KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN Ressurslærersamling september 2015 Satsing 2 Professor Unni Vere Midthassel
undervisningsform elever Tre nødvendige lærerkompetanser: - Relasjonskompetanse - Didaktisk kompetanse - Regelledelseskompetanse (Dansk Clearinghouse 2008) innhold Ressurslærersamling september 2015 organisering 2
Klasserommet- et økologisk perspektiv Multidimensjonelt Simultant Umiddelbart Upredikerbart Offentlig Historie Alt lærer gjør i klasserommet har tilskuere og er dermed offentlig. (Doyle 2006) Ressurslærersamling september 2015 3
Klasseledelse En integrert kompetanse Emosjonell støtte Organisering Læringsstøtte Relasjoner Læringskultur og læringsfellesskap Struktur, rutiner regler Tydelig forventninger og motivering Pianta, Hamre, Minz 2012 jfr grunnlagsdokumentet om klasseledelse Ressurslærersamling september 2014 4
Klasseledelse Etter Pianta og Hamre 2009 Emosjonell støtte Positivt klima Lærersensitivitet Anerkjennelse av elevers livsverden Organisering Atferdsledelse Produktivitet Negativt klima Læringsstøtte Undervisningsformat Innholdsforståelse Analyse og undersøkelse Tilbakemeldingskvalitet Undervisningsdialog Engasjement
Hvorfor er dere her? Overordnede kompetansemål Ha en helhetlig forståelse av sin rolle og en trygghet på hvordan en som ressurslærere kan bidra til kollegers læring på en måte som gjør at de kan utvikle sin utøvelse av klasseledelse. Ha kjennskap til hvilke muligheter og utfordringer som ligger i klasseledelse som tematikk og bevissthet om egen kompetanse som veileder. Ressurslærersamling september 2015 6
Hvordan skal vi jobbe? Faglig input som grunnlag for individuell og kollektiv refleksjon Erfaringsdeling, som grunnlag for individuell og kollektiv refleksjon Jobbe med ulike verktøy/arbeidsmåter Jobbe med aktuelle ressurser på: www.udir/utvikling/ungdomstrinnet Andre ressurser finnes på http://laringsmiljosenteret.no Ressurslærersamling september 2015 7
Tenk på en lærer på din skole som du mener er særlig dyktig i klasseledelse 1. Kan du karakterisere denne lærerens praksis med ett eller to ord? 2. Kan du finne to eksempler på handlinger som gjør at du mener læreren er dyktig? 3. Hva gjør skolen for å legge til rette for at andre skal lære av denne læreren? Arbeidsmåte: Tenk individuelt i 5 min Del med sidemannen: 5 min Diskusjon: Felles erfaringer? 10 min Ressurslærersamling september 2015 8
Den dyktige klasseleder Rolig Autoritativ Tydelig Trygg Oversikt Samhandling Aktivisering Oppmerksom Inkluderende Tilstedeværende Vennlig Bestemt Forventninger Forutsigbar Streng og blid på samme tid Proaktiv Åpenhet Engasjert Bekreftende Forberedt Ressurslærersamling september 2015 9
Dreyfusmodellen (Dreyfus 2004) Metakognitiv evne Ekspert Intuisjon Relevant fokus Dyktig Kompetent Avansert begynner Novise Regelstyrt Vet ikke hva en bør kunne Tar alt i betraktning http://molesehill.com/blog/2009/08/27/ Ressurslærersamling september 2015 10
Ressurslærerrollen «Too often we assume that effective teachers will be effective coaches and that these teachers need little support as they transition into their new roles as coaches» Chval et al. 2010 Ressurslærersamling september 2015 11
Å endre fokus fra deg som lærer til hvordan du kan påvirke endring i andres klasserom Ressurslærersamling september 2015 12
Ressurslærerrollen: kollega vs ekspert En paradoksal utfordring: for å få læreres tillit, gir man avkall på sin ekspertise og unngår å gi tilbakemeldinger som kunne ført til endring Mangin & Ray 2011 Tenk gjennom din egen situasjon som ressursperson. I hvilken grad kjenner du deg igjen? Drøft hva som skal til for å utvikle et miljø med en tillit som muliggjør at kritiske spørsmål? Ressurslærersamling september 2015 13
Ressurslærerrollen kan utøves på flere måter - Introdusere nye arbeidsmåter - Stimulere og legge til rette for læring mellom kolleger - Observasjon med tilbakemelding i klasserommet - Refleksjonsbasert veiledning - Rollemodell Ressurslærersamling september 2015 14
Erfaringer med læreres implementeringsstrategier 1. Avviser det nye 2. Gjør symbolske endringer 3. Legger nye arbeidsmåter til sine egne, i stedet for å endre 4. Tolker det nye på en måte som krever minst mulig endring - overflateendring 5. Utvikler dypere forståelse og gjør nødvendige endringer Når lærerne fikk veiledning, økte antallet som utviklet en dypere forståelse og antallet som avviste gikk ned. Coburn & Woulfin 2012 Ressurslærersamling september 2015 15
Veiledning med klasseledelse og relasjoner som utfordring situasjoner enkeltelever Ressurslærersamling september 2015 16
Relasjonssirkelen et verktøy for refleksjon Faresonen Risikosonen Tor sikkerhetssonen Meg Per Lise A. Lindtner, 2007 Ressurslærersamling september 2015 17
Systemrettet fokus - Eksempler på spørsmål for bevisstgjøring Forholdet mellom lærer, elev og situasjon: - Hvordan vil du beskrive forholdet mellom dere? - Har du eksempler på hva som kan skje? - Hva gjør du da? - Hva skjer vanligvis i fortsettelsen? - Hva gjør det med din opplevelse av eleven? - Hva gjør det vanskelige forholdet dere har med deg som lærer? - Hvordan tror du eleven opplever det? Forholdet til tilskuere: - Hvem er vitne til situasjonene som oppstår? - Hvordan reagerer medelever? - Hva gjør det med hvordan du tenker om situasjonen og dine handlinger? - Hva tror du det gjør med relasjonen mellom eleven og de andre? - Hva tror du det gjør med relasjonen mellom deg og de andre? - Hvem kan påvirke situasjonen positivt? - Hvem kan bidra til å flytte eleven tettere inn i sirkelen? - Hvordan kan det skje? Tid og kontekst: - Når kan det oppstå vanskelige situasjoner i forhold til denne eleven? - Hvor ofte vil du si at det skjer? - I hvilke situasjoner oppstår det? Elev-elev relasjon: - Hvem er denne elevens støttespillere i de negative handlingene? - Hvem kan være elevens støttespillere i arbeidet med positiv utvikling? Ressurslærersamling september 2015 18
