Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score
|
|
|
- Johan Aasen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score NSFLIS fagkongress Sarpsborg 13. september 2013 Anne KrisHn Ihle Melby, Sykehuset ØsKold
2 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk av MEWS i SØ? 3. ALERT & MEWS hva skjer videre?
3
4
5
6 Kunne de'e vært en hendelse fra di' sykehus?
7 ALERT Acute Lifethreatening Events RecogniHon and Treatment Standardisert kursinnhold med teori og simulering Lærebok og e- læring Verktøy for vurdering av pasienten (MEWS) og for kommunikasjon (ISBAR) Train the Trainer utdanning av instruktører
8
9
10 MEWS = 6
11
12 Pasientsikkerhetstiltak ALERT (acute life- trathening events recognition and treatment) MEWS (modified early warning score) Beskrivelse av iverksatte tiltak Dagskurs gjennomført for sykepleiere/ hjelpepleiere. Observasjonskompetanse, ABCDE. Teori og simulering. E- læring Benyttes til observasjon av pasienter > 18 år. Felles hovedkurve med MEWS- dokumentasjon I bruk fra 2010 Prevalensmålinger / etterlevelse av MEWS Oktober 2011 à 19 % Mars 2012 à 48 % Prosedyrer, BHP for observasjon av inneliggende pasienter. Track and trigger ISBAR Ledelsesforankret Table- Top prosjekt 2011/2012 med fokus på å repetere ALERT EK, BHP i DIPS, BHP og lommekort med retningslinjen Metode for sikker muntlig kommunikasjon Adm. direktør ALERT- simulering à Teoretisk presimulering à Praktisk simulering
13 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk av MEWS i SØ? 3. ALERT & MEWS hva skjer videre?
14 ProblemsHllingen Hva kan forklare ulik praksis i forebygging av risiko hos voksne pasienter ved bruk av Modified Early Warnig Score (MEWS)?
15
16 Forutsetninger Hindringer Felles forståelse Oppmerksomhet Dokumentasjon Vilje Lojalitet Faglig forsvarlighet Erfaringslæring Klinisk skjønn Manglende tverrfag forankring Arbeidsbelastning Liten pasienttid Motvilje Rådata intervjuer og spørreskjema Rådata intervjuer og s
17 Felles forståelse Legene ser all+d på målingene på visi2en. Vi har få2 +lbakemelding om at det fak+sk er fulgt opp med målinger. Her er det bra! Ja, eller å se risikoen da, med MEWS blir pasienten mer sånn risikovurdert ABCDE burde vært helt essensielt, alfa og omega, uavhengig av pasienter og diagnoser
18 Oppmerksomhet Veldig varierende hva man har fokus på avdelingene Nå tenker vi ikke over det (mews) vi bare gjør det, det er bare å komme inn i den ru+nen Tror det er le2ere å få det inn i ru+nene når man gjør det (MEWS) på alle De2e bringer inn ledelsesaspektet ledelsen må ta ansvar, for de gode ru+nene. At de er tydelig på at de2e er vik+g!
19 Teamarbeid avhenger av at både leger og øvrig personell samarbeider om felles mål, kommuniserer og jobber sammen for å forbedre seg. Det bør spesifiseres målsetninger for å oppnå bedre teamarbeid og hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter som bør vektlegges.
