Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23 Forsøkene er faktorielle, etter følgende forsøksplan: A: Vekstregulering 1. Ingen vekstregulering 2. 4 ml Moddus v/zadoks 37-4 B: Vårgjødsling og delgjødsling (Zadoks 37-4) 1. + kg nitrogen 2. 6 + 4 kg nitrogen 3. 1 + kg nitrogen 4. 1 + 4 kg nitrogen 5. 1 + 8 kg nitrogen 6. 14 + kg nitrogen 7. kg nitrogen 8. 18 + kg nitrogen I tillegg til Danko som er en vanlig populasjonsrug, har en de siste årene hatt hybridsorter på markedet. Hybridsortene har etter hvert blitt de dominerende i rugdyrkinga. Hvilke sorter som har vært solgt har variert noe, men i 22 var Picasso den dominerende sorten. Hybridsorter har vært med i verdiprøvinga (lenger fram i boka) de siste årene. I disse forsøkene har hybridsortene gitt 1 25% høyere avling enn Danko. Falltallet har vært noe bedre enn for Danko, mens stråstyrken har vært dårligere hos samtlige sorter. Framstillinga av såfrø er mer komplisert for hybridsorter enn for populasjonssortene. Det medfører en mye høyere såkornpris. Avlingspotensialet har imidlertid vært så høyt at det likevel har vært lønnsomt å velge hybridsortene. Spørsmålet er om hybridsortene skal dyrkes mer intensivt enn populasjonssorten Danko. I 1998 ble det startet en forsøksserie med intensiv dyrking av hybridrug, der ulik vårgjødsling, delgjødsling og stråforkorting er forsøksspørsmålene. Forsøkene er blitt anlagt om våren i hybridrug og de er blitt behandlet med CCC slik feltverten behandlet sin åker. Det har vært stor variasjon i vekstforholdene i forsøksperioden. Alle årgangene har imidlertid hatt en relativ tørr periode i mai, etterfulgt av rikelig med nedbør i juni. I 1998 ble det svært mye legde, og det kom mye nedbør i innhøstingsperioden. I de øvrige årene var legdeproblemene i rug moderate. Avlingene har stort sett vært gode alle årene. Værforholdene om høsten 21 gjorde det vanskelig å få sådd høstkornet, og det var lite høstrug i 22. Derfor ble det bare 2 felt i forsøksserien dette året. Feltene lå i Hedmark og Romerike forsøksringer. Resultatene fra forsøkene er vist i tabell 6. Det ble legde i det ene feltet i 22. Moddusbehandling ga stor reduksjon av legda. Denne behandlingen ga imidlertid ikke noen avlingsgevinst i gjennomsnitt for alle gjødslingsmengdene i feltet. Det var bare for ledd med mest legde at det var tendenser til avlingsøking for Moddusbehandling. Gode innhøstingsforhold førte til at legda ikke ble så problematisk som den kan være i rug. Alle ledd, også de med mye legde hadde falltall godt over kravet til matkvalitet. I det andre feltet ble det ikke legde. Årsaken til det kan være at hele feltet i tillegg til CCC-behandling om våren også ble behandlet med en lav dose Moddus (28 ml) ved BBCH 25. Leddene uten vekstregulering fikk dermed CCC og en lav dose Moddus, mens leddene med Moddusbehandling fikk 3 ganger vekstregulering i dette feltet. I gjennomsnitt for de to feltene var ikke Moddusbehandling lønnsomt for noen ledd. Delgjødsling har ikke gitt positivt utslag på avlingene i 22. Ved sammenlignbare gjødselmengder ble avlingene størst på leddene som har fått all gjødsla om våren, med unntak av største gjødselmengde hvor legdebe- 69
Tabell 6. Resultater fra 2 forsøk med intensiv dyrking av hybridrug i 22 Avling Vann% Strålengde Legde %** Hl- 1- Fall- Protein Opptatt N kg/daa v/høst. cm tidl. v/høst. vekt kornvekt tall % kg/daa* Ubehandlet Moddus 713 685,6,7 1 82 7 72,4 71,9 35,5 33,2 221 244 8,6 8,6 LSD 5% 3 + kg N kg N 1+kg N 1+4 kg N 1+8 kg N 14+ kg N 14+4 kg N 18+ kg N 369 76 717 753 76 771 771 745 17,3 17,3,3,6 17,1,4,1,2 64 92 93 95 98 2 8 9 11 31 13 28 53 6 53 71 67 72,6 72,9 71,9 71,6 71,6 35,7 34,9 36,1 34,3 34,5 33,2 264 232 264 232 244 2 2 226 8, 8,2 7,9 8,3 9, 4,5 8,3 9,7 1,4 9,6 1,4 9,9 LSD 5% 55 6 14 17,5 1, * Beregnet opptatt nitrogen i kg/daa. Nitrogen tatt opp i halm og røtter kommer i tillegg. ** 1 felt lastningen ble for stor. Delgjødsling har gitt noe mindre legde enn om all gjødsla ble gitt