Månedsrapport for februar 2015



Like dokumenter
Månedsrapport for november 2015

Månedsrapport for mai 2013

Månedsrapport for juli 2015

Månedsrapport for mars 2016

Månedsrapport for desember 2015

Månedsrapport for mars 2015

Månedsrapport for april 2014

Månedsrapport for november 2014

Månedsrapport for oktober 2013

Månedsrapport for april 2015

Månedsrapport for mai 2015

Månedsrapport for juli 2014

Månedsrapport for desember 2013

Månedsrapport for mars 2014

Månedsrapport for mai 2014

10 års rente i % Markedskommentar

Månedsrapport for august 2015

Månedsrapport for januar 2015

Månedsrapport for september 2015

Månedsrapport for juni 2014

Månedsrapport for februar 2014

Månedsrapport for juni 2015

Månedsrapport for desember 2014

Månedsrapport for september 2014

Månedsrapport for juni 2012

Månedsrapport for juli 2012

Månedsrapport for januar 2013

Månedsrapport for mai 2016

Månedsrapport for oktober 2011

Månedsrapport for juli 2013

Månedsrapport for juli 2017

Månedsrapport for august 2016

Månedsrapport for oktober 2015

Månedsrapport april. Markedskommentar. Økonomisk tilstand. 10 års rente i %

Månedsrapport for april 2013

Månedsrapport for desember 2011

Månedsrapport for november 2013

Månedsrapport for november 2012

Månedsrapport for september 2013

Månedsrapport for februar 2017

Månedsrapport for juni 2011

Månedsrapport for juni 2017

Månedsrapport for september 2016

Månedsrapport for juni 2016

Månedsrapport for mars 2017

Månedsrapport for august 2012

Månedsrapport for desember 2017

Månedsrapport for april 2017

Månedsrapport for februar 2013

Månedsrapport for august 2017

Månedsrapport for november 2017

Månedsrapport for desember 2012

Månedsrapport for januar 2017

Månedsrapport for november 2017

Månedsrapport for januar 2014

Månedsrapport for desember 2016

Månedsrapport for februar 2012

Månedsrapport for oktober 2012

Månedsrapport for september 2017

Månedsrapport for oktober 2016

Månedsrapport for mars 2012

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Månedsrapport for mars 2013

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar

Månedsrapport for februar 2016

Månedsrapport for november 2016

Månedsrapport for mai 2017

Makrokommentar. September 2015

Månedsrapport for juli 2016

Markedsuro. Høydepunkter ...

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. Januar 2015

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. Juni 2018

Makrokommentar. Mai 2016

Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september oktober 2013

Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. Mars 2016

Markedskommentar P.1 Dato

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2018

Makrokommentar. April 2019

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Juni 2019

Makrokommentar. Februar 2017

Makrokommentar. November 2017

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Oktober 2016

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Makrokommentar. Juli 2015

Markedsrapport. 3. kvartal P. Date

Månedsrapport for oktober 2014

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juli 2018

Transkript:

Månedsrapport for ruar 2015 Markedskommentar Midlertidig enighet mellom Hellas og kreditorene Det skapes fortsatt mange nye jobber i USA Sterke aksjekeder over hele verden Økonomisk tilstand Internasjonalt har økonomiene utviklet seg omtrent som forventet. Både nøkkeltall og indikatorer har vært noe svakere enn ventet i USA, mens de har vært noe bedre enn ventet for eurolandene. Markedene preges fortsatt av store kvantitative lettelser fra ECB (den europeiske sentralbanken) i form at kjøp av kredittobligasjoner. Kjøp av verdipapirer har medført et rally i kredittkedene. Hellas ser ut til å ha fått 4 måneders gjeldsutsettelse, men må begynne å iverksette ulike reformer. Eurolandene har vært lite villige til å gi landet ytterligere gjeldslettelser. Det blir nye diskusjoner og uro om Hellas sin situasjon mot sommeren. USA I sin halvårlige tale til kongressen sa sentralbanksjef Yellen at arbeidskedet har utviklet seg riktig i forhold til maksimal sysselsetting, men at det fortsatt er riktig med pengepolitiske lettelser for å forbedre arbeidskedet ytterligere. FED (den amerikanske sentralbanken) gir også en prognose på rentesettingen, og dersom det økonomiske forholdene forbedrer seg, vil man på ett tidspunkt vurdere å heve rentene. En endring av utsiktene og språkbruken betyr ikke nødvendigvis at man hever renten i løpet av noen møter, men man vil se an utviklingen i de økonomiske dataene før man gjør noe. Det har vært viktig for FED å ikke være fastlåst i en språkbruk som signaliserer når første renteøkning kommer. I uar var inflasjonen -0,1 prosent på årsbasis. Det kraftige fallet i inflasjonen skyl fallende energipriser. Kjerneinflasjonen var uendret på 1,6 prosent. Case-Shiller indeksen, som viser utviklingen i de amerikanske boligprisene, har tatt seg noe opp de siste månedene. 12-månedsveksten har i gjennomsnitt vært 4,4 prosent, opp fra 4,3 prosent. Årsveksten har flatet ut, men korttidstrenden viser en positiv utvikling, og det er tegn til stigende priser. 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5-10 års rente i % Norge Europa USA Japan Arbeidskedet fortsetter å vise en sterk trend. Sysselsettingen steg med 257.000 i uar. Ledighetsraten økte fra 5,6 prosent til 5,7 prosent. Markedet venter fortsatt på at gjennomsnittlige antall timer arbeidet pr uke og at timelønnen skal stige før man ser en virkelig bedring i økonomien. I siste rapport var det tegn til at timelønnen steg noe. Sentralbanken sier inflasjonen kun er lav midlertidig, men har fortsatt ikke hast med å normalisere rentene selv om veksten er god. Det er mye som tyder på at første renteøkning kan komme rundt sommeren, men utviklingen

i arbeidskedet og lønnsveksten vil kunne gi indikasjoner på tidspunktet. Europa Den 19. ruar ble referatet fra ECBs siste rentemøte lagt frem for første gang. Det var enighet om at ECB kan gjennomføre storstilte kvantitative tiltak, men det var uenighet om behovet og tidspunktet. Sannsynligvis vil utviklingen i økonomien avgjøre hva sentralbanken kommer til å gjøre. 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5-3 mnd rente i % Norge Europa USA Japan Arbeidsledigheten for eurolandene falt noe mot slutten av fjoråret. Siste data viste 11,2 prosent, ned fra 11,3 i ember. Ledigheten faller litt i både Tyskland, Spania, Frankrike og Italia. Arbeidsledigheten ligger på 4,7 prosent i Tyskland og 10,2 prosent i Frankrike, mens land syd i eurosonen, som Spania og Italia, ligger på henholdsvis 23,4 og 12,6 prosent. Veksten i pengemengden i euroområdet er svak, men tar seg sakte opp fra bunnivået og har nå en årlig vekstrate på 3,5 prosent. Dette er ned fra 3,6 prosent. Husholdningenes kredittvekst øker litt og er nå på 0,9 prosent, mens bedriftene har en negativ kredittvekst på 1,1 prosent. Bankene melder om økt etterspørsel etter kreditt, og signaliserer at de ikke strammer inn lenger. Prisveksten i ruar (første anslag) steg til en negativ årsvekst på 0,3 prosent. Oppgangen skyl i første rekke økningen i energiprisene. Kjerneinflasjonen økte til 0,6 prosent, men ECB vektlegger samlet prisvekst. ECB signaliserer at de fortsatt vil holde renten lav, tilnærmet lik null, i en lengre periode så lenge utsiktene for inflasjonen er så lave. Sentralbanken har snart tatt i bruk hele verktøykassen, og rentene vil sannsynligvis ligge lavt lenge. Norge BNP for fastlands-norge økte med 0,5 prosent i 4. kvartal, men 3. kvartal ble nedrevidert. Den årlige veksten var svakere enn ventet, og det er tegn til at den svake utviklingen i oljesektoren påvirker fastlandsøkonomien. Den svake kronen har gitt en økning for eksportindustrien. I sentralbanksjef Olsens årstale fokuserte han på behovet for omstilling som følge av at oljesektoren kan ha passert toppen. Kostnadsnivået må ned og det er behovet for lavere lønnsvekst. Vi går fra særstilling til omstilling sa sentralbanksjefen. Konsumprisindeksen var på 2,0 prosent på årsbasis i uar. Kjerneinflasjonen var uendret på 2,4 prosent, likt med Norges Banks anslag. Den importerte inflasjonen stiger gradvis, så vi kan få en inflasjon på 3 prosent til sommeren. I uar styrket kronen seg kraftig fra 8,80 til 8,55 mot euro og fra 108,70 til 106,20 i forhold til den handelsvektede indeksen. Sentralbanken annonserte at de ville selge valuta til Statens pensjonsfond utland for 700 millioner kroner pr. dag i s. NAVs tall viser nå en sesongjustert ledighet på 2,8 prosent. Legger vi sammen tallene for de arbeidsledige og de på tiltak utgjør summen 88.300 personer. Dette tilsvarer 3,2 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten, målt ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB falt til 3,7 prosent. AKU-tallene svinger mer enn tallene fra NAV. Norges Bank legger mest vekt på NAVtallene. Kredittveksten var uendret på 5,6 prosent for uar. Husholdningenes kredittvekst ligger på 6,2 prosent i året, som er uendret fra ember. Husholdningenes kredittvekst har falt de siste månedene, men nå tar boligsalget seg opp, og vi kan igjen se en økning i kredittveksten til husholdningene. Bedriftene har økt opplåningen noe og har en vekst på 3,8 prosent. Veksten i detaljhandelen var 0,6 prosent i ember. Disse tallene er volatile, og det er derfor bedre å se på

den litt lengre trenden. Denne viser en oppgang, og sesongjustert er årsveksten 2,5 prosent. Etter at oljeprisen har steget noe fra bunnivået og kronen styrket seg, forventer kedene et rentekutt på 0,25 prosentpoeng i s. Det er tegn til svekkelse av norsk økonomi, men så langt har arbeidsledigheten kun vist ginal økning. Så lenge vi ikke ser tydelig tegn til svekkelse av økonomien tror vi Norges Bank vil gå gradvis frem med kutt i s og i. Rentekedene Internasjonalt og Norge Kjøp av verdipapirer fra ECB har medført fallende renter i eurolandene, mens andre land har opplevd stigende renter. Vårt pengekedsfond ga en normal avkastning i ruar. De lange obligasjonsfondene ga en negativ avkastning grunnet stigende renter. De har også gjort det svakt i forhold til sine referanseindekser. 85.0 Kredittpremie CDX selskapsobligasjoner. Etter 6 år med positiv totalavkastning i kredittkedet, mener mange at vi vil se måneder med negativ avkastning i 2015. Begrunnelsen for dette er at mye av bidraget til den positive avkastningen har vært fallende statsrenter, og med de ekstremt lave rentenivåene vi ser i verden nå, er det vanskelig å forestille seg at denne utviklingen kan fortsette. Det er fortsatt rom for fall i kredittpåslagene som, med stor etterspørsel for aktivaklassen, kan gi et positiv bidrag til avkastningen. Mellom sektorene hadde finanssektoren best utvikling i ruar, mens obligasjonene med lavest kredittkvalitet gjorde det bedre en utstedelsene med høyere rating. Markedet for kredittobligasjoner med god kredittkvalitet økte med 1,2 prosent i ruar, som er en betydelig økning. Volumet i nyemisjoner denne måneden steg 0,9 prosentpoeng fra foregående måned, som var en sterk måned i sammenlikning med foregående måneder. Også i sammenlikning med samme måned for et år tilbake er volum og antall nyemisjoner klart høyere i ruar. 80.0 75.0 70.0 65.0 60.0 55.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Europa, USA og Japan 50.0 USA Europa Kreditt For første gang siden i i fjor så vi i ruar en positiv utvikling i kredittpåslaget mellom Barclays Global Aggregate Corporate Index og statsobligasjoner med tilsvarende løpetid. Påslaget krympet med hele 0,13 prosentpoeng og endte måneden på 1,14. Vi er nå tilbake på samme nivå som ved utgangen av ober i fjor. En styrket oljepris, positiv utvikling i verdens aksjekeder og forventinger om kvantitative lettelser i Europa, samt stor etterspørsel etter kredittobligasjoner i en tid hvor statsobligasjoner gir lav til negativ rente, har blitt brukt som forklaring på stemningsskiftet i kedet for 100.0 95.0 90.0 Europa STOXX 600 USA S&P 500 Japan Topix Aksjekedene Globalt De globale aksjekedene (MSCI World) steg med 5,9 prosent i ruar. Det var kursoppgang i de aller fleste keder. De europeiske børsene var spesielt sterke. STOXX 600, som inneholder aksjer fra 18 europeiske land, var opp med 6,9 prosent. Hittil i år er STOXX 600 opp med hele 14,5 prosent. Det lille greske aksjekedet steg med 22,0 prosent i ruar. Lettelse over at Hellas har kommet til en midlertidig enighet med kreditorene, var nok hovedårsaken til denne

oppgangen. Det brasilianske kedet steg med 10,0 prosent. Økning i råvareprisene forklarer nok oppturen i Brasil, og at råvareaksjer generelt gjorde det bra i måneden. Rentene er ekstremt lave nesten alle steder. Selv politisk ustabile land med svake statsfinanser, som Spania og Italia, kan utstede tiårige statsobligasjoner med rente ned mot 1,3 prosent. Det tidligere kriselandet Irland betaler nå bare rundt 0,9 prosent for lån med samme løpetid. Og i Sveits er renten på tiårige statsobligasjoner sågar negativ. Det er disse lave rentene som er drivkraften i aksjekedet (og i eiendomskedet). Sammenlignet med rentene på disse obligasjonene framstår aksjer, på tross av høyere kurser, fortsatt som attraktivt verdsatt. Dere som leser dette, har kanskje tenkt i lignende baner. Hvorfor sitte med penger i banken til to prosent rente når Oslo Børs gir over fire prosent i utbytte, og europeiske aksjer gir over tre prosent i utbytte? Selskapenes inntjening har ikke holdt tritt med aksjekursene. Det medfører at aksjekedene er blitt dyrere målt på inntjeningsmultipler. Men som forklart over, de lave rentene kan brukes som et ganske plausibelt argument for høye inntjeningsmultipler. Et tenkelig scenario for de neste 3-4 årene er som følger: Rentenivået forblir svært lavt (sannsynlig). Etter hvert oppfatter investorene svært lave renter som normaltilstanden (mulig). Forventninger om lave renter til evig tid driver gradvis aksjekurser og eiendomspriser til uante høyder (mulig). En uforutsett begivenhet inntreffer og utløser et stort fall i aksje- og eiendomspriser (sannsynlig gitt at det andre inntreffer). Et lite hjertesukk til slutt. Det er aldri lett å være investor, men det føles ekstra vanskelig nå for tiden. Tidligere hadde man muligheten til å sette penger i banken uten direkte å tape på det. Nå har man valget mellom lavrisikoinvesteringer med negativ realrente og risikable aksjer. Norden De nordiske børsene ga en avkastning på 4,6 prosent i ruar i norske kroner. I lokal valuta gjorde det danske kedet det best, mens det norske kedet var svakest. På sektornivå var energi og industri de to sterkeste sektorene, mens teknologi og telekommunikasjon var de svakeste. Februar har på makronivå vært preget av uroen i Hellas, hvor den nye regjeringen har ønsket å reforhandle vilkårene for finansiell støtte fra EU. Den nye regjeringen mener at kravene til innstramming i budsjettene er for tøffe, og kveler økonomien, mens EU mener at reformene de har satt som vilkår for støtten må gjennomføres. Hellas har en svakere forhandlingsposisjon nå enn da krisen først var et faktum, ettersom få tror at en gresk exit fra valutasabeidet vil skape problemer for andre enn Hellas. I slutten av måneden nådde de en enighet for de neste tre måneder som indikerer at EU ikke har tenkt å gi store innrømmelser til Hellas. I Sverige og Dank har rentene nå kommet i negativt territorium, og kvantitative lettelser er på trappene. 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 100.0 95.0 90.0 Norge og Norden Norden VINX Norge OSEFX Norge Ved utgangen av uar så vi en oljepris på vei opp fra bunnivåene noen uker tilbake. Dette fortsatte noen uker inn i ruar til den fant fotfeste rundt 60 USD fatet. Den høyere prisen kan i stor del forklares av et fall på 40 prosent i arbeidende landbaserte oljerigger i USA. Usikkerheten rundt oljeprisen er fortsatt stor, og signalene fra de store oljeselskapene er videre kutt i kostnader og investeringer. Av andre faktorer som har påvirket oss kan vi trekke frem det sterke momentet vi har sett i europeiske aksjer. Tall som tyder på at euroområdets økonomi ser sterkere ut, samtidig som det kan stilles noen spørsmålstegn til den amerikanske økonomiens gode momentum, gjør at vi har sett den største nettotegningen i europeiske aksjer noensinne.

