Pasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:

Transkript

1 Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Pasientsikkerhetsprogrammet Redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten Oppdrag fra Helse- og omsorgsministeren Gjennomført i spesialist- og primærhelsetjenesten Ledes av et sekretariat ved Kunnskapssenteret for helsetjenesten 17. mars 2014 Kari.sunnevag@bergen.kommune.no Pasientskader Hva er pasientsikkerhet? 14 % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade Å forhindre pasientskader som kan unngås 8 % av oppholdene medførte skade som ga forlenget sykehusopphold eller alvorlige konsekvenser Definisjon: Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser Programmets tre hovedmål: 1. Redusere pasientskader 2. Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet 3. Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Hvordan? Enkle og konkrete forebyggende tiltak på områder som er spesielt utsatt for skade Tiltakspakker med noen få, prioriterte tiltak som er vi vet er effektive Tiltakene er, i den grad det er mulig, kunnskapsbaserte med kjent effekt 1

2 Innsatsområder Hva lærer deltakerne på læringsnettverk? Tiltakspakken Målinger Forbedringsmetodikk Veiledning Erfaringsutveksling Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Tiltakspakken hjemmetjenesten Samstem legemiddellisten mellom pasient, hjemmetjeneste og fastlege Tverrprofesjonell strukturert legemiddelgjennomgang av hjemmeboende pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk og sykepleiefaglig vurdering Sikre oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal (innen to virkedager) etter endringer Etabler struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av samstemming og legemiddelgjennomgang med oppfølging Formål med tiltakspakken Er å forebygge og avdekke legemiddelrelaterte problemer som følge av feil i pasientens legemiddelliste og/eller mangelfull oppfølging av pasient når det gjelder faglige observasjoner, vurderinger og nødvendige tiltak relatert til virkning og bivirkning av legemidler. Målgruppe Pasienter i hjemmetjenesten med vedtak om legemiddeladministrering (viktig og definere inklusjonskriterier) Fastleger/kommuneleger Personell i hjemmetjenesten som håndterer legemidler 2

3 LMG roller Pasient/ pårørende samtykker, forklarer, oppdaterer faktisk bruk og evt virkning, bivirkning, samtaler med lege etter LMG Fastlegen har oversikt over pasientens helse og legemidler, oppdaterer legemiddelliste, diagnoser og indikasjoner, avgjør evt endringer/ monitorering Hjemmesykepleien bidrar med innsikt om hjemmesituasjon, kartlegging, monitorering og leder møtet Farmasøyt er diskusjonspartner med annen synsvinkel og fører Legemiddel Relaterte Problemer Tiltak 1: Samstem legemiddellisten mellom pasient, hjemmetjeneste og fastlege Tiltak 2: Tverrprofesjonell strukturert legemiddelgjennomgang av hjemmeboende pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk og sykepleiefaglig vurdering Legemiddelgjennomgang (LMG) i hjemmetjenesten Kontinuerlig oppfølging, observasjon og dokumentasjon av brukers allmenntilstand (spl. og helsefagarbeidere) Ev. tverrfaglig evaluering av justert legemiddel- Behandling (lege og spl.) Bruker av hj.tj. 65 år og m/vedtak om legemiddeladm. Praktisk etterarbeid i form av bl.a. informasjon, dokumentasjon og observasjon (lege, spl. og helsefagarbeidere, ev. farmasøyt) Identifisere LRP og ev. justere legemiddelbehandling Identifisert behov for LMG (lege eller spl.) Spl. avtaler tid for LMG med fastlege og ev. farmasøyt Div. praktiske forberedelser som f.eks. samstemming av legemiddelliste, blodprøvetaking, utfylling av sjekkliste osv. (spl.) Tverrfaglig LMG hos fastlege jf. nasjonal veileder Hjelpemidler til LMG: Prosedyre for samstemming og legemiddelgjennomganger inklusiv sjekkliste og standard blodprøver* Sjekkliste fylt ut før LMG* STOPP-kriteriene (Screening Tool of Older People s inappropriate Prescriptions) START-kriteriene (Screening Tool to Alert doctors to the Right Treatment) Kjente kategoriseringer av legemiddelrelaterteproblemer hos eldre (Ruths, S.,Viktil K., Blix Salvesen H., 2007). interaksjoner.no (Druid-databasen) Nasjonal veileder for legemiddelgjennomganger (IS-1998) Forberedelser * Utviklet av USHT Vestfold og prosjektgruppen pilot riktig legemiddelbruk i sykehjem, sist revidert 1. september

