BIO3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA
|
|
- Aksel Baard Stene
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BIO3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi
2 Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk avfall ved Universitetet i Tromsø
3 Heimbeck J Arch Intern Med 41: ikke vaksinerte sykepleie studenter i utdanning, Ullevål Start Pirquet pos After 3 years Diseased Pirquet neg (95%) 48 (22%) Pirquet pos (1.5%)
4 Utslipp av skadelig biologisk materiale eller faktorer 1989: Bovin spongiform encephalopathy (BSE) England 2001: Antrax i USA etter 11. September 2004: Giardia i drikkevann i Bergen 2005: Legionella i kjøletårn i Sarpsborg 2006: E. coli fra dyr i Morrpølse
5 Relevante problemstillinger: Studenter eller ansatte arbeider med patogene organismer eller infisert material og blir smittet eller skadet. Eksempel: Eksperimenter med bestemte organismer Analyser av humant vev og kroppsvæsker Skada med infisert nål eller kniv
6 Risiko sannsynlighet x konsekvens
7 Risikovurdering Trinn 1: Finn farekildene - Hva arbeider jeg med? Må jeg verne meg og andre mot dette? Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? Hvilke trinn i prosessen er forbundet med risiko? Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det? Hvordan kan jeg verne meg og andre? Trinn 4: Tiltak og videre arbeid
8 Smittekjeden
9 Smittestoff Levende og døde bakterier Virus Sporer DNA/RNA/protein Smittekilde Mennesker Kontaminert utstyr Eksperimentelt material
10 Smitteveier Kontakt smitte Dråpesmitte Luftbåren smitte Blodsmitte (inokulering eller seksuell overføring)
11 Smitte effektivitet Avstand mellom kilde og mottaker Overlevelse av agens: Mycobacterium tuberculosis overlever lenge i støvpartikler i luft Stafylokokker overlever en tid i tørr tilstand E. coli trenger fuktighet til enhver tid Dose og eksponering Mottaker
12 Dråper/luftbåren smitte Partikkeltype Diameter Hastighet Tid for å falle 1m Dråpe 100μm 30 cm/s 3 s Hudfragment 14μm 0.6 cm/s 3 min dråpekjerne 1 μm cm/s 9 h
13 Blod smitte Nålestikk Hepatitt B 30% Hepatitt C 3% HIV via nålestikk 0.3% HIV via blod over slimhinne ca 0.03% HIV via blodkontakt er mindre effektiv enn overføring inn i sår
14 Mottaker Immunstatus Immunsuppressiv behandling Steroider HIV/AIDS Immundefekt Vaksinasjon Ernæring
15 Hvordan stoppe smitte Lover, instruksjoner, prosedyrer, informasjon Helseinformasjon, vaksinasjonsprogram, mathygiene, drikkevannhygiene Behandling, sanering, isolasjon av smittekilde, dekontaminering, sterilisering Redusere oppførsel som leder til smitte Verneutstyr, ventilasjon, luftfiltrering
16 Retningslinje for arbeid med biologisk materiale Universitetet i Tromsø 18. december,
17 1. Formål og omfang Verne mot smitte, allergi og annen helsefare ved arbeid med biologisk materiale Hindre spredning av smitte, antibiotika og DNA fra GMO til miljøet Gjelder alt forsknings- og utviklingsarbeid samt undervisning, inkludert felt og toktarbeid.
18 2. Ansvar Universitetsdirektøren Fakultetsdirektøren Instituttleder Den enkelte bruker
19 3. Definisjoner Biologisk materiale: mikroorganisme, plante eller dyr som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale Biologisk faktor: levende eller død mikroorganisme, cellekultur eller endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjon, allergi, eller forgiftning hos menneske.
