VIRKSOMHETSPLAN FOR VENN OPPVEKSTSENTER SKOLEN 2012/ 2013

VIRKSOMHETSPLAN FOR VENN OPPVEKSTSENTER SKOLEN 2012/ 2013 1

Forord s. 3 Personalsituasjonen, oversikt over råd og s. 4-5 utvalg Satsningsområder for Venn oppvekstsenter 2012/ 2013 Arbeidet med Kunnskapsløftet, undervisningsorganisering, foreldresamarbeid. s. 5-7 s. 7-9 Tre år framover S.9-10 Generelt, spesialundervisning, skolelokaler/ utstyr, etterutdanning, utvikling av Venn oppvekstsenter Målsettinger for skolen s. 11 Oversikt over prosjekt/tema/tiltak s. 12 Vedlegg Prosjekt/tema/tiltak. Beskrivelse av hvert tiltak i planen. Sosial handlingsplan Miljøplan IKT-plan for skolene i Skaun Instruks for ulike funksjoner på skolen 2

Forord: Kunnskapsløftet, Opplæringsloven og vedtak fra Stortinget legger sterke føringer for skolens virksomhetsplan. Det samme gjør kommunale planer. Kommuneplanens langsiktige og kortsiktige del har føringer som også gjenspeiles i skolens VIP. Virksomhetsplanen skal være styrende for arbeidet med trinnenes arbeidsplaner, og for plangruppas og rektors støtte og oppfølging. Virksomhetsplanen for Venn oppvekstsenter er også et resultat av drøftinger, evalueringer og planlegging i personalet, elevrådet og FAU. Planen er delt inn i en generell del, som utgjør de første sidene i planen, og en utvidet del, som går nærmere inn i flere av våre prioriterte prosjekt og tiltak. Den utvidede del er i første rekke tenkt til internt bruk. Her er hvert enkelt tiltak evaluert etter gjennomføring, og på grunnlag av dette er det skissert en ny målsetting for videre arbeid. På denne måten håper vi stadig å kunne dra med oss nye erfaringer videre, og endre kursen der det trengs. Planen er peilet inn mot de hovedmålsetningene vi har for skolen. Den er et redskap for skolens personale i arbeidet med å videreutvikle skolen etter læreplanverkets intensjoner, samtidig som den også er tenkt til å gi foreldre, kommunens administrasjon og politikere informasjon om skolens arbeid. Vi har i tilegg til den utvidete delen, fire vedlegg til virksomhetsplanen: Sosial handlingsplan, Miljøplan, instrukser for ulike funksjoner på skolen og IKT- plan for skolene i Skaun. Vedleggene deles i første rekke ut til skolens ansatte, men ved interesse kan man henvende seg til skolen og få et eksemplar. 3

Personalsituasjonen pr. 01.08.12, skole og SFO: Pedagogisk personale: Bentzen, Marthe (permisjon til februar 2013) Eidsli, Vigdis Estenstad, Hild Fjellheim, Berit Jystad, Torild Emely Killingbergtrø, Roald Lerånn, Gøril Lien, Gunn Lorenze Moen, Kristoffer Rønning, Eli Snekvik, Liv Randi Stensaas, Lisbeth Thomassen, Marit (vikar fram til februar 2013) Øiaas, Solveig Andre tilsatte: Aunan, Sonny: Assistent, skole og SFO Belsaas, Heidi: Renholder Berg, Kari: Renholder Elvheim, Helene: Assistent skole og SFO Kleiven, Natalie: Lærling, skole og SFO Mo, Kjetil: Vaktmester Mo, Merete Bye: Skolesekretær, assistent, skolebibliotekar, elevrådslærer Onsøien, Ingunn: Assistent, skole og SFO Svorkland, Steinar: Vaktmester Klassekontakter: Trinn 1: May Lofgren og Kjell Sveistrup Trinn 2: Torunn Finnanger og Kristin Mølmen Trinn 3: Marit Iversen og Åshild Opland Trinn 4: Kristin Grefstad og Ingvild Laugen Trinn 5: Anne Grethe Berntzen og Mona Aarhaug Trinn 6: Trinn 7: Synnøve Antonsen og Sonja Husby Representant fra SFO: Velges til høsten Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU): Består av klassekontaktene. Nytt FAU trer i kraft til høsten Leder: Mona Aarhaug Nestleder: Åshild Rian Sekretær: Velges på første møte i FAU Samarbeidsutvalget: Består av 2 representanter fra foreldre, 2 lærere, 1 repr. fra andre ansatte, 1 politiker, rektor. To elever møter på saker som ikke er taushetsbelagt. Leder: Mona Aarhaug Nestleder: Åshild Rian Sekretær: Solveig Øiaas. Politikerrepresentant: Reidar Krogseth 4