4 Spørsmål til legemiddellisten Er det indikasjon for legemiddelet? Er det behov for andre legemidler? Er doseringen passende? Er det observert uheldige bivirkninger eller er det stor risiko for bivirkninger? Er det legemidler pasienten ikke tåler? (oppdatere CAVElisten). Er det uønskede interaksjoner? (jmfr. interaksjoner.no) Er det funksjonssvikt som gir grunnlag for endringer? Er det behov for å søke råd hos farmasøyt, geriater, psykiater? Tiltak 3: Sikre oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal (innen to virkedager) etter endringer Tiltak 4: LMG-Hjulet Etabler struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av samstemming og legemiddelgjennom gang med oppfølging Dokumentere og evaluere Identifisere LRP og justere behandlingen Identifisere pasient og avtale LMG Fylle ut sjekklisten Observasjoner Blodprøver Tverrfaglige møte Bruk av veileder/verktøy Legemiddelgjennomgang (LMG): Forbedringsmodellen En legemiddelgjennomgang er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk for å ivareta effekt og sikkerhet Legemiddelgjennomganger skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger Ref: Nasjonal veileder om legemiddelgjennomganger, IS Act Study Plan Do 4

5 Forbedringsmodellen MÅL MÅLINGER ENDRINGER Hordaland Samnanger Innbyggertall: 2500 Act Plan Study Do Ny fastlegeforskrift i Legemiddelbehandling Fastlegen skal koordinere legemiddelbehandlingen og løpende oppdatere legemiddellisten. Fastlegen skal gi en oppdatert liste til pasienten og andre tjenesteytere i helse- og omsorgstjenesten Fastlegen skal gjennomføre en legemiddelgjennomgang når dette anses nødvendig. Fastlegens ansvar Takst for LMG i normaltariff i Normaltariffen for LMG Takst 2ld: kr. 162,- - Systematisk legemiddelgjennomgang i tråd med Helsedirektoratets veileder. - Egne pasienter med behov for langvarig behandling med minst 4 medisiner. - Vurdering av behov, hvem som er konsultert og tiltak skal journalføres. Taksten kan benyttes inntil en gang pr. kalenderår pr pasient. Takst 14: kr. 510,- / 30min. (Planlagt møte m/ hj. spl./ farmasøyt) Planlagt møte m/ farmasøyt) Informasjon og forankring i egen kommune Hvem trenger informasjon: Pasienter og pårørende Fastleger/kommuneleger Sykepleiere/helsefagarbeidere Farmasøyter Suksesskriterier Ledelsesforankring Forventningsavklaring mellom aktørene Leder etterspør fremdrift og resultater i prosjektet Jevnlige møter i tverrfaglig sammensatt prosjektteam Informasjon til alle aktuelle aktører om tiltakspakken Opplæring av nøkkelpersonell i tiltakspakken Primæransvarlig har en definert rolle i LMG Samarbeid med rådgivende farmasøyt Tavlemøter og diskusjon/refleksjon 5

6 Prosjektperioden for samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Riktig legemiddelbruk i sykehjem video 17. mars LS-1 Veiledning 10.april 28.mai Veiledning 11. juni 2.oktober LS-2 28.august 25.september LS-3 Forbedringsprosjekt Måldefinering Tiltaksskjema Fremdriftsplan Selvevaluering Telefonkonferanse kl Sende inn statusrapport selvevaluering Presentasjoner Postere Problemdefinering Fremdriftsplan Telefonkonferanse Postere Presentasjoner Sende inn sluttrapport selvevaluering 31 Side 32 Tilsyn, rapporter og veiledere Takk for oppmerksomheten! På vegne av programkomiteen Leder for læringsnettverket og kontaktperson Kari Sunnevåg Telefon: (+47) Kari.sunnevag@bergen.kommune.no I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram