Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse

Transkript

1 Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse Frank Rafaelsen laeringsmiljosenteret.no

2 Ledelse av endringsarbeid (Ertesvåg 2012, Leitwood og Beatty 2008) 1. Gi retning til arbeidet Motivere kollegiet for arbeidet Bygging av en kollektiv visjon Skape aksept for felles mål Skape høye forventninger til gjennomføring 2. Utvikle kapasiteten til de ansatte Gi individuell støtte Gi faglige utfordringer Vise modell for arbeidet 3. Endre organisasjonen. Bygging av kollektiv orientering. Bemanne arbeidet Følge opp aktivitet Verne personalet Legge til rette for samarbeid 2

3 Utvikling av klasseledelsespraksis Kunnskap Refleksjon Handling Klasseledelse Implementering Problemløsning Organisasjonsutvikling og organisasjonslæring Trening Vurdering Observasjon 3

4 Må vite: Hanne Jahnsen 2013 Planlegg for utvikling Må være: Hvorfor ønsker vi å gjøre dette? Begrunnelse bevisst veloverveid uttrykt Hva ønsker vi å oppnå? Målsetninger ledet fokusert målrettet Hvordan tenker vi å gjøre det? Hvem kan få det til å skje? Metoder Engasjement strukturert systematisk organisert deltagende konsekvent delegerende 4

5 5 Grad av anvendelse (Levels of use). Hall & Hord 2001 Grad av anvendelse Kjennetegn Brukere Fornyelse Utforsker grunnlaget for innovasjonen for å utvikle den eller erstatte den med noe bedre. Målet er å utvikle organisasjon og tjenesteyting, ikke egen arbeidsbyrde. Ikkebrukere Integrering Tilpassing Rutine Mekanisk anvendelse Forberedelse Orientering Ikke-kjennskap Som ved tilpassing, men nå i samarbeid med kolleger. Samarbeid og synergi Fokus på mottakernes behov og bestrebelser på å lage tilpasninger med tanke på dette. Gitt tilstrekkelig tid og hjelp kan man nå dette nivået. Brukere har opparbeidet seg en fast og innarbeidet arbeidsform. Ikke behov for å tilpasse og endre egen arbeidsmåte. Jobber ikke nødvendigvis som foreskrevet. Ineffektiv bruk. Eksperimenterende utprøving/tilpassing av utviklingsarbeidet. Fokus på å gjøre arbeidet letter og mindre ressurskrevende for seg selv. Besluttet å delta i utviklingsarbeid og forbereder seg aktivt Kjennskap til utviklingsarbeidet. Viser interesse. Ingen kjennskap til utviklingsarbeidet. Ingen interesse eller handlinger for å få kunnskap om utviklingsarbeidet

6 Ledelse og grad av anvendelse Grad av anvendelse Lederrolle Brukere Fornyelse Anerkjenn arbeidet, gi rom og resurser, spre kunnskapen i organisasjonen og ikke gå i veien. Ikkebrukere 6 Integrering Tilpassing Rutine Mekanisk anvendelse Forberedelse Orientering Ikke-kjennskap Fokus på å gi initiativene næring, rom og oppmerksomhet. Motiver arbeidet. Bistå brukerne i å evaluere og beskrive utviklingsarbeidet. Delta i drøfting om kvaliteten ved ulike løsninger og utviklinger. Anerkjennelse. Men også utfordring på bruk i ulike situasjoner/sammenhenger. Ha god kjennskap til innovasjonen. Forenkle hverdagen og rydd unna praktiske problemer slik at trening kan finne sted. Tålmodighet og positivitet. Gi masse støtte og kommuniser at dette er noe man skal få tid til å lære seg. Legg ting til rette slik at starten går så smidig som mulig. Sørge for at god informasjon er tilgjengelig. Informere, begrunne og motivere.