Skolemiljøutvalget: I skolemiljøutvalget skal foresatte og elever til sammen ha flertall. Utvalget på Venn består av foreldrerepresentantene og elevrepresentantene fra Samarbeidsutvalget, en politiker (Reidar Krogseth), en lærer og rektor. Plangruppa: Lag 1: Gunn Lorenze Lien Lag 2: Hild Estenstad Solveig Øiaas, rektor Berit Fjellheim, leder SFO, og Siri Skogstad Leer, styrer i barnehagen, møter ved behov Verneombud: Berit Fjellheim Hjelpeteam: Består av representanter fra Helsesøster (Berit Vistnes) Barnevern (Inger Lise Remman) PPT (Tone Marie Riise) Spes. ped. rådgiver på skolen Rektor ved behov Kontaktlærere skoleåret 1213: Trinn 1: Eli Rønning Trinn 2: Gøril Lerånn Trinn 3: Gunn Lorenze Lien Trinn 4: Marthe Bentzen (vikar til februar: Liv Randi Snekvik) Trinn 5: Hild Estenstad Trinn 6: Torild Emely Jystad Trinn 7: Vigdis Eidsli SATSNINGSOMRÅDER FOR VENN OPPVEKSTSENTER 2012/ 2013 Skolens satsningsområder skoleåret 2012/ 2013 har utgangspunkt i Utviklingsmål for skolene i Skaun, Kunnskapsløftet og lokalt utviklingsarbeid. Satsningsområdene har vært drøftet blant skolens personale og i FAU. SATSNINGSOM RÅDE LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) MÅLSETTING TILTAK OPPSTART LP- modellen skal være innført som metode i løpet av neste treårsperiode. Alle ansatte skal være kjent med metoden og ta den i bruk i sitt daglige virke. Alle ansatte som arbeider med elevene skal gjennomgå kursing og intern opplæring. To LPgrupper skal ha møter annenhver uke. Ansatte i SFO deltar September 2012 5

Skolebiblioteket Trivselslederprogrammet Elevsamtalen Kvalitetssikring av matematikkopplæringa Ny Start Skolevandring Skriving i alle fag Fysisk aktivitet Utvikle skolebiblioteket til å bli Hjertet i skolen. Alle elever skal være aktive i friminuttene Utviklingssamtale skal gjennomføres jevnlig med alle elever på alle trinn Utvikle et system på linje med kvalitetssikringa av leseog skriveopplæringa. Gi elever som henger etter i lese- og matematikkutviklinga et nytt puff. Forbedre kommunikasjonen mellom den enkelte lærer og rektor om det pedagogiske arbeidet. Fortsette arbeidet med å utvikle elever til gode skrivere. Elevene skal være fysisk aktive hver dag på omgang i LPgruppe og tar metoden i bruk på sine samarbeidsmøter Vi har fått prosjektmidler. Skolebibliotekar, rektor og to (fire) lærere utgjør prosjektgruppa. Se prosjektbeskrivelse Trivselsledere utnevnes fra 4.- 7. trinn, og disse opplæres i TL - programmet. En lærer har TL- ansvar. Utstyrs- bod for leker må settes opp i skolegården. Kontaktlærerne har ansvar for gjennomføringa. Benytte kartleggingsprøver på alle trinn. Alle trinn gjennomfører Abakus sine årsprøver. Intensivkurs i lesing og matematikk for elever som trenger det Rektor besøker alle lærere etter oppsatt plan, og observerer det som skjer i klasserommet etter avtale. Samtaler i etterkant. Plan for skriving i alle fag er utarbeidet, men mangler for norskfaget. Denne må på plass. Fokus på skrivetrekanten. Legge til rette for fysisk aktivitet, ved September 2012 Er i gang. August 2012 Er i gang Er i gang. Videreutvikles til også å gjelde matematikk. Er i gang Er i gang Er i gang 6

