Tiltakspakken. Mari Robberstad pilotleder, sårsykepleier, Stavanger Universitetssykehus

Transkript

1 Tiltakspakken Mari Robberstad pilotleder, sårsykepleier, Stavanger Universitetssykehus Ida Bredesen medlem i ekspertgruppen, PhD-kandidat, Oslo Universitetssykehus

2 Agenda Hvordan er tiltakspakken utviklet? Presentasjon av tiltakspakken HUSKE, en huskeliste og et kommunikasjonsverktøy

3 Veien til endelig tiltakspakke 1 Høsten 2011 Tiltakspakken oversatt fra Patientsikkert Sygehus 2 Jan-mar 2012 På høring i helseforetak, kommuner, Aug mar 2013: Testet ut i to pilotprosjekter mars 2013: Ekspertgruppemøte

4 Tiltakspakken 1. Vurder alle pasienter for trykksårrisiko 2. Sikre nødvendig trykkfordelende utstyr/underlag 3. Undersøk regelmessig huden 4. Sikre stillingsforandring og/eller aktivitet 5. Kartlegg og vurder ernæringsstatus 6. Involver pasient og pårørende i planlegging og gjennomføring av trykksårforebyggende tiltak 7. Informer om trykksårrisiko og forebyggende tiltak ved henvisning, utskrivelse og overflytting

5 Tiltak 1 Vurder for trykksårrisiko Hvorfor? Trykksår kan forebygges! Identifisere utsatte pasienter og iverksette forebyggende tiltak og hindre trykksårforekomst Faglig forsvarlighet

6 Tiltak 1 Vurder for trykksårrisiko Hva skal gjøres? Bruk en systematisk fremgangsmåte ved vurdering av trykksårrisiko som omfatter vurdering av de viktigste risikofaktorer Risikovurdering gjøres innen 4 timer Ny vurdering må gjøres ved endring i pasientens tilstand Finnes mange risikovurderingsverktøy Skal ha gyldighet og pålitelighet Risikofaktorer skal være begrunnet i forskning

7 Tiltak 1 Vurder for trykksårrisiko Skala Antall risikofaktorer Totalskår Cutoff Braden Modifisert Norton Waterlow Ramstadius Klinisk vurdering Risikovurderingsverktøy skal alltid suppleres med klinisk vurdering!

8 Tiltak 1 Vurder for trykksårrisiko

9 Tiltak 1 Vurder for trykksårrisiko Skala Populasjon Sens Spes PPV NPV Braden (22) Sykehus (18) Rehab (1) Sykehjem (4) Akkumulert analyse (20) Waterlow (7) Sykehus (4) Rehab (1) Sykehjem (2) Akkumulert analyse (6) Norton (6) Sykehus (5) Klinisk vurdering Pancorbo-Hidalgo et al.(2006) Rehab (1) Akkumulert analyse (5) Sykehus (3) Akkumulert analyse (3)

10 Tiltak 1 Vurder for trykksårrisiko Ekspertgruppen anbefaler at tre enkle spørsmål kan benyttes for å avgjøre hvorvidt pasienter har risiko for å utvikle trykksår: 1. Har pasienten trykksår ved innleggelse? 2. Har pasienten behov for hjelp til å endre stilling i seng eller stol? 3. Vurderer du det som sannsynlig at pasienten kan få trykksår under innleggelsen? Hvis JA på et av spørsmålene, er pasienten i risikogruppen for trykksår. Risikovurdering må gjennomføres innen 4 timer.

11 Tiltak 2 Trykkfordelende utstyr/underlag Hvorfor? Fordele trykk for å redusere trykk NB! Ved (om)fordeling av trykk vil noen steder på kroppen få økt trykk og dermed økt fare for trykksår!

12 Tiltak 2 Trykkfordelende utstyr/underlag Hva skal gjøres? Vurder aktuelle hjelpemiddel: Puter til leieendring/trykkfordeling? Viskoelastisk/høyspesifisert skummadrass? Puter til trykkfordeling i stol? Trykkfordelende utstyr som hælbeskytter, madrass med statisk- eller vekseltrykk, m.m.? Ekte saueskinn? NB! Unngå gummiring, vannfylte hansker, syntetisk saueskinn (kan øke fare for trykksår)

