Fallprosjektet i Midt-Norge

Transkript

1 Fallprosjektet i Midt-Norge Omsorgskonferansen 2013 Inger Williams ass.fylkeslege 1

2 Bakgrunn for prosjektet: Fall hos eldre forekommer ofte. 30 % av hjemmeboende over 65 år faller hver år. 50 % av sykehjemsbeboere har minst ett fall hvert år. 28 % av 3-3 meldingene som kom inn til helsetilsynene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre- og Romsdal i 2008 omhandlet fall og fallhendelser. 2

3 Organisering av prosjektet: Fallprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene i fylkene i Helseregion Midt-Norge (tidligere Helsetilsynet i fylket) For gjennomføring av prosjektet ble det ansatt en prosjektmedarbeider i 60 % stilling for alle de tre årene. I tillegg var det siste året en prosjektmedarbeider i 40 % stilling. Det ble innledet et samarbeid med geriatrisk forskningsgruppe St. Olavs hospital/ntnu for faglig veiledning. 3

4 Metode Prosjektet er gjennomført som en retrospektiv, deskriptiv kvalitetssikringsstudie med innsamling av pasientdata fra avviksmeldinger, sykehusenes pasient-journaler samt kommunenes omsorgs- og pleiejournaler i tidsperioden Prosjektet er gjennomført som en del av Helsetilsynets/Fylkesmannens tilsyns-aktivitet med tjenester til eldre. Arbeidet med innhenting og bearbeidelse av datamateriale er hjemlet i Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten 2. 4

5 Pilotstudien 2010: Mål: grov kartlegging av forekomst og årsaker til fallhendelser i spesialisthelsetjenesten. Innsamling av avviksmeldinger; internt behandlet og innsendt Helsetilsynet. Perioden Totalt over 1000 meldinger innkommet Kommunestudien 2012: Kunnskap om pasientene året før fallet i sykehus N=230 Journalstudien 2011: Inkludert: pasienter > 75 år med fallhendelse i N=234 Kommunestudien 2012 Kunnskap om pasientene året etter fallet i sykehus. N=213 5

6 Del 1 Pilotstudien Resultater Pilotprosjektet viste at 2/3 av de rapporterte fallhendelsene skjedde hos eldre over 75 år. Det ble registrert flere fallhendelser for menn enn for kvinner, samtidig som det ble rapportert om flest alvorlige skader etter fall hos kvinner. De fleste fallhendelsene skjedde inne på pasientrommet (76 %) og opp mot halvparten av fallene (45 %) oppstod på natt mellom 23:00 og 07:00. Resultatene avslørte store variasjoner mellom de ulike helseforetakene med tanke på rapportering av fallhendelser og meldekultur. 6

7 Årsaksforhold I 45 % av hendelsene var mental/kognitiv faktor medvirkende årsak til fallhendelsen Ulike mobilitetsfaktorer en av årsakene i hele 65 % av hendelsene.

8 Del 2 - Journalstudie 2011 Gjennomføring Gjennomgang av sykehusjournaler for de eldste pasientene med meldt fallhendelse i Vi så nærmere på risikofaktorer, journalføring, medikamentbruk og overlevelse ett år etter hendelsen. 8

9 Del 2 Journalstudien 2011 Inkludert: 234 pasienter, 290 fallhendelser. 37 pasienter (16 %) med 2 eller flere fallhendelser (multiple fallere). 79 % av fallhendelsene kom fra St. Olavs Hospital. Andel kvinner 54 %. Statistiske analyser viste en trend mot at flere menn som falt, falt oftere enn kvinner. 9

10 Del 2 Journalstudien Resultater Journalstudien viste at de fleste eldre med rapportert fallhendelse i 2009 i regionen falt i en tidlig fase av innleggelsen. I løpet av de fire første innleggelsesdøgnene hadde hele 55 % av fallhendelsene skjedd. Gjennomsnittlig liggetid hos eldre med rapportert fallhendelse i 2009 var betraktelig lengre enn tilsvarende gruppe uten fallhendelse innlagt i samme periode. 10

11 Del 2 Journalstudien Resultater Hos pasientgruppen som var inkluderte i Journalstudien fant vi en betydelig funksjonsreduksjon i løpet av innleggelsen. Både pasientenes hjelpebehov, mobilitet og kognitive funksjon ble svekket betraktelig, og de aller fleste ble utskrevet til et høyere omsorgsnivå sammenlignet med før innleggelse. Nesten halvparten (47 %) av pasientene inkluderte i Journalstudien døde i perioden ett år etter første rapporterte fall i sykehus i

12 Del 2 Journalstudien Resultater Kun 46 % av fallhendelsene inkludert i Journalstudien ble dokumentert i legejournal. Videre var eksempelvis delir-problematikk og ernærings-situasjon i liten grad beskrevet. Journalstudien avdekket høy grad av polyfarmasi blant gruppen. 12