Vurdering for læring Videreføre arbeidet vi er i gang med. Elever, lærere og foresatte skal ha en klar oppfatning av læringsmål i alle fag. Sørge for god og informativ tilbakemelding til foresatte. Videreutvikle gode metoder for vurdering for læring. fortsatt å forbedre uteområdet, gjennomføre fysak på 5.- 7. trinn, oppfordre alle elever til aktivitet, satsning på TLprogrammet. Alle ukeplaner skal ha tydelige læringsmål i fagene. Elevene skal bevisstgjøres dette. Tydelige tilbakemeldinger om måloppnåelse i alle fag. Fortsatt informasjon til foresatte om vurderingsforskriften. Sørge for god underveisvurdering, med tanke på utvikling for enkelteleven. Benytte elevsamtalen som metode. Er i gang Arbeidet med Kunnskapsløftet: Tilpasset undervisning er høyt flagget i den læreplanen. Å kunne gi hver enkelt elev ei opplæring som i størst mulig grad er tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger, er ingen enkel oppgave. Vi skal fortsatt ha stort fokus på elevenes ulike læringsstiler, og sørge for at undervisninga blir variert og rettet inn mot elevenes ulike måter å lære på. Vi ser at bruken av interaktive tavler gir en gunstig effekt i forhold til dette. Elevene får presentert lærestoffet visuelt og taktilt i et helt annet omfang enn tidligere. Vi skal fortsatt ha stort fokus på innøving av gode læringsstrategier hos elevene våre. Dette gjelder for samtlige fag. Nylundmodellen har de siste årene vært brukt i leseopplæringa på småtrinnet, og vi ser at dette gir ei opplæring som er godt tilpasset enkelteleven. LP-modellen innføres på alle skolene i Skaun fra høsten 2012. Alle ansatte skal gjennomgå kursing i denne modellen, og det skal arbeides systematisk i LP-grupper, annenhver uke, i en treårsperiode. Vi har som mål at dette skal gjøres oss bedre til å analysere læringsmiljø og pedagogikk, og føre til at elevene våre får en bedre faglig og sosial utvikling. Vi har gjennom lang tid lagt ned mye arbeid for å forbedre skolebiblioteket, blant annet har vi innført et elektronisk system for utlån, og flyttet biblioteket tilbake til skolens egne lokaler. Vi Har fått prosjektmidler til bibliotekutvikling, og dette arbeidet gleder vi oss til å sette i gang med. Vi har lenge hatt lese- og skriveopplæringa som satsningsområde for skolen, og det er utarbeidet et kvalitetssikringsopplegg som vi er godt fornøyd med. Dette arbeidet vil fortsette. 7

Vi vil også videre ha fokus på skriving i alle fag, og den endelige skriveplanen skal ferdigstilles i løpet av høsten (mangler bare for norskfaget). Viktigere enn gjennomføringa av systematisk testing, er oppfølging av testresultatene i etterkant. Vi har gjennom to skoleår gjort oss svært gode erfaringer med Ny Start, der elever som henger etter med leseutviklinga får et ekstra puff. Dette arbeidet skal prioriteres videre, og skal også gjelde for matematikkfaget. Læreplanen sier mye om IKT sin plass i skolen. Alle fag har mål om ferdigheter innenfor IKT, og det er utarbeidet en egen IKT- plan for skolene i Skaun. Alle lærere må fortsatt få opplæring i bruken av interaktive tavler. Vi innførte digitale læringsplattformer i januar 07, og arbeidet med Fronter må utvikles videre og forplikte alle lærere. Bruk av Fronter gjør det enklere å legge til rette for elevene, samtidig som det også gir gode muligheter for å kommunisere med foreldrene. Et trygt og godt læringsmiljø skal fortsatt ha fokus. Tiltakene i vår sosiale handlingsplan skal følges og videreutvikles. Dersom det er nødvendig, vil arbeidet med Innblikk videreføres inn mot de to eldste årskullene våre. Sammen med de andre skolene i kommunen skal vi fortsette det gode arbeidet med Trivselslederprogrammet. Ny arbeidstidsavtale gjelder for lærerne fra dette skoleåret. Dette innebærer blant annet at byrdefullressursen er økt. Hos oss er det enighet om at kontaktlærerne blir frikjøpt en time hver uke, blant annet som kompensasjon for ekstra oppgaver i forbindelse med vurdering for læring. Dette skal medføre at elevsamtalene kommer i gang igjen i systematiske former. I tillegg vil lærer med ansvar for trivselslederprogrammet, frikjøpes til denne oppgaven. Undervisningsorganisering: Til neste år vil vi dele lærerne inn i lag 1 (1.-4.trinn) og lag 2 (5.-7. trinn). Det vil bli vektlagt opplegg for flere årstrinn samtidig. Arbeidet omkring de to lagene vil stå sentralt. Det skal utarbeides nye arbeidsplaner for hver enkelt arbeidstaker, to ganger i året. Vi har også til neste år gjort et møysommelig arbeid med å få til en timeplan som på samme tid er styrende og fleksibel. Skolene har ganske stor frihet når det gjelder undervisningsorganisering, og selv om romløsningen på skolen er en begrensende faktor hos oss, prøver vi i størst mulig grad å organisere elevene på tvers av alderstrinn. De gamle klassene beholdes som basisgrupper, men vil fortsatt høste erfaringer med å kjøre bokdykk og andre fagkurs på tvers av trinn. Fagkursene, hovedsakelig i norsk, matematikk og engelsk, vil kjøres noen ganger etter nivå, andre ganger etter interesse. Timeplanen er også lagt slik at fysisk aktivitet foregår felles for elevene på 5.-7.trinn to ganger i uka. Elevtallet vårt vil stige ganske mye i årene som kommer. Dataløsningene våre med digitale tavler og bærbare PC er har absolutt ført til store forbedringer og vært en suksess. Til neste skoleår har vi kjøpt inn flere nye bærbare PC er, som vi gleder oss til å ta i bruk. Samtidig ser vi at flere av de gamle trenger betydelig overhaling, - spesielt er det batteriene som slites. Spesialundervisninga vil organiseres som i fjor. Den vil i hovedsak foregå i grupper på to til fem elever, i korte og lange økter. Det er et uttrykt mål at mest mulig av hjelpa skal gis i klasserommet. Skolen har etter hvert utarbeidet et godt system for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringa, og vi har en god oversikt over de elevene som henger litt etter. Det er viktig 8

å fange opp problemer med lesing og skriving så tidlig som mulig, og gi aktuelle elever en ny start i tide. Dette kan bidra til at antall elever med behov for spesialundervisning går ned. Vi har en elev på skolen med betydelig hjelpebehov. Det skal fortsatt jobbes for at denne eleven blir godt integrert i skolemiljøet. Utvidet fadderløsning er noe vi satser på. Foreldresamarbeid Skal vi lykkes i arbeidet med å utvikle elevene best mulig, er vi avhengig av et godt samarbeid med foreldrene. Det meste av samarbeidet foregår rundt enkelteleven, og læringsplattformen Fronter vil være med på å utvikle dette. Det foregår ellers mye samarbeid på FAU- nivå og trinn-nivå, blant annet for å legge til rette for et godt sosialt miljø på skolen. I samarbeid med foresatte er vi i ferd med å forbedre uteområdet på skolen, etter å ha fått spillemidler til nærmiljøtiltak. Et klatrestativ er på plass, et nytt kommer til høsten. Skateboardrampe skal monteres, og det skal søkes om spillemidler i runde tre. Trivsel i skolegården senker konfliktnivået i friminuttene og gir et bedre læringsmiljø. Vi skal arbeide for å ta vare på det gode samarbeidet vi har med foreldrene, både når det gjelder hver enkelt elevs opplæring og det sosiale arbeidet på de enkelte trinn. Vi har også tradisjon for å gjennomføre storforeldremøter, med ulike tema. Det organiserte tilbudet for elevene på småtrinnet med leksehjelp vil fortsette. Vi hadde god oppslutning om tiltaket forrige skoleår, og det ble godt mottatt av elever og foresatte. Tre år framover Generelt Opplæringsloven og Kunnskapsløftet vil være førende for skolens virksomhet i den kommende treårsperioden. Endringene i norsk skole har skjedd fort de siste årene, og vi deltar i ei spennende utvikling. Vi er allerede i gang med flere prosesser som har ført til ny organisering av undervisninga og som fortsatt vil føre til endringer. Å utvikle skolen innenfor temaet tilpasset undervisning blir viktig og kan ta tid. De fleste lærere hos oss er kurset innenfor læringsstiler og læringsstrategier. Dette skal fortsatt implementeres i skolens praksis. De aller fleste lærerne har fått opplæring i Nylundmodellen, og modellen er tatt i bruk med stort hell på småtrinnet. Vi har også kommet godt i gang med arbeidet rundt vurdering for læring, og samarbeidet med Skrivesenteret har blant annet ført til at vi nesten er i mål med en plan for skriving i alle fag. Læringsplattformen Fronter benyttes på vår skole, og Visma er tatt i bruk som skoleadministrativt system. Trivselslederprogrammet er under utvikling, og har ført til en klar forbedring når det gjelder aktivitet i friminuttene. Det er viktig at alt dette arbeidet fortsatt får fokus, selv om satsningsområdet for skolen i de kommende tre år vil være LP- modellen. Alle ansatte skal få kompetanseutvikling gjennom LP- modellen, slik at vi på en best mulig måte kan sørge for et godt læringsmiljø og pedagogisk arbeid inn mot den enkelte elev. Alle lærere og assistenter skal delta på kursdager og internt samarbeid i grupper på skolen. Det vil også foregå erfaringsutveksling i kommunen for øvrig, og PPT vil stå sentralt i samarbeidet. Det er spennende at alle kommunens lærere skal delta i samme kompetanseutvikling. Skolen vil måtte endre seg slik at undervisningsmetoder og læringsorganisering er i tråd med samfunnets behov og krav. Norsk skole er unik, fordi vi skal ha en inkluderende skole med 9