13 Tiltak 3 Undersøk huden regelmessig Hvorfor? Se etter tegn på sårutvikling

14 Tiltak 3 Undersøk huden regelmessig Hva skal gjøres? Undersøkelsen av huden bør omfatte vurdering av: Vedvarende rødhet Blemmedannelse Lokal varme Misfarget hud Lokalt ødem Oppbløting av huden Indurasjon (hardhet) Hud over benfremspring Områder pasienten sier gir ubehag eller smerte Trykk fra medisinsk utstyr (kateter, oksygenslange etc)

15 Tiltak 3 Undersøk huden regelmessig Huden til risikopasienter undersøkes morgen og kveld Det kan være nødvendig å øke hyppigheten av undersøkelser av huden ved forverring av personens tilstand

16 Tiltak 4 Sikre stillingsforandring og/eller aktivitet Hvorfor? Det er alltid en bakenforliggende grunn til at et oppstår sår! Trykksår skyldes trykk over tid! Vi har ingen mulighet til å forebygge trykksår hvis trykket ikke fjernes/endres! Positivt: Vi som pleiepersonell har stor kontroll over forebyggende tiltak

17 Tiltak 4 Sikre stillingsforandring og/eller aktivitet Hva skal gjøres? Tiltak og frekvens i behandlingsplan Unngå 90 sideleie og 45 sittende stilling over tid Individuelt snuregime - også når pasienten har trykkfordelende underlag Stillingsendring er viktig også i stol Utnytt muligheter for ulik posisjonering av stol og seng Bruk hjelpemiddel ved forflytning

18 Tiltak 5 Kartlegg og vurder ernæringsstatus Hvorfor? Forskrifter til loven gir svært sterke føringer Undervektige og overvektige har større risiko for å få trykksår enn andre Næringsbehovet øker ved sykdom mens næringsinntaket vanligvis minker. Kroppens lager tømmes for reserver.

19 Tiltak 5 Kartlegg og vurder ernæringsstatus Hva skal gjøres? Ernæringsscreening (NRS 2002, MUST eller MNA) Kartlegge spesielle behov (f.eks. tannstatus, tyggeevne, svelgvansker, matvaner/-lyst, m.m.) Dokumentasjon (eks. DIPS) med tilhørende tiltak: Kostregistrering? Små hyppige måltider Kostberikning Ernæringsfysiologisk tilsyn/oppfølging (sonde / TPN?)?

20 Tiltak 6 Involver pasienter og pårørende Hvorfor? Bedre forståelse for hvorfor og hvordan forebygge trykksår, vil kunne gi økt motivasjon og egeninnsats!

21 Tiltak 6 Involver pasienter og pårørende Hva skal gjøres? Gi tilpasset informasjon og veiledning Snakk med pasient og pårørende og kartlegg innsikt, forståelse, motivasjon Pårørende er en viktig ressurs: Kjenner pasientens preferanser Viktig motivator Trykksårbrosjyre tilpasset den enkelte

22 Tiltak 7 Informasjon ved utskrivelse/overflytting Hvorfor? Opprettholde fokus og kontinuitet ved overflytting/utskrivelse Unngå dobbeltarbeid

23 Tiltak 7 Informasjon ved utskrivelse/overflytting Hva skal gjøres? Dokumenter og gi informasjon om: Resultat av screening Tiltak og effekt

24 HUSKE-liste for trykksårforebygging Hudvurdering Underlag Stillingsendring Kontinenspleie Ernæring (Bjøro og Bredesen, 2011)

25 HUSKE Hudvurdering Vurder hud over beinfremspring daglig ved risiko Observer faresignaler: rødhet, varme, smerte, ødem Observer for trykkskade relatert til utstyr Underlag Ved økt risiko for trykksår: Bruk høyspesifisert trykkfordelende underlag (skummadrass/puter) Ved høy risiko for trykksår: Bruk motorisert, høyteknologisk trykkfordelende system Totalavlast hæler. Bruk puter eller hælbeskyttere

26 HUSKE (II) Stillingsendring Endre på stilling i henhold til en plan. Hyppighet av stillingsendring avhenger av underlag, vevstoleranse, medisinsk tilstand, evne til aktivitet og mobilitet Begrens helling i sideleie og ryggleie til max 30 grader Kontinenspleie Bruk fuktighetskrem ved tørr hud Bruk barriereprodukter på fukt-utsatt hud Iverksett tiltak ved inkontinens Ernæring Iverksett ernæringstiltak ved svikt i inntak av mat og drikke

27 SKIN (walisisk HUSKE)

28 SKIN (walisisk HUSKE)

29