Kommunereform - vurdering av Trysil kommunes videre arbeid med reformen

Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2015 Referanse: 7473/2015 Arkiv: 031 Vår saksbehandler: Kristian Trengereid Kommunereform - vurdering av Trysil kommunes videre arbeid med reformen Saksnr Utvalg Møtedato 15/17 Formannskapet 16.04.2015 15/18 Kommunestyret 28.04.2015 Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Meld.St.14 (2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Delrapport fra ekspertutvalg, Kriterier for god kommunestruktur Mars 2014 Sluttrapport fra ekspertutvalg, Kriterier for god kommunestruktur Desember 2014 Veien mot en ny kommune, Veileder for utredning og prosess, Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2014. Prop.95 S, proposisjon til Stortinget, Kommuneproposisjon 2015. Formannskaps sak 14/51 av 14.10.2014, Kommunereform bakgrunn og status på kommunens arbeid med reformen pr september 2014. Trysil kommune, Budsjett 2015. Trysil kommune, Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2015-2018. Trysil kommune, årsmelding 2013. Rådmannens innstilling: 1. Trysil kommune inviterer Engerdal kommune til å utrede en sammenslåing av kommunene Trysil og Engerdal. 2. Trysil kommune er åpen for å inngå et utstrakt interkommunalt samarbeid med kommuner i Sør-Østerdal på de fagområder man finner det formålstjenlig. Behandling i Formannskapet - 16.04.2015: Forslag fra H og KrF v/siv Rønningen: 1. Som rådmannens innstilling. 2. Trysil kommune inviterer Elverum kommune til å utrede en sammenslåing av kommunene Trysil og Elverum. 3. Som rådmannens innstilling. 4. Det forutsettes at de igangsatte forbedringsprosjekter videreføres. Forslag fra Ap, Sp og SV v/turid Backe-Viken: 1. Trysil kommune vil tilby sine innbyggere best mulig tjenester og vil søke de løsninger som kan gi høyest kvalitet på tjenestetilbudet som kommunen ansvarer for. Så langt i kommunereformarbeidet har man ikke funnet åpenbare grunner til at tjenestetilbudet

skal bli bedre ved at Trysil slår seg sammen med en annen kommune, men kommunen er pålagt å utrede muligheter og vil gjerne invitere nabokommunene Engerdal og Elverum til å se på følgende to alternativer for kommunesammenslåing: a. Engerdal og Trysil b. Engerdal, Trysil og Elverum 2. Trysil kommune er for øvrig åpen for å inngå et utstrakt interkommunalt samarbeid med kommuner i Sør-Østerdal på de fagområder man finner det formålstjenlig uavhengig av om det blir kommunesammenslåing eller ikke. 3. Trysil kommune vil fortsette sitt engasjement i SITE-regionen og samarbeide med SITE-kommunene. Etter gruppemøter endret Siv Rønningen deres forslag slik: 1. Som rådmannens innstilling. 2. Trysil kommune inviterer Elverum kommune til å utrede en sammenslåing av kommunene Trysil og Elverum. 3. Som rådmannens innstilling. 4. Det forutsettes at den igangsatte prosess i forhold til kommunereform videreføres. Turid Backe-Viken endret deres forslag slik: 1. Trysil kommune vil tilby sine innbyggere best mulig tjenester og vil søke de løsninger som kan gi høyest kvalitet på tjenestetilbudet som kommunen ansvarer for. Så langt i kommunereformarbeidet har man ikke funnet åpenbare grunner til at tjenestetilbudet skal bli bedre ved at Trysil slår seg sammen med en annen kommune. Trysil vil likevel i tråd med oppdraget invitere nabokommunene Engerdal og Elverum til å se på følgende to alternativer for kommunesammenslåing: a. Engerdal og Trysil b. Engerdal, Trysil og Elverum 2. Trysil kommune er for øvrig åpen for å inngå interkommunalt samarbeid innenfor de fagområder man finner det formålstjenlig. 3. Trysil kommune vil fortsette sitt engasjement i SITE-regionen og samarbeide med SITE-kommunene. Votering: 1. Rådmannens forslag falt enstemmig. 2. Ap, Sp og SVs forslag vedtatt med seks mot tre stemmer (H og KrF) som ble avgitt for H og KrFs forslag. Innstilling i Formannskapet - 16.04.2015: 1. Trysil kommune vil tilby sine innbyggere best mulig tjenester og vil søke de løsninger som kan gi høyest kvalitet på tjenestetilbudet som kommunen ansvarer for. Så langt i kommunereformarbeidet har man ikke funnet åpenbare grunner til at tjenestetilbudet skal bli bedre ved at Trysil slår seg sammen med en annen kommune. Trysil vil likevel i tråd med oppdraget invitere nabokommunene Engerdal og Elverum til å se på følgende to alternativer for kommunesammenslåing: a. Engerdal og Trysil b. Engerdal, Trysil og Elverum 2. Trysil kommune er for øvrig åpen for å inngå interkommunalt samarbeid innenfor de fagområder man finner det formålstjenlig.

3. Trysil kommune vil fortsette sitt engasjement i SITE-regionen og samarbeide med SITE-kommunene. Behandling i Kommunestyret - 28.04.2015: Forslag fra H, KrF og V v/siv Rønningen: 1. Som rådmannens innstilling. 2. Trysil kommune inviterer Elverum kommune til å utrede en sammenslåing av kommunene Trysil og Elverum. 3. Som rådmannens innstilling. 4. Det forutsettes at de igangsatte forbedringsprosjekter videreføres. Votering: Formannskapets innstilling ble satt opp mot forslaget fra H/KrF/V. Formannskapets innstilling vedtatt med 16 mot 7 stemmer (KrF, V, Frp og Hs Kent Bakke, Morten O. Lutnæs, Stian Stengrundet og Thomas Pedersen). Vedtak i Kommunestyret - 28.04.2015: 1. Trysil kommune vil tilby sine innbyggere best mulig tjenester og vil søke de løsninger som kan gi høyest kvalitet på tjenestetilbudet som kommunen ansvarer for. Så langt i kommunereformarbeidet har man ikke funnet åpenbare grunner til at tjenestetilbudet skal bli bedre ved at Trysil slår seg sammen med en annen kommune. Trysil vil likevel i tråd med oppdraget invitere nabokommunene Engerdal og Elverum til å se på følgende to alternativer for kommunesammenslåing: a. Engerdal og Trysil b. Engerdal, Trysil og Elverum 2. Trysil kommune er for øvrig åpen for å inngå interkommunalt samarbeid innenfor de fagområder man finner det formålstjenlig. 3. Trysil kommune vil fortsette sitt engasjement i SITE-regionen og samarbeide med SITE-kommunene. TRYSIL KOMMUNE Kristian Trengereid rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.)