plass til alle, uansett utgangspunkt, fysisk eller psykisk. Det er aksept for at vi ikke sorterer folk. Men skal alle få utnyttet sine evner og muligheter, krever det stor nok voksentetthet. Vi håper at skolene i Skaun i nær framtid blir tilført de midlene som er nødvendige for å kunne gjennomføre tilpasset undervisning for alle og spesialundervisning for dem som har krav på det. At lærertettheten er stor nok, er ei forutsetning for å lykkes med tilpasset undervisning. Prosjektmidlene vi har fått i forbindelse med satsninga på skolebiblioteket, er i første omgang for et skoleår, med mulighet for forlengelse. Vi gleder oss veldig til å sette i gang med dette prosjektet, og har tro på at et godt skolebibliotek vil være med på å legge til rette for elevenes læring. Spesialundervisning Skolen har lagt ned mye arbeid i å tilrettelegge for elever med spesielle behov. Dette må vi fortsette med, og hele tida ha i tankene det som gagner hver enkelt elev. Vi går stadig vekk gjennom rutinene for spesialundervisninga, både når det gjelder organisering og innhold. Det er ei målsetting at elevene våre i størst mulig grad skal få den hjelpa de trenger sammen sine medelever, men vi kommer ikke bort fra at dette noen ganger er lite hensiktsmessig. Vi er oppmerksom på faren for stigmatisering, og prøver å organisere spesialundervisninga i små grupper så langt det lar seg gjøre. Vi vil arbeide målretta for å få antall elever med rett på spesialundervisning ned, og har tro på at Ny Start vil være et ledd i dette arbeidet. Skolelokaler/utstyr Alle prognoser viser at elevtallet på Venn vil stige i årene som kommer. Dette gir oss utfordringer når det gjelder plass, for mange av våre klasserom er allerede for små. Vi har allerede behov for en omfattende utskifting av inventar. Dette er kostbare investeringer, som vi sannsynligvis må søke om ekstra midler til. Mange av klasserommene våre burde ha gjennomgått en oppussing/ oppgradering. Dette er i gang, men det går ikke så fort som vi skulle ønske når vaktmester gjør dette i tillegg til andre oppgaver. I samarbeid med foresatte har vi tatt tak når det gjelder uteområdet på skolen. Etterutdanning I tillegg til de temaene som er nevnt over når det gjelder etterutdanning, er det viktig at lærerne også får tilbud om kortere fagkurs, for å holde seg oppdatert innenfor ulike fagområder. Å ha undervisningspersonale som er dyktig i fag, samtidig som de behersker tilrettelegging rundt enkelteleven, blir viktig i tida som kommer. Det å lære av andre, få reise på skolebesøk her i bygda og utenfor Skaun, er en flott måte å utvikle seg på. Vi ser også et stort potensial i å lære av hverandre innad på skolen. Utvikling av Venn oppvekstsenter Vi har kommet godt i gang med arbeidet med å utvikle Venn oppvekstsenter. Vi har i året som har gått hatt flere samarbeidsprosjekter mellom barnehage, SFO og skole. Det daglige arbeidet vil nok fortsatt være preget av at barnehage og skole er lokalisert under hvert sitt tak med en parkeringsplass i mellom, men det legges likevel vekt på at de ansatte skal betraktes som og føle seg som ett kollegium, med alle de fordelene dette måtte medføre. Vi gjennomfører minst et personalmøte sammen pr. år, og vi har sosiale tilstelninger sammen. Dette bidrar til et bedre psykososialt arbeidsmiljø på hele oppvekstsenteret. 10

Overordna mål for Venn oppvekstsenter er å finne i Opplæringsloven og Kunnskapsløftet. Skaun kommunes utviklingsmål ligger også til grunn for det arbeidet som gjøres på Venn. Hovedmål: Utvikle gode sosiale og faglige ferdigheter i et miljø preget av trivsel, trygghet og tilhørighet Delmål 1: Engasjerte elever i et godt læringsmiljø *Kvalitetssikring av lese- og skrive- og matematikkopplæringa. *Tilpasset opplæring. *Vurdering for læring *Fadderordning. Elevansvar. Elevråd *Veiledning i sosiale ferdigheter Delmål 2: Godt kollegasamarbeid og trivsel på arbeidsplassen. *Kompetanseutvikling *Kollegalæring. *Kvalitetsvurdering. *Felles forståelse av vår virksomhet *Opplæring og arrangement på tvers av trinn 11

OVERSIKT OVER PROSJEKT/TEMA/TILTAK PROSJEKT KLASSE- TRINN ANSVAR EVALUERING SIDE Klasseråd/ elevråd 1.-7. Elevrådsleder, kont.lærere Våren-13 3 Fadderordning 0.- 5., 1.- 6., 2. - 7. Aktuelle kontaktlærere Våren -13 4 Fadderfest 0. og 5. Kontaktlærer i 0.,5., rektor Våren -13 5 Fadderlesing 0.- 5., 1.-6., 2.-7. Overgangen barnehageskole Aktuelle kontaktlærere Våren -13 6 0., 1. og 5. Kontaktlærere, Rektor, barnehageansatte Våren -13 7 Kl.romsarb./ kl.rydden 1.-7. Kontaktlærere, elever,rektor Våren -13 8 Morgensamlinger 1.-7. Alle lærere på turnus Våren -13 9 Lesefremmende tiltak 1.-7 Alle lærere Våren -13 10 Mattedag 1.-7. Kontaktlærere/ mattelærere Våren - 13 11 FAU- og 1.-7. Plangruppa, FAU Våren -13 12 klassekontaktarbeid Avslutning i 7.klasse 7. Kl.lærere, kl.kontakter 7. Våren -13 13 Førjulsfest 1.-7. FAU, alle lærere Jan- 13 14 Luciafeiring 6. Kont.lærer, HK-lærer Jan -13 15 Grautfest 1.-7. Kontaktlærere Jan -13 16 Juleverksted 1.-7. Lagene Jan -13 17 Lokalhistorie 1.-7. Alle lærere Våren -13 18 Fredsuka 1.-7. Lagene Nov -12 19 Overgang b/u- skole 7. Klasselærere Våren -13 20 Vinteraktivitetsdager 1.-7. På turnus Våren -13 21 Vikingidrettsdag 1.-7. På turnus Våren -13 22 Skogdag 1.-7. På turnus Høsten -12 23 Trafikkopplæring, 1. og 1.og 5. Kontaktlærere Høsten -12 24 5.trinn Våren -13 Natur- og miljøplan / 1.-7. Kontaktlærere, Roald Våren -13 25 Grønn skole, grønt flagg Miljøklasse, elevjobber 5.-7. Kontaktlærere Våren -13 26 Miljøplan for trinnene 1.-7. Kontaktlærere/ Roald Våren 13 27-33 Fjæretur 1.-7. På turnus Våren 13 34 Leksehjelp 1.-4. Rektor, skolesekretær Våren -13 35 Fysak 5.-7. Lærere på mellomtrinnet Våren -13 36 12