Det har knyttet seg stor spenning til selskapenes rapporterte inntjening for 4. kvartal 2014. Konklusjonen etter at de fleste har rapportert er at det er noe under forventningene. Sett under ett har topplinjen har vært på linje med forventningene, mens ginene har skuffet. På grunn av de siste års multippelekspansjon kreves det gode tall for å forsvare aksjekursen. Utslagene i enkeltaksjer har derfor vært store, og spesielt for de som ikke lever opp til en forventning om vekst. Softwareselskapet Opera falt for eksempel over 40 prosent på sine resultater. KLP AksjeNorge hadde en avkastning på 1,8 prosent i ruar. Dette var 1,0 prosent mindre en fondsindeksen som steg med 2,8 prosent. Vi hadde positivt bidrag fra våre undervekter i Schibsted og Telenor samt vår overvekt i oljeselskapet Det Norske. På den andre siden var det overvekt i flyselskapet Norwegian som bidro mest negativt. Vår undervekt i Statoil og vår overvekt i oljeserviceselskapet BW Offshore er også blant de med negativt bidrag. Nøkkeltall - indekser Hist PE Est PE Pris/ bok ROE Est utbytte MSCI World 18.5 17.5 2.26 12.2 % 2.4 % S&P 500 Index 18.9 17.9 2.91 14.4 % 2.0 % MSCI Europa 23.3 16.5 2.00 10.7 % 3.3 % DAX Index (Frankfurt) 19.1 14.8 1.92 10.5 % 2.8 % FTSE 100 Index (London) 23.3 16.2 1.97 14.3 % 3.8 % CAC 40 Index (Paris) 25.2 16.2 1.60 7.7 % 3.2 % MSCI Japan 17.2 16.5 1.39 8.7 % 1.8 % MSCI AC Asia Pacific 14.0 14.6 1.53 11.0 % 2.5 % Oslo Børs Hovedindeks 16.5 13.2 1.53 10.3 % 4.3 % Oslo Børs Fondindeks 15.6 12.3 1.53 11.3 % 4.4 % VINX 30 Index (Norden) 19.3 17.7 2.62 15.1 % 3.4 % Stockholm 30 Index 18.3 17.3 2.55 14.9 % 3.7 % Copenhagen 20 Index 28.4 19.2 3.45 14.6 % 2.2 % Helsinki 25 Index 20.5 17.4 2.30 14.2 % 4.0 % MSCI Emerging Markets 12.4 12.2 1.47 11.7 % 2.8 % MSCI Brazil 11.8 11.7 1.18 9.3 % 4.2 % MSCI Russia 4.3 5.9 0.50 10.9 % 4.7 % MSCI India 20.7 19.6 3.19 15.8 % 1.4 % MSCI China 10.6 10.5 1.57 15.7 % 3.0 % Kilde: Bloomberg