Bakgrunn Det er fra sentralt hold satt i gang en kommunereform prosess. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større mer robuste kommuner som samsvarer bedre med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner som har utviklet seg over tid. Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne gjennomføre sine lovpålagte oppgaver selv. I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn av sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1.januar 2020. Trysil kommune må nå ta stilling til det videre arbeid med reformen slik at man er i stand til å fatte et vedtak innen sommeren 2016. Reformen har som mål at det skal være gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og styrke lokaldemokratiet. Regjeringen nedsatte et ekspertutvalg, Vabo utvalget, desember 2013 som skulle vurdere prinsipper og kriterier for god kommunestruktur. Utvalget avleverte delrapport 31.mars 2014. Utvalget fikk i mandat på fritt faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Kriteriene skal i sum ivareta kommunens fire roller som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Kriteriene skal kunne benyttes både lokalt, regionalt og sentralt som grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing. Kommunen som demokratisk arena, her oppsummerer utvalget at det er viktig at kommunene fortsatt har en bred oppgaveportefølje. Flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Utvalget sier også at det er viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale politiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas og for prioritering av ressurser mellom ulike oppgaver. Utvalget sier at større kommuner vil redusere dagens behov for statlig styring (Delrapport s 126). Kommunens rolle som tjenesteyter, her trekkes det fram at kommunene er produsent av velferdstjenester der Staten stiller krav til innhold og omfang gjennom lov og forskrift. Ut fra et samfunnsperspektiv trekkes det frem at det viktigste er kvalitet i tjenesten, effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser og et likeverdig tjenestetilbud uavhengig hvor i landet du bor. Kommunens rolle som myndighetsutøver, her brukes begrepene myndighetsutøvelse, tjenesteutøvelse og rettssikkerhet. Myndighetsutøvelse, forstås som utmåling av tjenester til en part i form av et enkeltvedtak. Tjenesteutøvelse, er å yte den aktuelle tjenesten i det volum og med den kvalitet som vedtaket regulerer. Rettssikkerhet, kravene til rettssikkerhet retter seg både mot innholdet i de vedtakene som fattes (materiell rettssikkerhet), og mot prosessene

knyttet til disse (prosessuell rettssikkerhet). Vedtak som fastlegger plikter, fratar rettigheter eller begrenser den enkeltes frihet skal ha en klar hjemmel i lov (legalitetsprinsippet). Forvaltningens avgjørelser skal ha hjemmel i lov og oppfylle lovens krav. Der hvor loven gir rettigheter til borgerne, har forvaltningen plikt til å tilstå disse rettighetene. Prosessuell rettssikkerhet skal sikre brukerne en rettferdig, hensynsfull og korrekt behandling både forut for at beslutning fattes, og ved iverksettelse. Kommunens rolle som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Kommunen skal gjennom planer og tiltak skape helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne (delrapport 1 s 19 og 20). Utvalget anbefaler ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. 2. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokal-demokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rett for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner.

7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. 11. Bred oppgaveportefølje (kriterium rettet mot staten) Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje. Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Etter utvalgets oppfatning er imidlertid det sentrale for kommunens ivaretakelse av sin rolle som demokratisk arena at kommunene allerede i dag ivaretar betydningsfulle oppgaver. 12. Statlig rammestyring (kriterium rettet mot staten) Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. En kommunestruktur med større og mer robuste kommuner vil etter utvalgets vurdering redusere dagens behov for detaljert statlig styring. Skjema under viser kommunens roller, samfunnsmessige hensyn og kriteriene i tabellarisk form. Det var dette skjema som lå til grunn for kommunens egenvurdering i formannskaps sak 14/51 av 14.10.2014.

Kommunens roller Samfunnsmessige hensyn Kriterier TJENESTEYTING Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Rettsikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig kompetanse SAMFUNNSUTVIKLING DEMOKRATISK ARENA Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasser klima- og miljøhensyn. Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt selvstyre Aktiv lokal politisk arena Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Når det gjelder kommunestørrelse anbefalte ekspertutvalget i sin delrapport, kriterier for god kommunestruktur, dette: «Samlet sett er det utvalgets oppfatning at en kommunestruktur med en minstestørrelse på 15 000 20 000 innbyggere vil gi kommuner som kan løse dagens oppgaver på en god måte for sine innbyggere, lokalsamfunnet og næringslivet. Anbefalingen tar utgangspunkt i dagens oppgaveportefølje og de oppgavene det er kjent at kommunen vil få ansvaret for i samhandlingsreformen. Utvalget har samtidig lagt vekt på at anbefalingen skal være fremtidsrettet. Med utgangspunkt i den utviklingen vi har sett de siste femti årene skal kommunene kunne håndtere en utvidelse og utvikling av oppgavene i tiår fremover. Ved eventuelle overføringer av oppgaver fra staten og fylkeskommunen ser imidlertid utvalget at det kan være behov for å justere den anbefalte minstestørrelsen for kommunene.» (s 131)

