I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten

Transkript

1 I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, USHT Rogaland USHT Rogaland 1

2 Hvorfor den sårbare gamle pasienten? Nils Nilsen Hjemmeboende, bor med sin kone Har hjertesvikt, nyresvikt og demens med lewy legemer Trenger hjelp til tilrettelegging i stell, ernæring og legemiddelbehandling Mottar hjemmesykepleie 2 ganger daglig (morgen og kveld) Hvorfor den sårbare gamle pasienten? Over natten oppstår fallproblematikk og han er tiltagende forvirret Hjemmesykepleier finner ingen avvik i kliniske undersøkelser Nils mottar hjelp fra hjemmesykepleien 5 ganger daglig Lege kontaktes. Lege har ikke tid til hjemmebesøk Lege mener fall skyldes demensutvikling -> trenger sykehjemsplass Sykepleier mener det er feil og at pasient bør undersøkes grundigere Pasient innlegges sykehus relatert til stygg skade ved fall 2

3 Bakgrunn Økende antall behandlings- og pleietrengende pasienter Eldre og lever lengre med sykdom Kortere liggetid i sykehus Pasienter skal helst ivaretas i kommunen Samfunnsøkonomisk å bo hjemme Kompetansegap i kommunehelsetjenesten Bakgrunn Akutt sykdom hos sårbare eldre opptrer med: Atypiske og diffuse symptom Utfordrerne å avklare rett hjelp til rett tid av rett personell på rett nivå Kommunikasjonsutfordringer relatert til sansesvikt og kognitiv svikt Behov for avansert klinisk geriatrisk kompetanse og systematiske observasjoner Sammensatte sykdommer og kompleks sykdomshistorie Er denne kompetansen tilstede på en hver vakt i kommunen? 3

4 Hvilke utfordringer og behov for kompetanse erfarer sykepleier i møtet med den hjemmeboende sårbare eldre med akutt funksjonssvikt? Metode Kvalitativt utforskende design med hermeneutisk tilnærming 7 informanter fra en storbykommune Strategiske informanter basert på et tilgjengelighetsutvalg Kvalitativt forskningsintervju 4

5 Utfordringer sykepleierne erfarte: Symptomer og sykdom hos pasienter er vanskelig å avdekke Rammer og organisering støtter ikke opp om pasientvurderinger i hjemmet Kommunikasjon og samarbeid er ustrukturert og preges av ulike vurderinger Etiske overveielser vanskeliggjøres i en travel hverdag. Kompetansebehov sykepleierne erfarte: Situasjonsvurderings- og handlingskompetanse Organisatorisk- og planleggingskompetanse Samarbeids- og kommunikasjonskompetanse Etisk kompetanse 5

6 Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten Kompetanseprogrammet støttes av: Lederne og klinikerne i kommunene Fag og forskningsmiljø i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland 6

7 Pilot høsten 2017 Pilot i småskala Sola hjemmetjeneste, Hundvåg og Storhaug hjemmetjeneste, Stokka ØHD og Sparekassen sykehjem Pilotstedene har deltatt i planleggingen, og skal høsten 2017 prøve ut kompetanseprogrammet i sine virksomheter Våren 2018 inviteres alle kommuner og avdelinger med! Overordnet målsetting «Kommunale pasienter ivaretas til rett tid, av rett personell på rett sted når akutt sykdom inntreffer» Med ekstra fokus på den sårbare gamle pasient 7

8 Mål for kompetanseprogrammet Bidra til å profesjonalisere sykepleiere og helsefagarbeidere ved å systematisere observasjoner i møtet med den akutt syke pasient Hva skal vi lære? Basiskunnskap normal fysiologi versus akutte symptombilder med geriatrisk perspektiv ABCDE (airway, breathing, circulation, disability, exposure) algoritmen med geriatrisk vinkling for å gjøre en systematisk pasientobservasjon Bruk av NEWS (national early warning score) som hjelp til å risikovurdere pasienten og forebygge ytterligere forverring i pasientens vitale mål Bruk av ISBAR (Identifikasjon, situasjon, bakgrunn, aktuell tilstand, råd), kommunikasjonsverktøy, til forbedring av kommunikasjon og samhandling Refleksjonskompetanse med etisk fordypning innen holdninger til akutt syke sårbare gamle pasienter og refleksjon over handlingsforløpet 8

9 Hvordan skal vi lære? Fagdag og e-læring Teoretisk opplæring i normal fysiologi versus sykdomssymptomer med geriatrisk perspektiv Hva innebærer en systematisk undersøkelse av en akutt syk pasient etter ABCDE algoritmen, og hvorfor bruke NEWS og ISBAR Eget kurskompendium og e-læring ( 9

10 Ferdighetstrening og «simulering in house» Egne ressurspersoner på hver avdeling Ferdighetstrening og veiledning Simulering på egen avdeling 10

11 Samhandling Strukturert kommunikasjon, muntlig og skriftlig Fastlege, sykehjemslege og legevakt kjenner til verktøyene Sykehjemsleger inviteres til å delta i det tverrfaglige team Sykehus benytter de samme verktøy Utdanningsinstitusjoner driver opplæring i samme verktøy Pasient- og pårørendesamhandling vektlegges 11

12 Refleksjon på eget arbeidssted Leder setter refleksjon i system på egen avdeling Refleksjon over handlingsforløpet ved å bruke debrifingsfasene Refleksjonskort til etisk refleksjon over holdninger ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter Forutsetninger Forankret i ledelsen Ledelsesdrevet med egne ressurspersoner i virksomhetene Driftes som interkommunalt kompetanseprogram Pasientene er registrert med diagnose, medisinbruk, normale vitale mål, fysisk og psykisk funksjon i EPJ Tilgang på medisinsk teknisk utstyr Tavlemøter med definert rutine for bruk Ressurspersonene har gjennomført «train the trainers» kurs Ressurspersoner deltar i nettverk hos USHT for faglig påfyll og erfaringsutveksling Refleksjon settes i system 12

13 Forutsetninger etter pilot Kompetanseprogrammet settes inn i årsplan og intern undervisningsplan Arbeidsverktøy integreres i fagsystem Rutiner integreres i kommunens kvalitetssystem Faste midler i budsjett for kurs og medisinske forbruksvarer Erfaringer så langt! «Det er godt å ha en struktur og noen hjelpeverktøy når vi plutselig står i situasjonen» «Bra prosjekt, kjempebra fagdag, skal bli flott å få dette ut i praksis» «Flott at alle får mulighet til å lære dette, også oss helsefagarbeidere» «Tenk jeg ordnet alt selv!» 13

14 Forskning Samarbeid med forskningsmiljø innen pasientsikkerhet ved Universitetet i Stavanger Doktorgradstudie som en del av et større forskningsprosjekt, SAFE-LEAD SAFE LEAD s hovedfokus er ledelse av kvalitet og pasientsikkerhet i kommunehelsetjenesten Pilot frem til og med februar