Avkastningsinformasjon pr. 28.02.2015 for KLP-fondene Avkastning siste måned Avkastning hittil i år TE*** Referanseindeks Rentefond Fond Indeks Diff Fond Indeks Diff KLP Pengeked 0.12% 0.07% 0.05% 0.29% 0.18% 0.11% 0.12% ST1X KLP FRN 0.19% 0.10% 0.08% 0.37% 0.25% 0.12% DNB Money Market 3m (Swap 3M) KLP Obligasjon 1 år -0.01% -0.05% 0.05% 0.27% 0.23% 0.04% 0.24% ST3X KLP Obligasjon 3 år -0.39% -0.30% -0.08% 0.20% 0.38% -0.18% 0.78% ST4X KLP Obligasjon 5 år -0.76% -0.62% -0.14% 0.30% 0.81% -0.51% 0.99% ST5X KLP Kort Stat 0.02% 0.07% -0.06% 0.18% 0.18% 0.00% ST1X KLP Statsobligasjon -0.73% -0.64% -0.09% 0.67% 0.81% -0.13% 0.17% DnB Stat Alle KLP Kredittobligasjon -0.43% -0.43% 0.00% 0.30% 0.37% -0.08% DNB Money Market 3y (SWAP3Y) KLP Obligasjon Global I -0.70% -0.68% -0.01% 1.79% 1.85% -0.06% 0.11% Barclays Global Agg. Corp. SR KLP Obligasjon Global II -0.70% -0.68% -0.02% 1.78% 1.85% -0.07% 0.11% Barclays Global Agg. Corp. SR Aksjefond KLP AksjeNorge 1.23% 2.29% -1.06% 3.56% 5.32% -1.77% 2.05% OSEFX KLP AksjeNorden Indeks 4.99% 5.03% -0.04% 9.90% 10.11% -0.21% VINXBNOK KLP AksjeGlobalLavBeta I 2.57% 4.24% -1.66% 4.62% 5.75% -1.12% KLP World KLP AksjeGlobal LavBeta II 4.04% 5.93% -1.89% 5.02% 5.24% -0.23% KLP World valutasikret KLP AksjeGlobal Indeks I 4.21% 4.24% -0.03% 5.73% 5.75% -0.02% 0.13% KLP World KLP AksjeGlobal Indeks II 5.92% 5.93% -0.01% 5.24% 5.24% 0.00% 0.12% KLP World valutasikret KLP AksjeGlobal Indeks III 5.91% 5.93% -0.02% 5.22% 5.24% -0.02% 0.11% KLP World valutasikret KLP AksjeGlobal Indeks IV 5.90% 5.93% -0.03% 5.21% 5.24% -0.03% 0.12% KLP World valutasikret KLP AksjeFremv. Mark. Indeks I 1.34% 1.42% -0.08% 5.39% 5.52% -0.13% 0.23% KLP Emerging Markets KLP AksjeFremv. Mark. Indeks II 1.33% 1.42% -0.09% 5.36% 5.52% -0.16% 0.24% KLP Emerging Markets KLP AksjeVerden Indeks 3.89% 3.94% -0.05% 5.66% 5.72% -0.06% 0.15% KLP All Country World KLP AksjeNorge Indeks 3.24% 3.26% -0.02% 6.85% 6.87% -0.02% 0.30% OSEBX KLP AksjeNorge Indeks II 3.24% 3.26% -0.03% 6.83% 6.87% -0.05% 0.18% OSEBX KLP AksjeEuropa Indeks I 4.58% 4.62% -0.05% 8.03% 8.05% -0.03% 0.23% KLP Europe KLP AksjeEuropa Indeks II 6.19% 6.15% 0.04% 10.15% 9.96% 0.19% 0.27% KLP Europe valutasikret KLP AksjeUSA Indeks USD 5.82% 5.84% -0.02% 2.73% 2.74% -0.01% 0.12% KLP USA KLP AksjeUSA Indeks II 5.83% 5.84% -0.01% 2.64% 2.65% -0.01% 0.17% KLP USA valutasikret KLP AksjeAsia Indeks I 3.66% 3.76% -0.11% 8.74% 8.93% -0.19% 0.24% KLP Pacific KLP AksjeAsia Indeks II 6.29% 6.37% -0.09% 7.78% 7.94% -0.17% 0.29% KLP Pacific valutasikret Kombinasjonsfond KLP Kombinasjon 2.53% 2.48% 0.05% 3.96% 4.20% -0.24% 0.38% Kombinasjonsindeks KLP Kombinasjon M 2.54% 2.48% 0.05% 3.97% 4.20% -0.23% 0.38% Kombinasjonsindeks Spesialfond KLP Alfa Global Energi 1.45% 0.11% 1.34% 0.14% 0.22% -0.09% 5.94% 1 uke Nibor KLP Alfa Global Rente 0.69% 0.11% 0.58% 1.80% 0.22% 1.57% 2.94% 1 uke Nibor Durasjonsvektet Rentefond