FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan?"

Per Skoglund
7 år siden
Visninger:

1 FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Institutt for nevromedisin, NTNU og Geriatrisk avdeling, St. Olavs hospital Nasjonalt råd for fysisk aktivitet

2 FØR I STEDET FOR ETTER!

3 PÅSTANDER OM FYSISK AKTIVITET Aktivitet er et grunnleggende behov Vi behandler følgene av inaktivitet daglig! Fysisk aktivitet er en medisin med få bivirkninger Treningsgevinst er ferskvare Det viktigste stimuliet til fysisk aktivitet er det man får gjennom daglige aktiviteter

4 ENDRING I LEVEVANER..

5 FYSISK AKTIVITETSNIVÅ I NORGE Menn Kvinner Fysisk aktivitetsnivå (antall tellinger) > % av personer over 65 år oppfyller aktivitets-anbefalingene Rapport: Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge ( ) -Helsedirektoratet Harstad apirl 2011

6 EFFEKTER AV INAKTIVITET yngre voksne 10 % reduksjon i kondisjon etter en uke 20 % reduksjon i kondisjon etter 3-4 uker 3-4% reduksjon i muskelstyrke pr. dag Opp til 20 % reduksjon i muskelstyrke i løpet av den første uken Muskelstyrken minker mest i antityngdekraftsmusklene Appell 1990

7 EFFEKT AV INAKTIVITET FRISKE ELDRE REDUKSJON ETTER 10 DAGER SENGELEIE: 1 kg muskelmasse (underex.) 16% muskelstyrke Kortebein P. et al 2008 REDUKSJON ETTER LANGVARIG SYKDOM Utøvelse av dagliglivsaktiviteter Mobilitet Fysisk aktivitet Sosial aktivitet Geriatrikonferanse Harstad apirl 2011 Gill TM et al

8 Kvinne 84 år med gangfunksjon DAGLIG AKTIVITET 3 MND ETTER HOFTEBRUDD Harstad apirl 2011

9 Kvinne 84 år med gangfunksjon DAGLIG AKTIVITET 3 MND ETTER HOFTEBRUDD Geriatrikonferanse Harstad apirl 2011

10 AKTIVITET I LØPET AV EN UKE FOR EN AKTIV OG EN INAKTIV PERSON Harstad apirl 2011

11 HOFTEBRUDD Selvhjulpenhet (I-ADL) Før bruddet 60% 3 mnd etter 25%

12 HOFTEBRUDD Ganghjelpemiddel innendørs Før bruddet v/ 3mnd 5% 15% 27% 10% 44% 64% 17%

13 Hvorfor fysisk aktivitet? Bedre funksjon Bedret form Mer overskudd Glede og velvære

14 FYSISK AKTIVITET FOR ÅOPPRETTHOLDE FUNKSJON OG GI RESERVEKAPASITET styrke reserve Terskelverdi for funksjon alder

15 HVEM HAR GEVINST AV FYSISK AKTIVITET? Gevinst på helse og funksjon Fysisk aktivitetsnivå Harstad apirl 2011

16 ANBEFALINGER OM FYSISK AKTIVITET Voksne trenger 30 minutter fysisk aktivitet om dagen! Voksne generelt HVA? ofte fritidsaktiviteter MÅL? helsegevinst og forebygge sykdom Skrøpelige eldre HVA? ofte hverdagsaktiviteter MÅL? opprettholde funksjon og selvhjulpenhet i hverdagen

17 FYSISK TRENING: GENERELLE TRENINGSPRINSIPP FOR ELDRE Tåler samme dosering som yngre, men må tilpasses den enkeltes helsetilstand Tilvenningsperiode Dose-respons Jo lavere intensitet, jo lengre varighet Aktiviteten bør stimulere muskelstyrke, balanse, utholdenhet og bevegelighet Pollock 1994, Am College of Sport Medicine 1990, Evans 1999, Heath 2002, King 2000, Christmas 2000 SAMME TRENINGSPRINSIPPER GJELDER FOR SKRØPELIGE GAMLE Harstad apirl 2011