20 4. Klassifisering Biologiske faktorer risikogruppe 1-4 Laboratorium innesluttingsnivå 1-4
21 Klassifisering av biologiske faktorer Risikogruppe 1 sannsynlegvis ikkje sjukdom hos menneske. Risikogruppe 2 kan gje sjukdom hos menneske og vere til fare forarbeidstakarane usannsynleg at det vil spreie seg til samfunnet vanlegvis effektive førebyggjande tiltak ellerbehandling
22 Risikogruppe 3 kan gje alvorleg sjukdom hos menneske og utgjere ein alvorleg fare for arbeidstakarane risiko for spreiing til samfunnet vanlegvis effektive førebyggjande tiltak eller behandling Risikogruppe 4 gjev alvorleg sjukdom hos menneske og utgjer ein alvorleg fare for arbeidstakarane stor risiko for spreiing til samfunnet vanlegvis ingen effektive førebyggjande tiltak eller behandling
23 Eksempler Microorganism class comment Bacillus anthracis 3 Bordetella pertussis 2 Vaksine Corynebacterium diphteriae 2 Toxin,Vaksine Enterokokker 2 Escherichia coli 1/2/3 Toxin Meningokokker 2 Vaksine Mycobacterium tuberculosis 3 Vaksine Pneumokokker 2 Vaksine
24 Salmonella enteritidis 2 Salmonella typhi 3 Vaksine Staphylococcus aureus 2 Streptokokker ABCG 2 Treponema pallidum 2 Vibrio cholera 2 Vaksine Yersinia pestis 3 Vaksine Adenovirus 2 Lassavirus 4 Marburgvirus 4 Ebolavirus 4
25 Norovirus 2 Hepatitis C 3 10 års registrering av eksponert personal Japaneese encephalitis 3 Vaksine Hepatitis A 2 Vaksine Hepatitis B 3 Vaksine, 10 års registrering av eksponert personal Cytomegalovirus 2 Epstein Barr virus 2 Herpes simplex-virus 2 BK, JC 2 HIV 3 Rotavirus 2 10 års registrering av eksponert personal 10 års registrering av eksponert personal
26 Biologisk faktor Risiko klasse Kuru 3 Creutzfeldt Jacob 3 Bovine spongiform encephalitis 3
27 Parasitt Ascaris Risiko klasse 2, Allergi risiko Malaria (Plasmodium falciparum) 3 Ekinococci 3 Entamoeba/giardia 2
28 Klassifisering og krav til laboratorium Laboratorieklasse 1 for arbeid med biologiske faktorer i risikogruoppe 1 Vanlig laboratorium ingen beskrivelse
29 Laboratorieklasse 2 - for risikogruppe 2 Varselskilt for biologisk fare Observasjonsvindu i dør (anbefalt) Kommunikasjonssystem inne i lokalet (anbefalt) Arbeidsbenkene skal være tette og lette å holde reine Overflater skal tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmiddel og desinfeksjonsmiddel (anbefalt) Desinfeksjonsprosedyrer skal være spesifisert Tilgjengelig for autorisert personal (anbefalt) Biologiske faktorer skal oppbevares på sikkert sted Levedyktige MO skal innesluttes (UiT-regel)
30 Laboratorieklasse 3 for risikogruppe 3 Lokalet skal være skilt fra andre aktiviteter (anbefalt) Lokalet skal ha et for-rom evt med luftsluse Dør må være utstyrt med observasjonsvindu Kommunikasjonssystem skal finnes handsfree anbefales Redusert lufttrykk (anbefales) Absolutte filter (HEPA) for utluft i alle ventilasjonskanaler I lokalet skal det finnes sikkerhetskabinett Lokalet skal være tilknyttet nødstrøm (anbefalt) Laboratoriet skal ha komplett og dedikert utstyr Lokalet skal ha autoklav Avstengingsmekanismer som muliggjør desinfeksjon (anbefalt) Gulvet skal være tett og tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmidler og desinfeksjonsmidler Lokalet skal kunne stenges av for dekontaminering Avløpvann skal desinfiseres for utslipp (anbefales) Adgang kun for autorisert personal
31 Laboratorieklasse 4 - for risikogruppe 4 Lokalet skal være skilt fra annen aktivitet Det skal finnes et luft-sluse system Lokalet skal ha redusert lufttrykk med kontroll system Absolutte filter (HEPA) for inn- og utluft i alle ventilasjonskanaler Lokalet skal være tilknyttet nødstrøm Vegger og tak skal tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmiddel og desinfeksjonsmiddel Avløpvann skal desinfiseres for utslipp Tilgjengelig for autorisert personal gjennom luftsluse
32 Sammenligning Klasse Skilt lokal Nei Anbefalt Ja Luft filter (HEPA) Nei Ut In & ut Lavt lufttrykk Nei Anbefalt Ja Tette overflater Benk + gulv Alle Dedikert utstyr Nei Ja Ja Autorisert personal Nei Ja Ja
33 Observer at: Instituttleder skal melde til Arbeidstilsynet minimum 30 dager før arbeid med biologiske faktorer i risikoklasse 2, 3 og 4 starter. Universitetsdirektøren og fakultetsdirektøren skal ha kopi av meldingen.
