EMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS

Transkript

1 1

2 OVERSIKT Pasientsikkerhetsprogrammet Hvorfor forebygge? Hoftebrudd Tiltak for forebygging av fall Kartlegging og kartleggingsverktøy Risikopasienter Intervensjon/tiltak Fysioterapeutens rolle 2

3 Pasientsikkerhetsprogrammet; ( Redusere pasientskader med målretta tiltak. Oppdrag fra Helse- og sosialdepartementet Hvem?: - Over 65 år - Sykehjem eller i sykehus - Andre voksne med nevrologiske eller kognitive sykdomstilstander eller betydelige synshemninger 3

4 Pasientsikkerhetsprogrammet (forts.) Tre hovedmål: Redusere pasientskader. Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. 4

5 Hvorfor forebygge? Bedre/lettere å forebygge enn å reparere!! Fall vesentligste årsaken til skader hos eldre i og utenfor institusjon 10-20% av fall i sykehjem gir alvorlig skade Følgetilstander; varig uførhet, frykt for nytt fall, tap av selvstendighet, isolering etc. Spare helse-norge for store kostnader 5

6 Hoftebrudd (1 av 2) Over 9000 hoftebrudd i Norge på ett år (25% er sykehjemspasienter) Gjennomsnittsalder 80 år 7 av 10 kvinner kr i utgifter til sykehusbehandling og rehabilitering. Enkle treningsprogram som kan redusere risikoen for fall koster en brøkdel. Kostnader som ikke kan tallfestes; eks. lidelse og tapt livskvalitet, hjelp fra familie etc. (THFT-studien, ) 6

7 Hoftebrudd (2 av 2) 14% av sykhuspasientene sendt direkte hjem En del av dem fikk behandling/opptrening i hjemmet eller på institutt Gjenomsnittskostnad etter ett år; kr: Sykehus 54%, Kommune 34% (pleie/omsorg), Rehabilitering hjemme 12% 24% permanent sykehjemsplass innen 1. året etter bruddet 7

8 Tiltak for å forebygge fall Fra den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen; 1. Risikovurdere 2. Tiltak; planlegge, iverksette, dokumentere 3. Opplæring en gang i året 4. Informasjonsflyt 8

9 Kartlegging Kartlegging av fall hos eldre: ET FALL ER IKKE BARE ET FALL!! Kartlegge fallhistorie! Ved fallhistorie eller gang- /balanseproblemer ; multidisiplinær og tverrfaglig fallrisiko-kartlegging. 9

10 Hvem er risikopasienter? Anse følgende grupper pasienter i risikosonen for fall under sykehusinnleggelse; - alle pasienter fra 65 år og oppover - pasienter mellom 50 og 64 år som er i risikosonen på grunn av en underliggende sykdom/tilstand MEN - individuelle vurderinger identifisere hvem som er potensielle fallere! Obs! Kognitiv funksjon S. MOGHIMI, SUS V. FYSIOTERAPEUT SIRI 10

11 Identifisering av fallrisiko (1 av 3) Standardisert screeningsverktøy (eks; Stratify skjema) Fallhistorie (anamnese, komperentopplysninger etc.) Gang- og/eller mobilitetsvansker Ved fallhistorie eller potensiell fallrisiko bør man (gjerne fysioterapeut) kartlegge: Balanse Forflytningsevne Gange Årsaker til fallene/fallrisiko Rehabiliteringspotensiale 11

12 Identifisering av fallrisiko (2 av 3) Identifisere individuelle risikofaktorer som kan behandles, forbedres eller håndteres. Dette kan f.eks. være; - kognitive vansker (delir?) - kontinens problem - medikamentgjennomgang - fallhistorie Henvise videre til spesialister på det enkelte felt. NB! Sjekke den eldres egenoppfatning av funksjonsnivå og evt. frykt for å falle 12

13 Identifisering av fallrisiko (3 av 3) Mest betydningsfulle fallrisikofaktorer; (helsebiblioteket.no:fall og pasientsikkerhet) høy alder, tidligere fallhendelser, nedsatt sansning og persepsjon, fysisk funksjonsnedsettelse og det å være avhengig av hjelp til ADL (inklusive bruk av hjelpemidler) 13

