Fall blant eldre Fallforebyggende tiltak

Transkript

1 Sylvi Sand, fysioterapeut Fall blant eldre Fallforebyggende tiltak Foto: Carl-Erik Eriksson

2 Hvordan kan forskningsresultater gi føringer for praksis? - erfaringer fra mange år med fagutviklingsarbeid i Trondheim 2

3 3 Hva er fall et uttrykk for? Rent uhell Tegn på bevegelsesvansker, skrøpelighet og kronisk sykdom Tegn på akutt tilstand/ sykdom

4 4 Fall hos hjemmeboende eldre Over 65 år: 30 % faller minst en gang hvert år Over 80 år: ca halvparten faller minst en gang hvert år Halvparten av de som faller gjør det mer en enn gang pr år Kvinner faller oftere enn menn 50 % av fallene skjer enten i eller i nærheten av hjemmet Flest fall på dagtid Flest fall skjer under gange eller forflytning

5 5 RISIKOFAKTORER FOR FALL Indre Ytre Eksponering for risiko

6 6 Indre risikofaktorer Tidligere fall Muskesvakhet Nedsatt balanse og gangfunksjon Bruk av ganghjelpemidler Synsproblemer Artrose Trenger hjelp til ADL Depresjon Nedsatt kognitiv funksjon Polyfarmasi Høy alder (Guideline for the Prevention of Falls in Older Persons, JAGS49: ,2001)

7 7 Ytre risikofaktorer Inne Dårlig belysning Varierende lysforhold Teppekanter og løse ledninger Trapper Våte gulv Uhensiktsmessige bad og toalettforhold Bekledning og skotøy Uhensiktsmessige briller Ute Dårlig belysning Varierende lysforhold Glatt og vått underlag Umarkerte ujevnheter i fortau og gangbaner (Guideline for the Prevention of Falls in Older Persons, JAGS49: ,2001)

8 Risikofaktorer knyttet til fall (Kiel et al 2011, Berry et al 2011, Ganz et al 2007, WHO Europe 2004) Tidligere fall Alder (> 65 og >80 år) Kroniske sykdommer (> 3) Medisiner (> 4) Redusert mobilitet og gangfunksjon Ganghastighet Stops walking while talking Redusert ADL-funksjon Redusert kognisjon Redusert syn, perifer sensibilitet, osv Ortostatisk hypotensjon

9 Fysisk fungering 9 Risiko for fall Lav risikosone Høy risikosone Utfordringer i omgivelsene

10 Fallsituasjoner Fleste fall hos skrøpelige eldre skjer under vanlige daglige aktiviteter Reise seg fra stol, gange, flytte/bære på noe Overgangen, skifte i bevegelsesmønster: reise seg/stående/gange Gjerne i uvante situasjoner eller der det skjer flere ting samtidig

11 Frequency (%) falls in common areas of two long-term care facilities Incorrect weight transfer Trip External hit/bump Collapse/ Fainting Loss of external support Slip Can't tell Robinovitch et al

12 SYSTEMATISK KARTLEGGING Fysioterapeut og ergoterapeut Grundig anamnese Endring av funksjon over tid Fallhistorie Hjelpemiddel: Sjekkliste Fysioterapeutisk undersøkelse Tester Innhenting av medisinske opplysninger

13 Fastlegens sjekkliste Alle spørsmålene fra fastlegens sjekkliste er bakt inn i vår sjekkliste Markert med grått Ved svar JA på flere enn 2 spørsmål, bør fastlegen vurdere henvisning til fallpoliklinikken ved St Olavs

14 Vurdering av fallrisiko hos eldre sjekkliste (Pasienthåndboka) Pasientens navn: Fødselsdato: JA NEI 1 Har pasienten falt minst en gang i løpet av siste år? 2 Har pasienten balanse- eller gangproblemer, men er fortsatt i stand til å gå? JA NEI 3 Er pasienten ute av stand til å reise seg fra en stol uten å bruke armene? (be pasienten reise seg fra en stol (vanlig stolhøyde ca. 46 cm) uten å bruke armene) 4 Har pasienten Parkinsons sykdom eller gjennomgått hjerneslag? 5 Har pasienten 3 eller flere kroniske lidelser? 6 Bruker pasienten 4 eller flere medikamenter daglig? 7 Har pasienten nedsatt kognitiv funksjon? 8 Har pasienten nedsatt syn? 9 Har pasienten nedsatt kroppsmasseindex (< 20)? Kroppsmasseindex = vekt i kg / (høyde i m) 2