34 Generelle kommentarer: Bruk lokale med lavest mulig restriksjonsnivå Bruk verneutstyr som er dedikert til laboratoriet Bruk om mulig engangsutstyr Dekontaminer overflater før (?) og etter bruk Minimere aerosoldannelse Munnpipettering er forbudt
35 15 min pause 15 min pause
36 5. Forebyggende tiltak 1. HMS infromasjon og risikovurdering 2. Opplæring 3. Helseundersøking 4. Vaksinasjon 5. Arbeidsrutiner
37 5.1 HMS informasjon og risikovurdering Alle biologiske faktorer i risikogruppe 2, 3 og 4 skal være registrert med HMS informasjon i stoffkartoteket Risikovurderingen skal ende opp i en skriftlig handlingsplan med prosedyrer for minimalisering/eliminering av risikofaktorer
38 5.2 Opplæring Alle som arbeider med biologiske faktorer skal ha opplæring Før arbeidet starter lokal opplæring i regelverk og rutiner Innen ett år etter oppstart skal de ha en kompetanse som tilsvarer relevante deler av sentral opplæring i Biologisk materiale
39 5.3 Eksponeringsregister og Helseundersøkelse UiT register over arbeidstakerre og studenter som arbeider med stoffer og kjemikalier som: Er kreftfemkallende og arvestoffskadelige Inneholder asbest eller blyforbindelser Er ioniserende Er biologiske faktorer gruppe 3 og 4 Utfører blodprøvetaking Dersom risikovurdering viser at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak skal arbeidstaker ha egnet heleundersøkelse
40 5.4 Vaksinasjon Hepatitt B: for de som arbeider med humant blod eller blodprodukt Tetanus (stivkrampe): for de som arbeider ofte med dyr og risikerer å bli bitt av dyr Rabies: for de som utfører feltarbeid på Svalbard og som der kan bli bitt av dyr Mikrobiologisk lab: etter behov avhengig av mikroorganisme
41 5.5 Arbeidrutiner Generelle rutiner Verneutstyr Handhygiene Handtering av kanyler Desinfeksjon Allergi Arbeid med biologiske faktorer, mikroorganismer eller humant material Isolasjonslaboratorium
42 6. Avfallshandtering Den som produserer farlig avfall skal sørge for at: Avfall er merket og oppbevart forsvarlig Laboratoriet har nødvendig faremerking Avfallet er sikret ved transport
43 Klassifisering av avfall Biologisk avfall EE avfall Eksplosiver Kjemisk avfall Radioaktivt avfall Risikoavfall Smitteavfall
44 Klassifisering av avfall 6.1 smitte 6.2 biologisk materiale 6.3 forsøksdyr 6.4 GMO 6.5 antibiotika
45 6.1 Smitte Smittefarlige mikroorganismer, planter, dyr eller humant materiale som kan formere seg eller overføre genetisk materiale (i.e. alle biologiske faktorer). Smitteavfall (gul etikett, waste class 7) Brennes (bruk tette beholdere eg. gul plastboks) Autoklavere eller desinfisere på annen måte Etter desinfeksjon behandles avfall som ikke smittefarlig avfall iht relevant avfallsklasse.