Trysil kommune har også mottatt skriv fra Fylkesmannen i Hedmark, datert 26.09.2014 om hvordan han ser for seg prosessen gjennomføres i Hedmark. Fylkesmannen presiserer at det er kommunene selv som må legge rammene for prosessen i sin kommune herunder hvilke kommuner det er naturlig å ha en dialog med om eventuell sammenslåing. Det sies videre at formelle diskusjoner og vedtak skal gjennomføres i den enkelte kommune. Og at Fylkesmannen har lagt opp sitt arbeid ut fra at alle kommuner skal ha avklart sin framtidige struktur våren 2016. Trysil kommune hadde en intern prosess sommer/høst 2014 der vi vurderte dagens organisasjon opp mot de samfunnsmessige hensyn og kriteriene ekspertutvalget har anbefalt i sin delrapport nr 1. Formannskapet behandlet saken i sitt møte den 14.10.2014. Status på kommunens arbeid med kommunereform pr september 2014 ble tatt til orientering. Regionrådet i Sør-Østerdal behandlet sak om kommunereform i sitt møte den 21.11.2014. Det ble fattet slikt vedtak: 1. Hver enkelt kommune vurderer egne muligheter for å opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggernes med dagens kommunestruktur. 2. Hver enkelt kommune vurderer innen hvilke tjenesteområder det er formålstjenlig å samarbeide med andre kommuner. 3. Som grunnlag for eventuelle videre utredninger vurderer og foreslår hver enkelt kommune mulige alternativer for ny kommunestruktur i regionen. 4. Kommunens vurderinger presenteres i Regionrådet i møte 22.05.2015. 5. Videre utredninger besluttes av Regionrådet i møte den 22.05.2015. 6. Regionrådet ber Rådmannsutvalget utarbeide et felles form- og strukturgrunnlag med framdriftsplan for kommunenes videre arbeid med punktene 1,2 og 3 i vedtaket. Rådmannsutvalget i Sør-Østerdal har drøftet oppfølging av vedtaket. Det er enighet blant rådmennene at man bruker Trysil kommunes tilnærming for å kartlegge egen organisasjon opp mot ekspertutvalgets 10 kriterier. Ekspertutvalget la fram sin sluttrapport 1.desember 2014. De opprettholdt sitt syn på kommunestørrelse. Ekspertutvalget har vurdert ti eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommuner. Psykisk helsevern, Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Habilitering- og rehabilitering, Hjelpemidler, Barnevern, Arbeidsmarkedstiltak, Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Kommuner med minst 100 000 innbyggere, som utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde kan det vurderes overføring av videregående opplæring, kollektivtransport og fylkesveier. Kartlegging av status i egen kommune har tatt utgangspunkt i de kommunale oppgaver og det ansvar en primærkommune har i dag. Regjeringen har lagt fram forslag til nye oppgaver 20. mars 2015, (Meld.St.14 Kommunereformen-nye oppgaver til større kommuner).

Det er foreslått en rekke nye oppgaver til kommunen. Departementet mener at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodellen for kommunesektoren, og at nye oppgaver som hovedregel skal overføres til alle kommuner. Departementet har tatt med seg de fleste anbefalinger fra ekspertutvalget og tillagt flere oppgaver utover disse anbefalingene. Samtidig vises det til flere utredninger som går parallelt med kommunereformen som kan resultere i nye oppgaver til kommunene. Rådmannen vil vise til formannskap sak 14/51 av 14.10.2015 for status i egenvurdering av Trysil kommune mot ekspertutvalgets kriterier. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en veileder for utredning og prosess, Veien mot ny kommune. Rådmannen vil under vurdering bruke noen av spørsmålene som det vises til der. Rådmannen har videre utarbeidet noen tabeller, der data er hentet fra KOSTRA, som viser utvalgte nøkkeltall innenfor en rekke forskjellige områder i kommunens tjenesteproduksjon. Tabellene inneholder også data fra kommunene i Sør-Østerdal. Vurdering Kommunen som tjenesteyter Hva er sterke og svake sider ved kommunen som tjenesteyter i dag? Det vises til sak 14/51 i Formannskapet den 14.10.2014 der sektorenes vurdering av utfordringen i sin tjenesteproduksjon. Det er en del fellestrekk som går igjen fra sektor til sektor. Man mener man har tilstrekkelig kapasitet til å løse de oppgaver kommunen har ansvar for i dag. Men det trekkes fram at enkelte fagmiljøer er små og er sårbare ved sykdom og når det oppstår vakante stillinger. Små fagmiljøer kan gå utover faglig utvikling og tverrfaglig samarbeid. Tjenesteyting kapasitetsindikatorer 2014 Sør-Østerdal Elverum Engerdal Trysil Åmot Stor-Elvdal Hedmark Landet Andel barn 1-5 år med barnehage -plass Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsve rk per 10 000 innbyggere i kommunehelsetjenesten Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere kommunehelsetjenesten Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinst itusjoner Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over Årsverk i sosialtjenest en pr 1000 innbygger Gjennomsnittlig saksbehandlings tid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) 93,0 2,6 3,0 4,7 92,9 18,1 0,5 28,0 90,2 22,1 13,2 7,4 100,0 23,2 0,4 40,0 93,0 10,8 12,3 5,3 100,0 16,7 1,1.. 97,0 11,2 11,1 1,3 93,5 23,2 0,5 74,0 93,1 15,3 8,6 3,7.... 1,7 90,0 91,7 9,8 9,7 5,5 96,1 17,9 1,0.. 90,2 10,2 8,8 4,2 95,0 18,7 1,2.. Hva er utfordringen i forhold til forventet demografisk utvikling?