14 Tiltak ved fallrisiko (1 av 4) Tverrfaglig samarbeid er viktig!! Enkelttiltak med fallforebyggende effekt; fysisk trening og tilskudd av vitamin D ved lavt nivå Sammensatte tiltak; sprikende forskning, men tiltak som rapporteres å være særlig effektive er fallregistrering, fysisk aktivitetstilbud koblet med sosial tilstelning, samt forebyggende hjemmebesøk. (helsebiblioteket.no: «Fall og pasientsikkerhet») 14

15 Tiltak ved fallrisiko (2 av 4) Sjekke: - fottøy: uhensiktsmessig (glatte, høye hæler, sitter dårlig på ) eller manglende - føtter (sår, deformiteter ) PS! Ved vedvarende sår på hæl: avlaste hæler og/eller sende søknad til Ortopediteknikk) - fysisk funksjon: gange, balanse, muskelstyrke og mobilitet - synkopetendenser - syns/- hørselsproblemer 15

16 Tiltak ved fallrisiko (3 av 4) Trening av styrke og balanse Praktiske tiltak hjemme/pasientrom Medikamenthåndtering/- samstemming (modifisering eller fjerning) Ganghjelpemiddel tilgjengelig Etc.. 16

17 Tiltak ved fallrisiko (4 av 4) Styrke- og balansetrening: Eldre kan profitere mye på styrke- og balansetrening. Mest utbytte; hjemmeboende eldre som har en fallhistorie og/eller balanse-/gangvansker. Bør igangsettes og følges opp av fysioterapeut eller annet personale som har fått opplæring. Hjemmerehabilitering Bør integreres i ADL! 17

18 Fysioterapeutens rolle Kartlegge fysisk funksjonsnivå/balanse, eks: SPPB, TUG og gjennom vurdering av gange på flatt underlag og i trapp Trening/øvelser Veilede/samarbeide med annet personale Henvise ut til kommunen hvis pasienten er motivert for videre trening og det er rehabiliteringspotensiale 18

19 Fallforebyggende trening (1 av 2) Internasjonal forskning viser at trening spiller en viktig rolle i fallforebyggende arbeid (Bergland og Narum 2010) Treningsprogrammer som styrker balansen har vist gode resultater. Styrketrening alene eller trening i form av kun gåtrening har ikke vist redusert risiko for fall (Bergland og Narum 2010). (Helsedirektoratet (2013), Rapport IS-2114: Fallforebygging i kommunen. Kunnskap og anbefalinger.) 19

20 Fallforebyggende trening (2 av 2) Trening i form av gange, balansetrening og funksjonell trening har vist effekt i form av redusert antall fall. Balanseøvelser ser ut til å være en viktig komponent, sammen med motstand-, utholdenhets- og bevegelighetstrening 20

21 SPPB Screeningtest for fysisk funksjon hos eldre 3 deltester med relevans for hverdagen; Statisk balanse, Gange/ganghastighet og Styrke i beina Reliabel og valid. Brukes både innen forskning og klinisk Rask å utføre og krever ikke utstyr Brukes i både sykehus og kommuner 21

22 SPPB 22

23 SPPB 23

24 Hva kan legen bidra med? Kartlegg fallrisiko ved rapport om fall, tydelig funksjonssvikt eller polyfarmasi Snakk med dine eldre pasienter om fallforebygging Samarbeide med annet helsepersonnell Ta fall på alvor! Henvis til fysioterapeut for vurdering av balanse/funksjonsnivå. Forebygging/Rehabilitering må starte raskest mulig! 24

25 Sekundærforebygging Opp av sengen fortest mulig! Styrke-/balansetrening i stell- og måltidssituasjoner! Aktivitet Sjekk/vurder pasienten selv 25

26 KILDER helsedirektoratet.no, HiOA Rapport: Kostnader ved hoftebrudd hos eldre, v. Liv Faksvåg Hektoen. Rapport 2014 nr. 3 helsebiblioteket.no, Fall og pasientsikkerhet, v. Rose Mari Olsen. Publisert pasientsikkerhetsprogrammet.no (februar 2017) Helsedirektoratet (2013), Rapport IS-2114; Fallforebygging i kommunen. Kunnskap og anbefalinger. Egne refleksjoner og erfaringer 26

27 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 27