15 Områder i sjekklista Helsetilstand Kroniske sykdommer Kognitiv svikt Medikamen ter

16 Områder i sjekklista Kropp Mentale funksjoner observeres Svimmelhet Bevegelsesfunskjoner Sanser og smerte Ernæring Trondheim kommune

17 Risikofaktorer Eksempler fra sjekkliste Hvordan mestrer brukeren: Hente posten selv Ta ut søppel Frakte mat fra kjøkken til spiseplass Gå fra seng til toalett om natten (belysning... ) Kommer brukeren seg: Opp fra sittende på stol og toalett uten å bruke armene Rundt i boligen Opp/ ned i trapp Opp av sengen selv

18 Reell fallfelle??

19 Områder i sjekklista Aktivitet og deltakelse Fall Praktiske oppgaver Egenomsorg Sosialt Trondheim kommune

20 Områder i sjekklista Miljøfaktorer Bolig Hindringer/problemområder i boligen Ganghjelpemiddel Trondheim kommune

21 Også i sjekklista Brukers problemstilling, ønsker og behov Hva ønsker brukeren å prioritere Sette opp mål og tiltak sammen med brukeren Trondheim kommune

22 Ergoterapeutens kartlegging Kartleggingssamtale Observasjon i daglige aktiviteter (Hente post, lage mat, forflyttning) Aktivitetsanalyse (Person Omgivelser Aktivitet) Ev. kognitiv utredning (MMS, Klokketest) Trondheim kommune

23 Fysioterapeutens undersøkelse Generell fysisk funksjon Mobilitet, forflytning, gange i trapp, opp fra gulv Funksjon i underekstremitetene Muskelstyrke (spes. sete, lår og legg) funksjon i muskler, ledd, nerver og sirkulasjon Funksjonstester Short physical performance battery (SPPB), Timed up and go (TUG)

24 Markører for funksjonssvikt GANGMØNSTER Sakte tempo Kort steglengde Stor stegbredde Manglende hælisett

25 Markører for funksjonssvikt ANDRE BEVEGELSESMØNSTER Vansker med å reise seg fra stol Dumper ned i stolen Setter begge bein på hvert trinn i trappa Vil gjerne støtte seg i stående og gående (og trapp) Tar støttesteg SWWT

26 GANG HASTIGHET Indikator på helse og funksjon

27 Idelle test? Identifisere risiko tidlig Uavhengig av funksjonsnivå og diagnose Sensitiv for endring i funksjon Lett å tolke Enkel i praktisk bruk

28 Ganghastighet predikerer: Død Funksjonstap Sykehusinnleggelser, institusjonsbehov Demens Fall

29 Hvorfor? Ganghastighet er avhengig av funksjon i mange organsystemer: Hjerte/kar, muskel skjelett, sansesystemer, kognitiv funksjon Indikator på samlet tilstand og samspill av ulike organsystemer Overordnet indikator på helse og funksjon

30 Vital sign Lusardi 2012

31 Normal ganghastighet Voksne: 1.2 m/sek (4.3 km/t) + 65: 0.9 m/sek (3.3 km/t)

32 Lusardi 2009, oversatt og bearbeidet av Bård Bogen 2012

33 Behandling/rehabilitering < 0.6 m/sec Forebyggende m/sec Superior Helsefremmende >1.0 m/sec The I.A.N.A task force, 2009

34 Klinisk relevans En bedring på 0.1 m/sek er klinisk relevant og betyr effekt av tiltak, bedret helsetilstand og funksjon En reduksjon på 0.1 m/sek er varsko om redusert helse, fallende funksjon behov for utredning

35 Fall- en enkeltstående hendelse eller et symptom på en underliggende årsak?

36 Trondheim kommune Forebyggende tiltak

37 Pleie og omsorg Lovpålagte oppgaver Eldre med sammensatte funksjonsproblemer Kommunale tiltak Hjemmetjenester Rehabilitering i hjemmet eller i institusjon? Rehabilitering Kartlegging, vurdering og behandling Helsefremmende og forebyggende arbeid ganghastighet 0,6 m/sek Eldre med etablert funksjonssvikt og (evt) fallrelaterte skader Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko ganghastighet 1,0-1,2 m/sek Eldre Hverdagsrehabilitering Oppfølging individuelt og i gruppe Tidlig rehabilitering Tidlig intervensjon Treningsgrupper For seniorer Forebyggende hjemmebesøk

38 Enkle intervensjoner Redusere medikamenter Modifisere omgivelser Forbedre syn Vitamin D og kalsium Øvelser

39 Enkle intervensjoner Begrenset dokumentasjon for at modifisering av omgivelsene alene har effekt på reduksjon av fallrisiko hos hjemmeboende eldre (Gillespie m.fl.2009) Hos personer med nedsatt syn er likevel tilrettelegging av hjemmeforhold det tiltaket som ser ut til å ha best effekt for å redusere fall (Campbell m.fl 2005)

