Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Transkript

1 Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse Dokumenta sjon, EPJ E-helse og velferds teknologi Pasient/ pårørendeinformasjon og -opplæring Relevante dokumenter Retningslinjer og søknadsskjemaer Lenker til relevante nettsider Pico skjema Annen informasjon Kontaktperson: Vivi Haavik Tønnessen, Enhet for Utvikling og Utdanning

2 Smittevern 1. Dine 5 anledninger for håndhygiene 2. Basale smittevernrutiner 3. Stell av sentrale venekatetre (CVK) 4. Stell og håndtering av urinveiskatetre 5. Ansattes håndtering av desinfisert, rent og sterilt utstyr

3 Dine 5 anledninger for håndhygiene. Se på ansattes forhold til og praktisering av punktene 2 og 3 i WHO s Dine 5 anledninger for håndhygiene. SME har så langt særlig lagt vekt på pkt.ene 1 og 4 som omhandler håndhygiene før og etter direkte pasientkontakt. Pkt. 2 fokuserer på Før rene/aseptiske oppgaver, og pkt. 3 på Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker som begge er to viktige forhold når det gjelder å praktisere god og riktig håndhygiene.

4 Basale smittevernrutiner En vurdering av hvordan ansatte i en travel arbeidsdag på sengepost er i stand til å utføre sitt arbeid i h.h.t. Basale smittevernrutiner SME har opplevd ansatte uttale at vi ikke alltid har tid i en travel hverdag til å være nøye med å praktisere alle elementer i Basale smittevernrutiner. Riktig bruk av beskyttelsesutstyr i pasientrettet arbeid er viktig for å hindre spredning av smitte. En kartlegging av hvor utbredt en slik holdning er i det daglige pasientrettede arbeidet på sengepostene ville være ønskelig.

5 Stell av sentrale venekatetre (CVK) 3. Stell av sentrale venekatetre (CVK) i Intensivenheter med utgangspunkt i Infeksjonskontrollprogrammets retningslinje I Forebygging av intravaskulære infeksjoner. Riktig stell av CVK-er er viktig i forebyggelsen av CVK-relaterte septikemier (blodbaneinfeksjoner). SME er usikre på i hvilken grad vår aktuelle retningslinje blir fulgt som grunnlag av slikt stell, og også om der er individuelle forskjeller mellom like avdelinger i våre tre sykehus. SME har presentert sjekkliste for innleggelse og stell av CVK etter en dansk modell for kirurgisk klinikksjef med anbefaling om å innføre lignende for våre avdelinger. Så vidt vites er slik sjekkliste ikke tatt i bruk. Vi er derfor usikre på hvilke referanser som gjelder i de ulike Intensivenhetene for stell av sentrale venekatetre (CVK-er)

6 Stell og håndtering av urinveiskatetre. Stell og håndtering av urinveiskatetre blant inneliggende i SSHF med utgangspunkt i I Urinveisinfeksjoner (forebygging av) og bruk av katetre. Kateterassosierte urinveisinfeksjoner (UVI) er en av de vanligste helsetjenesteassosierte infeksjoner. Dette er også ett av de nye områdene den Nasjonale pasientsikkerhetskampanjen nå retter sitt fokus mot. Det vil derfor være interessant å få noe mer kunnskap om hvordan stell av urinveiskatetre utføres i SSHF, også i forhold til å vurdere hvor fort katetre kan fjernes eller valg av alternative kateteriseringsformer (intermitterende kateter) til bruk av permanent kateter.

7 Ansattes håndtering av desinfisert, rent og sterilt utstyr Se på ansattes håndtering av desinfisert, rent og sterilt utstyr i arbeid på sengepostene (Se retningslinje I Sterile produkter håndtering og lagring ) Omhandler etterlevelse av krav til lagring, kontroll på holdbarhet, kunnskap om hva som kan være med på å gjøre sterile varer usterile.

8 Kirurgisk klinikk Anestesi Intensiv Operasjon Akuttmottak Føde-/barsel Kirurgiske sengeposter

9 Anestesi Anestesi ved robotkirurgi Anestesiutfordringer ved skulderoperasjoner Etiske aspekt ved blodoverføringer til pasienter som nekter dette Diabetes mellitus blodsukkermålinger per og postoperativt Anestesi til rusmisbrukere Anestesi til overvektige

10 Anestesi ved robotkirurgi Pasientene ligger i et ekstremt Trendelenburg leie slik at det vil influere på flere organsystemer.

11 Anestesiutfordringer ved skulderoperasjoner Ved SSA utføres det svært mange skulderoperasjoner (blant de 3 største i landet på dette området). Her er det også mange interessante anestesiutfordringer som kan være aktuelt tema for en oppgave.