20
21 Felles opplæring og simuleringstrening bør foregå på tvers av profesjoner og team (Salas m.fl. i Aase 2010)
22 ger Hindringer tåelse omhet asjon varlighet ring nn Manglende tverrfaglig forankring Arbeidsbelastning Liten pasienttid Motvilje er og spørreskjema Rådata intervjuer og spørreskjema
23 Manglende tverrfaglig forankring Det er ikke le2 å få med seg de andre Manglende forankring hos lederen i sengeposten og lederen som pådriver Arbeidsbelastning Dårlig bemanning, korridorpasienter, Press på mange pasienter Tenker på arbeidsmengden, det blir ote brannslukking Pasientene har jo ikke en diagnose i dag, men de kan ha syv- å2e diagnoser, så det å ha oversikt er vik+g
24 Lav grad av e'erlevelse av MEWS og ISBAR, mulige årsaker: frivillig å måle MEWS mangel på engasjement hos legene, også turnus/ LIS, som ikke var Hlstrekkelig informert om Hltaket og var lite familiære med betydning av MEWS/ISBAR den umiddelbare varslingen Hl leger (e]er MEWS retningslinjene) ble hindret av etablerte ruhner
25 Pasientsikkerhet Autopilot Track and trigger Felles forståelse Faglig forsvarlighet Erfaringslæring Klinisk skjønn Pasienttid Rådata intervjuer og spørreskjema
26 Pasientsikkerhet har mye med det kliniske blikket å gjøre, det at pasientene får den hjelpen han trenger, og at vi ser det når han blir dårligere. At vi prøver å stoppe sykdomsutviklingen så +dlig som mulig
27 Resymé og konklusjon Forutsetninger og hindringer Individuelle og organisatoriske årsaker MEWS som kvalitetsindikator Forankring krever oppmerksomhet
28 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk av MEWS i SØ? 3. ALERT & MEWS hva skjer videre?
29
30 MEWS dokumentasjon mars 2013
31 ALERT & MEWS hva nå? MEWS à I ny] ØsKold sykehus vil pasientene overvåkes med automahsk og MEWS- monitorering. MIG team bruke intensivkompetansen utenfor intensivavdelinger Samhandlingsreformen à øke generalistkompetanse Prosjekt i ØsKold, Akershus og Bærum à ALERT kurs og ta] i bruk MEWS. Felles verktøy i pasientvurdering, og i kommunikasjon av pasientene.
32
33 Takk for oppmerksomheten!
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score Ortopedisk fagkongress Fredrikstad 19. april 2013 Anne Kristin Ihle Melby, Sykehuset Østfold 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i
Endringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer
Endringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer Nasjonalt topplederprogram Tove Elise Johansen Helse Fonna HF Haugesund, høsten 2015 DISPOSISJON: 1. Bakgrunn og organisatorisk
Kort om ProACT: 1 Innledning
Kort om ProACT: 1 Innledning Den norske helsetjenesten er svært god. Men det betyr ikke at vi ikke kan bli enda bedre. Forskning viser at nyutdannede sykepleiere opplever utfordringer på flere felt etter
ALERT- modell for kompetanseheving. Elisabeth Østensvik, FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Østfold
ALERT- modell for kompetanseheving Elisabeth Østensvik, FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Østfold Innhold Bakgrunn Om ALERT konseptet ALERT i Østfold Veien videre Innhold Bakgrunn Om ALERT konseptet
Masteroppgave. Bruk av kliniske observasjoner (MEWS) til å styrke pasientsikkerheten i somatiske sengeposter. Anne Kristin Ihle Melby
Masteroppgave Bruk av kliniske observasjoner (MEWS) til å styrke pasientsikkerheten i somatiske sengeposter Utarbeidet av: Anne Kristin Ihle Melby Fag: Mastergrad i organisasjon og ledelse Avdeling: Avdeling
Hva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD
Hva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD KAD-forum Bodø 26.11.14 Kjell Gunnar Skodvin, kommuneoverlege Øyeblikkelig hjelp døgnopphold en del av samhandlingsreformen Helse-
NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang
NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,
I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten
I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, USHT Rogaland USHT Rogaland 1 Hvorfor den sårbare gamle pasienten? Nils Nilsen Hjemmeboende,
Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus
Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (
Studieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
Innsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter 15.05.13 Kamilla Solvang
Innsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter 15.05.13 Kamilla Solvang Beskrivelse av avdelingen: 27 senger hvor 14 er hematologi og 13 er infeksjon. Akershus universitetssykehus
Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK
Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK Hva er kvalitet? De fleste medarbeidere føler at de gjør en god jobb Få kan begrunne
Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding
Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012
Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Hvorfor simulerer vi ved SUS: SUS mottar mange traumepasienter hvert år. Det har vært en økning hvert eneste år. I inneværende år ser det ut som om vi
Plan for videre samhandling?
Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes
Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten
Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, prosjektleder USHT Rogaland hentet fra USHT Aust Agder ved Anne Lyngroth Bakgrunn
Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak
Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet
Endringsoppgave: Bedre sengekapasiteten på Ahus og samtidig sikre forsvarlig og god drift i BUK
Endringsoppgave: Bedre sengekapasiteten på Ahus og samtidig sikre forsvarlig og god drift i BUK Nasjonalt topplederprogram Jan-Petter Odden Oslo 08.04.16 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven
Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede
Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015
Alternativ forside. Laila Nemeth, Helse Fonna HF
Alternativ forside Laila Nemeth, Helse Fonna HF Bakgrunn Stor økning i påtrykk medisinske pasienter Erkjennelse-begrensede ressurser nå og i framtida Utvikling på at alle skal gjøre alt Utvikling større
Eidskog. - Kommunesammenslåing
Eidskog - Kommunesammenslåing Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på telefon. Det er intervjuet 2200 personer i Glåmdalsregionen: 300 personer fra Sør-Odal 300 personer fra Nord-Odal 300 personer
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje
Hvordan sikre kompetanse i nytt sykehus slik at helsepersonell kan jobbe ved ulike avdelinger? Janne Sonerud, divisjonsdirektør, divisjon for
Hvordan sikre kompetanse i nytt sykehus slik at helsepersonell kan jobbe ved ulike avdelinger? Janne Sonerud, divisjonsdirektør, divisjon for sykepleie Standardisering og fleksibilitet Senger & Poliklinikk
Tverrprofesjonell samarbeidslæring
Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?
SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV
SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV 3 hovedutfordringer 1. Overordnet samarbeid Slagkraftig SU, med delegert beslutningsmyndighet? Færre deltakere representativt?
KOLS-behandling på avstand
KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus
Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller
Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Nasjonalt topplederprogram Lene Kristine Seland Oslo 03.09.15 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Denne oppgaven har utgangspunkt
Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne
Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Kommunale øhj senger Resultat av samhandlingsreformen Kommuner får finansiell støtte til øhj plasser, men må medfinansiere sykehusinnleggelser Delavtale 4
Implementere KBP på sengepost/ enhet. Kjersti Stokke
Implementere KBP på sengepost/ enhet Kjersti Stokke Bakgrunn Vi ønsker det beste for våre pasienter Vi ønskerågide bestetiltakenepå pasientenes behov og problem Vi vil være eksperter innen sykepleie til
Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS
Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS Innhold 1.0 Hensikt... 3 1.1 Bakgrunn for en nasjonal retningslinje... 3 1.2 Omfang... 3 2. 0 Arbeidsbeskrivelse... 3 2.1.0 Ansvar nasjonalt... 3 2.1.1
Stor%ngsmelding 26 Frem%dens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Se5 med fastlegenes øyne
Stor%ngsmelding 26 Frem%dens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Se5 med fastlegenes øyne U3ordringsbildet Flere brukere med mer komplekse behov Bærekra?u@ordringer Brukerrollen Opplæring Fragmentering
Nasjonalt topplederprogram
Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
Risten Utsi & Torben Wisborg. www.bestnet.no
Kommune-BEST: Bedre & systematisk teamtrening Lokale akuttmedisinske team hvordan lykkes? Risten Utsi & Torben Wisborg Stiftelsen BEST Stiftelsen BEST www.bestnet.no Risten Utsi Appr. 1.6% of the Norwegian
Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ
Sykepleie i elektronisk samspill ehelsekonferanse 2010 Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Tor Johan Helgesen, Annette Hole Sjøborg og Bjørn Christian Hauge Sykehuset
Styresak Status ProAct og PedSafe
Direktøren Styresak 108-2015 Status ProAct og PedSafe Saksbehandler: Benedikte Dyrhaug Stoknes Saksnr.: 2010/1702 Dato: 30.10.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Bakgrunn Nordlandssykehusets
Sikkerhet adferd eller teknologi? Ellef Mørk, sikkerhetsleder
Sikkerhet adferd eller teknologi? Ellef Mørk, sikkerhetsleder Samfunnsoppdraget Styrke befolkningens sosiale trygghet og helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå
INTRAVENØSE SYKEHJEM. Fra tanke til handling. STHF: Lisbeth Østby 25.09.2009