46 6.2 Biologisk materiale Ikke smittefarlige mikroorganimser, planter, dyr eller humant materiale skal behandles som problem avfall. Merkes Biologisk avfall (Blå etikett; merkes risikoavfall evt. Spesifisert etter annet innhold) Brennes (bruk tette beholdere eg. gul plastboks). Løsninger kan skylles ut i avløp.
47 6.3 Forsøksdyr Dyr/avfall av dyr ikke påført biologiske faktorer behandles som biologisk materiale. Dyr/avfall av dyr påført biologiske faktorer skal behandles som biologiske faktorer. Kadaver lagres i frys før videre behandling.
48 6.4 GMO Genetisk modifiserte organimer skal autoklaveres og brennes. Genetisk modifiserte dyr skal avlives før destruksjon. Genetisk modifiserte planter (se spesifserte instrukser).
49 6.5 Antibiotika Merkes risikoavfall (blå etikett, avfallsklasse 6) og brennes. Noen antimikrobielle midler kan inaktiveres ved varmebehandling og autoklavering kan aksepteres. Antimicrobial agents can be inactivated by heating and autoclaving might be acceptable. Avfall skal brennes etter inaktivering.
50 7. Opplæring Obligatorisk opplæring Før arbeidet starter skal brukere ha lokal opplæring i rutiner og regelverk. Innen et år etter oppstart skal den enkelte bruker ha kompetanse som svarer til relevante deler av sentral opplæring I Biologisk materiale del av HMS opplæringen.
51 8. Tiltak ved uhell 8.1 Arbeid med humant materiale Rask vurdering av smitterisiko Blodprøve av den skadde Blodprøve av mulig smittekilde Behandling av den skadde
52 8.2 Arbeid med biologiske faktorer Søl av biologiske faktorer Stikkskader Søl av biologiske faktorer i sår Sprut av biologiske faktorer i øye eller munn Meldeprosedyre ved kontaminasjons- eller smittefare
53 8.3 Arbeid med mikroorganismer Mikroorganismer i risikogruppe 1 behandles som biologisk materiale Mikroorganismer i risikogruppe 2, 3 og 4 samt alle GMO og fritt DNA/RNA fra disse behandles som biologiske faktorer
54 8.8 Skademelding Alle uhell som har ført til personskade eller materiell skade, eller som kunne ha ført til personskade (nestenulykker) skal meldes internt på skademeldningsskjema. Alle uhell som har medført sykemelding eller medisinsk behandling skal meldes til Rikstrygdeverket på eget skjema.
55 Prosedyrer for arbeid med biologisk materiale Gå igjennom metodene FØR du starter Type biologisk materiale/faktor Utstyr Verne utstyr Dekontaminering av overflater føre/etter bruk Avfall Uhell
56 Verneutstyr Laboratoriefrakk av bomull Hansker riktig type Laf benk / ventilert skap Underlagspapir
57 Mikroorganismer Desinfisere hender: såpevask/etanol+glycerol Dekontaminere utstyr Engangsutstyr autoklaveres, pakkes og brennes Bakteriekultur på agar eller i væske autoklaveres, pakkes og brennes/vaskes Benkoverflater desinfiseres med 70% etanol Laboratorier dekontamineres med UV-lys
58 DNA og RNA Dekontaminering av benkoverflate og utstyr v h a UV stråling eller kjemikalier Dekontaminering av laboratorium og avtrekkskap v h a UV-lys
59 Til slutt Tenk over din egen situasjon Finnes det sikre prosedyrer for de vanlige metodene? Diskuter rutiner med kollegaer og gjør forandringer om nødvendig
BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA
BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 20.08.08 Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk
Detaljersannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon
Outline BIO-09 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 1.01.11 Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk avfall
DetaljerRom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)
KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig
Detaljer10 BIOLOGISKE FAKTORER
10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerInternkontrollretningslinjer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.