7 Hva legger lærere i begrepet klasseledelse? 7

8 Hvordan jobbe med å etablere felles forståelse i kollegiet? 1. Strukturert lesing av Bakgrunnsdokumentet for Ungdomstrinn i utvikling Avsatt tid til lesing og drøfting Enighet og aksept for felles forståelse? 2. Valg av egne pedagogiske grunnlagsdokumenter Bruke tid på å lese og diskutere. Utvide over tid. Utgangspunkt for skolens arbeid framover et felles fagspråk. En måte å innlemme nyansatte i fellesskapet 8

9 Begrepet klasseledelse «Klasseledelse handler om å skape et positivt læringsmiljø, hvor elevene kan konsentrere seg og bli motiverte for læring» (Bakgrunnsdokument Klasseledelse s.2) Fire aspekter ved god klasseledelse En positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablering av en god læringskultur og et læringsfelleskap Etablering av struktur, regler og rutiner Tydelige forventninger og motivering av elevene. 9

10 Fra autoritet til autonomi «Klasseledelse skal realisere et sentralt pedagogisk problem: hvorledes skal læreren lede eleven til å lede seg selv?» (Bakgrunnsdokument Klasseledelse s.5) Røtter både i «class management»-tradisjon og i dannelsesteori. Oppdragelse til selvstendighet. Ekstra utfordrende på ungdomstrinnet? 10

11 Noen refleksjonsspørsmål for klasseledelse (Etter John Visser 2008) Hvordan lærer elevene i min klasse? Hvorfor lærer elevene i min klasse? Hvilke strategier bruker jeg når jeg underviser? Kan jeg bruke andre strategier? Hvordan matcher mine strategier med hvordan elevene mine lærer som gruppe og som individer? Hvordan vet elevene mine at de har lært noe? Hvordan styrer jeg kommunikasjonen i klassen? Bruk IGP Kan skolen bli enige om noen felles satsingsområder? Kan enkeltlærere forplikte seg til å prøve ut noe konkret innenfor skolens satsingsområder? Ikke avslutt før dere har bestemt når og hvordan dere skal evaluere. 11

12 Etter Pianta og Hamre 2009 Klasseledelse Emosjonell støtte Positivt klima Lærersensitivitet Anerkjennelse av elevers livsverden Organisering Atferdsledelse Produktivitet Negativt klima Læringsstøtte Undervisningsformat Innholdsforståelse Analyse og undersøkelse Tilbakemeldingskvalitet Undervisningsdialog 12 Engasjement

13 Klasseledelse: Emosjonell støtte Kjennetegn Fysisk nærhet Latter, smil, sosial prat Høflig språk Sammenheng med elevenes hverdag Mestrigstro Sensitivitet for elevers sosiale og emosjonelle behov Bevegelse. Lærerferdigheter Blikkontakt Engasjement i interaksjon God bruk av humor Oppmerksomhet til alle Sjekk innom regelmessig Kroppspråk i takt med tale Synliggjøre relevans i fagstoff Kjennskap til egne ømme punkter Bruke navn Ros og oppmuntring Aktiv lytting 13

14 «Drømmelæreren» (Drugli 2012) Bakgrunn i gruppeintervju med elever på 3., 6. og 8. trinn. Drømmelæreren beskrives på følgende måte: Drømmelæreren er først og fremst snill. Men drømmelæreren er ikke for snill. Drømmelæreren har godt humør og greier å snakke skikkelig med elevene selv om de er irriterte. Du kan stole på drømmelæreren og snakke med han/henne om nesten alt. Drømmelæreren har ikke favoritter. Drømmelæreren er ikke bare opptatt av skole og fag. 14

15 Betydningen av voksen barn relasjoner i skolen (Drugli 2012) Kvaliteten på relasjon mellom barn og voksen påvirker også samspill og relasjoner mellom barna. Barn følger nøye med på hvordan de voksne forholder seg til andre barn dette påvirker hvordan de selv forholder seg til disse barna. Denne observasjonen har større effekt på hvordan barna oppfatter et barn enn for eksempel barnets negative atferd. De bruker de voksne som en referanse 15

16 Anerkjennelse av ungdommens livssituasjon (Munthe 2007) Det ser ut til å være en kvalitativ endring i hvordan ungdommer tenker i forhold til yngre barn (Blakemore & Choudhury, 2006). Ungdommer er mer selvbevisste og selvreflekterte. Dessuten utvikler ungdommer evnen til å tenke i sammensatte begreper og på en mer strategisk måte. Hjerneforskning; hjernen til en ungdom ligner på hjerner i tidlig spebarnstid; mengder av muligheter! Mellom barn og voksen gryende behov for autonomi Betydning av jevnaldrende Misforhold mellom utvikling og tilbud (for eksempel Eccles et.al.) Mindre rom for kreativitet og metakognisjon Kjedeligere mindre stimulerende Mer kontroll usikkerhet? 16 16

17 Klasseledelse: Organisering Kjennetegn God utnyttelse av tid Regler og rutiner godt kjent Tydelige forventninger Tidsmarkører Proaktiv ledelse av atferd Forutsigbare timer Lærerferdigheter Være til stede når timen starter Etablere tydelige rutiner for timene (fast mal for start, overganger og slutt) Ha alt materiell tilgjengelig Gi tydelige og korte beskjeder Korrigere atferd med uten affekt. Ikke diskuter det som ikke kan diskuteres. 17

18 Regler bør ses på som ferdigheter som lærerne har ansvar for å øve elevene opp i. (Bergkastet 2013) 18

19 Klasseledelse: Læringsstøtte Kjennetegn Faglig elevaktivitet Variasjon i undervisningsmetodikk Balanse i taletid mellom lærere og elever Undervisning som fokuserer på forståelse - ikke memorering av fakta Reell mulighet til samarbeid Reell mulighet til valg og prioritering Deltakelse fra majoriteten av elevene Lærerferdigheter Gi oppgaver uten fasit Still åpne spørsmål Utfordre elevene til å sette ord på tanker og resonnementer Modellere tenkning Bygg på elevinitiativ La elevene få tid til å tenke Omformulering og oppsummering av innspill. Vurdering for læring 19

20 Jakt gode spørsmål som fremmer refleksjon (Bergkastet 2013) Liste opp svar: Hva trenger planten for å overleve? Hva er viktigst å ha med på en jordomseiling? Hva kan du om vikinger? Hva er god livsstil? Reflektere: Hvorfor tror du Askeladden alltid er sist til å gå løs på oppdraget? Hvorfor tror du noen sulter i hjel, mens andre kaster maten sin? Påstand: Gullhår er en innbruddstyv! Enig eller uenig? Høna kom før egget! Vår livsstil dreper oss! Motsetninger: Hvordan kan Snehvit hjelpe stemor til å bli et bedre menneske? Hva kan de rikeste i Norge lære av de fattigste? 20 Svar til spørsmål: Svaret er kvadrat Svaret er ubestemtform flertall Svaret er ozonlag

21 Vurdering for læring i praksis Utvikling av prøver sammen med elevene Elevene setter seg inn i stoffet hjemme. Læreren oppsummerer stoffet på tavla. Elevene sitter i grupper og lager forslag til prøvespørsmål. Hver gruppe presenterer og forklarer sine spørsmål. Læreren gir tilbakemelding på spørsmålene. Læreren samler inn alle spørsmålene og velger de som skal bli brukt i den virkelig prøven (elevene vet ikke hvilke spørsmål som er valgt). Prøven gis deretter som en vanlig prøve. Etter Professor Kari Smith, UIB 21

22 Hvordan bruke modellen for klasseledelse? 1. Som et utgangspunkt for å avprivatisere klasseledelse 2. Kjennetegn og ferdigheter som utgangspunkt for kollegaobservasjon 3. Bruk sammen med vurderingskryss for å finne ut hva som er bra og hva som kan bli bedre 4. Bruk for å evaluere endring/framgang 5. Bruk for å utarbeide/styrke en felles rutiner for klasseledelse Hva er bra? Hva kan bli bedre? Hvorfor? Hvordan? 22

23 Grunnlagsspørsmål for skoleledelse Hvordan lærer lærerne på min skole? Hvorfor lærer lærerne på min skole? Hvilke strategier bruker jeg når jeg leder utviklingsarbeid? Kan jeg bruke andre strategier? Hvordan matcher mine strategier med hvordan lærerne mine lærer som gruppe og som individer? Hvordan vet lærerne mine at de har lært noe? Hvordan styrer jeg kommunikasjonen i kollegiet? (Etter John Visser 2008) 23