MVvektet Eff. rente* eff. rente* Mod. durasjon Mod. kred. dur. KLP Pengeked 1.57 1.68 0.25 0.78 KLP FRN 1.86 1.90 0.14 2.86 KLP Obligasjon 1 år 1.36 1.33 0.92 0.95 KLP Obligasjon 3 år 1.42 1.54 2.79 2.83 KLP Obligasjon 5 år 1.60 1.66 4.50 4.53 KLP Kort Stat 0.87 0.84 0.46 0.46 KLP Statsobligasjon 1.05 1.15 5.11 5.11 KLP Kredittobligasjon 1.62 1.78 2.86 3.26 KLP Obligasjon Global I 3.06 3.75 5.75 5.75 KLP Obligasjon Global II 3.04 3.75 5.74 5.74 *) Markedsverdivektet effektiv rente viser dagens løpende avkastning for fondet. De enkelte papirene i fondet vektes på bakgrunn av hvor stor verdi de utgjør av totalen. Effektiv rente vil kunne endres fra dag til dag og er derfor ingen garanti for avkatningen i perioden den er beregnet for. Durasjonsvektet effektiv rente representerer internrenten til fondet, og beregningen hensyntar timingen på fremtidige kontantstrømmer samt løpetiden til hvert enkelt papir. **) Tracking error er ex-post, altså et historisk basert tall basert på 12 månedlige avkastninger i forhold til referanseindeks. 1) The KLP World Index, the KLP USA Index, the KLP Europe Index, the KLP Pacific Index, the KLP Emerging Markets Index and the KLP All Country World Index are custom indices calculated by MSCI for, and as requested by, KLP. To calculate these indices MSCI starts with the MSCI World Index, the MSCI USA Index, the MSCI Europe Index, the MSCI Pacific Index, the MSCI Emerging Markets Index and the MSCI All Country World Index and then exclu those securities selected by KLP on a quarterly basis based on KLPs ethical investing screening criteria. MSCI has no role in developing, reviewing or approving KLPs ethical investing criteria or the list of companies excluded from the MSCI World Index, the MSCI USA Index, the MSCI Europe Index, the MSCI Pacific Index, the MSCI Emerging Markets Index and the MSCI All Country World Index by KLP to create the KLP World Index the KLP USA Index, the KLP Europe Index, the KLP Pacific Index, the KLP Emerging Markets Index and the KLP All Country World Index. 2) Source : MSCI. This information is for internal use only and may not be redistributed or used in connection with creating or offering any securities, financial products or indices. Neither MSCI nor any other third party involved in or related to compiling or creating the MSCI data (the ""MSCI"" Parties) makes any express or implied warranties or representations with rect to such data (or the results to be obtained by the use thereof), and the MSCI Parties hereby expressly disclaim all warranties of originality, accuracy, completeness, merchantability or fitness for a particular purpose with respect to such data. Without limiting any of the foregoing, in no event shall any of the MSCI Parties have any liability for any direct, indirect, special punitive, consequential or any other damages ( including lost profits) even if notified of the possible damages.

