PhD(c) Bevegelsesdivisjonen Ullevål l universitetssykehus. NIFS Seminar 2008 Bergen, februar 2008

Transkript

1 Verktøy y til vurdering av trykkssårrisiko rrisiko Karen Bjøro ro, spl., PhD(c) Bevegelsesdivisjonen Ullevål l NIFS Seminar 2008 Bergen, februar 2008

2 Hvorfor risikovurdering Hva er et verktøy y til vurdering av trykksårrisikoen rrisikoen Hvordan velge

3 Hvorfor risikovurdering? Trykksår kan forebygges! Forutsetningen: Systematisk og planlagt kartlegging av risiko hos utsatte personer Krav til faglig forsvarlighet at pasientens behov for forebygging blir vurdert Høy y forekomst

4 Prevalens av trykksår ved Ullevål % 14.0 % 13.5 % 12.0 % 10.0 % 8.0 % 6.0 % 4.0 % 2.0 % 10.2 % 7.5 % 6.7 % 7.8 % 6.9 % 7.5 % 6.7 % 5.4 % 4.60% 3.6 % 5.1 % 4.3 % 3.1 % 1996 April (N=766) 1996 Nov (N=666) 1997 Feb (N=718) 1998 Feb (N=727) 1998 Nov (N=653) 1999 Oct (N=582) 2002 April (N=551) 0.0 % Trykksår - stadium I-IV Trykksår stadium II-IV Bjøro, 2008

5 Trykksår-forekomst i Oslo sykehjem (N=3814 sykehjemsbeboere,, 48 sykehjem) Prevalens Median Range Lav risiko (mindre omfattende behov ift å bevege seg i sengen) Høy y risiko (omfattende hjelpebehov ift å bevege seg i sengen) 6% 3% 0% - 28% 22% 19.5% 0% - 44% Kilde: Helse og velferdsetaten i Oslo kommune, Rapport 3/2007, Ugitt januar 2008

6 Risikofaktorer for trykksårutvikling rutvikling (Braden & Bergstrom, 1987) M obilitet A ktivitet Sensorisk persepsjon T R Y K K TRYKKSÅR- UTVIKLING Ytre faktorer Indre faktorer Ernæring Alder Arteriolær trykk Andre hypotetiske faktorer er: - Interstitielt væske - E m o sjo nell stress - Røking - Hud temperatur V E V E T S M O T S T A N D S E V N E Bjøro, 2008

7 De alvorligste risikofaktorer Manglende årvåkenhet Mangel påp kunnskap Svikt i kommunikasjon Svikt i logistikk Mangel påp utstyr ift ulike risikonivå Middels og høy h y risiko Forsinkelser i iverksetting av forebyggende tiltak Mangel påp engasjement fra ledere, fagfolk og helsemyndigheter

8 Hva er et verktøy y til risikovurdering? Standardisert skjema til kartlegging eller screening av faktorer som: øker risiko for trykk reduserer vevets evne til å motstå trykk og surstoffmangel Hensikten er å sikre systematisk kartlegging av risikofaktorer Huskeliste Kommunikasjon Dokumentasjon Verktøyet skal ha gyldighet og pålitelighet p Risikofaktorer skal være v begrunnet i forskning

9 Norton Skala (Norton,, 1962, 1972, 1979) Antall risikofaktorer: 5 Totalskår: : Økt risiko: : Økt risiko: poeng

10 Modifisert Norton Skala (Ek m.fl., 1987; 1991 ) Antall risikofaktorer: 7 Totalskår: 7-28 Cutoff: 21

11 Modifisert Norton skala (NAV Oppland, Hjelpemiddelsentral 2007)

12 Braden Skala (Braden og Bergstrom, 1987) Antall risikofaktorer: 6 Totalskår: 6-23 Anbefalt cutoff: (varierer avhengig av pasientutvalg

13 Braden Skala (Braden( Braden& & Bergstrom, 1987) Norsk utgave: Bjøro, 1996

14 RBT Skalan (RiskBedømning Trycksår) (Lindgren, Ek, Unosson, 2002) Risikofaktorer: 9 Totalskår: 9 35 Økt risiko: 29

15 Hvilket verktøy y er best i test? Skala Populasj. TS Ins Cutoff Sens Spes Norton -Chan m.fl van Marum m.fl., 1992 N=185; Eldreoms N=226; Sykehjem ,7 85 Norton remodifisert - Ek,, Gunningberg m.fl., 1991 N=501; Sykehjem N=81; Hoftefrak < Braden -Halfens m.fl., Braden & Bergstrom, Bergquist & Frantz,, 2001 N=320; Sykehus N=102; Sykehjem N=1696; Hjemspl 14,7 27,5 6,

16 Hvordan velge et verktøy y for risikovurdering? Les litteraturen Finn en studie som har testet verktøyet i en setting/pasientutvalg som ligner dine forhold Vær r sikker påp at du har funnet riktig original og en god oversettelse til norsk Test ut verktøyet selv Del dine erfaringer med andre Vedta risikovurdering som et ledd i internkontroll. Skriv om dette i en klinisk retningslinje og synliggjør krav om at pasientene skal vurderes. Innfør r det i hele virksomheten

17 Evidensbasert Retningslinje for Trykksår-forebygging, Risikovurdering Alle pasienter med redusert mobilitet eller aktivitet bør b vurderes med hensyn til risiko for trykksår. IVb (UUS, 2003; RCN/NICE, 2003) Risikovurdering bør b r gjøres ved innleggelse påp post, etter et større inngrep eller endring i klinisk tilstand og for øvrig regelmessig under oppholdet. IVb (UUS, 2003; EPUAP, 1998; RCN/NICE,2003;RNAO, 2005) Risikovurdering bør b r omfatte alder, aktivitetsnivå,, mobilitet, inkontinens, ernæring, ring, smerte, tidligere sårhistorie, bevissthetstilstand og nevrologisk tilstand. IVb (UUS, 2003; EPUAP, 1998; RCN/NICE,2003;RNAO, 2005 Kilde: Ullevål l, Kvalitetssystem, 2008

18 Evidensbasert Retningslinje for Trykksår-forebygging Risikovurdering Resultat av risikovurderingen skal dokumenteres og pasienter skal klassifiseres i en av følgende f kategorier: ikke risiko, risiko, høy h y risiko. IVb (UUS, 2003). Et risikovurderingsredskap (Braden( eller Norton skala) er et verdifullt supplement til klinisk bedømning og spesielt når n r personalet er uerfaren. IVb (UUS, 2003; EPUAP, 1998; RCN/NICE,2003;RNAO, 2005). Kilde: Ullevål l, Kvalitetssystem, 2008