om våren. Som vanlig har delgjødsling gitt høyere proteininnhold og større opptatt nitrogenmengde ved sammenlignbare gjødselmengder. Det var avlingsøking opp til 14 kg nitrogen. Totalt har det vært forsøk i perioden 1998-22. Feltene har vært plassert rundt i ulike distrikter på hele Østlandet. Resultatene i gjennomsnitt for alle feltene er presentert i tabell 7. I årene 1998 22 har det vært henholdsvis 3, 4, 5, 2 og 2 felt de ulike årene. De fleste feltvertene har brukt CCC om våren på feltet. Moddusbehandlingen kommer i tillegg på de leddene som skal Moddusbehandles. I gjennomsnitt for alle gjødslingsmengdene og feltene i perioden, har denne tilleggsbehandlingen med Moddus hatt liten innvirkning på avlingen, eller på vanninnholdet i kornet ved høsting. Strålengden har blitt redusert med 13 cm og legden har i gjennomsnitt blitt redusert Tabell 7. Resultater fra forsøk med intensiv dyrking av hybridrug, 1998-22 Avling Vann% Strål. Legde% Hl- 1- Fall- Protein Opptatt N kg/daa v/høst. cm tidl. v/høst. vekt k.vekt tall % kg/daa* Ubehandlet Moddus 76 699 21, 21,1 14 91 42 17 6 27 74,1 73,4 33,7 32,8 8 172 8,8 9, LSD 5% 3 24 14,6,6 +kg N kg N 1+kg N 1+4kg N 1+8kg N 14+kg N 14+4kg N 18+kg N 428 733 724 756 742 747 749 743 2,8 21,2 2,6 21,2 21,4 21, 21, 21,3 82 98 99 1 99 11 11 11 1 17 18 32 38 36 43 49 1 24 33 49 6 52 63 65 73,8 74,6 74,6 73,9 73,3 73,6 73, 73, 35,6 34,5 34,6 31,7 32,8 31,8 31,9 196 18 183 183 9 3 5 7 8,1 8,4 8,2 9,3 5,1 9, 9,7 1,2 9,6 1,2 9,9 LSD 5% Ant.felt 29 2 6 11 1 1,1 1,,2,4 * Beregnet opptatt nitrogen i kg/daa. Nitrogen tatt opp i halm og røtter kommer i tillegg 7 Planteforsk Grønn forskning 1-23
Avling kg/daa 8 75 7 65 6 55 5 45 4 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1 + 14 + 1 + 4 18 + 1 + 8 1 + 14 + 1 + 4 18 + % legde ved høsting 1 + 8 1 felt med legde 6 felt uten legde Avling ubehandlet Legde, ubeh Avling m/moddus Legde m/moddus Figur 6. Samspill mellom avling og vekstregulering i forsøkene med og uten legde i 1998-22. Leddet uten nitrogengjødsling er ikke tatt med i figuren. Leddene med samme totale gjødslingsmengde står ved siden av hverandre i figuren. med 33 prosentenheter ved høsting for de 1 feltene som har hatt legde. Moddus har imidlertid ført til noe redusert kornstørrelse. Avlingsnivået har vært høyt på feltene. I gjennomsnitt har avlingen der det ikke er tilført nitrogen vært 43 kg/daa, med et beregnet nitrogenopptak i kornavlingen på 5,1 kg/daa. I gjennomsnitt for leddene som har fått nitrogen, har avlingen vært 74 kg/daa. Det er relativt liten forskjell i avling ved gjødselmengdene mellom 1 og 18 kg N. Avlingen har økt opp til 14 kg nitrogen, og det beste avlingsresultatet har en oppnådd ved å dele denne nitrogenmengden på to gjødslinger. Proteininnholdet har økt ved økende gjødsling, men har i gjennomsnitt for feltene vært relativt lite påvirket av om gjødsla ble gitt i en eller to omganger. Delgjødslingen gis i tidligste laget til å påvirke proteininnholdet i vesentlig grad. Det betales heller ikke for proteininnhold i rug i dag. Opptaket av nitrogen har vært noe Planteforsk Grønn forskning 1-23 høyere ved delt gjødsling. Dette tilsier bedre utnyttelse og mindre risiko for avrenning. I 1998 og 1999 var det legde i alle feltene, de øvrige årene var det legde i noen av feltene. I figur 6 er feltene gruppert i felt med og uten legde. For forsøkene der det ikke har vært legde, har Moddusbehandlingen vært negativ. Avlingen har gått ned, og det har vært en sikker nedgang i kornstørrelse for alle ledd. For feltene der det har vært legde, har avlingen vært høyere der det var brukt Moddus. Der gjødselmengden er blitt delt, er imidlertid denne avlingsøkingen ubetydelig og usikker, bortsett fra ved største gjødslingsmengde (totalt 18 kg N/daa). Legde, særlig tidlig legde vil føre til dårligere mating og redusert kornstørrelse. I figur 7 er kornstørrelsen for de ulike gjødslingsledd for feltene med legde vist. Ved den svakeste gjødslingen (og minst legde) er kornstørrelsen minst der det er brukt Moddus, mens det ikke er noen forskjell ved sterkere 71
