Strategiske prioriteringer. Østre Toten kommune 2015-2018

Strategiske prioriteringer Østre Toten kommune 2015-2018 Rådmannsgruppa 11.06.2014

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1. ØKONOMISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER... 3 1.1 Økonomiplanen... 3 1.2 Investeringer... 4 1.3 Kommunereform... 5 2 STRATEGIER... 8 2.1 LANGSIKTIGE TILNÆRMINGER SOM GIR MINDRE BEHOV FOR TJENESTER... 8 2.2 STRATEGIER KNYTTET TIL KOMMUNENS UTVIKLING I ET STRUKTURPERSPEKTIV... 9 2.2.1 SIKRE LENA SOM TYNGDEPUNKT OG KOMMUNESENTER... 9 2.2.2 BOLIGBYGGING OG BYGDESTRUKTUR I ÅRENE FRAMOVER... 10 2.2.3 EN FREMTIDSRETTET STRUKTUR INNENFOR HELSE OG OMSORGSTJENSTER.... 10 2.2.4 EN FREMTIDSRETTET SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR... 11 3. STRATEGISKE PRIORITERINGER KNYTTET TIL SAMFUNNSOMRÅDENE:... 12 3.1 Barn og unge... 13 3.2 Folkehelse... 13 3.3 Integrering... 13 3.4 Kommunikasjon og samferdsel... 13 3.5 Arbeidsplasser og næringsutvalg... 13 4. ØVRIGE STRATEGIER... 13 4.1. Innovasjon og fornying... 13 4.2 Innbyggere... 14 4.3 Medarbeidere og organisasjon... 14 5. PROSESSENE VIDERE... 15 Rådmannens innstilling:... 15

3 INNLEDNING Denne saken fremmes for å avslutte vårens strategiprosess. Arbeidet skal videreføres til høsten, dels gjennom revisjonen av kommuneplanen dels gjennom budsjettprosessen. Det at strategiarbeidet i vår har vært en innledende etappe for to ulike prosesser har gitt oss spesielle utfordringer. Vi skulle løfte blikket og tenke langsiktig utvikling og omstilling samtidig som vi skulle legge grunnlaget for strategiske valg i kommende fireårsperiode. Ett av grepene for å få til denne todelte prosessen var å knytte arbeidet med samfunnsperspektivet til de seks utvalgte temaene i kommuneplanrevisjonen, dvs. kommunens utvikling i et strukturperspektiv, arbeidsplasser og næringsutvikling, folkehelse, integrering, barn og unge og kommunikasjoner og samferdsel. Kommunestyret oppnevnte i april komiteer på disse områdene. Komiteene og hovedutvalgene har fremmet sine innspill til strategidagen. Til strategidagen for kommunestyret, hovedutvalgsmedlemmer, hovedverneombud, hovedtillitsvalgte og administrasjonen den 22. mai 2014 forelå følgende materiale: - Fellesdokument 2014, med statistikk og utviklingstrekk - Barne- og ungdomsmelding - Frivilligmelding - Innspill fra komiteene - Innspill fra hovedutvalgene - Utfordringsnotater Utfordringsnotatene var knyttet til de temaer som var valgt ut med tanke på innledninger og gruppearbeid på strategidagen. Innledningene ble holdt med følgende presentasjoner: - Ved Kai Slagsvold Hekne fra Norconsult om den funksjonsbaserte stedsanalysen for Lena som de arbeider med på oppdrag fra kommunen. - Ved Bjørn Bollum om Boligbygging og bygdestruktur. - Ved Kjartan Tosterud om Struktur innenfor helse og omsorg. - Ved Roy Thomassen om Barnehage- og skolestrukturen i årene framover - Ved Aslaug Dæhlen om Strategier og økonomiplan videre. Presentasjonene er vedlagt saken til kommunestyret og ligger også på kommunens hjemmeside. Etter innledningene hadde politikere og hovedtillitsvalgte gruppediskusjoner om hvert av temaene. Disse diskusjonene ble oppsummert i plenum og momentene som kom fram er lagt til grunn for denne saksframstillingen. 1. ØKONOMISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER 1.1 Økonomiplanen Økonomiplanen skal ta utgangspunkt i kommuneplanens langsiktige mål, strategier og utfordringer og skal angi hvordan kommunen skal anvende sine ressurser for å nå vedtatte politiske mål. Økonomiplanen skal angi retningen for utviklingen av kommunens tjenestetilbud og kommunens ressursbruk i den kommende fireårsperioden. Ressursbruken må være innenfor de økonomiske rammene kommunen står overfor. Ubalansen i økonomiplanen etter budsjettbehandlingen desember 2013: 2015 2016 2017 2018 23,5 mill kr 14,75 mill. kr 4,9 mill. kr* - * Det er lagt inn en økning i eiendomsskatt fra 2016.