OPPLYSNINGER OM KLP-FONDENE Fondets navn Kurser pr. Volum pr. Forv. Std. gebyr; Minste- 28.02.15 28.02.15 honorar inn/ut innskudd Mill. NOK % % kr KLP Kombinasjon 1 402,1563 161 0,30 0,10/0,10* 3.000 KLP Kombinasjon M 1 405,3375 59 0,25 0,00/0,00 3.000 KLP Pengeked 1 005,4393 1,740 0,10 0,00/0,00 3.000 KLP FRN 1 038,9811 1.248 0,10 0,00/0,00 3.000 KLP Obligasjon 1 år 1 008,6749 1,736 0,10 0,00/0,00 3.000 KLP Obligasjon 3 år 1 052,0201 907 0,10 0,00/0,00 3.000 KLP Obligasjon 5 år 1 343,4713 1,268 0,10 0,00/0,00 3.000 KLP Kort Stat 1 010,0230 1,449 0,10 0,00/0,00 3.000 KLP Statsobligasjon 1 063,0248 5,669 0,10 0,00/0,00 3.000 KLP Kredittobligasjon 1 100,5486 1,583 0,10 0,00/0,00 3.000 KLP Obligasjon Global I 1 141,1616 42,730 0,12 0,25/0,25 10 mill KLP Obligasjon Global II 1 196,7295 601 0,20 0,25/0,25* 3.000 KLP AksjeNorge 4 724,7000 4,868 0,75 0,20/0,20* 3.000 KLP AksjeNorden Indeks 3 374,5197 1,935 0,20 0,05/0,05* 3.000 KLP AksjeGlobal LavBeta I 1 419,4040 18,795 0,27 0,10/0,05* 3.000 KLP AksjeGlobal LavBeta II 1 194,3942 179 0,30 0,10/0,05* 3.000 KLP AksjeGlobal Indeks I 2 317,7147 13,810 0,10 0,10/0,05 10 mill KLP AksjeGlobal Indeks II 1 906,9393 8,460 0,13 0,10/0,05 10 mill KLP AksjeGlobal Indeks III 1 894,3217 1,398 0,25 0,10/0,05 1 mill KLP AksjeGlobal Indeks IV 1 718,6423 1,367 0,30 0,10/0,05* 3.000 KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks I 1 506,4227 6,917 0,18 0,80/0,50* 10 mill KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 1 477,8909 285 0,30 0,80/0,50* 3.000 KLP AksjeVerden Indeks 2 121,2781 892 0,30 0,20/0,10* 3.000 KLP AksjeNorge Indeks 1 907,8230 7,706 0,10 0,10/0,10 10 mill KLP AksjeNorge Indeks II 1 654,3103 965 0,20 0,20/0,20* 3.000 KLP AksjeEuropa Indeks I 1 438,6361 2.214 0,10 0,25/0,05 10 mill KLP AksjeEuropa Indeks II 1 406,6539 711 0,13 0,25/0,05 10 mill KLP AksjeUSA Indeks USD 2 153,5375 5,236 0,10 0,05/0,05 3 mill USD KLP AksjeUSA Indeks II 1 650,5171 982 0,13 0,05/0,05 10 mill KLP AksjeAsia Indeks I 1 344,2810 767 0,10 0,05/0,05 10 mill KLP AksjeAsia Indeks II 1 077,2389 333 0,13 0,05/0,05 10 mill Spesialfondet KLP Alfa Global Energi 924,3219 837 0,80** 0,20/0,20 5 mill Spesialfondet KLP Alfa Global Rente 1 009,0240 975 0,80** 0,20/0,20 5 mill Totalvolum 138,783 * Det er gratis å handle inntil 1 mill. kr. Tegnings- og innløsningsgebyrene gjelder kun for beløp over 1 mill. kr. ** + 10% av verdistigningen over referanserenten, hvis verdien overstiger tidligere høyeste verdi Fondenes regler for innskudd og uttak Innskudd Ved tegning av andeler før kl. 13 gis det kurs i fondet samme dag (bortsett fra KLP Aksje Asia I og II og KLP AksjeFremvoksende Markeder I og II der det gis neste virkedags kurs) under forutsetning av at fondet får tilgang på tegningsbeløpet. Andre frister gjelder ved trekk eller kjøp bak logg inn. Uttak Ved melding før kl. 13 gis uttakskurs samme dag (bortsett fra KLP Aksje Asia I og II og KLP AksjeFremvoksende Markeder I og II der det gis neste virkedags kurs). Penger vil normalt være på kundens bankkonto 3-4 virkedager etter at uttaket er registrert her. Ved nyttår kan det ta noen flere dager. Antall uttak Ingen begrensning m.h.t. antall uttak fra noen av fondene. Generelt Alle oppgitte kurser og avkastningstall som publiseres, eller som kunden får oppgitt i sine rapporter, er fratrukket forvalterens honorar (nettoavkastning). Bemerk Fondenes gebyrer eller rammevilkår kan endres av forvalteren etter regler som fastlegges av Finanstilsynet. Andelseierne varsles om endringer ved brev forut for gjennomføringen. Samtlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning er gjort ihht KLPs etiske minstekrav. Forbehold (disclaimer) Denne rapporten baserer seg på kilder som av KLP Kapitalforvaltning vurderes som pålitelige. Det er imidlertid ikke mulig å garantere at informasjonen i rapporten er presis eller fullstendig. Uttalelsene i rapporten reflekterer KLP Kapitalforvaltnings oppfatning på det tidspunkt de ble utarbeidet, og vi forbeholder oss retten til å endre oppfatning uten varsel. Denne rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. KLP Kapitalforvaltning påtar seg ikke ansvar for direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyl forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Historiske tall er ingen garanti for fremtidig avkastning.avkastningen i verdipapirfond kan variere betydelig innenfor et år. Realiserte tap eller gevinst ved å investere i fondsandeler vil derfor avhenge av de eksakte tidspunktene for kjøp og salg.