Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Transkript

1 Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

2 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag i en kinesisk og en norsk barnehage

3 Corner activities, barnehage i Shanghai

4

5 Collective teaching / group learning, barnehage i Shanghai

6 Utsagn fra de norske førskolelærerne etter å ha sett filmer fra den kinesiske barnehagen: I don t like teaching Teaching belongs to school I prefer the word scaffolding We are with the kids, not in front, but side by side I don t call myself a teacher, I prefer to call myself a pedagogue

7 I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er undervisningsbegrepet fraværende

8 Advarsel mot undervisning? «Det er i førskolealder barn er aller mest nysgjerrige og åpne for både faglig kunnskap og refleksjon over store og vanskelige spørsmål. Naturen er en uendelig kilde til nye spørsmål og muligheter for å se nye svar og nye sammenhenger. Det betyr ikke at man skal pålegge barna noen form for undervisning» Temahefte om natur og miljø, Kirke- og undervisningsdepartementet, 2006:23

9 Diskurser som i større og mindre grad ble identifisert i norske førskolelæreres tilnærming til fagområdet natur, miljø og teknikk i barnehagen Tydelig fremtredende diskurser Friluftslivsdiskurs Aktivitetsdiskurs Opplevelses- og undringsdiskurs Mindre fremtredende diskurser Fagdiskurs Læringsdiskurs Utdanningsdiskurs Barnets interesse i sentrum / Barnets rett til medbestemmelse Tilretteleggings- og støttende stillas diskurs Diskurs om det nysgjerrige barnet som lærer og utvikler seg gjennom erfaring med omgivelsene Diskurs om den gode barndommen Diskurs: kulturelt ervervede tenke-, tale- og handlingsmønstre.

10 Barn må få muligheter til å utforske i trygge omgivelser. Hvis mulighetene er der vil læring skje av seg selv. Barna bygger videre på sin naturlige interesse og utvider stadig sin kunnskap om ting som opptar dem Temahefte om natur og miljø, 2006:23

11 Den voksnes oppgave blir i stor grad å tilrettelegge for aktiviteter og å snakke med barna om det de opplever. Evne til å stille spørsmål som får barnet til å tenke litt videre er uvurderlig i en slik sammenheng. Men det er ikke den voksnes oppgave å komme med sine egne løsninger og forklaringer. Løsningene skal barna finne selv Temahefte om natur og miljø, 2006:23

12 På bakgrunn av de identifiserte diskursene stiller jeg følgende spørsmål: Kan det være at dominerende diskurser i barnehagefeltet utydeliggjør førskolelærernes betydning som aktive aktører i forhold til barns læring? Mangler vi begreper som tydelig peker på førskolelærernes rolle i forhold til barns læring? Er undervisning et godt begrep å bruke i barnehagesammenheng? 12

13 Hvorfor er det viktig å ha et begrep som tydelig peker på førskolelærernes rolle som aktører i forhold til barns læring? Fordi «språkbruk genererer sosial praksis» Fairclough, 1992

14 Hva vil det si å undervise? Undervisning er en bevisst pedagogisk handling rettet mot et mål. Å undervise innebærer at pedagogen har et mål for barns læring og skaper situasjoner der barna lærer, eller utnytter situasjoner som oppstår spontant som en anledning til å lære. Å undervise innebærer å innta en pedagogisk måte å opptre på i den hensikt å få til aktiv læring Det Svenske Skolverkets definisjon referert av Pramling- Samuelson og Sheridan i Grobunn for læring, 2000.

15 Undervisning i barnehagen? Ja, men på barnas og barnehagens premisser

16 To omfattende engelske forskningsprosjekter EPPE (Effective Provision of Preschool Education) REPEY ( Researching Effective Pedagogy in the Early Years) konkluderer med at pedagogisk praksis er av stor betydning for barns utbytte av å gå i barnehage Siraj-Blatchford (2009; 2010) 16

17 To faktorer ved pedagogisk praksis som er av betydning for barns utbytte av å gå i barnehage 1. Balanse mellom lærer-initierte gruppeaktiviteter og lek, utforsking og interaksjoner initiert av barna. 2. Kvaliteten på samtalen med barnet / barna. Sustained shared thinking innebærer at barn og voksne er dypt og vedvarende engasjert i hverandres tankeprosesser omkring et innhold som enten er løftet frem av barnet eller av den voksne. Siraj-Blatchford (2009; 2010)

18 Referanser Fairclough, N. (1992). Discourse and Social Change. Cornwall: MPG Books LTD. Hammer, A. S. E. (2014). Vi må få undervisning i barnehagen men ikke som i skolen. Første steg (3), s Hammer, A. S. E. (2012). Undervisning i barnehagen? I E. E. Ødegaard (Red.), Barnehagen som danningsarena (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Kunnskapsdepartementet. (2006). Temahefte om natur og miljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Pramling Samuelsson, I., & Sheridan, S. (2000). Grobunn for læring: perspektiver og holdninger i læreplan for barnehagen. Oslo: SEBU. Siraj-Blatchford, I. (2009). Quality teaching in the early years. In A. Anning, J. Culle & M. Fleer (Eds.), Early Childhood Education. Society & Culture (2 ed., pp ). London: SAGE Publications Ltd. Siraj-Blatchford, I. (2010). A focus on pedagogy case studies of effective practice. In K. Sylva, E. Melhuish, P. Sammmons, I. Siraj-Blatchford & B. Taggart (Eds.), Early Childhood Matters. Evidence from the Effective Pre-school and Primary Education project (pp ). New York: Routledge. Østrem, S., Bjar, H., Føsker, L. R., Hogsnes, H. D., Jansen, T. T., Nordtømme, S., & Tholin, K. R. (2009). Alle teller mer. En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart (Vol. I). Tønsberg: Høgskolen i Vestfold. Doverborg, E., Pramling, N. & Samuelsson, I. P. (2013). Att undervisa barn i førskolan. Stocckholm: Liber AB.