4 Økonomiske handlingsmål I kommunestyremøte 19.09.2014 ble det i sak 066/13 vedtatt følgende handlingsmål og handlingsregler: Kommunestyret innfører følgende økonomiske handlingsmål: 1. Disposisjonsfond (i tillegg til kraftfondet) skal utgjøre minst 3 % av driftsinntektene innen utløpet av 2017. 2. Netto driftsresultat skal utgjøre minst 3 % av driftsinntektene. Det skal være et mål om egenkapital ved investeringer. 3. De økonomiske handlingsmålene gjelder fra vedtakstidspunktet. Når målene er nådd, skal de endres til handlingsregler. Kommunestyret fastsetter følgende økonomiske handlingsregler 1. Langsiktig finansielle aktiva, dvs. kraftfondet, skal ikke være under dagens 44 mill. kroner. Beløpet indeksreguleres. Lån av fondet skal ikke praktiseres. 2. Regnskapsmessige årsoverskudd skal avsettes til fond. 3. De økonomiske handlingsreglene gjelder fra vedtakstidspunktet. Ubalansen i økonomiplanen etter innføring av økonomiske handlingsmål: 2015 2016 2017 2018 55,45 mill.kr 43,3 mill. kr 26,3 mill. kr - Rådmannens forslag til økonomiplan skal være basert på gode analyser av nåsituasjonen, de langsiktige konsekvenser av endringer i befolkningen og behov for tjenester, mål for utviklingen av kommunen, samt konsekvensen av å videreføre tiltak som er vedtatt i årsbudsjettet. Kommuneproposisjonen for 2015 Vekst i frie inntekter mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner og dette skal dekke nye satsinger, endringer i demografi og økte pensjonskostnader. Det er også lagt inn en forventning om effektiviseringer. Det legges opp til en satsing på: Rustiltak og psykisk helse Helsestasjoner, jordmortjenester, skolehelsetjeneste Når det gjelder pensjon, blir det endringer i amortiseringstiden som reduseres fra 10 til 7 år. Kommuner med store investeringsbehov styrkes. Det er også en utfordring med lavere skattevekst. I sum gir dette ytterligere utfordringer for 2015. 1.2 Investeringer Det er behov for å utarbeide en investeringsstrategi. En kommune i vekst kan oppleve at den må investere i forkant av denne, mens en kommune i motsatt situasjon kanskje må redusere bygningsmassen. Det er helt nødvendig at kommunen gjør de riktige grepene. Investeringer har driftsmessige konsekvenser og utløser også kapitalkostnader i lang tid framover. Å sitte med bygnings- og eiendomsmasse som utgjør en overkapasitet er ikke god driftsøkonomi. Det er viktig å synliggjøre behov og konsekvenser i økonomiplanleggingen for å sikre at kommunen forstår og tar hensyn til investeringenes samlede konsekvens for handlingsrommet. Det er viktig å synliggjøre konsekvensene av alle sider ved investeringer. En investering kan gi bedre driftsøkonomi, men den vil som oftest øke både driftskostnadene og kapitalkostnadene. Finansieringen av dette må som regel tas fra andre deler av driftsbudsjettet. Dette betyr at en investering vil kunne gi bedre vilkår for ett område, mens andre områder må redusere for å frigjøre finansiering av investeringskonsekvensene. Behov for utredninger og strategier:

5 Prosessen videre skjer gjennom vedtak om utredninger og strategier. Gjennom å synliggjøre hvordan ulike tiltak vil påvirke kommunens inntekter og utgifter, gir dette et handlingsrom for prioriteringer. Nivået på eiendomsskatten må vurderes opp mot ønsket nivå på tjenestetilbudet. Utarbeide en helhetlig investeringsstrategi. 1.3 Kommunereform Fra kommuneproposisjonen 2015: Regjeringen foreslår en kommunereform. Målene med kommunereformen er: Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Det vises til ekspertutvalgets anbefalinger om: 15 000-20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning Struktur som nærmer seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Staten bør redusere detaljstyringen, utvikle ordninger for politisk deltakelse for å sikre gode demokratiske arenaer Oversikt over prosessen: Høsten 2014 vil regjeringen invitere alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på å vurdere om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen vil få ansvar for å igangsette og oppsummere prosessene. Det foreslås at følgende kriterier skal vurderes:

6 Samfunnsmessige hensyn Kriterier TJENESTEYTING Tilstrekkelig kapasitet Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Rettssikkerhet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse SAMFUNNSUTVIKLING Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse DEMOKRATISK ARENA Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Økonomiske virkemidler For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og