Andel av alle årsverk i Trysil kommune fordeler seg med 5% under 30 år, 19% mellom 30-39 år, 30% mellom 40-49 år, 33% mellom 50-59 år og 12% over 59 år ( KS sin arbeidsgivermonitor 2014). Det er 45% av alle årsverk som er 50 år eller eldre. Trysil kommune vil kontinuerlig ha behov for nyrekruttering innenfor alle tjenesteområder fremover. Dette kan by på utfordringer, men samtidig gi muligheter for tilflytting. Rådmannen har ikke kunnskap om hvordan bilde ser ut i det private næringsliv i Trysil. Nettstedet nykommune.no (mars 2015), nettsted opprettet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, viser følgende utvikling for Trysil kommune når det gjelder antall innbyggere: Kommune 1972 1980 2000 2014 Trysil 7384 7567 7069 6621 Trysil kommune var 6569 innbyggere pr 1.1.2015. Trysil kommune sin økonomiplan 2015-2018 har en framskrivning av befolkningen som baserer seg på lav fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flytting og lav netto innvandring, og viser en befolkning på ca 6400 innbyggere i 2040. Nykommune.no har samtidig fremskrevet utviklingen i Trysil som ser slik ut: 2020 Kommune LAVT MIDDELS HØYT Trysil 6469 6605 6747 2040 Kommune LAVT MIDDELS HØYT Trysil 5963 6616 7553 Trysil kommune har i 2014 engasjert Telemarksforskning til å utarbeide grunnlagsmateriale som benyttes i forbindelse med å utarbeide næringsplan for Trysil kommune. Telemarksforskning oppsummerer blant annet med at Trysil har hatt nedgang i både befolkning og arbeidsplasser. Hovedårsaken ligger i de strukturelle forholdene som at en stor andel eldre gir fødselsunderskudd, en liten gunstig næringsstruktur med få bedrifter i vekstnæringer og lav vekst i offentlige arbeidsplasser. Trysil har vært attraktiv, både for besøk og bosetting, og ikke vært attraktiv for øvrig næringsliv. Telemarksforskning bruker de strukturelle sammenhengene de finner i perioden 2000 2013 som grunnlag for framskrivingsalternativer. Normal-scenariet betyr nøytral attraktivitet og finner at befolkningen i Trysil vil synke ganske raskt, og ende opp i 5482 innbyggere i 2040. Dette er betydelig lavere enn det SSB sin modell viser ved det laveste alternativet når det gjelder befolkningsframskriving. Telemarksforskning sier videre at hvis Trysil opprettholder den gode attraktiviteten som bosted og besøk, vil befolkningen synke til 6245 innbyggere i 2040. Dette tallet ligger SSB sin modell mellom alternativet lav og middels framskriving.

Når det gjelder framskriving av innbyggere i forskjellige aldersgrupper i Trysil så viser Trysil kommunes økonomiplan 2015-2018 at aldersgruppen 0-15 år reduseres frem mot 2040 og aldersgruppen 67 år og eldre øker i samme periode. Hvilke utfordringer har kommunen når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering? Rekruttering til enkelte stillinger med krav om høgskole, eks sykepleier, ingeniør og ledere er til tider utfordrende. Tjenesteyting kvalitetsindikator/kompetanse 2014 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel lærere med universitetshøgskole utdanning og pedagogisk utdanning Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapiti mer pr uke pr. beboer i sykehjem Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høgskole/universitet (pleie og omsorg) Stillinger i barnevernet med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år Elverum 36,8 95,0 0,61 0,19 40 4,3 Engerdal 33,3 79,3 0,36 0,57 20 7,3 Trysil 34,0 89,0 0,31 0,42 24 3,9 Åmot 38,5 79,2 0,35 0,44 32 3,3 Stor-Elvdal 33,3 76,5 0,29 0,21 28 6,4 Hedmark 35,3 88,4 0,40 0,32 31 4,4 Landet 34,6 86,5 0,50 0,39 34 4,1 Det er tidligere fremmet egne saker til kommunestyret fra helse- og omsorgssektoren som viser at kommunen ligger lavt når det gjelder andel høgskolepersonell innen pleie- og omsorgstjenesten. Pleie- og omsorgstjenesten jobber med å endre profilen på sammensetning av fagfolk ved å omgjøre stillinger til krav om høgskole. Hva finnes av interkommunalt tjenestesamarbeid? Samarbeid organisasjonsform Trysil Engerdal Stor Elvdal Åmot Elverum Andre SÅTE datasamarbeid Vertskommune, X X X X Trysil Arbeidsgiverkontroll Vertskommune, Stor X X X X X -Elvdal PP-tjenesten Vertskommune, Trysil X X X, samarbeid med HFK Miljørettet helsevern, Vertskommune, X X X X X Teknisk miljøhygieniker Elverum Krisesenter Vertskommune, Hamar X X X X X X Sekretariat kontrollutvalg Barnevernvakt Åmot er arbeidsgiver, samarbeidsavtale Samarbeidsavtale med en institusjon X X X X X X? X X (Labpartner IKS) IKS X X X X X Hedmark Revisjon IKS IKS X X X X X X Midt-Hedmark IKS X X X X X brann- og redningsvesen IKS SØIR IKS IKS X X X Legevaktsentral Samarbeidsavtale med Sykehuset Innlandet Elverum X X X

Oversikten viser at Trysil kommune er med i interkommunalt samarbeid innenfor tradisjonelle områder det har vært naturlig å samarbeide for å få en effektiv tjenesteproduksjon og der vi alene er for små. Hva er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Økonomisk soliditet innebærer at det er balanse mellom kommunens utgifter og inntekter over tid. Kommunen må også ha tilstrekkelige økonomiske reserver(disposisjonsfond) til å møte uforutsette hendelser/kostnader og eventuelt fremtidige investeringer. Netto driftsresultat er differansen mellom summen av driftsinntekter, renteinntekter og avdrag på utlån på den ene side og driftsutgifter, renteutgifter og avdrag på lån på den andre siden. Netto driftsresultat gir uttrykk for om kommunens virksomhet i løpet av året har tært på egenkapitalen, eller om virksomheten har ført til at egenkapitalen har økt. Netto 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Driftsresultat Sum driftsinntekter i 473 913 485 880 506 100 530 619 563 776 594 912 hele tusen Netto driftsresultat -4 482-1 916 15 213 7 831 7 757 23 743 Netto resultatgrad -0,95% -0,39% 3,01% 1,48% 1,38% 3,99% Tabellen ovenfor viser hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter, renter og avdrag er dekket opp. Netto driftsresultat og netto resultatgrad er et uttrykk for kommunens evne til å frigjøre midler gjennom den løpende drift til avsetninger og/eller finansiering av investeringer. Netto driftsresultat 2014 ligger over det Fylkesmann har som norm på hva som er sunn Kommuneøkonomi, 3%. Årsaken ligger engangsinntekter knyttet til særlig ressurskrevende tjenester og positive avvik på skjema 1A (frie inntekter og finans) og 1B (ordinær drift på sektorene). I 2011 var det ekstraordinære inntekter som i hovedsak bidro til et positivt netto driftsresultat, i 2012 og 2013 er det noe merinntekter og mindre utgifter som er årsaken. Til grunn for resultatet ligger det en bevist styring av ressursene og stram budsjettdisiplin ute på sektorene. Netto driftsresultat Kommuner i Sør-Østerdal 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Gj.snitt Elverum -0,8 % 0,8 % 0,7 % -1,9 % -0,3 % -2,6 % -0,7 % Engerdal -1,8 % 2,5 % -1,8 % 11,3 % 11,0 % 9,1 % 5,1 % Trysil -0,9 % -0,4 % 3,0 % 1,5 % 1,4 % 3,9 % 1,4 % Åmot 0,9 % -2,0 % 0,1 % 3,0 % 1,6 % 1,8 % 0,9 % Stor-Elvdal 0,3 % 3,3 % 1,7 % -2,5 % 3,4 % 1,6 % 1,3 % Tjenesteyting- produktivitetsindikatorer 2014 kr

Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler, og skoleskyss (202,222,223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjeneste Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon pr. kommunal plass Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. Pr. innbygger Elverum 168 724 103 987 274 733 1 146 139 2 171 69 506 4 545 Engerdal 209 676 183 581 273 135 1 206 818 4 971 21 062 11 496 Trysil 155 363 117 965 392 028 1 069 625 3 369 30 066 5 240 Åmot 175 654 104 820 222 394 903 344 3 115 14 511 8 266 Stor-Elvdal 171 152 128 707 123 945.. 3 998 30 583 6 792 Hedmark 174 100 109 773 233 325 1 033 710 2 380.. 4 543 Landet 178 120 102 856 237 786 1 033 276 2 278 44 287 3 944 Brutto driftsinntekter fordelt på kilde (kr/innbygger) 2014 Skatt på inntekt og formue, inkludert naturressursskatt. Statlig rammetilskudd Andrestatlige tilskudd til driftsformål Eiendomsskat t, totalt Salgs- og leie- inntekter Andre driftsinntekter Total brutto driftsinntekt Elverum 19 875 26 385 2 133 1 476 8 488 11 447 69 803 Engerdal 15 935 52 216 4 135 2 572 16 538 36 004 127 465 Trysil 18 798 36 440 2 049 3 724 12 935 16 582 90 528 Åmot 19 492 36 343 1 292 3 492 11 828 18 434 92 533 Stor-Elvdal 17 354 40 662 4 642-13 590 14 853 91 502 Hedmark 19 312 29 740 2 550 2 767 9 882 11 234 75 600 Landet 25 813 23 510 2 439 1 963 9 107 9 468 72 499 Myndighetsutøvelse Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for myndighetsutøvelsen? Det er spesielt når det oppstår lengre sykefravær eller lengre vakanser i stillinger det kan oppstå utfordringer ifb med myndighetsutøvelse. I perioder der det er stor saksmengde kan kapasiteten være for liten. Så lenge grunnbemanningen er på plass, er det på årsbasis harmoni mellom kapasitet og arbeidsmengde. Når det gjelder kriteriet tilstrekkelig distanse kan dette være en utfordring i en kommune som Trysil. Det må være en bevissthet og etisk refleksjon på hva som kan være med å påvirke en beslutning. Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse i dag? Trysil kommune har ikke egen jurist i organisasjonen i dag. Vi hadde det for noen år tilbake, men stillingen ble saldert i forbindelse med budsjett. Dette er et stort savn i organisasjonen da saksbehandlere nå må bruke uforholdsmessig mye tid til å sette seg inn i lover, forskrift og rundskriv. Trysil kommune har også nå liten kapasitet til å følge opp «ulovligheter».

Hva er omfanget av klager, og hvordan fordeler disse seg på ulike forvaltningsområder? For året 2014 arbeides det nå med oversikt som skal inn i kommunens årsmelding. Antall klagesaker for 2014 vil bli klar i løpet av april måned. Rådmannen vil derfor vise til årsmelding for 2013. Tjeneste Støttekontakt BPA Personlig sosialtjenesten assistanse Klager 2 2 1 7 De fleste klager som er sendt videre til Fylkesmannen for endelig behandling har kommunen fått medhold. Innenfor forvaltningsområdet, plan og byggesak, har det vært noen klagesaker. Det er søknader om dispensasjon fra gjeldende planbestemmelser og avslag på disse som blir påklaget. Klagesaker som ikke blir omgjort i egen kommune blir oversendt til Fylkesmannen for endelig behandling, og kommunen sine vedtak blir sjelden omgjort. Da klagesakene sjelden blir omgjort av Fylkesmannen tilsier dette at kommunen har tilstrekkelig og god kompetanse blant saksbehandlerne. Hvilke utfordringer er avdekket gjennom statlige tilsyn? Mangler i normative krav til Internkontroll systemer og lovforståelse. Rådmannen har en positiv tilnærming til tilsyn. Tilsyn som gjennomføres fra statlig tilsynsmyndighet og tilbakemeldinger derfra er positivt mht kvalitet på tjenestetilbudet. Avvik som fremkommer gir organisasjonen legitimitet til å treffe tiltak både når det gjelder opplæring og systemforbedring. I hvilken grad er det problemer med habilitet, og hvilke utfordringer skaper dette? Trysil kommune, både i administrasjon og politiske utvalg, er bevist på habilitet og mener at man håndterer det på en riktig måte i dag. Samfunnsutvikler Hvilke utfordringer står kommunene/kommunen foran i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling, både for seg og regionen som helhet? Trysil kommune har tilstrekkelig med areal for å dekke sitt behov for framtida. Hvordan er situasjonen i kommunene når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting? Når det gjelder befolkningsutvikling vil rådmannen vise til ovennevnte svar på demografi spørsmålet. Trysil kommune fremmer parallelt med denne saken sak om godkjenning av næringsplan for Trysil kommune. Fra næringsplanen kan man lese følgende når det gjelder næringsutvikling og sysselsetting:

Det er størrelsene arbeidsplassutvikling og befolkningsutvikling som definerer veksten i en kommune. Attraktivitetsmodellen beskriver hva som påvirker disse og hvordan disse størrelsene henger sammen. Modellen er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå, og kategoriserer næringslivet på følgende måte: Basisnæringer, besøksnæringer, regionale næringer og lokale næringer. Basisnæringene er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra. Som eks kan nevnes primærnæringer, industri, IT, telecom og ingeniørtjenester. Besøksnæringene er de delene av næringslivet der kunden må være personlig til stede. Eksempel på besøksnæringer er butikkhandel (ikke netthandel), servering, overnatting, opplevelser og personlige tjenester. Regionale næringer omfatter bransjer som er knyttet til regionen. Kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Lokale næringer. Innen denne kategorien regnes tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, dvs virksomheter innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. I Trysil er det flest arbeidsplasser i de kommunale tjenestene og i besøksnæringene, til sammen 54 %. Besøksnæringene står for en forholdsvis stor andel av arbeidsplassene, hele 27 % og dette er 13 % mer enn på landsbasis. Basisnæringene derimot utgjør 13 % av arbeidsplassene, og dette er 6 % lavere enn landsgjennomsnittet. Siden 2000 har basisnæringene hatt en reduksjon på 35 %, mens på landbasis har basisnæringene vokst. De regionale næringene står for 23 % av arbeidsplassene i Trysil, og dette er 10 % under landsgjennomsnittet. Telemarksforskning konkluderer med følgende: Trysil framstår som en attraktiv kommune for besøk og bosetting. Kommunen har imidlertid vært lite attraktiv for andre næringer enn besøksnæringene. Nedgangen i basisnæringene har vært større enn veksten i besøksnæringene, slik at antall arbeidsplasser har gått ned, mens resten av landet har hatt sterk vekst de siste årene. Trysil er en attraktiv kommune å bo i, og det har dempet utflyttingen fra kommunen. Det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i Trysil siden 2008. Nedgangen har skjedd i næringslivet i kommunen. Nedgangen har vært størst i basisnæringene i kommunen, hvor antall arbeidsplasser innen industri og landbruk har gått sterkt tilbake siden 2000. Antall arbeidsplasser i basisnæringene økte imidlertid i 2012, men på langt fra nok til å oppveie for flere år med nedgang. En del av nedgangen i basisnæringene har vært en følge av næringslivet er konsentrert til bransjer med nedgang eller svak vekst. Det har imidlertid vært en sterkere nedgang enn bransjestrukturen tilsier, og Trysil har ikke vært attraktiv for denne delen av næringslivet de siste ti årene. Utviklingen i enkeltåret 2012 var imidlertid god, tiden vil vise om det representerer et trendskifte. En stor del av næringslivet i Trysil er i besøksnæringene. Besøksnæringene har vokst ganske mye i Trysil hvis vi ser de ti siste årene i sammenheng. Mye av veksten skjedde imidlertid fra 2004 til 2007. Etter 2007 har ikke veksten vært så sterk. Besøksnæringene omfatter handel, overnatting, servering og aktiviteter. Trysils egen befolkning er også kunder til besøksnæringene i kommunen, og besøksnæringene utvikling har blitt redusert på grunn av befolkningsnedgang. Når det likevel har vært vekst i besøksnæringene, tyder det på at Trysil har økt sin attraktivitet som besøkssted. Næringslivets prestasjoner er også målt gjennom foretakenes lønnsomhet vekst og antall nyetableringer i NHOs Nærings NM. Trysil gjør det ganske dårlig på disse målingene. Det skyldes først og fremst at det er en lav andel av foretakene i Trysil som har overskudd og vekst. For nyetableringer er Trysil omtrent som middels av kommunene.

Utdanningsnivået i næringslivet, målt som andelen av arbeidstakerne med minst tre års høgskole- eller universitetsutdanning er lavere enn middels av kommunene. Utdanningsnivået er også ganske lavt i forhold til bransjestrukturen i næringslivet. Dermed blir det også et lavt utdanningsnivå i befolkningen i Trysil. Arbeidsplassnedgangen i Trysil har gjort at kommunen har fått netto utflytting og befolkningsnedgang. Trysil har et ganske stort fødselsunderskudd, noe som også bidrar til befolkningsnedgangen. Utflyttingen er imidlertid lavere enn hva en skulle forvente, ut fra arbeidsplassutviklingen og Trysils strukturelle forutsetninger. Det tyder på at kommunen er attraktiv som bosted. Hvilke oppgaver og utfordringer krever felles løsninger på tvers av kommunegrensene? Ingen, dette grunnet store avstander mellom kommunene og at det ikke er «pressområder» noen steder langs kommunens grenser mot nabokommunene. I hvilken grad evner kommunen å gjennomføre vedtak i plan- og utbyggingssaker? Trysil kommune følger opp sine egne planer og byggesaker som er i regi av kommunen. Demokratisk arena Hvordan er lokaldemokratiet organisert i dag, og hvilke deltakelsesformer er etablert? Kommunestyret har 25 medlemmer, Formannskapet har 9 medlemmer, Hovedutvalg for Oppvekst- og kultur, Hovedutvalg for Helse- og omsorg og Hovedutvalg for Forvaltning og teknisk drift har alle 7 medlemmer. Kontrollutvalget har 5 medlemmer. I tillegg har kommunen et Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldreråd og ungdomsråd. Deltakelsesformer som er etablert er forskjellig fra sak til sak. Det blir gjennomført informasjonsmøter/ folkemøter når det fremmes viktige saker for trysilsamfunnet. Utover dette er det høringer på de saker som etter bestemmelser i lov skal legges ut til offentlig ettersyn. Kommunen gir også støtte til grendeutvalg. Grendeutvalgene skal være et bindeledd mellom kommunen og de enkelte grender. Det er i dag 7 grendeutvalg. Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid? Rådmannen overlater til kommunestyret å gi et svar på dette. Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene? I Trysil kommune er partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk venstreparti, kristelig folkeparti og Venstre representert i kommunestyret. Hvordan er valgdeltakelsen og det lokalpolitiske engasjementet? Valgdeltakelse kommunene i Sør-Østerdal fra 1991:

1991 1995 1999 2003 2007 2011 Gj.snitt Elverum 63,9 % 54,4 % 55,7 % 53,3 % 56,1 % 62,3 % 57,6 % Engerdal 81,6 % 76,1 % 75,9 % 71,5 % 76,1 % 76,2 % 76,2 % Trysil 71,7 % 66,6 % 65,2 % 59,6 % 60,6 % 66,0 % 65,0 % Åmot 70,4 % 64,5 % 63,9 % 56,7 % 58,9 % 59,5 % 62,3 % Stor-Elvdal 73,3 % 71,0 % 66,8 % 63,9 % 67,0 % 69,4 % 68,6 % Hvordan drives lokalpolitisk styring overordnet styring eller detaljstyring? Trysil kommune har et delegasjonsreglement og andre retningslinjer og reglementer som kombinerer overordnet og detaljstyring på en god måte. Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret? Tabell under viser antall saker behandlet i politisk utvalg fra 2005 til 2014: År Kommunestyre Formannskap Helse og omsorg Oppvekst og kultur Forvaltning og teknisk drift Plan og næring Drift og forvaltning Sum per år 2005 84 181 120 385 2006 81 208 104 393 2007 91 195 118 404 2008 149 254 93 496 2009 100 181 81 362 2010 83 151 110 344 2011 76 110 6 2 3 40 237 2012 116 80 30 58 92 376 2013 91 73 33 34 44 36 311 2014 73 67 20 31 69 260 Sum i perioden 944 1500 89 125 113 131 666 0 3568 Hovedutvalg for helse og omsorg og hovedutvalg for oppvekst og kultur har vært i drift siden 1.11.2011. Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift har vært i drift siden 7.5.2013. Hovedutvalg for plan og næring var i drift 1.11.2011-6.5.2013. Drifts- og forvaltningsutvalget var i drift til 31.10.2011 Mulig utredningsalternativer Hvilke sammenslåingsalternativer kan være aktuelle å utrede for Trysil kommune? Trysil kommune hører til Sør-Østerdalsregionen. Ut fra en kartteknisk vurdering kan det tenkes at hele Sør-Østerdal kan bli en kommune. Dette vil bli en kommune med en befolkning, tall pr 1.1.15, på 35 797 innbyggere. Kommunen vil få en geografisk utstrekning på 9 946 km 2. Det vurderes at det ikke er et reelt alternativ ut fra geografi og avstandsproblematikk. Engerdal og Trysil kan være et alternativ. Dette alternativet vil ikke tilfredsstille ekspertutvalget sin vurdering med hensyn til antall innbyggere. Kommunen vil få en befolkning, tall pr 1.1.15, på 7 928 innbyggere. Kommunen vil få en geografisk utstrekning på 5 212 km 2. Elverum og Trysil, vil bli en kommune med flere innbyggere enn 20 000. Tall pr 1.1.15 tilsier en befolkning på 27 363 innbyggere. Det vil allikevel være store avstander fra grendene i Trysil til Elverum sentrum. Kommunen vil ha et areal på 4 244 km 2. Mellom kommunesenteret i Trysil, Innbygda, til Elverum er det ca 70 km og en times reiseavstand med bil.

Trysil og Åmot vil bli en kommune, tall pr 1.1.15, på 11 025 innbyggere. Arealet til kommunen vil utgjøre 4 355 km 2. Avstanden mellom dagens kommunesenter vil være på 78 km og en reisetid med bil på over 1 time. Det er ingen naturlig «kommunikasjonslinje» mellom kommunene. Veileder som spørsmål er hentet fra har flere spørsmål under denne overskriften. Egenvurdering, hvorfor slå seg sammen, hva vil vi oppnå? Er det for å få bedre tjenestetilbud? Er det for å få sterkere fagmiljø innen ulike områder? Er det for å bli en mer attraktiv kommune som kan tiltrekke seg flere arbeidsplasser? Er det for å få en bedre infrastruktur i regionen? Er det for å bli mer slagkraftig regionalt og nasjonalt? Det er vanskelig å gi svar på disse spørsmålene. Der er for det første ikke utredet der sammenslåingsalternativet er vurdert mot det å være egen kommune som i dag. Det er videre ikke bestemt hvilke oppgaver generalistkommunen skal overta fra stat eller regionalt nivå. Dette gjør det vanskelig sett ut fra hvordan inntektssystemet vil endres i forhold til de nye oppgavene kommunen vil få. Man vet ikke om inntekter som følger nye oppgaver vil være tilstrekkelig til å kunne gi tjenester innbyggerne hvis vi velger å bestå som i dag eller ved noen av utredningsalternativene. Kommuneproposisjonen 2015, Prop.95 S (2013-2014) mai 2014, redegjør for regjeringen sin framdrift med kommunereformen. Geografisk avstand omtales særskilt på side 48 og 49 i dokumentet. «Ekspertutvalgets anbefaling om en kommunestørrelse på 15 000 20 000 innbyggere i alle landets kommuner, vil noen steder i landet bety at reiseavstanden til det nye kommunesenteret vil bli stor. Ekspertutvalget peker på at geografisk avstand kan gi utfordringer for politisk representativitet i kommunale organ og for politisk deltakelse generelt. Når det gjelder tjenester, legger utvalget til grunn at mange av de kommunale tjenestene uansett må leveres der folk bor. Kommunereformen må ta hensyn til Norges mangfoldige geografi. Regjeringen mener derfor at det ikke kan stilles et absolutt krav til innbyggertall. Christiansen-utvalget anbefalte i 1992 en veiledende norm for akseptabel tilgjengelighet på 60 minutter til kommunesenteret. Departementet mener det kan være utfordrende å sette landsdekkende standard for akseptabel reiseavstand, da topografiske og klimatiske forhold i noen tilfeller kan være vel så utfordrende for tilgjengelighet. Derfor er spørsmålet om avstand en utfordring som best løses lokalt, og departementet mener at spørsmålet om avstand må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ekspertutvalget har synliggjort at innbyggernes behov for å besøke kommunesenteret har blitt mindre, blant annet på grunn av teknologibaserte tjenester. Det er et mål for kommunereformen at alle innbyggerne skal ha gode og likeverdige tjenester, uavhengig av hvor man bor. For mange kommuner betyr det at de må ha større fagmiljøer for å ivareta dette målet. Kommuner der avstandsulempene kan bli svært store ved sammenslåing, må vurdere dette spesielt. De må i sine vurderinger veie fordelene ved en bedre og mer robust oppgaveløsning opp mot de demokratiske ulempene svakere representativitet eller mer omfattende interkommunalt samarbeid kan gi. For å sikre kvaliteten i tjenestetilbudet, foreslår ekspertutvalget pålagt interkommunalt samarbeid som en løsning i de tilfeller hvor avstandsulempene er så store at kommunene ikke finner det tilrådelig med kommunesammenslåing. Flere sektorlover har i dag hjemmel til å pålegge interkommunalt samarbeid,