Internkontrollretningslinjer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen. Formål Retningslinjene skal oppfylle regelverket, gi rutiner som skal hindre
DetaljerLover og forskrifter om smittevern
Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som
DetaljerDet henvises til
Internkontrollretningslinjer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved Institutt for Indremedisin (IFI) og felles forskningslaboratorium (FFL), Universitetet i Bergen. Formål. Retningslinjene
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer
DetaljerSikkerhetskabinett. Bio-3309. Mona Johannessen, PhD Forskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner
Sikkerhetskabinett Bio-3309 Mona Johannessen, PhD Forskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner Temaer vi skal berøre. Hva er et sikkerhetskabinett? Hovedtyper av biologiske sikkerhetskabinett: Klasse
DetaljerRetninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 26.08.2008 Universitetet i Tromsø
Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 26.08.2008 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/
DetaljerSmittevernseminar 3. mars 2010
Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan
DetaljerRetninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 18.08.2009 Universitetet i Tromsø
Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 18.08.2009 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/
DetaljerPersonlig beskyttelse ved dekontaminering
Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerEcoonline - Sommerseminar
Ecoonline - Sommerseminar 2017 1 Stoffkartotek Krav og forventninger ved tilsyn Elizabeth Ravn Arbeidsmiljøloven 4-5 Særlig om kjemisk og biologisk helsefare (4) Virksomheten skal føre kartotek over farlige
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes
DetaljerElementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)
DetaljerElementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
DetaljerSmittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter
Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,
DetaljerTeknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus
Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,
DetaljerBiologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3
Biologiske faktorer Mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkninger hos mennesker som kommer i kontakt med slike. (Best.nr. 550). Biologiske
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
DetaljerHva mener vi med Emerging. En introduksjon
Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene
DetaljerGodkjent av: <ikke styrt>
Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.2 Sjekkliste biologiske arbeidsmiljøfaktorer Utgave: 0.00 Skrevet av: kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: Kontroll/sjekklister
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
Detaljer3. DEFINISJONER... 2
RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1
DetaljerSikkerhetskabinett Bio-3309
Sikkerhetskabinett Bio-3309 Mona Johannessen, PhD Avdeling for Mikrobiologi og virologi Temaer vi skal berøre. Hva er et sikkerhetskabinett? Hvordan velge type kabinett? Hovedtyper av biologiske sikkerhetskabinett:
DetaljerAvdeling for komparativ medisin (AKM) Det helsevitenskapelige fakultet HMS-ERKLÆRING OG RISIKOKARTLEGGING VED DYREFORSØK
Avdeling for komparativ medisin (AKM) Det helsevitenskapelige fakultet HMS-ERKLÆRING OG RISIKOKARTLEGGING VED DYREFORSØK FOTS id: Pro nr: Må returneres utfylt til AKM før forsøket starter! INFORMASJON
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerIntroduksjon til dekontaminering
Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter
DetaljerGenerell laboratorieinstruks
Det medisinske fakultet Avdeling for komparativ medisin 1 av 8 Utarbeidet av AÅ Godkjent av Generell laboratorieinstruks Avdeling for komparativ medisin Versjon: 1,0 Utarbeidet: 25.03.2013 1 Administrative
Detaljer+ ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG DUEHLGPHGELRORJLVNHIDNWRUHU
Direktoratet for arbeidstilsynet Seksjon for regelverk og internasjonalt arbeid Postboks 8103 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 01/189743 Vår ref.: 31/01/94-001 Dato: 14. februar 2002 + ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene
Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
DetaljerSmittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerAdferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011
Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerInfeksjoner og isolering, alfabetisk
Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp
DetaljerEksponeringsregister. Informasjonsmøte 15. juni 2015
Eksponeringsregister Informasjonsmøte 15. juni 2015 Bakgrunn Forskrift om utførelse av arbeid kap. 31 Faktorer som utløser krav om register: Kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly
DetaljerIntroduksjon til dekontaminering
Grunnkurs i praktisk dekontaminering 6.12.2016 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk
DetaljerSMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK
Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD
DetaljerGrunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.
Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.01.2010 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Petter Flo tlf 915 61 122 UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til
DetaljerPrøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG
1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer
DetaljerSØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1
SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:
DetaljerHvordan redusere smittefare For personell som arbeider med hjelpemidler i bruk eller ved mottak
Hvordan redusere smittefare For personell som arbeider med hjelpemidler i bruk eller ved mottak INNLEDNING Denne rutinen bygger på arbeidsmiljølovens 4-5 særlig om kjemiske og biologisk helsefare, og henvender
DetaljerLover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet
Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN
DetaljerVaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?
Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs
DetaljerVann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer
Vann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer BERGEN / 2019.02.01 / / SIDE 1 Kursprogram: Lovverket som omhandler biologiske faktorer Mikroorganismer Sykdom/plage av biologiske faktorer
DetaljerHåndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging Tittel: Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Forfatter:
DetaljerRisikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?
Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere? Arbeidsmiljøloven Primærkilde til krav, rettigheter og plikter for: arbeidsgiver arbeidstaker verneombud osv.
DetaljerSmitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr
Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk
DetaljerSØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1
SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:
Detaljer«EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB
«EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB Innholdsfortegnelse Hvordan opprette bruker/lisens s 2 Hvordan registrere eksponering s 4 EcoOnlines manual for EcoExposure s 9 Kapittel 31 i Forskrift for
DetaljerBasale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing
Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk
DetaljerTeknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus
Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus 27.11.17 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier E post: mylrim@ous hf.no Avdeling for smittevern Teknisk desinfeksjon Dekontaminering
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerPREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Nobivac DHP vet. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Virkestoff(er):
PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Nobivac DHP vet. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff(er): En dose (1 ml) rekonstituert vaksine inneholder: Valpesykevirus, stamme Onderstepoort
DetaljerKjemikaliehåndtering på laboratoriet. Nicolai Bach HMS-rådgiver/Toksikolog Arbeidsmiljøavdelingen Oslo universitetssykehus HF
Kjemikaliehåndtering på laboratoriet Nicolai Bach HMS-rådgiver/Toksikolog Arbeidsmiljøavdelingen Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Består av tidligere Rikshospitalet, Radiumhospitalet,
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerManuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering
Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering Rent er et subjektivt begrep. Om en gjenstand rent, eller ikke er avhengig av flere forhold.
DetaljerHåndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016
Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen
DetaljerReingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.
Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerLinda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013
1 Rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013 2 Nasjonale
Detaljer7 KJEMIKALIER OG FARLIGE STOFFER
7 KJEMIKALIER OG FARLIGE STOFFER 61 62 7.1 Generelle sikkerhetsbestemmelser for kjemikalier og farlige stoffer Alle kjemikalier og farlige stoffer skal oppbevares, merkes, håndteres og avhendes forskriftsmessig
DetaljerNye trender for desinfeksjon av drikkevann
Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet
Kurs i smittevern for teknisk personell 24. mars 2014 Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Avdeling for smittevern Infeksjoner hos helsepersonell Norske leger 1800-1886: Mange fikk tuberkulose, tyfoidfeber,
DetaljerSøknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv.
Søknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. (Omfatter alle virksomheter som tilbyr perforering/hulltaking i hud, dvs. piercing, tatovering, "hull i ørene"
DetaljerHepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten
1 Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten Sykepleier Frode Pettersen Arbeider ved Hemodialyseavdelingen v/ St. Olavs Hospital 2 Litt om temaet Hepatitt B, Hepatitt C og HIV i dialyse forekomst og smitte
DetaljerKjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer
Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Desinfeksjon, hygienisering, stabilisering, avvanning og resirkulering av fosfor Ada Brinchmann, Kemira Chemicals AS, 14.5.13 Kemira
DetaljerIntroduksjontildekontaminering
Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter
Detaljer3M Kirurgiske munnbind, åndedrettsvern og øyebeskyttelse Kompromissløs beskyttelse for dagens helsepersonell.
3M Kirurgiske munnbind, åndedrettsvern og øyebeskyttelse Kompromissløs beskyttelse for dagens helsepersonell. bedre beskyttelse ved aktiv forebygging 3M Kirurgiske munnbind Når brukerkomfort og pasientbeskyttelse
DetaljerSmittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010
Smittestoffer i drikkevann Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Mikroorganismer Er en levende organisme som er sås liten at normalt ikke kan se med blotte øye Mikroskop brukes
DetaljerForekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer
Detaljer2. Laboratoriehåndbok
2. Laboratoriehåndbok 2.1 Generelle laboratorierutiner 2.1.1 Orden Alle er ansvarlige for å rydde etter seg på eget arbeidsområde og på fellesarealene. Stativer/esker som brukes til oppbevaring av prøver/rør
DetaljerCBRNe CBRNe og og helsevesenet
CBRNe CBRNe og og helsevesenet NBC senteret NBC SENTERET Startet 2003, nytt oppdragsbrev 2007 Helsedirektoratet er oppdragsgiver Rådgiver ved behandling av forurensede pasienter 1 senterleder, 2 C leger,
DetaljerTrygge akuttmottak og ankomstsentre
Arbeidstilsynet Veiledning Trygge akuttmottak og ankomstsentre Mars 2016 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim Som arbeidsgiver har du ansvaret for helse, miljø og sikkerhet
DetaljerPCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum
PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000
DetaljerTilbakemelding til arbeidstilsynet
Tilbakemelding til arbeidstilsynet Under viser vi det internkontrollsystemet alle tilsette i pleie og omsorg har tilgang til: Dette er ei prosedyrehandbok som kan knyttast direkte opp i pasientadministrativ
DetaljerSØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1
SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:
DetaljerErfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål
Erfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus NSH
DetaljerArbeidsmiljø for driftsoperatøren. Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler.
Arbeidsmiljø for driftsoperatøren Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler. IVAR s vann- og avløpsanlegg Offentlig selskap (IKS) med ca. 175 årsverk Eiet av
DetaljerDekontamineringsdagene 10. juni 2013. Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop
1 Dekontamineringsdagene 10. juni 2013 Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop Linda Ashurst Leder Nasjonalt kompetansesenter for dekontaminering Avd. for smittevern
DetaljerBeskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa
Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige
DetaljerSmitteforebyggende ved Stikkskader
Smitteforebyggende ved Stikkskader Etterutdanning for spesialsykepleiere 23. oktober 2018 Spesialist i bedriftssykepleie Bedriftssykepleiere ved OUS Anne Kristin Øverby tlf. 23075918 tlf. 23075921 Nina
DetaljerStikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut
DetaljerFaglige råd fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet angående fangst av fjellrev 2018/2019.
Til: Sysselmannen på Svalbard Fra: Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet Dato: 28.09.2018 Faglige råd fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet angående fangst av fjellrev 2018/2019. Så
DetaljerLover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet
Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig
DetaljerStikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune
Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av
DetaljerLast ned Matforgiftning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Matforgiftning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Matforgiftning Last ned ISBN: 9788202477882 Antall sider: 352 Format: PDF Filstørrelse:36.90 Mb Matforgiftning - smitte gjennom mat og vann er skrevet for studenter og alle som arbeider innen
DetaljerYrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?
Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
Detaljerbest. nr. 549 VEILEDNING Veiledning til arbeidsmiljøloven Biologiske faktorer
best. nr. 549 VEILEDNING Veiledning til arbeidsmiljøloven Biologiske faktorer Utgitt oktober 1999 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo November 2002 Veiledningen er revidert som
DetaljerHMS. farlige gasser & lukt i renseanlegg og pumpestasjoner! 12.04.2016 MT-Gruppen
HMS farlige gasser & lukt i renseanlegg og pumpestasjoner! 2 Litt om oss Ledende spesialister på lukt/gass reduksjonssystemer i Skandinavia Konsulent / rådgivningstjenester Over 20 års erfaring! Service
Detaljerwww.vaskeritilsynet.no VASKERIHYGIENE Jan Tore H. Gunnarsen Seniorkonsulent Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn
www.vaskeritilsynet.no VASKERIHYGIENE Jan Tore H. Gunnarsen Seniorkonsulent Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn Hva er NVK? Pkt 13 i IS-1941 Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler
Detaljer