Ressurslærersamling september 2015 Satsing 1
|
|
- Aron Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN Ressurslærersamling september 2015 Satsing 1 Professor Unni Vere Midthassel
2 undervisningsform elever Tre nødvendige lærerkompetanser: - Relasjonskompetanse - Didaktisk kompetanse - Regelledelseskompetanse (Dansk Clearinghouse 2008) innhold Ressurslærersamling september 2015 organisering 2
3 Klasserommet- et økologisk perspektiv Multidimensjonelt Simultant Umiddelbart Upredikerbart Offentlig Historie Alt lærer gjør i klasserommet har tilskuere og er dermed offentlig. (Doyle 2006) Ressurslærersamling september
4 Klasseledelse En integrert kompetanse Emosjonell støtte Organisering Læringsstøtte Relasjoner Læringskultur og læringsfellesskap Struktur, rutiner regler Tydelig forventninger og motivering Pianta, Hamre, Minz 2012 jfr grunnlagsdokumentet om klasseledelse Ressurslærersamling september
5 Klasseledelse Etter Pianta og Hamre 2009 Emosjonell støtte Positivt klima Lærersensitivitet Anerkjennelse av elevers livsverden Organisering Atferdsledelse Produktivitet Negativt klima Læringsstøtte Undervisningsformat Innholdsforståelse Analyse og undersøkelse Tilbakemeldingskvalitet Undervisningsdialog Engasjement
6 Hvorfor er dere her? Overordnede kompetansemål Ha en helhetlig forståelse av din rolle og en trygghet på hvordan du som ressurslærer kan bidra til kollegers læring på en måte som gjør at de kan utvikle sin utøvelse av klasseledelse. Ha kjennskap til hvilke muligheter og utfordringer som ligger i klasseledelse som tematikk og bevissthet om din egen kompetanse som veileder. Ressurslærersamling september
7 Skisse til dagen 1. Introduksjon av temaet 2. Ressurslærerrollen 3. Ressurslærerrollen og klasseledelse - observasjon 4. Relasjonssirkelen Praktisk øvelse Ressurslærersamling september
8 forventninger Forenklinger Sosialt vakuum muligheter usikkerhet nysgjerrighet Begynn å bryt vakuumet bli kjent med hverandre Hvem er du? Hvorfor er du her? Hvilke forventninger har du? Hvordan kan du øke ditt eget utbytte av dagen? Ressurslærersamling september
9 Hvordan skal vi jobbe? Faglig input som grunnlag for individuell og kollektiv refleksjon Erfaringsdeling, som grunnlag for individuell og kollektiv refleksjon Jobbe med ulike verktøy/arbeidsmåter Jobbe med aktuelle ressurser på: Andre ressurser finnes på Ressurslærersamling september
10 Tenk på en lærer på din skole som du mener er særlig dyktig i klasseledelse 1. Kan du karakterisere denne lærerens praksis med ett eller to ord? 2. Kan du finne to eksempler på handlinger som gjør at du mener læreren er dyktig? 3. Hva gjør skolen for å legge til rette for at andre skal lære av denne læreren? Arbeidsmåte: Tenk individuelt i 5 min Del med sidemannen: 5 min Diskusjon: Felles erfaringer? 10 min Ressurslærersamling september
11 Den dyktige klasseleder Relasjoner Forventninger Tydelig Trygg Strukturert Byr på seg selv Ressurslærersamling september
12 Dreyfusmodellen (Dreyfus 2004) Metakognitiv evne Ekspert Intuisjon Relevant fokus Dyktig Kompetent Avansert begynner Novise Regelstyrt Vet ikke hva en bør kunne Tar alt i betraktning Ressurslærersamling september
13 Knot There is something I don t know that I am supposed to know. I don t know what it is that I don t know, and yet I am supposed to know. And I feel I look stupid if I seem both not to know it and not to know what it is I don t know. Therefore, I pretend I know it. This is nerve-wracking since I don t know what I must pretend to know. Therefore, I pretend I know everything. (Psykiater R.D Laing Knots 1970 in Fullan, 2007 New meaning of educational change p ) Ressurslærersamling september
14 Ressurslærerrollen «Too often we assume that effective teachers will be effective coaches and that these teachers need little support as they transition into their new roles as coaches» Chval et al Ressurslærersamling september
15 Å endre fokus fra deg som lærer til hvordan du kan påvirke endring i andres klasserom Ressurslærersamling september
16 Ressurslærerrollen kan utøves på flere måter - Introdusere nye arbeidsmåter - Stimulere og legge til rette for læring mellom kolleger - Observasjon med tilbakemelding i klasserommet - Refleksjonsbasert veiledning - Rollemodell Ressurslærersamling september
17 Erfaringer med læreres implementeringsstrategier 1. Avviser det nye 2. Gjør symbolske endringer 3. Legger nye arbeidsmåter til sine egne, i stedet for å endre 4. Tolker det nye på en måte som krever minst mulig endring - overflateendring 5. Utvikler dypere forståelse og gjøre nødvendige endringer Når lærerne fikk veiledning, økte antallet som utviklet en dypere forståelse og antallet som avviste gikk ned. Coburn & Woulfin 2012 Ressurslærersamling september
18 Veiledning med klasseledelse og relasjoner som utfordring situasjoner enkeltelever Ressurslærersamling september
19 Observasjon I systematisk observasjon må det avklares hva som er observasjonsfokus (figur) og kontekst (grunn) Avtal på forhånd hva som skal observeres
20 Observert læreratferd Lærer viser interesse for elevenes erfaringer og verdier Lærer legger til rette for elevers mestring Lærer bryr seg om elevene Lærer har positive forventninger til elevene Lærer stimulerer til positiv kontakt mellom elevene Lærer har en inkluderende holdning Ressurslærersamling september
21 Film /Klasseledelse/klasse-10B/Laringskultur-ogengasjement/ Ressurslærersamling september
22 Observert læreratferd Lærer viser interesse for elevenes erfaringer og verdier Lærer legger til rette for elevers mestring Lærer bryr seg om elevene Lærer har positive forventninger til elevene Lærer stimulerer til positiv kontakt mellom elevene Lærer har en inkluderende holdning Ressurslærersamling september
23 Ressurslærerrollen: kollega vs ekspert En paradoksal utfordring: for å få læreres tillit, gir man avkall på sin ekspertise og unngår å gi tilbakemeldinger som kunne ført til endring Mangin & Ray 2011 Tenk gjennom din egen situasjon som ressursperson. I hvilken grad kjenner du deg igjen? Drøft hva som skal til for å utvikle et miljø med en tillit som muliggjør at kritiske spørsmål? Ressurslærersamling september
24 Veiledning med klasseledelse og relasjoner som utfordring situasjoner enkeltelever Ressurslærersamling september
25 Å forstå klassen som sosialt system Har lærer et begrepsapparat til å forstå klassen som sosialt system og sin rolle i det? Har lærer ferdigheter til å handle profesjonelt? Ressurslærersamling september
26 Relasjonssirkelen et verktøy for refleksjon Faresonen Risikosonen Tor sikkerhetssonen Meg Per Lise A. Lindtner, 2007 Ressurslærersamling september
27 Systemrettet fokus - Eksempler på spørsmål for bevisstgjøring Forholdet mellom lærer, elev og situasjon: - Hvordan vil du beskrive forholdet mellom dere? - Har du eksempler på hva som kan skje? - Hva gjør du da? - Hva skjer vanligvis i fortsettelsen? - Hva gjør det med din opplevelse av eleven? - Hva gjør det vanskelige forholdet dere har med deg som lærer? - Hvordan tror du eleven opplever det? Forholdet til tilskuere: - Hvem er vitne til situasjonene som oppstår? - Hvordan reagerer medelever? - Hva gjør det med hvordan du tenker om situasjonen og dine handlinger? - Hva tror du det gjør med relasjonen mellom eleven og de andre? - Hva tror du det gjør med relasjonen mellom deg og de andre? - Hvem kan påvirke situasjonen positivt? - Hvem kan bidra til å flytte eleven tettere inn i sirkelen? - Hvordan kan det skje? Tid og kontekst: - Når kan det oppstå vanskelige situasjoner i forhold til denne eleven? - Hvor ofte vil du si at det skjer? - I hvilke situasjoner oppstår det? Elev-elev relasjon: - Hvem er denne elevens støttespillere i de negative handlingene? - Hvem kan være elevens støttespillere i arbeidet med positiv utvikling? Ressurslærersamling september
28 Oppgave 1. Ta utgangspunkt i en klasse du har eller kjenner godt. Plasser elevene i sirkelen. (5 min) 2. Gå sammen tre og tre: Fordel roller: lærer som får veiledning, veileder og observatør. Lærer skal beskrive beskrive utfordringene du har med relasjoner til elever i klasserommet slik denne modellen viser. Bruk systemrettede begrep til å beskrive relasjonen ikke kategoriser eleven. Veileder skal stille spørsmål slik at lærer bedre ser og forstår sine relasjoner til elevene og også utfordres på hva en kan gjøre for å flytte elever i sirkelen (25 min). 3. Del erfaringer: Hvordan var det å være den som får veiledning - utfordringer? Hvordan var det å være veileder - utfordringer? Hva la observatøren merke til? (10 min) Ressurslærersamling september
29 Den dyktige klasseleder Relasjoner Forventninger Tydelig Trygg Strukturert Byr på seg selv Ressurslærersamling september
30 Referanser Baumrind, D. (1991). The influence of parenting style on adolescent competence and substance use. The Journal of Early Adolescence, 11(56). doi: DOI: / Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. In U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Eds.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Bru, E, Boyesen, M, Munthe, E, & Roland, E. (1998). Perceived social support at school and emotional and musculosketal complaints among Norwegian 8th grade students. Scandinavian Journal of Educational Research, 42(4), Coburn, C.E. & Woulfin, S.L. (2012). Reading coaches and the relationship between policy and practice. Reading Research Quarterly, 47(1),5-30 Doyle, W. (2006). Ecological approaches to classroom management. In C.M Evertson & C.S Weinstein (Eds.), Handbook of classroom management (pp ). USA: Lawrence Erlbaum Associates. Dreyfus, S.E. (2004). The five-stage model of adult skill Acquisition. Bulletin of Science Technology & Society, 24:177. DOI: / Drugli, M. B. (2011). Kvalitet på lærer-elev-relasjonen i norsk grunnskole. Spesialpedagogikk, 4, Hughes, J. N, Luo, W, Kwok, O, & Loyd, L. (2008). Teacher-student support, effortfull engagement and achievment: a 3-year longitudinal study. Journal of Educational Psychology, 100(1), Linder, A. (2007). Relationer der rykker om dagplejepædagogik. København: Dafolo. Mangin, M. & Ray, S. (2011). Peer? Expert? Journal of Staff Development, 32, Marzano, R.J. (2003). Classroom management that works - research based strategies for every teacher. New Jersey: Pearson Education Inc. Matsumura, L.C., Sartoris, M, Bickel, D. & Garnier, H.E. (2009). Leadership for literacy coaching: The principal s role in launching a new coaching program. Educational Administration Quarterly, 45 (5), Murberg, T. & Bru, E. (2004). School related stress and psychosomatic symptoms among Norwegian adolescents. Psychology International, 25, Vaaland, G.S, & Roland, E. (2013). Pupil aggressiveness and perceptual orientation towards weakness in a teacher who is new to the class. Teaching and Teacher Education, 29, Veland, J. (2011). Klarer skolen å inkludere de sosialt sårbare elevene? I U. V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker - barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Ressurslærersamling september
31 Tips til videre lesing Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. I U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Handal, G. & Lauvås (1993). På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere. (7.opplag) Oslo: Cappelens forlag Jensen, P, & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene - Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Kleven, T.A. (2011). Lærerarbeid i klasserommet. I T.L. Hoel, G. Engvik & B. Hanssen (Red.), Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkresteori. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi - hva kan skolen gjøre? (2 ed.). Oslo: Universitetsforlaget. Roland, E. (2011). Myndig klasseledelse og sårbare elever. I U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Roland, E. Red (2015). Problemløsingsmodeller. Oslo: Universitetsforlaget. Stray, T, & Stray, I.E. (2014). Alle elever har behov for å bli forstått. I M Bunting (Red.), Tilpasset opplæring - i forskning og praksis (pp ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Stålsett, U. (2006). Veiledning i en lærende organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Tveiten, S. (2008). Veiledning - mer enn ord (3 ed.). Bergen: Fagbokforlaget. Vaaland, G.S. (2011). God start - utvikling av klassen som sosialt system. I U. V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Oslo: Universitetsforlaget. Ressurslærersamling september