Oppgave 1. Ta utgangspunkt i en klasse du har eller kjenner godt. Plasser elevene i sirkelen. (5 min) 2. Gå sammen tre og tre: Fordel roller: lærer som får veiledning, veileder og observatør. Lærer skal beskrive beskrive utfordringene du har med relasjoner til elever i klasserommet slik denne modellen viser. Bruk systemrettede begrep til å beskrive relasjonen ikke kategoriser eleven. Veileder skal stille spørsmål slik at lærer bedre ser og forstår sine relasjoner til elevene og også utfordres på hva en kan gjøre for å flytte elever i sirkelen (25 min). 3. Del erfaringer: Hvordan var det å være den som får veiledning - utfordringer? Hvordan var det å være veileder - utfordringer? Hva la observatøren merke til? (10 min) Ressurslærersamling september 2015 19
Den dyktige klasseleder Rolig Autoritativ Tydelig Trygg Oversikt Samhandling Aktivisering Oppmerksom Inkluderende Tilstedeværende Vennlig Bestemt Forventninger Forutsigbar Streng og blid på samme tid Proaktiv Åpenhet Engasjert Bekreftende Forberedt Ressurslærersamling september 2015 20
Referanser Baumrind, D. (1991). The influence of parenting style on adolescent competence and substance use. The Journal of Early Adolescence, 11(56). doi: DOI: 10.1177/0272431691111004 Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. In U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Eds.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Bru, E, Boyesen, M, Munthe, E, & Roland, E. (1998). Perceived social support at school and emotional and musculosketal complaints among Norwegian 8th grade students. Scandinavian Journal of Educational Research, 42(4), 339-356. Coburn, C.E. & Woulfin, S.L. (2012). Reading coaches and the relationship between policy and practice. Reading Research Quarterly, 47(1),5-30 Doyle, W. (2006). Ecological approaches to classroom management. In C.M Evertson & C.S Weinstein (Eds.), Handbook of classroom management (pp. 97-126). USA: Lawrence Erlbaum Associates. Dreyfus, S.E. (2004). The five-stage model of adult skill Acquisition. Bulletin of Science Technology & Society, 24:177. DOI:10.1177/0270467604264992. http://bst.sagepub.com/content/24/3/177 Drugli, M. B. (2011). Kvalitet på lærer-elev-relasjonen i norsk grunnskole. Spesialpedagogikk, 4, 26-33. Hughes, J. N, Luo, W, Kwok, O, & Loyd, L. (2008). Teacher-student support, effortfull engagement and achievment: a 3-year longitudinal study. Journal of Educational Psychology, 100(1), 1-14. Linder, A. (2007). Relationer der rykker om dagplejepædagogik. København: Dafolo. Mangin, M. & Ray, S. (2011). Peer? Expert? Journal of Staff Development, 32,3. 48-51. Marzano, R.J. (2003). Classroom management that works - research based strategies for every teacher. New Jersey: Pearson Education Inc. Matsumura, L.C., Sartoris, M, Bickel, D. & Garnier, H.E. (2009). Leadership for literacy coaching: The principal s role in launching a new coaching program. Educational Administration Quarterly, 45 (5),655-693. Murberg, T. & Bru, E. (2004). School related stress and psychosomatic symptoms among Norwegian adolescents. Psychology International, 25, 317-332. Vaaland, G.S, & Roland, E. (2013). Pupil aggressiveness and perceptual orientation towards weakness in a teacher who is new to the class. Teaching and Teacher Education, 29, 177-187. Veland, J. (2011). Klarer skolen å inkludere de sosialt sårbare elevene? I U. V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker - barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Ressurslærersamling september 2015 21
Tips til videre lesing Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. I U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Handal, G. & Lauvås (1993). På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere. (7.opplag) Oslo: Cappelens forlag Jensen, P, & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene - Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Kleven, T.A. (2011). Lærerarbeid i klasserommet. I T.L. Hoel, G. Engvik & B. Hanssen (Red.), Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkresteori. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi - hva kan skolen gjøre? (2 ed.). Oslo: Universitetsforlaget. Roland, E. (2011). Myndig klasseledelse og sårbare elever. I U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Roland, E. (red) (2015). Problemløsingsmodeller. Oslo: Universsitetsforlaget. Stray, T, & Stray, I.E. (2014). Alle elever har behov for å bli forstått. I M Bunting (Red.), Tilpasset opplæring - i forskning og praksis (pp. 56-76). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Stålsett, U. (2006). Veiledning i en lærende organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Tveiten, S. (2008). Veiledning - mer enn ord (3 ed.). Bergen: Fagbokforlaget. Vaaland, G.S. (2011). God start - utvikling av klassen som sosialt system. I U. V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Oslo: Universitetsforlaget. Ressurslærersamling september 2015 22