INTRAVENØSE SYKEHJEM Fra tanke til handling 25.09.2009 STHF: Lisbeth Østby Utfordringen ligger ikke i å se det ingen ser, men å tenke det ingen har tenkt om det alle ser. Schopenhauer FILM Fra tanke til
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,
Me#e Ellingsdalen We Shall Overcome - WSO www.wso.no
Me#e Ellingsdalen We Shall Overcome - WSO www.wso.no Erfaringsne0verket, FB Hun kunne si# fag og hilste meg all;d med ordene: Hvordan er stemningsleiet i dag? Så enkelt kan man spenne bein for et annet
Utviklingsprosjekt. Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram
Utviklingsprosjekt Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram Siren Hoven Avdelingsleder Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Universitetssykehuset
Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen
Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen 17.09.2010 Per Espen Akselsen Senter for smittevern Haukeland universitetssykehus [email protected] Hva hadde vi? Nasjonal beredskapsplan
Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag
Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag Avdelingssykepleier Anne Berit Johansen Avdelingssykepleier Hilde Ryan fra Distrikt Rykkinn 17.10.2013
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic Teamleder: Sylvia Aastad og Gunhild Grimstad-Kirkeby. Måleansvarlig: Miljana
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark Det forholder seg med dette som det gjør med tvinsoten, i begynnelsen av sykdomen
Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler
Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Flekkefjord 30. januar 2013 Jan-Roger Olsen, adm. dir. Per Engstrand, fagdirektør Bernhard Nilsen, samhandlingssjef Agenda Hva har SSHF fått
HELSENETTVERK LISTER - 2011
Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»
Legemiddelsamstemming
Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første
Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool
Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper
Utilsiktede konsekvenser av innføring av pleie- og omsorgsmeldinger
Utilsiktede konsekvenser av innføring av pleie- og omsorgsmeldinger Line Melby, Ragnhild Hellesø, Merete Lyngstad, Universitetet i Oslo HelsIT, Trondheim 19. sept. 2013 3 Case: ELIN-k/innføring av PLO-meldinger
Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling
Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Forfatter Dato 22.12.2011 Versjonsnr 0.1 Godkjent av Dato Innhold 1 STRATEGISK
Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet
Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet Kliniske erfaringer fra Lungeavdelingen AHUS Gunnar Einvik Konst. overlege/postdok Lungeavdelingen Medisinsk divisjon AHUS 1) Hvordan unngå «ennå
Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013
Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013 Målområder Ikke startet 1. Virkningsfulle tjenester Skal starte senere enn opprinnelig planlagt 2. Trygge og sikre tjenester
Gode overganger mellom sykehus og kommune
Gode overganger mellom sykehus og kommune 4. samling i læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Samhandlingskoordinator Else Ørstavik Hollund Hvem er vi? Representanter fra fagavdelingen,
Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital
Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid
SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost
SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30
Sør-Odal. - Kommunesammenslåing
Sør-Odal - Kommunesammenslåing Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på telefon. Det er intervjuet 2200 personer i Glåmdalsregionen: 300 personer fra Sør-Odal 300 personer fra Nord-Odal 300 personer
Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.
Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er
Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling
Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk
Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»
Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om
Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital
Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall
Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt
Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø
To prosjekter hånd-i-hånd
To prosjekter hånd-i-hånd Kari Os, USH Akershus Tilpasning og utprøving av kompetansekonseptet «ALERT» til kommunehelsetjenesten Elisabeth Østensvik, USH Østfold Helsehus Sykehus Sykehjem sykehjemslege
Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler
Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Kommunepsykolog Ingrid Sønstebø. Ringerike kommune Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler Høyt åfly.