blant annet plan- og bygningsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, kommuneloven og brann- og eksplosjonsvernloven. Departementet vil utrede en generell hjemmel i kommuneloven som gir anledning til å pålegge interkommunalt samarbeid for å få større fagmiljø i de tilfeller kommunene på grunn av avstander ikke ønsker å slå seg sammen. En slik generell hjemmel kan erstatte hjemlene i særlovene.» Kommunal-rapport.no stilte 27.03.2015 kommunalminister Jan Tore Sanner følgende spørsmål: «Hvor stor må en kommune være for å få de nye oppgavene? Er det slik at ekspertutvalgets kriterier er veiledende, slik at en kommune må ha 15-20 000 innbyggere for å bli regnet som robust og få nye oppgaver? Vil pålagt samarbeid om viktige tjenester bli vurdert for kommunen som har under 15 000 innbyggere?» De fikk følgende svar fra Sanner: «Kommunereformen og overføring av oppgaver henger sammen. Vi forventer færre og større kommuner. Det vil legge grunnlaget for at oppgaver kan overføres til kommunene. Regjeringen har ikke en absolutt grense på 15-20 000 innbyggere slik ekspertgruppen gjorde. Vi trenger sterkere fagmiljøer for å kunne gi innbyggerne gode tjenestetilbud i årene som kommer. Derfor vil vi nå utrede en regel om pålagt samarbeid. Både geografisk avstand og andre vilkår vil bli vurdert.» Konklusjon Rådmannen vil på bakgrunn av sak til formannskapet den 14.10.2014 sak 14/51 oppsummere med at Trysil kommune klarer å levere et tilstrekkelig forsvarlig tjenestetilbud. Innenfor enkelte fagavdelinger har vi kapasitetsproblemer ved sykdom og vakanser. Det er i ovennevnte sak vist til helsestasjon, barnevern, psykisk helse, arkiv, PPT, plan- og byggesak. Det savnes juridisk kompetanse, stilling som jurist, i plan- og byggesaksavdelingen og i tildelerenheten i Helse- og omsorgssektoren. Trysil kommune, som flere distriktskommuner, sliter med nedgang i folketallet. Dette gir mindre økonomiske overføringer fra staten til kommunen. Et resultat av dette er at ressurser/stillinger til å redusere sårbarheten i ovennevnte avdelinger og nye tiltak/stillinger stadig kommer i konkurranse/konflikt med å opprettholde tjenestetilbudet innenfor barnehage, skole og pleie- og omsorgstjenesten. Rådmannen er bekymret for hvordan kommunen skal kunne opprettholde tilstrekkelig administrativ kapasitet og kompetanse i sin saksforberedelse til politiske utvalg og det å svare riktig på henvendelser fra innbyggerne. Sakene blir stadig mer komplekse og det kreves spesialkompetanse i saksforberedelsene. Dette gjelder innenfor de fleste sektorer i kommunen. Det er fra regjeringen sitt ståsted, Meld. St. 14, sagt at det vil overfor kommunene bli etablert målrettet og effektive tilsyn. Statlig tilsyn vil bli gjennomført som systemrevisjon. Det vil si at man fra staten vil føre tilsyn med at kommunenes egne kontrollsystemer. Systemrevisjon innebærer at tilsynet retter seg mot at kommunen og virksomhetene kan dokumentere at de har bygget opp et internkontrollsystem, og at det fungerer i praksis. Dette skjer allerede i dag også. Etter rådmannens vurdering er det å ha tilstrekkelig kapasitet til å følge opp normative krav til internkontroll en kritisk faktor for kommuner på størrelse med Trysil. Slik rådmannen ser det er det ikke noen enkeltkommune som klart peker seg ut at Trysil bør slå seg sammen med. Dette først og fremst ut fra et geografisk perspektiv der avstand til aktuelle kommunesenter

er lang. Ut fra de mulige utredningsalternativene rådmannen har skissert, er det bare alternativet Trysil og Elverum som vil få en befolkning som er over det ekspertutvalget har vurdert til å være minstestørrelse på en kommune. De andre alternativene vil være godt under 15 000 innbyggere. Det at det ikke er noen kommuner som klart peker seg ut at Trysil bør slå seg sammen med, er allikevel ikke rådmannen fremmed for å vurdere å utrede en sammenslåing av Trysil og Engerdal. En sammenslåing av disse to kommuner vil ikke bli en kommune i forhold til ekspertutvalget sin definisjon på kommunestørrelse, men vil ut fra folketallet pr 1. januar være på ca 8000 innbyggere. Det som taler for en utredning er de fellesnevnerne vi har, eksempelvis veg, vassdrag, en felles satsning på næring innen reiselivet osv. Slik rådmannen ser det er det vel dette alternativet som kan komme inn under begrepet interkommunal identitet. Samtidig kan det være et signal til sentrale myndigheter at man har en positiv holdning til å utrede et alternativ, og ikke minst at kommunestyret i Trysil får et så godt beslutningsgrunnlag som mulig våren 2016 til å fatte et vedtak om Trysil kommunes framtid. Ut fra geografi, avstandsutfordringer og inntektssystemet til kommunenes mekanismer, er rådmannen bekymret for at Trysil kommune enten man velger å utrede en sammenslåing med Engerdal eller velger å bestå som i dag, må utrede et utstrakt interkommunalt samarbeid på områder der kommunen har små fagmiljøer og av den grunn er «sårbare» ved sykdom og vakanser. Rådmannen har ikke drøftet denne sak med arbeidstakerorganisasjonene i forkant av utsendelse av saken til politisk utvalg. Ansatte og deres organisasjoner skal involveres så tidlig som mulig når omstillinger og reformer skal gjennomføres. Rådmannen vil drøfte saken med arbeidstakerorganisasjonen i forkant av politisk behandling og legge fram referat i formannskapets møte. Rådmannen vil overfor kommunestyret anbefale at man inviterer Engerdal kommune med i en utredning om sammenslåing av kommunene Trysil og Engerdal. I tillegg er Trysil kommune åpen for å inngå et utstrakt interkommunalt samarbeid på de fagområder man finner det formålstjenlig.