40 Trening som fallforebyggende tiltak Et av de enkelttiltak som har vist best fallforbyggende effekt - reduksjon i fall med 30-50% (Skelton & Todd, 2004) Må være spesifikk - funksjonelle øvelser - styrke for undereks. - balanse - utholdenhet (Helbostad m fl., 2006) (Ebrahim m fl., 1997)

41 41 Trening gir økt reservekapasitet og redusert sårbarhet styrke reserve Terskelverdi for funksjon alder

42 Treningsgrupper for seniorer Avholdt 3 instruktørkurs Nå samarbeid med infosenteret for seniorer ifht påmelding og rekruttering Våren 2013: 14 grupper rundt om i byen Ny gruppe på Bergheim

43 65+ Øvelser som holder deg i form Brosjyre laget på oppdrag fra Helsedirektoratet Nå trykket opp i eksemplarer. Gratis Plakat i midten

44 Lovpålagte oppgaver Pleie og omsorg Rehabilitering Kartlegging, vurdering og behandling Helsefremmende og forebyggende arbeid Eldre med sammensatte funksjonsproblemer ganghastighet 0,6 m/sek Eldre med etablert funksjonssvikt og (evt) fallrelaterte skader Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko ganghastighet 1,0-1,2 m/sek Eldre Hverdagsrehabilitering Kommunale tiltak Hjemmetjenester Rehabilitering i hjemmet eller i institusjon? Oppfølging individuelt og i gruppe Tidlig rehabilitering Tidlig intervensjon Treningsgrupper For seniorer Forebyggende hjemmebesøk

45 Sammensatte intervensjoner

46 PROFET Intervenering mot individuelle risikofaktorer (Close m fl., 1999) Medisinsk utredning - generell u.s. - postural hypotensjon - syn - balanse - kognitiv funksjon - sinus caroticus syndrom Ergoterapi - funksjon - omgivelser Videre henvisning og oppfølging - daghospital - fastlege - ergoterapi - fysioterapi - optiker - sosiale tjenester - anskaffelse av div. utstyr/ redskaper

47 PROFET resultat (Close m fl., 1999) Antall fall redusert med 60% sammenlignet med kontrollgruppa vs 183 fall Reduksjon i sjanse for innleggelse i sykehus Vedlikehold i ADL-funksjon

48 Suksessfulle intervensjoner for å forebygge fall og fallskader Hjemmeboende eldre: Sammensatte tiltak Trening

49 Innhold i virkningsfulle tverrfaglige tilnærminger Gjennomgang og justering av medikamenter Øvelser med fokus på balanse og styrke Trening i ADL Korrigering av sansesvikt Modifisering av omgivelser Hoftebeskytter?

50 50 Ulike måter å angripe misforholdet på: Bedre personens forutsetninger/årsak til falltendens Behandle underliggende sykdom Trening Korrigere syn Justere medikamenter Tilrettelegge omgivelser/ kompensere Fjerne matter, terskler Ganghjelpemiddel Syn/hørsels hjelpemidler Forutsigbarhet, trygge rammer Adferdsendring Unngå risiko atferd

51 Safe hip/ wonder hip Hoftebeskyttertruse på blå resept

52 0-3 mnd Oppstart Kartlegging Individuell oppf. Egentrening eggi 2-3 økter pr uke Vurdere søknad til gruppetrening Forløp tid 3-6 mnd Deltakelse i treningsgruppe Behandlingsgruppe eller Treningsgruppe for seniorer + Egentrening 6-9 mnd Oppfølging Egentrening Fallregistrering? Behov for andre tiltak?

53 Redd for å falle Nye fall Dårlig selvtillit Initiativløs Isolasjon Inaktiv

54 Behandlingsgrupper Eldre 1- spreke 2 g pr uke, 12 uker Eldre 2 2 g pr uke, 12 uker Inklusjons- kriterier Må kunne gå litt uten støtte Må kunne stå litt uten støtte Innhold Styrke og balansetrening i stående og gående med vektbelter Styrke og balansetrening utføres stående og til dels sittende med vektbelter

55 Hva er øvelsesbanken? Nettbasert verktøy for fysioterapeuter Ca 350 øvelser å velge mellom Mulighet for lagring av treningsprogrammer Teoribank Referanser til studier som dokumenterer effekt av trening Åpen for alle GRATIS!!!

56 Kompenserende tiltak - Hjelpemidler??? Vanskelig balansegang Sette inn hjelpemidler slik at personen blir mer aktiv Sikre bad, trapp etc.

57 Ergoterapitiltak Trening i daglige gjøremål (ADL) Tilpasning og tilrettelegging av aktiviteter Funksjonstrening Bearbeiding av holdninger og økning av kunnskap Planlegging, utforming og tilrettelegging av omgivelser Hjelpemiddelformidling. Tilpasninger og oppfølging

58 Velferdstekonologi - ett av mange tiltak Alarmer Sengealarm Døralarm Fallalarm Belysningssensorer Sporingshjelpemidler GPS Andre kognitive hjelpemidler Dag- og nattkalender Memoplanner Komfyrvakt Trondheim kommune

59 Kan hjemmetjenesten forebygge fall? Hverdagsaktiviteten teller Gjøre mest mulig selv Personlig stell og påkleding Gå til spiseplassen Åpne døra selv Reise/sette seg fra stol uten bruk av armene Aldring og bevegelse

60 Konsekvenser av inaktivitet Utholdenhet 10% reduksjon etter en uke 20% etter 3-4 uker Muskelstyrke 3-4% per dag 20% etter en uke (Appell, 1990) Eldre: En ukes sengeleie tilsvarer ett års aldersrelatert tap i muskelstyrke

61 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet Flere kroniske lidelser, Utendørs mobilitet Gradvis fall i funksjon Tar kontakt med HVK for første gang Tidlig intervensjon Forverring av kroniske lidelser, store endringer i livet. innendørs mobilitet. Har nå TA og andre tjenester. Tidlig rehabilitering Akutt tilstand fører til brått funkjsonstap. Innlagt somatisk sykehusavd. 10 dagers inn- Leggelse pga komorbiditet flyttes mellom avd. Ergo settes inn Utskrivelse planlegges Innlagt kommunal rehab-avd. med.tilstand ustabil (uklar, engstelig, ernæringstilstand, infeksjoner?) Reinnleggelse sykehus Tilbake etter en uke Etter 3 ukers rehab. reiser pas hjem med oppsøkende rehab. i hjemmet Daglig tilsyn og hjelp til personlig stell av hjemmetjenesten. Fysio settes inn Forverring av tilstand og pasienten trenger ytterligere hjelp. ET setter inn flere hjelpemidler (seng, løfte-/hvilestol etc.) Pårørende og hjemmetjenesten vil ha sykehjemsplass sykehjem Kari blir bedre ernært og med. tilstand stabiliseres. Forflytnings- og gangproblemer øker. Thingstad, Granbo, Sand 2010

62 Hoftebruddspasienten FØR bruddet Individ Fysisk funksjon / kognitiv kapasitet lett redusert Kort periode med redusert helse Oppgave/situasjon Selvhjulpne i p-adl Redusert aktivitetsnivå Litt hjelp fra pårørende til I-ADL Omgivelser Vinterføre/vær/transport Nettverk/roller

63 Lusardi 2009

64 Identifisering av fallrisiko hos pasientene Innføring av fire screeningsspørsmål: 1) Har pasienten falt i løpet av de siste 3 mnd.? 2) Bruker pasienten ganghjelpemiddel? 3) Strever pasienten med, eller trenger pasienten assistanse for å reise seg/sette seg? 4) Opplever pasienten svimmelhet eller ustøhet i avdelingen? Dersom ja på spm 1 eller to av de andre spørsmålene SKAL fallrisiko registreres som KRITISK INFORMASJON (Fra pasientsikkerhetskampanjen)

65 Trondheim kommune Hatt fall siste 6 mnd Problemer med å reise seg fra stol? Redusert ganghastighet? Sjekklista til fastlegene Vurdere henvisning til fysioterapeut

66 Vedlikeholde eller bedre funksjon gjennom rehabilitering Forebygge ytterligere funksjonstap og problemer med daglige aktiviteter Redusere evt. risikofaktorer for funksjonstap og øke selvstendighet og mestring Bevare helse, funksjon og selvstendighet gjennom helsefremmende tiltak hvor fysisk aktivitet og trening er viktig Eldre med stor funksjonssvikt Eldre som trenger hjelp til ADL, har problemer med mobilitet og har økt risiko for fall Eldre som står i fare for å tape funksjon eller viser tegn på begynnende funksjonssvikt Eldre mennesker Trondheim kommune Denne? eller denne? eller denne? H V E R D A G S R E H A B I L I T E R I N G M Å L G R U P P E

67 Takk for oppmerksomheten! Øvelsesbanken: Øvelser som holder deg i form: [email protected] une.no Tlf