13 Bosituasjon: 70 % kom fra egen bolig 17 % ble utskrevet til egen bolig. 16 % kom fra sykehjem 55 % ble utskrevet til sykehjem 17 pasienter (7 %) døde under oppholdet. Figur: Endring av bosituasjon fra før til etter sykehusopphold. 13

14 Gjennomføring Del 3 Kommunestudien 2012 Kartlegging av pasientforløpet i primærhelsetjenesten i perioden ett år før og ett år etter første registrerte fallhendelse i sykehus i Vi registrerte konsekvenser av fallet i sykehus for den enkelte pasient, behovet for helsetjenester som en konsekvens av hendelsen, og eventuelle iverksatte tiltak for å forebygge nye fallhendelser. 14

15 Del 3 Kommunestudien pasienter i 43 kommuner, med følgende fordeling i helseregionen: Sør-Trøndelag 171 pasienter, 16 kommuner Møre og Romsdal 53 pasienter, 23 kommuner Nord-Trøndelag 8 pasienter, 4 kommuner 15

16 Del 3 Kommunestudien Resultater Opptil 90 % av utvalget var kjent for kommunehelsetjenesten før innleggelse. 62 % hadde rapporterte fallhendelser i pleie og omsorgsjournal året før innleggelse og 59 % hadde rapporterte fallhendelser året etter innleggelsen. I tillegg fant vi svært mange alvorlige skader som følge av fallhendelser både året før innleggelse, under innleggelse, og året etter innleggelse. 16

17 Del 3 Kommunestudien Resultater Våre funn avspeilet liten bruk av ergo- og fysioterapitjenester. Kun 34 % av fallhendelsene i sykehus ble videre-rapportert i kommunal pleie- og omsorgsjournal. Analyser av medikamenter pasientene benyttet før og etter innleggelse i sykehus viste stor grad av polyfarmasi der gjennomsnittsforbruket var over 7 faste medikamenter per pasient. 17

18 De fleste mottok kommunale tjenester både året før og året etter fallhendelsen i sykehus: 88 % før 96 % etter Lite bruk av rehabilitering; både kom.rehab.opphold og dagrehabilitering. Året etter får 48 % av utvalget innvilget fast sykehjemsplass. 18

19 Hvor ble pasientene utskrevet? Pasientene utskrevet til: Antall (%) Korttidsopphold 89 (42 %) Egen bolig 43 (20 %) Hel-døgns opphold (fast sykehjemsplass) 30 (14 %) Kommunalt rehabiliteringsopphold 25 (12 %) Annet (rehab.institusjon -2.linje eller ukjent, 26 (12 %) lokalsykehus, DMS) Totalt

20 IPLOS: ADL-variabler, snittscore (mean): 3 snitt score 2,5 2 1,5 1 0, mnd før 4 mnd før rett før innl. rett etter innl. 4 mnd etter 12 mnd etter 20

21 Konklusjoner Store forskjeller i meldekultur mellom ulike avdelinger innad i de inkluderte sykehusene, samt mellom de ulike helseforetakene. Pilotprosjektet ga en kartlegging av pasientgruppen, samt hvor, hvorfor og når de faller under innleggelsen. Delstudiene 2 og 3 har avdekket at dette dreier seg om en gruppe pasienter som har en økende funksjonssvikt alt før innleggelse i sykehus. Opptil halvparten av pasientgruppen dør innen ett år etter fallhendelsen. 21

22 Konklusjoner Til tross for god kunnskap om funksjonsfall og flere dokumenterte fallhendelser blir det i svært liten grad satt inn tiltak for å hindre ytterligere funksjonsfall eller iverksatt forebyggende tiltak. Dokumentasjon av funksjonssvikt og falltendens blir i liten grad overfør mellom nivåene. Både journalstudien og kommunestudien viste at flertallet av pasientene stod på 5 eller flere medikamenter både før, under og etter innleggelsen med fallhendelse. 22

23 Informasjon til sykehuset: Fallfare, tidligere fall, fallforebyggende tiltak, medikamenter, kognitiv svikt etc. Hjem F A L L Sykehusopphold Hjem Informasjon ut fra sykehuset: Fallfare, fall, tiltak, kognitiv svikt, etc. SAM 23

24 Anbefalinger Fallprosjektets tre del-rapporter synliggjør viktige områder for mulig forbedring av dagens praksis både innen første og andrelinjetjenesten. Vi ser at kjennskap til pasientenes fallrisiko er viktig informasjon som bør følge pasientene ved både innleggelse og ved utskrivelse fra sykehus, slik at dette kan være et særlig fokusområde. Føring av fallhendelser, både med og uten skade, må løftes opp som viktig informasjon i pasientens journal, både i kommunene og i sykehuset. Gjennomgang av medikamentbehov, ernæringsmessige forhold og behovet for trening og eventuelle hjelpemidler bør prioriteres når en observerer at pasientens allmenntilstand reduseres. Dette må også dokumenteres på en slik måte at alle som er involvert i behandling/omsorg for pasienten er kjent med mulige risikoforhold. 24