32 Mellomarbeid - Oppgaver til neste samling gjelder de som har klasseledelse som satsing1 1. Din rolle som veileder Basert på arbeidet du gjør som ressurslærer fram til neste samling: - Trekk frem en positiv erfaring du vil dele med en kollega Begrunn valget ditt Får dette noen konsekvenser for ditt videre arbeid? - Trekk frem en utfordring du har møtt som du vil dele med en kollega På hvilken måte har denne utfordringen fått eller får betydning for ditt videre arbeid som ressurslærer? Har du lært noe om deg selv gjennom denne utfordringen? Ressurslærersamling september
Ressurslærersamling september 2015 Satsing 2
KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN Ressurslærersamling september 2015 Satsing 2 Professor Unni Vere Midthassel undervisningsform elever Tre nødvendige lærerkompetanser: - Relasjonskompetanse - Didaktisk
DetaljerRessurslærersamling september 2014
KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN Ressurslærersamling september 2014 Professor Unni Vere Midthassel og førstelektor Grete Dalhaug Berg Læringsutbytte Kunnskap Forståelse for klasseledelse som en integrert
Detaljer1 Støttende relasjoner
Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne
DetaljerKlasseledelse i Ungdomstrinnsatsingen
Klasseledelse i Ungdomstrinnsatsingen Ressurslærersamling oktober 2015, pulje 3. siste samling Professor Unni Vere Midthassel, førstelektor Grete Dalhaug Berg og stipendiat Ksenia Solheim Læringsmiljøsenteret.no
DetaljerRessurslærarsamling. Pulje 3 samling 4. Læringsmiljøsenteret.no. Førstelektor Grete Dalhaug Berg
Ressurslærarsamling Pulje 3 samling 4 Førstelektor Grete Dalhaug Berg Læringsmiljøsenteret.no Plan for samlinga Oppsummering og videreføring v/grete Klasseleiing som læringsstøtte v/ Frank Rafaelsen Vegen
DetaljerBeskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse. Kursdag i hovedtema. De andre temaene blir integrert.
Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse Modell for 4 dagers kursrekker, en kursrekke i hvert tema: 1. dag, 1/2 dag 2. dag 3. dag 4. dag Presentasjon av
DetaljerVoksenopplæringen workshop
Voksenopplæringen workshop 16.08.16 Klasseledelse en forutsetning for godt læringsmiljø Pianta/Hamres (2009) modell for arbeid med Klasseledelse Ulike verktøy i arbeidet Ressurser fra Udir. Buskerud Et
DetaljerLærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015
Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme
DetaljerDifferensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike
Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter
DetaljerKlasseledelse i ungdomstrinnsatsingen
Klasseledelse i ungdomstrinnsatsingen Ressurslærersamling 2, vår 2015 Professor Unni V. Midthassel og førsteamanuensis Randi M. Sølvik 25.03.2015 Læringsmiljøsenteret.no Mål Klasseleiing som tema: Auka
Detaljer06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive
DetaljerJan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.
Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerKlasseledelse og foreldresamarbeid
Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar
Detaljer«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN
«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN KfK2 English 5-10 Background L06: en del av engelskfaget "dreier seg om hva det
DetaljerPEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet
PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerFordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014
Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det
DetaljerOppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013
Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerStort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
DetaljerNy GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerLedelse av skolebasert utvikling av klasseledelse
Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse Frank Rafaelsen 08-09-15 laeringsmiljosenteret.no Ledelse av endringsarbeid (Ertesvåg 2012, Leitwood og Beatty 2008) 1. Gi retning til arbeidet! Motivere
DetaljerVeiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og
DetaljerLæringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15
Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet
DetaljerHøgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING
Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder
DetaljerHva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?
Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen
DetaljerHva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn
Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål
DetaljerVår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.
Emne: Mentorutdanning Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere Kode: 4Mentor Studiepoeng: 15 Vedtatt: A sak 36/10 5.1 Emnekode: 4MENTOR 5.2 Emnenavn Bokmål: Utdanning av veiledere for nyutdannede
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående
Detaljer-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?
SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland
DetaljerNaturfag ute og inne med mobilen som bindeledd
Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss
DetaljerNETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012
NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir
DetaljerUndervisning i barnehagen?
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres
Detaljer09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering
AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse
DetaljerPensumliste Veilederstudiet UiB 09/10
Pensumliste Veilederstudiet UiB 09/10 Pensum er på 1000 sider. Av dette er ca. 600 obligatorisk pensum (+/- ca. 10 %). 400 sider er selvvalgt pensum. Av disse 400 sidene skal 200 velges fra det oppgitte
DetaljerEMNEBESKRIVELSE. Undervisningssemester: Høst 2018/vår Emnekode: Studiepoeng: 15 sp. Fakultet: Det humanistiske fakultet
1 EMNEBESKRIVELSE Navn på emnet: Skolemiljø og ledelse - videreutdanning for skoleledere om skolemiljø, mobbing og andre krenkelser. School environment and leadership Undervisningssemester: Høst 2018/vår
DetaljerLæringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet
Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel
DetaljerLæringsledelse i teknologirike omgivelser
Læringsledelse i teknologirike omgivelser Bodø, 04.02. 2015 Kjell Atle Halvorsen Program for lærerutdanning NTNU 1 På skolen blir jeg møtt med tillit og respekt. Min stemme blir hørt i små og store saker,
DetaljerLærerkompetanse og psykisk helse hos elever
Lærerkompetanse og psykisk helse hos elever Hva opplever lærere som de sentrale utfordringene i arbeidet med psykisk helse i skolen? Fagkonferansen «Ser du meg?» 23. mai 2017 Stine Ekornes HØGSKULEN I
DetaljerMål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning
Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerPedagogikk 1. studieår
Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner
DetaljerVi vil, men hva må til?
Vi vil, men hva må til? Om inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen og om overgangen fra barnehage til grunnskole Jorunn H. Midtsundstad Bakgrunn for temaet FOU i praksis: Samarbeid for
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerLedelse, skole og samfunn
Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?
DetaljerUndervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag
DetaljerPP-tjenesten som skolens partner i arbeid med utvikling av læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU
PP-tjenesten som skolens partner i arbeid med utvikling av læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Sentrale problemstillinger for PPT og skole Hvordan kan PP-tjenesten forankre sin rolle og funksjon i kommunenes
DetaljerTEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN
Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU @hennif TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN Dette skjønte jeg
DetaljerPLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING
PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i
DetaljerEt inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen
Et inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen Fokus Refleksjon og bevissthet rundt kjernelementer som bidrar til gode læringsmiløjøer. Refleksjon
DetaljerPensumliste Veiledning som profesjonell utvikling for lærere (ped600)10/11
Pensumliste Veiledning som profesjonell utvikling for lærere (ped600)10/11 Pensum er på 1000 sider. Av dette er ca. 600 obligatorisk pensum (+/- ca. 10 %). 400 sider er selvvalgt pensum. Av disse 400 sidene
DetaljerArbeid med sosiometrisk undersøkelse.
Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon
DetaljerHvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO
Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO A person is functionally literate who can engage in all those activities
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerHva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?
Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender
DetaljerKlasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen
Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning
DetaljerHvordan skaper vi arbeidsglede på jobben?
Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben? Om begrepet arbeidsglede og hvorfor det er et viktig mål for en organisasjon. Karoline H. Kopperud Ph.D., Organisasjonspsykologi og ledelse Assessit AS Aktivert
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i PEL-faget. Mette Bunting Åshild V. Wåle
Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget Mette Bunting Åshild V. Wåle Grunnleggende ferdigheter Notodden Innhold: Fagplanene for PEL-faget Fokus på Læringsutbyttebeskrivelsene Litteratur og pensum Eksempel
Detaljer«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)
«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion
DetaljerLedelse av skolebasert utvikling av klasseledelse
Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse Frank Rafaelsen 03.11.2014 laeringsmiljosenteret.no Ledelse av endringsarbeid (Ertesvåg 2012, Leitwood og Beatty 2008) 1. Gi retning til arbeidet Motivere
DetaljerKirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser
Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap
DetaljerAktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.
Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper
DetaljerForskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.
Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om
DetaljerProfesjonell veiledning for nyutdannede lærere
Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere Emnekode: VUB200_2, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester
DetaljerKarrierekompetanse - CMS Hva er det og hvordan kan det være relevant for dere? Nasjonalt studieveilederseminar 22. September 2016
tonje.gravaas@vox.no Karrierekompetanse - CMS Hva er det og hvordan kan det være relevant for dere? Nasjonalt studieveilederseminar 22. September 2016 Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning,
DetaljerLæringsfremmende respons Vurdering for læring
Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,
DetaljerDemokrati & medborgerskap i et tverrfaglig perspektiv Heidi Biseth, Ph.D. Førsteamanuensis
Demokrati & medborgerskap i et tverrfaglig perspektiv Heidi Biseth, Ph.D. Førsteamanuensis Heidi Biseth: Fagfornyelsen - Demokrati & medborgerskap 24.01.2019 1 12.15 13.15 Demokrati og medborgerskap et
DetaljerEirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon
Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon ü ü Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? E3er- og videreutdanning
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
DetaljerHvordan observere forståelse?
Lisbeth M Brevik Hvordan observere forståelse? Skolelederdagene 25.6.2013 Studie 1 Studie 2 Studie 3 Doktorgradsstipendiat Læreres narrativer om egen undervisning i lesing Elevers resultater på kartleggingsprøver
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerHVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere
HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere Anne Kristin Dahl og Janne Thoralvsdatter Scheie Institutt for lærerutdanning
Detaljer11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen
God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering
DetaljerRelasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017
Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det
DetaljerPEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
DetaljerTenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerDylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv
Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:
DetaljerStrategiopplæring og engasjement for lesing
Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerLivet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!
Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Den gode samtalen om oss UTFORDRINGER OG MULIGHETER Hva kjennetegner en god samtale? Samtalens kraft og mulighet POSITIVT Vi møter hverandre
DetaljerPraksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo:
Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Innhold og organisering av praksisopplæringen: Praksisarena Omfang Faglig fokus Pedagogisk fokus Kulturskole /ballettskole/ teaterskole Videregående
DetaljerOvergang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse
Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer
DetaljerKlasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl
Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:
DetaljerBruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. KS kvalitetsnettverk 040315 Styringsdialog mellom skoleeier og de videregående skolene i Oslo
KS kvalitetsnettverk 040315 Styringsdialog mellom skoleeier og de videregående skolene i Oslo 1 Oslo som skoleeier 175 skoler Budsjett på 12,2 milliarder NOK, hvorav 2,6 på VGS Må etablere 12800 nye skoleplasser
DetaljerKlæbu kommune. Sørborgen skole og SFO
Klæbu kommune Sørborgen skole og SFO I samarbeid med Sørborgen skole og Sørborgen SFO, er Klæbu kommunes målsetting for prosjektet: Utvikle og fornye personalets handlingskompetanse for å bedre læringsmiljøet
DetaljerHandlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule
- Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt
DetaljerÅpne dører klasseledelse i praktisk og variert undervisning
Åpne dører klasseledelse i praktisk og variert undervisning Klasseledelse har mange rom. Bruk dem! ARTIKKEL SIST ENDRET: 05.10.2016 Fagartikkel av Arne Nikolaisen Jordet, førsteamanuensis, Høgskolen i
DetaljerUndervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014
Emnebeskrivelse Grunnemne A: Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det humanistiske
DetaljerKlar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post:
Klar for å lære! 27. september 2016 Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Elevundersøkelsen 76 prosent rapporterer at de alltid har noen å være sammen med
DetaljerKurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår
Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,
DetaljerLæringsfremmende vurdering
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god
DetaljerLitteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis
Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge
DetaljerHva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010
Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes
Detaljer