12 Etiske aspekt ved blodoverføringer til pasienter som nekter dette Når pasienten nekter blodoverføring. Hvordan har det gått med pasienter som har fått blod likevel? Hvordan har personalet det som har måttet avstå fra å redde liv?

13 Diabetes mellitus blodsukkermålinger per og postoperativt Hvor ofte måles bl.s. andre steder peroperativt? Hva er bl.s. på postoperativ avdeling umiddelbart etter narkose? Føler pasienten trygghet i forhold til sin tilstand?

14 Anestesi til rusmisbrukere Har rusmisbrukere fått adekvat behandling i forbindelse med narkose?

15 Anestesi til overvektige Hvordan opplever overvektige pasienter oppholdet i operasjonsavdelingen, med tanke på holdninger, osv

16 Intensiv Mottakssituasjon av dårlig pasient Støy rundt intensivpasienten Våken pasient i opptreningsfase Smertelindring postoperativt AHLR opplæring/reopplæring Kompetansesikring MTU Intrahospital transport av kritisk syke pasienter

17 Mottakssituasjon av dårlig pasient Intensivsykepleierens rolle i mottakssituasjon av dårlig pasient. Det kan handle om samarbeid, prioritering, arbeidsfordeling, pårørende, dokumentering

18 Støy rundt intensivpasienten Forebygge intensivdelir, søvnprotokoll med mer

19 Våken pasient i opptreningsfase Intensivsykepleiernes rolle ift våken pasient i opptreningsfase. Motivering, pådriver, medikamenter som er ordinert og medikamenter som ikke er ordinert

20 Smertelindring postoperativt I hvilken grad anser sykepleiere som observerer og behandler postoperative pasienter registrering av VAS/ NRS som et nyttig verktøy? I hvilken grad er verktøyet tatt i bruk? Får pasientene bedre smertebehandling ved å at sykepleierne benytter verktøyet? I hvilken grad opplever postoperative pasienter at de får god postoperativ smertelindring?

21 AHLR opplæring/reopplæring Ressurser. Effekt. Uanmeldte hjertestansøvelser fordeler ulemper Hvordan går det med pasienter ved SSHF som har overlevd hjertestans og fått intensivbehandling. Livskvalitetsundersøkelse

22 Kompetansesikring MTU Kompetansesikring MTU (tidlige kalt sertifisering) Opplæring, re-opplæring, metoder for dette. E-læring, kunnskapstester, praktisk kunnskapstest. I hvilken grad får dette betydning for pasientsikkerheten?

23 Intrahospital transport av kritisk syke pasienter I hvilken grad skjer intrahospital transport på en sikker og trygg måte for pasienten? Har vi rutiner som sikrer en rask transport i de tilfeller dette er nødvendig? Hva med samarbeid, prioritering og fordeling av arbeidsoppgaver?

24 Medisinsk klinikk Under utarbeidelse Det kan være sammenfallende tema som HLR/AHLR opplæring og kompetansesikring MTU

25 Klinikk for psykisk helse Under utarbeidelse

26 Medisinsk service klinikk Under utarbeidelse

27 Adm. og ledelse Omorganisering Arbeidstidsplanlegging - GAT

28 Omorganisering Hvordan har det gått etter omorganisering av sykehusene på Sørlandet. F. eks. hva har skjedd innen karkirurgi, eller nevrologi, eller barn osv. Tilgjengelighet antall op. Lekkasje til Oslo. Op resultater? Amputasjoner? Økonomi? Dette er en svær oppgave men det er gjort lite slikt i Norge.

29 SSHF har i perioden nov 2011 til mai 2013 innført et elektronisk arbeidstidsplanlegging system GAT for alle yrkesgrupper. 1.Hvilke effekter har innføringen av GAT hatt på: Leders tidsbruk/ arbeidsvaner til administrative oppgaver og arbeidstidsplanlegging Leders oversikt over sine personell ressurser på kort og lang sikt Bruk av støttepersonell til daglig drift av systemet Kvalitet/ lovlighet på arbeidsplaner Bruk av variabel lønn Fraværsregistrering

30 Forts GAT 2.Hvordan har implementeringsprosessen foregått? 3.Hva er det behov for av oppfølging etter at prosjektperioden er over? 4.Hvordan sikrer man seg at man får tatt ut gevinstene? Ta kontakt med Bente Melhus for mer informasjon

31 Dokumentasjon, EPJ Bruk av elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger mellom SSHF og kommunene i Agder

32 Bruk av elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger mellom SSHF og kommunene i Agder Bidrar meldingene til bedre samhandling mellom partene, og på hvilken måte kan dette eventuelt forbedres?

33 E-helse og velferdsteknologi Under utarbeidelse