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE
KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE SIDSEL SANDVIG, SPESIALRÅDGIVER KREFTFORENINGEN, 12.12.2014 Politisk påvirkningsarbeid kvalitetsregistre, bakgrunn Helsetjenestekvalitet
Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres?
Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres? Anne-Grete Skjellanger Sekretariatsleder /avdelingsdirektør I trygge hender 24/7, Pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhet: «Vern mot unødig
Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Implementering. Kunnskapsesenterets nye PPT-mal. koden vi ikke har knekt
Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Implementering Kunnskapsesenterets nye PPT-mal koden vi ikke har knekt Se opp for eldrebølgen 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400
Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram Kull 13
Utviklingsprosjekt: Å organisere indremedisinsk poliklinikk og dagbehandling i ny avdelingsstruktur i klinikk for medisin, etter føringer lagt for nytt sykehus i 2015 Nasjonalt topplederprogram Kull 13
Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna
Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:
Helhetlig tjeneste til pasienter med hoftebrudd På tvers av omsorgsnivåer
Helhetlig tjeneste til pasienter med hoftebrudd På tvers av omsorgsnivåer Sykepleiestudenter følger pasientforløpet til pasienter med hoftebrudd - På tvers av omsorgsnivåer Ortopedisk avdeling 2013 - Torunn
Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie
Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter
Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
Fra legevakt og palliasjon til Helsehus. Espen Storeheier 040914 Den nasjonale legevaktskonferansen
Fra legevakt og palliasjon til Helsehus Espen Storeheier 040914 Den nasjonale legevaktskonferansen Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en retningsreform hvor kommunene tillegges flere og nye
Erfaringer og u,ordinger. Trondheim 5. juni 2014 Magny Skre<ngland Kontorleder BUP Egerusnd
Erfaringer og u,ordinger Trondheim 5. juni 2014 Magny Skre
Erfaringer etter ett år
Kommunal ø-hjelp døgnopphold i Halden & Aremark Erfaringer etter ett år Institusjonsoverlege Anders Schönbeck Helsehuset for Halden & Aremark [email protected] Helsehuset i Halden Nov
DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN
DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN Høstkonferansen Bodø, 11 Oktober Prosjektleder: Elin Johansen, Teammedlem: Ann Margitt Aaker DØNNA OMSORGSENTER
Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag
Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med Prosesser og resultater for innsatsområdet Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens
Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens
1. Observer pasienten etter ABCDE prinsipper. Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder
1 Akershus universitetssykehus S104 - teamet Tiltakene vi har testet ut Stig Müller- Eier av prosjekt Solfrid Nadden- Prosjektleder Karina Egge- Co- prosjektleder Eilen Smaadal- Måleansvarlig Madeleine
Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008
Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten
Videreutdanning for helsesekretærer
Videreutdanning for helsesekretærer NSH, Bergen 30.-31. mai 2002 kontorleder Unni Steinsrud kontorfagsjef Berit Andresen Bakgrunn "Pasienten først!" (Steineutvalget) "Rett person på rett plass" (SHD) Bygger
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov?
Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov? Tone M. Mikalsen 29 oktober 2012 Bakgrunn og organisatorisk
Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012
Fra måling til forbedring Jens Chr. Rolfsen Innhold Perspektiver på sikkerhet Rammeverk for vurdering av sikkerhetskultur Et praktisk eksempel Kultur og endringsevne 2 Perspektiver på sikkerhet Sikkerhet
Er hjemmetjenesten på vei mot avansert klinisk sykepleierolle i geriatri(ags)?
Er hjemmetjenesten på vei mot avansert klinisk sykepleierolle i geriatri(ags)? Bærum kommune Berit Skjerve, Utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus Agenda Bakgrunn Hvorfor og hvordan udorme en
Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Elsa Søyland 17.10.
Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Pasientoverlevering i akutt mottak Krysningspunktet mellom pre- og innhospital
T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR
T2T Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR DISPOSISJON T2T hva er det? Paradigmeskifte I, II, III Strategi 10 Anbefalinger Hvordan oppnår vi målet Utfordringer og muligheter 27.08.2012 2 T2T Behandling