18 HVORDAN ØKE FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE GAMLE? Som del av hverdagsaktiviteter Tilrettelagt aktivitet Trening med spesifikke funksjonsmål

19 BEBOERE OVER 90 ÅR I SYKEHJEM: EFFEKT AV STYRKETRENING PÅKNESTREKK ETTER 8 UKER TRENING RM, KG BASELINE 8 UKER Fiatarone et al. 1990

20 EFFEKT AV TRENING HOS PERSONER MED ULIKK GRAD AV SKRØPELIGHET Gill, N Eng Med Rehabil 2002

21 EFFEKT AV TRENING HOS SYKEHJEMSBEBOERE MED DEMENS Toulette et al., Age Ageing 2003

22 Effekt på kognisjon DEMENS Betydningen av fysisk aktivitet Eksekutive funksjoner (ferdigheter til åorganisere, koordinere og gjennomføre serier med målrettet oppførsel) Oppmerksomhet Hukommelse Kommunikasjon Global mental fungering Økt fysisk form og fysisk funksjon Øke muskelstyrke, balanse og mobilitet Positiv adferd Redusere rastløshet Øke positiv atferd Bedre humør

23 DEPRESJON BETYDNINGEN AV FYSISK AKTIVITET Fysisk aktivitet bedrer stemningsleie Fysisk trening er bedre enn ingen behandling. Fysisk trening har ikke større effekt enn kognitiv terapi og medikamenter Type trening spiller mindre rolle Treningsopplegg over 9 uker har bedre effekt enn kortere opplegg Treningsmiljøet har betydning Byrne & Byrne 1993, Martinsen 1994, Craft og Landers 1998

24 EFFEKT AV HJEMMEØVELSER OG GRUPPETRENING HOS HJEMMEBOENDE ELDRE OVER 75 ÅR HJEMMEØVELSER 10 repetisjoner 2 ganger daglig Rolig tempo Harstad apirl 2011 Helbostad og medarb., Fysioterapeuten 2005

25 ENDRING I GANGHASTIGHET 1,2 speed (m/s) 1,0 0,8 0,6 HT CT Baseline 3 months 9 months Blå: gruppetrening pluss hjemmetrening Rød: hjemmetrening Harstad apirl 2011

26 EFFEKT AV TRENING HOS ELDRE I SYKEHJEM Muskelstyrke ± Balanse Bevegelighet ± Utholdenhet ± Gangfunksjon Mobilitet ± ADL Harstad apirl 2011 Rydwik, Frändin, Akner. Age & Ageing 2004

27 EFFEKT AV TRENING PÅHELSERELATERT LIVSKVALITET SF-36 Physical Health index (0-400 ) FYSISK HELSE Baseline 3 months 9 months MENTAL HELSE (Gj.snitt og SE) HT CT Baseline 3 months 9 months Blå: gruppetrening pluss hjemmetrening Harstad apirl 2011 Rød: hjemmetrening

28 NORDISK STUDIE: SKREDDERSYDD INTERVENSJON FOR Å BEDRE FUNKSJON HOS SYKEHJEMSBEBOERE 12 ukers intervensjon Tiltak: Ekstra fysio- ergoterapiinnsats Utforme individuell mål og plan i samarbeid med pleiepersonale og ev. beboer Fysisk trening: forflytning, gå, balanse, styrke... ADL-trening Veiledning/ samarbeid med pleiepersonale om tilrettelegging i ADL for den enkelte pasient Deltakelse i kulturelle og sosiale aktiviteter

29 PER, 75 år Botid: 2 mnd Vært svaksynt Redusert korttidshukommelse Ble kjørt i rullestol men kan gåmed rullator, hjelp til personlig stell, spiser selv Mål: tryggere forflytning, mer selvhjulpen i ADL, bedre benstyrkeog balanse Tiltak terapeuter: 1.7 timer per uke Leddbev.het, balanse, styrke, personlig stell, veiledning personale Tiltak personale: daglig oppfølging av egenaktivitet i stell og forflytning Endringer: glede og engasjement, omsorg for andre beboere, ledet gruppetrening, tryggere i forflytning MMS FIM BBS COVS PGCMS Før trening Etter trening mnd etter avsluttet trening Harstad apirl 2011

30 BERIT, 77 år Botid: 8 mnd Kognitiv svikt Går uten ganghjelpemidler Initiativløs, ligger mest i senga Mål: deltakelse i ulike aktiviteter i avdelingen Avslo tiltak til å begynne med Tiltak terapeuter: 30 min per uke Leddbevegelighet, balansetrening, styrketrening, gangtrening, deltakelse kulturelle aktiviteter Tiltak personale: kun 1 aktivitet i løpet av 12 uker er registrert, oppfølging fra frivillighetssentral kom ikke i gang Endringer: tok selv initiativ til åmøte opp etter hvert, sa hun kom til åsavne treffene, viste glede ved å delta i sosiale sammenhenger MMS FIM BBS COVS PGCMS Før trening Etter trening mnd etter avsluttet trening Harstad apirl 2011

31 ENDRING I FUNKSJON OVER 12 UKER SOM FØLGE AV INDIVIDUALISERTE TILTAK 120 beboere fra 4 sykehjem i Trondheim Berg BBSBalanseskala Mobilitet og SCOVS forflytning (COV) Intervensjon Kontroll poeng testtidspunkt t est t id sp unkt Nordisk sykehjemsstudie, upubliserte Harstad apirl 2011 data fra Trondheim

32 ENDRING I URINLEKKASJE (ml per døgn) SOM FØLGE AV GENERELL AKTIVISERING (n=100) Treningsgruppe Kontrollgruppe Før trening 576 (465) 424 (379) Etter 6 mnd 489 (375) 624 (454) Etter 6 mnd, justerte verdier Harstad apirl 2011 Vinsnes et al. Innsendt artikkel

33 FYSISK AKTIVITET I SYKEHJEM Vi snakker daglig om hvor viktig det er åla beboerne bruke de ressursene de har, men vi har ingen planer for hvordan det skal skje Trenger en individuell plan for hver beboer! Trenger en aktivitetsplan Harstad apirl for 2011hele avdelingen

34 AKTIVITET UNDER KORTTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM OG HJEMME Utfordring i institusjon: Harstad apirl 2011 alt er tilrettelagt!!!

35 AKTIVITET UNDER REHAB OPPHOLD PÅRØRENDE-INVOLVERING KAN ØKE AKTIVITET! Harstad apirl 2011

36 EKTEFELLE SOM BIDRAR TIL ÅFYSISK AKTIVITET Geriatrikonferanse Harstad apirl 2011

37 65+ Øvelser som holder deg i form Tiltak 28: Utvikle og spre treningsprogram som styrker dagligdagse motoriske ferdigheter hos eldre, som egner seg til hjemmebruk og som kan brukes uten instruktør. r. 37

38 38

39 OPPSUMMERING FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIG ELDRE HVA? Daglig fysisk aktivitet Spesifikk trening i kortere perioder HVORDAN? Bruke hverdagssituasjoner Måligge i planer for den enkelte bruker og for enheter/avdelinger!! HVOR MYE? All aktivitet har betydning Jo mer og høyere intensitet, jo større effekt Fysisk aktivitet må vedlikeholdes Harstad apirl 2011

40 Forskningsgruppe for geriatri og Kompetansesenter for fall og Olav Sletvold Ingvild Saltvedt Kristin Taraldsen Pernille Thingstad Anders Prestmo Espen Ihlen Elin Einarsen Ann Kristin Lyngvær Beatrix Vereijken Randi Granbo bevegelsesvansker NTNU og St. Olavs hospital Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Disposisjon. Variasjon i funksjon ved høy alder. Geriatriske syndromer. Skrøpelig Frail (eng.), fragile (fr.)

Disposisjon. Variasjon i funksjon ved høy alder. Geriatriske syndromer. Skrøpelig Frail (eng.), fragile (fr.) Disposisjon Hvordan gjøre treningen mest mulig effektiv for personer med etablert funksjonssvikt? Jorunn Lægdheim Helbostad fysioterapeut, professor. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin,