OFFENTLIG INFORMASJON April 2011 Tidenes største samferdselssatsing i Bodø
Innhold Hva skjuler seg i pakken?... s 3 Vil du gå om kapp med køen?... s 4 Trygghet for to milliarder... s 6 Tidslinje Bypakke Bodø... s 8 Vei til hvilken pris?... s 10 Ny hverdag med bedre vei... s 11 Skal bli enklere å bruke buss... s 12 Sykkelfeber... s 14 Bomstasjonene kommer... s 15 Snart begynner brubygginga... s 16 Tidenes satsing på samferdsel Når Bodø nå er i ferd med å gå fra å være småby til å bli storby med de utfordringer det medfører, tar kommunen i samarbeid med Nordland Fylke, Jernbaneverket og Statens vegvesen noen omfattende grep. Disse skal forberede innbyggerne på en trafikksituasjon som helt klart vil forverre seg i årene framover. I Bypakke Bodø, som er den felles paraplyen alle parter jobber under, planlegges noen store og viktige grep. Denne pakken er nå offentliggjort, og i juni skal bystyret og fylkestinget ta stilling til om de går for de forslag vi har presentert. Hovedinvesteringen i Bypakke Bodø er en ny og bedre hovedinnfartsåre til sentrum, som inkluderer over 200 millioner kroner til nytt gang- og sykkelveisystem langs hovedvegsystemet. I tillegg er det satt av over 400 millioner kroner til kollektivtiltak og for å bedre og trygge trafikkforholdene i boligområdene og i sentrum. Bystyret og fylkestinget må også ta stilling til den aller viktigste forutsetningen for at pakken skal kunne gjennomføres: brukerfinansiering. For bilistene betyr dette bompenger. Det betyr at hver og en av oss som bruker bil, er med på å betale kalaset. Dette er ikke et mål i seg selv, men at vi alle gjennom bompengene bidrar til finansieringen er avgjørende for at vi kan få realisert de prosjekter vi trenger for en bedre og tryggere tilbud for biler, busser, gående og syklende. Uten bompenger får vi lite gjort. I Bypakke Bodø har vi etter beste skjønn lagt inn fremtidsrettede løsninger tilpasset de utfordringer en liten storby har; en bedre, mer miljøvennlig og tryggere transporthverdag for både bilister og myke trafikanter om noen få år. Styringsgruppa for Bypakke Bodø Odd Tore Fygle, ordfører May Valle, fylkesråd for samferdsel Torbjørn Naimak, vegsjef Anne Skolmli, Jernbaneverket Forsidebilde For tre år siden ble det utlyst konkurranse om hvordan den nye Tverlandsbrua skulle se ut. Vinnerne ble de kommende «arkitektene» (f.v) Helene Helmersen Aas, Synne Henriksen og Guro Gynnild, alle tolv år. Foto: Thor Viggo Skille 2
Det blir bedre og tryggere for både gående, syklende, biler og busser når Bypakke Bodø er gjennomført. Hva skjuler seg i pakken? Bypakke Bodø er samlenavnet på tidenes største samferdselsløft i Bodø. Målet er bedre og tryggere forhold for biler, busser, gående og syklende. Tekst: Hanne Løkås Veigård Foto: Erik Veigård Hva er essensen av Bypakke Bodø? Et gjennomtenkt transportsystem som ivaretar både innbyggernes og næringslivets transportbehov, effektivt og mest mulig miljøvennlig. Andelen kollektivreisende skal opp, og det skal legges mye bedre til rette for sykling. Bypakke det høres ut som en koselig gave. Hva er det innbyggerne skal få? Pakken fylles etter hvert, derfor er det ingen som pr. i dag har total oversikt over hva den vil inneholde. Det største elementet i pakken er ny Rv80. Det blir firefeltsvei fra sentrum til Mørkved. Mellom Hunstadkrysset (ved Coop Prix) til Obersthøyden ved Bodin leir legges riksveien i en 2,8 km lang tunnel. Dette er et stort og kostbart prosjekt, med en byggetid på 3 ½ år. Nye Tverlandet bru, som organisatorisk hører til i Vegpakke Salten fase II, påbegynnes i 2011 og skal stå ferdig i 2013. Også på Tverlandsbrua blir det fire felt. Hvem står bak prosjektet Bypakke Bodø? Det er et samarbeid mellom Bodø kommune, Statens vegvesen, Nordland fylkeskommune og Jernbaneverket. Hvilke trafikanter tas hensyn til i bypakken? Alle grupper. Det skal legges bedre til rette for både gående, syklende, kollektivreisende, privatbilister og næringstrafikk. Dessuten er det et mål å redusere forurensningen fra biltrafikken og skape et bedre nærmiljø for dem som bor langs riksveien. Kommer sykkelrøret? Nei, det har man gått bort fra. Men det kan bli aktuelt med en levegg med skråtak på de mest værutsatte sykkelstrekningene. Hvordan kan Bypakke Bodø fremme trafikksikkerheten? Smidigere trafikkavvikling gir færre ulykker. De mest ulykkesutsatte kryssene bygges om til rundkjøringer, noe som gir både bedre trafikkavvikling og økt trafikk sikkerhet. Firefeltsvei med midtdeler gir også økt sikkerhet. Det samme gjør trygge fotgjengerkryssinger av Rv80. I tillegg vil det være stor satsing på trafikksikkerhetstiltak og fortausutbygging i resten av byen. I samarbeid med skolene blir det prioritert og gjennomført tiltak for trygge skoleveier. Hvordan skal Bypakke Bodø stimulere flere til å reise kollektivt? Gjennom et busstilbud som samsvarer bedre med innbyggernes behov. Vi vet at det viktigste kriteriet for å reise kollektivt er at det bringer deg raskt dit du skal. Tid er viktigere enn pris. Samtidig legges rutene om og tilbudet bedres, slik at det blir et mer oversiktlig system og hyppigere avganger. Får bussene egen fil? Nei, det er ikke nødvendig ettersom det ikke blir kø. Bussene skal bruke dagens Rv80, Gamle Riksvei og Olav V gate. Hvorfor må innbyggerne selv betale for pakken, i form av bompenger? Det er slik større veiutbygginger finansieres i dag. Skal vi få noe gjort, forutsetter det bompenger. Det er dessuten rimelig at de som «skaper problemene» er med på å betale for løsningene. Når starter byggingen? Tidligst i 2012. Hvor lang tid går det før en ny bypakke blir nødvendig? Dette er det største samferdselsløftet som noensinne har skjedd i Bodø, og noe byen vil ha glede av lenge. Vi tar såpass i at det holder for ei stund på de strekningene der noe blir gjort. Hvordan kan jeg få vite mer om Bypakke Bodø? Besøk nettstedet www.bypakkebodo.no Der finner du hele tiden oppdatert infor masjon og lenker til utfyllende bakgrunnsstoff. 3
De fleste vil bruke minst mulig tid for å komme seg til og fra jobb. Pendlingen vil ta stadig mer tid hvis ingenting gjøres med trafikkavviklingen. Vil du gå om kapp med køen? Bodø vokser og trafikken tetner. Hvis ingen tar grep vil det om få år være like kjapt å spasere til jobb som å bruke bilen. Bypakke Bodø skal gjøre trafikken sikrere, smidigere og mer miljøvennlig. Tekst: Hanne Løkås Veigård Foto: Erik Veigård Med sine 48.000 innbyggere er Bodø et tyngdepunkt i Salten. Byen fungerer også som trafikk-knutepunkt for personer og gods, med flyplass, havn og endestasjon for tog. Kapasiteten er i ferd med å sprenges i trafikken til og fra Bodø sentrum, konstaterer Hans Richardsen i Statens vegvesen. Kan du tallfeste dagens trafikk? I gjennomsnitt er det 26.000 biler i døgnet som passerer Jensvoll. Da er også helger og ferier medregnet, hvilket betyr at tallet er langt høyere en vanlig arbeidsdag, sier Hans Richardsen i Statens vegvesen, som har ansvaret for finansierings- og trafikkanalyser i forbindelse med Bypakke Bodø. Han legger til: På grunn av byens beliggenhet er det svært liten gjennomgangstrafikk i Bodø. Å få bedre grep om trafikken til og fra sentrum vil derfor være av stor betydning for bymiljøet og nærmiljøet for dem som bor langs riksveien. Hvorfor venter man større trafikkutfordringer i Bodø? Byen vokser. I løpet av 2015 forventes folke tallet å passere 50.000. Aktuelle utbyggings områder befinner seg, nesten uten unntak, øst for sentrum. Hovedvekten ligger på Bodøsjøen og Hunstad sør. Dette betyr økt press på hovedinnfartsåren Rv 80, som også er eneste veien inn til Bodø om man kommer fra nabokommunene. Trefeltsveien med reversibelt midtfelt har utspilt sin rolle. Kapasiteten er i ferd med å sprenges på strekningen fra Hunstadmoen inn til 4