gjødsling. En ser også at delt gjødsling som har gitt redusert legde, har gitt noe bedre kornmating. I gjennomsnitt har alle gjødslingsledd hatt tilstrekkelig falltall til å bli avregnet som mat. Falltallet er imidlertid lavere ved den sterkeste gjødslingen. Denne nedgangen er størst for ledd som ikke er blitt stråforkortet (ikke vist i tabellen). En gruppering av felt med og uten legde viser ingen nedgang i feltene uten legde (ikke vist i tabell eller figur). I figur 8 er netto salgsverdi vist, gruppert etter felt med og uten legde. I alle beregninger er det brukt målpris for matrug for ledd der falltallet er over 12 og fôrpris der falltallet har vært for lavt. Kostnadene til gjødsel (satt til kr 8 pr. kg N), og 1/2 mengde Moddus trukket fra. Til slutt er det trukket kr 1,5 /daa pr. prosent legde (se artikkel om Forsøk med Moddus i tidligere utgaver av Jord- og plantekultur) Det er de beregnede kostnader med legde som kom- 1-kornvekt, g 37 35 33 31 29 27 25 17 13 11 9 7 5 + 1 + 14 + 1 +4 18 + 14 +4 1 +8 + 1 + 14 + 1 +4 18 + 1 + 14 +4 1 +8 14 + 1 + 4 18 + 1 + 8 7 6 5 4 3 2 1 Med legde 1-kornvekt ubeh. Med legde 1-kornvekt m/moddus Legde på ubehandla ledd Legde % Figur 7. 1-kornvekt for ulike gjødslingsledd og vekstregulering for 1 felt med legde i 1998-22. Prosent legde for ubehandlede ledd er også vist i figuren Kr/daa 1 felt med legde 6 felt uten legde Netto kr/daa u/moddus Netto kr/daa m/moddus Figur 8. Samspill mellom netto salgsavling (se tekst) og vekstregulering i forsøkene med og uten legde i 1998-22. 72 Planteforsk Grønn forskning 1-23
mer i tillegg til den avlingsnedsettende virkningen. Det er ikke regnet med nedkjøringskostnader, og heller ikke arbeidskostnader. Netto salgsverdi har i gjennomsnitt for alle feltene vært størst ved en gjødsling på 1 + 4 kg nitrogen (ikke vist), men forskjellene for leddene ved 1 og 14 kg nitrogen er små og ikke sikre. For feltene med legde (figur 8) ble den største avlingen og netto salgsverdi oppnådd ved 1 kg nitrogen. Netto salgsverdi har for alle nitrogennivåer vært større ved delt gjødsling enn for samme mengde gitt i en omgang om våren, særlig der det ikke er brukt Moddus. Dette skyldes både noe større avling, mindre legdekostnader, og i gjennomsnitt en noe høyere pris på kornet (større andel i mat). Denne merverdien gir betaling for en gang mer kjøring i åkeren. For gruppen uten legde ble beste netto salgsverdi oppnådd ved 14 kg nitrogen. En har ikke hatt betaling for merarbeidet med delgjødsling. Bruk av Moddus har vært ulønnsomt i feltene uten legde. Avlingen på rutene uten nitrogengjødsling har vært mindre på forsøkene uten legde enn der det har vært legde. Beregnet nitrogenopptak for -rutene har i gjennomsnitt vært 4,6 kg på feltene uten legde, mens det for feltene med legde var 5,6 kg N. Konklusjoner Økonomisk optimal gjødsling er forskjellig i åker uten og med legde. Legde er imidlertid vanskelig å forutsi, og derfor bør en ha en strategi som gjør det mulig å justere veksten gjennom vekstsesongen. En oppdeling av nitrogengjødslinga gir mindre legde, og dermed noe større avling, mindre treskeproblemer og større muligheter for at rugen avregnes som matrug. Ved en deling av gjødslinga har en også mulighet til å sløyfe eller redusere den siste tildelinga dersom vekstforholdene tilsier det. Ut i fra forsøkene vil en gjødsling på noe i underkant av 1 kg nitrogen om våren supplert med 3 4 kg nitrogen i strekningsfasen være optimalt. Delgjødslingen bør ikke utføres for seint, da økt proteininnhold i rugen ikke gir ekstra betaling. Tett og kraftig rugåker bør stråforkortes. Dersom det er behandlet med CCC tidlig, er en dosering på 25 35 ml Moddus tilstrekkelig i de fleste tilfeller. CCC kan også følges opp med en Cerone-behandling. I en del år vil to ganger behandling med stråforkorter være nødvendig for å unngå legde og dermed sikre høyt nok falltall.