sentrum. Det resulterer i mer sakte gående kø, større trafikkfare og økt luftforurensning. På denne strekningen ligger også to av landsdelens mest ulykkesutsatte kryss, sier Richardsen. Når på døgnet er problemene størst? Om ettermiddagen, på vei inn mot byen. Dette er bilister som enten er på vei hjem, på vei til shopping og kino/konsert, eller som skal bringe/hente unger på trening. Problemene oppstår fordi det reversible midtfeltet på denne tiden av døgnet er forbeholdt de som skal ut av byen. Folk som pendler i store byer vil mene at vi ikke har køkjøring i Bodø? Alt er relativt. På en vanlig dag er det ikke stillstand i bilkøen i Bodø, selv i den tetteste rushtrafikken. For de fleste er det likevel slik at vi ikke ønsker å bruke mer tid enn nødvendig for å komme oss til og fra jobb. I dag holder køen en hastighet på 20 km/t. Med tettere trafikk vil hastigheten gå ytterligere ned. Arbeidsreisen vil ta dobbelt så lang tid som i dag. Vi kommer etter hvert til et punkt hvor det er mer effektivt å sykle eller kanskje til og med gå til jobben hvis man bor på Hunstad og jobber i sentrum, sier Richardsen. Er det så farlig? Å bruke tjue minutter ekstra for å komme seg på jobb er selvsagt ikke verdens undergang, men er det slik vi vil disponere tiden vår? Dessuten: Køkjøring tar ikke bare tid. Det er helsemessig utmattende og svært belastende for miljøet. Klimagassutslippene er ekstra store når vi snegler oss avgårde med hyppige stopper og starter. Ettersom byen kun har én innfartsåre berører dette også samfunnssikkerhet. Flere kan jo ta bussen hvis køen blir for plagsom? Ja, det er også ett av målene med Bypakke Bodø. Men pr. i dag er kollektivtransporten utsatt for akkurat de samme køproblemene som privatbilismen, siden alle bruker Rv 80. Skal trafikken gli smidigere kreves store endringer. Bodø har svært lav andel kollektivreisende. Skal man få publikum til å bruke mer kollektivtransport er det viktig at denne er effektiv. Tid er det som i størst grad avgjør om publikum velger kollektivt, sier Hans Richardsen. Tryggere trafikk for både bilister og myke trafikanter er et sentralt mål for Bypakke Bodø. 5
Prislappen er høy, men et viktig mål er at byens syklister skal få en tryggere hverdag. Foto: Erik Veigård Trygghet for to milliarder To milliarder er prislappen for å nå målene i bypakken. Av disse skal 400 millioner brukes for å trygge hverdagen for deg som velger å la bilen stå. Et viktig mål i bypakken er å redusere antall skadde og drepte med 50% Tekst: Thor-Wiggo Skille Foto: Erik Veigård Såpass må det være, mener byplansjef Jørn Roar Moe. Bypakke Bodø har lagt seg på en modell der 20 % av rammen går myke trafikkanter. Moe forteller at Oslopakke 1 og Tromsøpakke 1 begge lå på 20 prosent. Men Kristiansand har lagt opp til 25 prosent, og i Trondheim gjennomføres en miljøpakke som definerer myke trafikanttiltak til 50 prosent av de totale rammene. Sånn sett er 20 prosent den laveste andelen som brukes, sier Moe. Sikkerhet Hovedprosjektet i Bypakke Bodø, er et nytt og forbedret hovedveisystem med høy avviklingskapasitet. Både for bil, sykkel og buss. Prislappen på denne delen av pakken er stipulert til 1,6 milliarder kroner. Det skal være trygt og effektivt. Alle skal komme raskt frem, både med bil og buss, som syklende eller gående. Men uten å komme i konflikt med hverandre, fastslår byplansjef Jørn Roar Moe litt visjonært, men med konkrete planer på blokka. Med trafikktrygghet som rettesnor har han ikke en eneste dag tålmodighet å gi. Tiltakene skal gi en kraftig reduksjon i antall ulykker. Firefelt med midtdeler er jo et enkelt og effektivt tiltak. I alle de større prosjekt får vi skilt gående og syklende fra hverandre. Toplans-kryss enkelte steder vil også gi effektiv og tryggere trafikkavvikling, fastslår Moe. Der man i dag har mange ulykker i sentrum, legges det inn tiltak man vet virker. Først og fremst er utfordringen i Sjøgata, fra jernbanekrysset og ned til kulturkvartalet. Fotgjengersoner kan bli hevet. Det kan komme bedre belysning, klarere definerte kryss og færre parkeringsplasser. og miljø For utenom rask og trygg avvikling av trafikken er miljøperspektivet viktig. En oppfølging av så vel målene i Nasjonal transportplan, som lokale mål i tidligere planprosesser. Ved å unngå kø, vil utslippene minske. Samtidig er det jo et lite paradoks at vi lager veier som legger til rette for økt trafikkvolum. Men sammen med gode kollektivløsninger og økt tilrettelegging Trafikksikkerhetsplan Kommunens trafikksikkerhetsplan tar utgangspunkt i at det skal bli sikrere å gå og sykle til og fra skolen. Det er et mål at flere barn og unge går eller sykler til skolen Fysiske tiltak foreslås rettet mot barns skolevei. Disse tallene vil vi ha ned: De fleste ulykker i Nordland skjer i Bodø I gjennomsnitt skjer det en til to ulykker i uka Årlig blir tre personer alvorlig skadd eller drept Pr. innbygger ligger Bodø på 17. plass blant fylkets 44 kommuner De fleste ulykkene skjer på Riksvei 80 To av landsdelens mest ulykkesutsatte kryss ligger på Hunstadmoen og i sentrum. 6
for sykkel, skal miljømålene oppnås, påpeker Moe. Stor småby til liten storby Overgangsfasen fra stor småby til liten storby har gitt føringer i tidligere byplaner som er vedtatt. Blant annet har man endret ideen om å utvide byens nybygging østover til heller å holde fortettingsfanen hevet. Det medfører endringer i planlegging av både parkeringsreguleringer og kollektivtrafikk. Men i tillegg skal Bodø fortsatt være et regions- og arbeidssentrum med gode muligheter for å pendle inn fra kommunene rundt. Regionsentrum Moe påpeker imidlertid at «regiontrafikken» utgjør en forholdsvis liten andel av det totale volumet. Den regionale trafikken utgjør lite i forhold til det totale trafikkvolumet, og er ikke den som utgjør økte problemer med rushtrafikk. Men man skal heller ikke glemme at denne tilretteleggingen for godstrafikk er svært viktig. Bodø er helt klart et trafikk-knutepunkt, både på passasjerer og på gods, påpeker Moe. Slutt for kø Omlegginger og styrking i kollektivnettet utgjør en viktig del av Bypakke Bodø. Moe håper at kollektivsatsingen skal få opp kollektivandelen i Bodø. Målet er at andelen som går, sykler eller bruker kollektivtilbudet på arbeids og skolereiser skal være minst 21 prosent. De nye stamrutene i kollektivtilbudet blir kjempebra. Det blir lettere å orientere seg, og bussen vil gå mye oftere. Reiser du kollektivt vil du i framtida slippe å stå i kø, avrunder byplansjef Jørn Roar Moe. Byplansjef Jørn Roar Moe Løpsmark skole Halvannen million til hvert skolemiljø: 20 prosent av den totale finans ierings rammen på to milliarder kroner skal gå til tiltak for å sikre den myke delen av trafik kantene. Av disse delprosjektene blir betydelige beløp satt av til bruk i områdene rundt hver skole i byen. Til hvert skolemiljø s ettes det av halvannen million kroner som skal brukes etter innspill fra skolens foreldre arbeidsutvalg, sier byplasjef Jørn Roar Moe. Vi vil sette av en pott til hvert skolemiljø, slik at skolen, i samarbeid med FAU, lager sin egen trafikksikkerhetsplan. Så snart finansieringen for Bypakke Bodø blir vedtatt, kan man umiddelbart sette i gang med disse arbeidene. Trygge soner Trygge soner: Det er avgrenset sikre soner rundt skoler i hele kommunen, ikke bare i sentrums områdene. Kartet viser disse sonene med en radius på en kilometer rundt hvert skolemiljø. 7
Tidslinje Sommer 2011 Bypakke Bodø behandles i bystyre og fylkesting Sommer 2012 Behandling i Stortinget Oppstart arbeider Sommer 2013 Oppstart med tunnelen Hunstadmoen Bodøelva Vinter 2013 Start innkreving av bomavgift 8
årsskiftet 2017/2018 Tunnelen Hunstadmoen-Bodøelva ferdig Vinter 2023 Nedbetaling av Tverlandsbrua ferdig Vinter 2028 Bypakke Bodø avsluttes 9
Vei - til hvilken pris? Å bygge ny vei handler ikke bare om reisetid. Det handler vel så mye om sikkerhet. Tekst og foto: Inger E. Eftevand Orvin Derfor ligger det i veipakken omfattende tiltak som skal sikre myke trafikkanter. Det ligger også økte muligheter for å kunne håndtere hverdagen gjennom kollektive reisemåter. Av en ramme på totalt 2,160 milliarder, vil 1730 millioner brukes på veitiltak. De øvrige 430 millionene er øremerket tiltak som sikrer gående og syklister, samt kollektivtiltak. Store summer Det handler om å kunne gå inn i fremtiden med en vekst som kommer alle til gode, sier Edel Austlid, Statens vegvesens representant i arbeidsgruppa for Bypakke Bodø. I disse dager regner hun med store tall. Det handler om å håndtere samfunnets penger på en troverdig måte. Og det er sunt om vi får en debatt på hvilke grep vi skal ta og hvilke grep vi skal tørre å la være å ta, sier Edel Austlid. Tallenes tale For bilistene blir den største forandringen i tillegg til tunnel, firefelts rundkjøringer, tror plankoordinator for Vegpakke Salten, Arild Hegreberg. Men statistisk er ulykkesnivået lavt i rundkjøringer, sier Hegreberg, som mener akkurat det er et hardtslående argument for nettopp dette valget. Alle kryss vest for tunnelen gjøres om til rundkjøringer. Det blir underganger under Riksvei 80 for syklister og fotgjengere i alle store kryss. Det vil også bli under gang under Hålogalandsgata. Mellom Hålogalandsgata og Kirkeveien skal det bygges bro over riksveien. Også ved Bodøelv vil det komme undergang under Olav V. gate, ved miljøstasjonen. Små skritt Hvorfor må vi vente med veibygging til tunnelen er ferdig? Hadde det ikke vært mulig å håndtere flere store prosjekter samtidig? Hele 650 000 kubikkmeter steinmasse fra tunnelen skal ut på bysiden. Deponi er foreløpig uklart, men noe skal brukes til veibygging. Ved kryssombygging må deler av trafikken stenges. Byggeperioden vil kreve tålmodighet fra bilistene. Prosjektet skal dessuten følges opp, og det er begrenset tilgang på ingeniør kompetanse. Det vil også bli dyrere å innhente anbud på alle deler av prosjektet samtidig, sier Hegreberg. Når det gjelder fremtiden til gamle Riksvei 80, kommer det an på hvor mange biler som vil passere pr. døgn. Dersom dette tallet blir lavere enn 12 000, vil lysanlegget bli tatt ned. Vi snakker totalt om et anlegg som er dimensjonert for 20 år, sier Arild Hegreberg, og legger til: De kryssløsningene vi har valgt, lever vi godt med i 40 år. De viktigste grep i bypakkens veidel: Ny firefeltsveg Hunstadmoen Snippen. Av denne strekningen på 5,2 km legges 2,8 km i tunnel. Alle kryss vest for tunnelen bygges om til rundkjøringer. Fra Snippen til fergekaia vil dagens vei bli oppgradert og utvidet til flere felt. En ny rundkjøring foreslås opparbeidet ved innkjøringen til jernbanestasjonen. Her kommer tunnelutløpet, sier plankoordinator for Vegpakke Salten, Arild Hegreberg. Det grønne huset på «Obersthaugen» i bakgrunnen vil bli borte når Rv. 80 blir lagt i tunnel fra Hunstadmoen til Bodin leir. Tunnelen vil få to løp med to kjørefelt i hver retning. Fartsgrensen vil være 80 km/t. Det er forventet at 17 000 kjøretøy vil benytte seg av tunnelen daglig i åpningsåret. Fra Bodin leir fortsetter veien mot Bodøelvkrysset. 10
Kamp mot rushtrafikken. Hvis pappa Yngve Toften havner i køen, rekker han ikke å hente Amanda til rett tid. Ny hverdag med bedre vei Med to biler er det så vidt hverdagen går opp for familien fra Hopen. Det vil merkes å betale bompenger, men vi skjønner at det må være en del av pakken, sier tobarnspappa Yngve Toften. Tekst og foto: Inger E. Eftevand Orvin Yngve Toften og kona Lisbeth jobber begge på sykehuset i Bodø. Det betyr turnusarbeid og en hverdag med et tidsskjema som må planlegges minutt for minutt for at kabalen skal gå opp. De siste årene har de hatt barnehageplass til Amanda (4) og etter hvert også lillesøster Astrid ( 1 ½) på Hunstad. Det betyr en betydelig avstikker fra riksveien for å hente og levere. Umulig kombinasjon Å kombinere dette med å bruke buss, ville vært helt umulig. Vi er avhengige av to biler for å få hverdagen til å fungere, sier pappa Yngve. Det er hans tur til å hente, og Amanda er glad for å se pappaen sin. Vi gjør det sånn at den som leverer og henter bruker bilen med barneseter, forteller han. Bilbyttet skjer på sykehusets parkeringsplass. For i det hele tatt å finne plass der, må barna leveres når barnehagen åpner klokka sju. Og det er hele tiden et stressmoment at vi må unngå den verste rushtrafikken for å nå barnehagen før den stenger, sier Yngve Toften. Nødvendig utbygging Derfor ser han nødvendigheten av et utbygd veinett i Bodø. Selv om det kommer til å koste for den enkelte bruker. Med nykjøpt hus og to biler vil det merkes å betale bompenger. Kanskje må vi klare oss med en bil. Men vi skjønner at det må være en del av pakken, og forkortet reise avstand vil gjøre det enklere for mange å komme seg på jobb, sier Yngve Toften Hentetid i barnehagen. Når Tverlandsbrua står ferdig, vil det forkorte reisetiden og gjøre hverdagen tryggere. 11
Av bypakkens ramme er 430 millioner øremerket tiltak for kollektivtransport, trafikksikkerhet, myke trafikkanter og miljø. Fylket er ansvarlig for kollektivtiltak. Foto: Erik Veigård Skal bli enklere å bruke buss Et mål i bypakken er at antall personer som er sterkt plaget av trafikkstøy fra vegtrafikken i Bodø skal være redusert med 25 prosent i forhold til 2010. Andelen som går, sykler eller bruker kollektivtilbudet på arbeids- og skolereiser skal være minst 21 prosent. Bedre frekvens, moderne busser og færre stopp som øker reisetiden. Det kan bussbrukere i Bodø forvente seg i fremtiden. Og allerede i juni begynner ting å skje. Da flyttes holdeplassen til Dronningens gate. Tekst: Inger E. Eftevand Orvin Det nye knutepunktet i Dronningens gate, fra Torggata og nedover, skal tas i bruk allerede når gravearbeidet på det nåværende busstorget starter i begynnelsen av juni, sier fylkesråd for samferdsel i Nordland fylkeskommune, May Valle. Det er likevel et stykke igjen før den nye holdeplassen er ferdigstilt. Målet er å få opp de nye «busshusene» før vinteren setter inn. De er tenkt som lune og godt opplyste skjerminger mot den velkjente bodøvinden. I benkene er det planlagt innlagt varme. Vei gjennom Rensåsen For dette er tallenes klare tale: Bodøværinger er ikke glade i å ta buss. Antall bussbrukere ligger under halvparten av landsgjennomsnittet, og langt under byer det er naturlig å sammenligne seg med. Bykommune/ region Bodø 42 Lillehammer 61 Kristiansand 86 Tromsø 109 Hele Norge (by og land) 82 Bussreiser/ innb. pr år Tabellen viser antallet bussreiser pr. inn bygger i noen småbyer i Norge, 2007. (Kilde: Statistisk sentralbyrå og Oppland fylkeskommune (for Lillehammer). Det har bypakken tatt konsekvensen av, og det planlegges omfattende endringer. Tidsperspektivet er imidlertid rundt 10 år, sier Valle. Hun mener likevel at reisende vil se konkrete tiltak som fortløpende vil settes i verk, og nevner bygging av buss trasé fra politihuset langs Rensåsen til Gamle Riksvei, slik at bybussene slipper å kjøre ut i trafikken på Riksvei 80. Dette arbeidet starter allerede i år. Fire busslinjer Bodø har i dag flere store treffpunkter med stort behov for transport. Valla nevner universitetet, City Nord og flyplassen. Hos sistnevnte passerer vel en million mennesker og inn døra hvert år. 12
Potensialet for å disse med hyppigere bussavganger, er stort. Ved City Nord planlegges et stort kollektivstopp, sier May Valla. På sikt skal fire busslinjer betjene hele sentrum. Det vil bli rendyrkede trasévalg med stort fokus på flyt og tilgjengelighet. Busstorget i den form det har i dag, forsvinner, og det blir bare gjennomgående ruter med endestasjoner utenfor sentrum. Det skal bli lettere å orientere seg, og enklere å finne en buss en spontant kan hoppe på, sier May Valla. Allerede i dag er flere elektroniske ruteopplysningsskjermer strategisk plassert rundt i byen, og flere skal det bli. Togstopp på Tverlandet I Bypakke Bodø er det planlagt ny togperrong på Tverlandet. Den er tenkt lokalisert til Hagebyen. Jernbaneverket anbefaler at det bygges et nytt togstopp på Tverlandet. Det er skissert to alternativer: en 125 meters perrong og en 250 meters perrong. Prislappen på det korteste alternativet er 11 millioner kroner. Alternativ 2, en større perrong, er foreløpig kostnadsberegnet til 15 millioner kroner. I denne løsningen er det lagt inn bussholdeplass. Nå jobbes det for å få prosjektet inn i Nasjonal Transportplan 2014 2023. Et togstopp på Tverlandet vil forlenge reisetiden med Saltenpendelen med tre minutter. Bussreisende kan glede seg til lune venterom med oppvarmede benker. Ingebjørg Jentoftsen er en ihuga bussbruker. Hun ønsker seg enkle buss runder slik at en kan komme seg rundt i byen uten å bytte buss. Og så må det være enkelt å finne ut av rutene, sier hun. Både hun og bussjåfør Per Erik Våheim er spente på forandringene som er på trappene, og håper tilbudene blir bedre for alle parter. Foto: Inger E. Eftevand Orvin. 13
I kommunens handlingsplan for sykkelvegnett i Bodø er følgende hovedruter definert: Riksvei 80 fra Tverlandet til sentrum med en avstikker til Universitetet Olav Vs gate og Fritjof Nansens vei Hålogalandsgata Trasé gjennom Rensåsparken, Prinsens gate og Hernesveien Kirkeveien / Nordstrandveien og rv. 834 fra Mælen til Løpsmark Jernbaneveien og Tjeldberget I tillegg er det planlagt et rutenett med 16 lokale sykkelruter. Buss, og sykkeltrasé Løpsmark Skivika Rønvik Hunstad Sentrum Alstad Mørkved Bertnes Tverlandet Akkurat her, i krysset mellom Hålogalandsgata og Riksvei 80, er det planlagt en undergang for myke trafikkanter. Bilister og syklister på samme vei skaper farlige situasjoner. Slike situasjoner vil syklist Ingrid Marie Alm gjerne unngå. Sykkelfeber Ingrid Marie Alm (24) er politistudent, småbarnsmamma og en ihuga syklist. Hun kan glede seg over at Bodø har definert seg som sykkelby. Det skal bli tydelig i årene framover. Tekst og foto: Inger E. Eftevand Orvin Sykkelandelen i Bodø er lavere enn den bør være, også om vi tar hensyn til klimatiske forhold. En stor del av byens befolkning bor innen sykkelavstand fra viktige reisemål. Både avstand og topografi legger godt til rette for at sykkelbruken kan økes betraktelig, påpeker byplansjef Jørn Roar Moe. Ser framover En av dem som ser fram til en mer sykkelvennlig by, er saltdalsjenta Ingrid Marie Alm. Da hun tok med seg sykkelen og flyttet til Bodø, støtte hun på noen utfordringer. Både som hverdagssyklist og som aktiv idrettsutøver. Når bilister og syklister ferdes på de samme veiene, blir det gjerne irritasjon. Bilistene tar unødvendige sjanser, syklistene opptrer heller ikke så klokt, og det oppstår farlige situasjoner for alle parter. Det er derfor viktig for alles sikkerhet at trafikkbildet blir tilrettelagt på en bedre måte, sier Ingrid Marie. Til barnehagen Småbarnsmammaen ser helt klart at økt bruk av sykkel som transportmiddel demper presset på rushtrafikken og reduserer behovet for parkeringsplasser i sentrum. Det gir betydelige helsegevinster, og er i tillegg miljøvennlig. Selv tar hun gjerne datteren på to i sykkelvogna og sykler innom barnehagen i Rønvika før hun tråkker til Politihøgskolen på Mørkved. I sesongen går treningsturene både langs riksvei 80 og nordover mot Festvåg. I sommer står store ritt som Trondheim Oslo, Polarsirkelrittet og Midnattsolrittet på programmet. Sammen med samboer Tom Arne Arnesen trør hun mot stadig nye mål. Og når sant skal sies, mange mil blir også tilbakelagt på spinningsykkel i stua. Sykkelsatsing Men på lik linje med andre syklister kan hun glede seg over at Bodø kommune har definert seg som sykkelby, det vil si en by som velger å legge til rette for sykling. Sykkelsatsing er et viktig tema i kommune planens arealdel. Men det er behov for en tiltakspakke for at sykkel skal bli et naturlig valg på de korte transportetappene. Vi ønsker oss selvfølgelig gode treningsforhold uten overraskelser i form av store hull i asfalten rett bak en sving, sier Ingrid Marie. Vi møter henne på sykkel akkurat når en skikkelig haglskur krydrer turen. Likevel, hun er ikke i tvil: Det er viktig for rekrutteringen at byen blir bedre tilrettelagt for syklister. Både for dem som har lyst til å sykle en tur, og for dem som har mulighet til å bruke sykkel til skole eller jobb. 14
Bomstasjonene kommer Bypakke Bodø er kostnadsberegnet til nærmere 2,2 milliarder kroner. Staten spytter i, men bilistene betaler mesteparten av regningen. Tekst: Hanne Løkås Veigård Hvor kommer bomstasjonene? Plasseringene, slik de er foreslått av styringsgruppa, er markert på kartet nederst på siden. Forslaget skal behandles av bystyret og fylkestinget i juni 2011, og endelig vedtas av Stortinget våren 2012. Blir det bompenger begge veier? Ja. Det blir betaling ved både inn- og utkjøring. Hva vil det koste å passere? Passering med AutoPASS-brikke vil koste 12 kroner for en personbil. Dersom du kjører gjennom bomstasjonen uten denne brikken, betaler du tre kroner mer. Det er kostnadsberegningene av de største prosjektene som ligger til grunn for denne prisen. Bør vi begynne å spare på mynter allerede nå? Nei, det trenger man ikke. Det er helt slutt på manuelle bomstasjoner med myntinnkast. Det registreres automatisk at kjøretøyet passerer bomstasjonen, og turen belastes enten AutoPASS-avtalen din, eller du får regning i posten. Dette blir dyrt hvis man både skal til og fra jobb, til og fra innkjøp og kanskje benytte kultur- og fritidstilbud i byen? Vi regner med at de fleste bileierne i Bodø velger å skaffe AutoPASS-brikke, som gir 20 prosent rabatt. Det foreslås også et tak for antall passeringer som belastes, slik at man ikke betaler for mer enn 90 reiser pr. måned. Hva med de som passerer flere bomstasjoner på én og samme reise? Det er ikke meningen man skal betale bompenger flere ganger på samme tur. Passerer man flere bomstasjoner i løpet av én time blir man kun belastet for én passering. Bomstasjonen ved Tverlandsbrua inngår i denne ordningen. Hvor lenge må vi betale bompenger? For Bypakke Bodø beregnes det bompenger i 15 år. For Tverlandsbrua trolig i ni år. Er det kun bilistene som får glede av bompengene? Minst 20 prosent av midlene skal brukes til trafikksikkerhet, kollektivtiltak og tiltak for gående og syklende. I tillegg kommer utbyggingen av gang- og sykkelveisystemet som inngår i planene for utbygging av Rv 80 for strekningen sentrum Mørkved. Bomstasjoner Jernbanevegen Rønvikvegen Gjerdåsvegen Kirkevegen Junkervegen Tunnel Skjæringa Gamle riksvei 15
Mellom Løding og Vikan skal det bygges: 1430 meter ny rv. 80 1045 meter kommunale veier 2900 meter gang/sykkelveier 110 meter privat vei På Vikansiden starter vegen som tofeltsveg ca 150 meter vest for avkjørselen til Vikan industriområde. En ny rundkjøring på Holmen på Lødingsiden av brua skal fordele trafikken mellom rv. 80 og ny adkomstveg til Hopen og Vatnvatnet. Tverlandsbrua: Lengde 670 meter, Bredde 23,45 meter, Største spenn (akseavstand i seilingsløp) 180 m, Seilingshøyde 20 meter, Betongvolum 17.000 m 3 Snart begynner brubygginga Rv. 80 Løding - Vikan regnes som ett veiprosjekt. Tverlandsbrua er en del av dette. Om vel to år kan de første bilene kjøre over nybrua. Tekst: Inger E. Eftevand Orvin Skisser og kart: Statens vegvesen 14. mai skal prosjektet opp i Stortinget, men det er ingenting som tyder på et nei. Prosjektet er beregnet til 526 millioner kr og vil bli finansiert ved en kombinasjon at statlige tildelinger og bompenger. Planen er at anleggsarbeidet kan starte til sommeren, og at veien åpnes for trafikk i 2013, forteller byggleder for Tverlandsbrua, Wiggo Vading. Han gleder seg over at vi i løpet av relativt kort tid vil bli bedre standard og kortere reisetid mellom Fauske og Bodø. Brua vil gjøre R80 to kilometer kortere. Vegen vil også fjerne et rasutsatt strekning langs Hopshamran. Det planlegges sammenhengende gangog sykkelveg mellom Tverlandet og Bodø sentrum. Wiggo Vading framholder trafikksikkerhet som et viktig argument for det arbeidet som nå settes i gang, ikke minst fordi veien flyttes unna boområder. Brua over Hopen vil bli et markant lande merke langs innfarten til Bodø. Bru og tilstøtende veg på begge sider får fire kjørefelt. I tillegg blir det en egen gangog sykkelbane som blir adskilt fra kjørevegen med rekkverk. Den gamle veien rundt Hopshamran blir stengt, så blir det ikke mulighet for gjennomkjøring, sier Vading. TRYKKERI 241 741 Layout og trykk: Forretningstrykk AS, Bodø MILJØMERKET