7 dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018. Tabell 4.2 Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner) Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0 19 999 innbyggere 20 49 999 innbyggere 50 99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000 3 kommuner 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000 4 kommuner 40 000 000 45 000 000 50 000 000 55 000 000 5 eller flere kommuner 50 000 000 55 000 000 60 000 000 65 000 000 Tabell 4.3 Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner) Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-10 000 innbyggere 0 10 14 999 innbyggere 5 000 000 15 000 29 999 innbyggere 20 000 000 30 000 49 999 innbyggere 25 000 000 Over 50 000 innbyggere 30 000 000 Inndelingstilskuddet Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Departementet vil videreføre dagens ordning for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Inntektssystemet for kommunene og kommunereform Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen av inntektssystemet vil ses i sammenheng med kommunereformen. Hva kan dette bety for Østre Toten kommune? Når det gjelder målene for reformen og videre prosess, blir dette behandlet av Stortinget i 20. juni 2014. Kommunal- og forvaltningskomiteen vil avgi innstilling 12. juni 2014.

8 I Kommuneproposisjonen 2015 foreslår regjeringen at Fylkesmannen skal godkjenne låneopptak. Dette får betydning for mulighetene til å foreta investeringer og viser behovet for å tenke kommunereform før det tas investeringsbeslutninger. Med de økonomiske virkemidlene betyr det at hvis for eksempel Gjøvik, Østre og Vestre Toten kommune slår seg sammen, vil det gi 40 millioner i dekning av engangskostnader og 30 millioner i reformstøtte. Med bakgrunn i gjennomgangen av inntektssystemet må det forventes endringer i perioden som understøtter større kommuner. Vurdere oppfølging av kommunereformen etter felles formannskapsmøte i Gjøvikregionen 29. august 2014. 2 STRATEGIER 2.1 LANGSIKTIGE TILNÆRMINGER SOM GIR MINDRE BEHOV FOR TJENESTER Gjennom å ha et forsterket fokus på områder som innbyggerne selv kan involveres sterkere i, er det mulig å øke livskvaliteten for den enkelte, samtidig som behovet for kommunale tjenester kan dempes. Dette gjelder på områdene: FOLKEHELSE FRIVILLIGHET ANSVAR FOR EGET LIV Folkehelseprofilen viser at Østre Toten kommune har høyere utfordringer enn landsgjennomsnittet innenfor flere områder. Da blir satsing på ulike folkehelsetiltak viktig, og dette må skje innenfor alle tjenesteområder. Å ivareta innbyggernes helse gjennom tilrettelegging, medvirkning og påvirkning er en viktig del av kommunens ansvar. Samtidig er det viktig å tydeliggjøre den enkeltes ansvar for eget liv. I møte med innbyggere og brukere må det være basert på at den enkelte har og må ta et ansvar for seg selv. Samtidig er et godt lokalsamfunn også avhengig at vi tar et ansvar for fellesskapet. Østre Toten kommune må legge opp til at alle innbyggere tar et aktivt ansvar, både for sin egen og barns utvikling og helse. Kommunen skal i større grad være en motivator og tilrettelegger som jobber forebyggende og helsefremmende. Målet er en ressursorientert tilnærming hvor kommunen myndiggjør og stimulerer den enkelte innbygger til å ta ansvar for sitt eget liv. Oppfølging av Organisering av folkehelsearbeidet i Østre Toten kommune som behandles i kommunestyremøtet 19. juni 2014. Frivilligmeldingen med strategier for å videreutvikle og understøtte innbyggernes engasjement og verdiskapning for Østre Toten samfunnet, legges frem som egen sak høsten 2014.

9 2.2 STRATEGIER KNYTTET TIL KOMMUNENS UTVIKLING I ET STRUKTURPERSPEKTIV Østre Toten har en bosettingsstruktur som er utpreget spredt, samtidig som avstandene internt i bygda er relativt korte mellom boområder og samfunnsfunksjoner. Denne spredte strukturen har også preget måten både det kommunale og det private tjenestetilbudet er organisert på. Faktorer som økt mobilitet, nye samfunnstrekk og nasjonale krav tilsier at denne strukturen må vurderes når det gjelder hvordan vi organiserer lokalsamfunnet i tida framover. Dette gjelder boligbygging/bosetting, infrastruktur, sentrumsutvikling og organisering av de kommunale tjenestene. Krav til effektiv arealbruk legger rammer for boligbyggingen, mens innbyggernes handlemønster påvirker hvordan sentrumsutvikling og tjeneste-/servicetilbud best bør innrettes. Flere sentrale spørsmålsstillinger er aktuelle i denne sammenheng, som for eksempel: - Hvordan bør boligbyggingen best innrettes spredt eller mer konsentrert og hvor i kommunen? - Hvordan er det strategisk fornuftig å avveie hensynet mellom sentrum og ytterkanter i kommunen? - Hvordan kan Lena som kommunesenter styrkes? - Hvordan kan en få til boformer som er tilpasset innbyggernes behov i ulike livsfaser? Diskusjonen om kommunens struktur er et sentralt tema i det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. 2.2.1 SIKRE LENA SOM TYNGDEPUNKT OG KOMMUNESENTER På strategiseminaret innledet Kai Slagsvold Hekne fra Norconsult om hvordan vi kan utvikle Lena som kommunesenter. Han tok utgangspunkt i viktige kjennetegn ved Lena og hvilke funksjoner som bør være sentrale for et kommunesenter med tanke på utviklingen framover. Kommunalsjef Bjørn Bollum satte så dette inn i et kommunalt helhetsbilde hvor de ulike strukturene i kommunen ble synliggjort. Han pekte spesielt på bosettingsmønsteret og utfordringene knyttet til videre boligbygging. Under de påfølgende politiske gruppediskusjonene kom det opp følgende mulige tiltak og spørsmål som må avklares: PARKEN uformell møteplass med lekeplass og kafe ref skatepark Gjøvik GODSHUSET - mulig kafelokale i tilknytning til parken FORRETNINGER OG TILBUD bedre utvalg og utvidede åpningstider KOMPLETT sentrum med HELSE- OG OMSORGSSENTER SENTRALISERING AV TJENESTETILBUD (felles helsestasjon større legesenter) for å styrke sentrumsfunksjonene. INFRASTRUKTUR for gående BOLIGER FOR YNGRE OG BARNEFAMILIER Legge til rette for utbygging i Lena rettet mot yngre/barnefamilier (Her ble området som Lena Idrettsforening eier nevnt som et alternativ begrensede arealer i tilknytning til Lena sentrum) AKTIVITETSHUS i sentrum (Alternativer som ble nevnt er Lena Bad, godshuset, kjøpe TKE bygget, bruke Totenhallen. Må vite mer om kostnadsmessige konsekvenser ved å ta i bruk Lena Bad og TKE bygget). AVGRENSNING AV SENTRUM Stedsanalysen for Lena, utarbeidet av Norconsult, skal danne grunnlag for videre utvikling av Lena. Det fremmes egen sak for kommunestyret i september. Gjennomføre en prosess høsten 2014 for planlegging/prosjektering av området torget og parken, for gjennomføring av en oppgradering våren 2015. Dette vil skje gjennom en idéfase og et økonomisk spleiselag mellom kommune, næringsliv og andre bidragsytere.

10 Gjennom prosesser og samarbeidsfora sikre at både utbygging, fysisk tilrettelegging, næringsvirksomhet og samordning av aktiviteter er med på å skape en helhetlig opptur for Lena. Ta beslutninger på hvilke kommunale funksjoner som skal lokaliseres hvor, slik at disse gir best mulige løsninger for brukere, for utnyttelsen av bygninger og samtidig er økonomisk gunstige. 2.2.2 BOLIGBYGGING OG BYGDESTRUKTUR I ÅRENE FRAMOVER En befolkningsvekst basert på kommunens egne målsettinger og SSBs framskrivningsprognoser, tilsier en vesentlig styrket boligbygging. Nye og pågående reguleringsplaner legger til rette for økt takt de nærmeste årene, men en ny offensiv vil kreves dersom befolkningsutviklingen faktisk skal skje i takt med prognosene. Da er det viktig å ha en boligpolitikk som fanger opp markedsbehovene, hva gjelder både boligfomer og lokalisering, samt forholdet til øvrige strukturer i lokalsamfunnet. Et nært samspill med utbyggingsaktørene er dessuten nødvendig. Tilleggsinformasjon Da saken om prosjekter innen vann og avløp ble behandlet i kommunestyret i februar, ble det vedtatt at handlingsplanen skulle legges fram i tilknytning til strategisaken i juni. Etter dette er regnskapet for 2013 avlagt, med betydelige midler avsatt til fond innen vann og avløp. Det er i tillegg klart at oppgradering av vannforsyningen på Kapp bør videreføres til Smørvika, med tanke på den forestående utbyggingen i området og for å legge til rette for videreføring til Nordlia. Det kan også være ytterligere kommunale utbyggingsbehov som bør vurderes nærmere, særlig med sikte på å kunne planlegge bedre i et fireårsperspektiv. Oppdatere handlingsplanene for utbygging av vann og avløp slik at framtidige utbyggingstiltak, i tillegg til de som allerede er lagt til grunn i hovedplanen, blir med som definerte forutsetninger for videre utbygging. Legge strategier for videre boligbygging gjennom det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og en eventuell revisjon av arealdelen. Gjøre en samordnet vurdering av framtidig boligbygging og strukturer innen skole og barnehage. Revisjon av boligsosial handlingsplan. 2.2.3 EN FREMTIDSRETTET STRUKTUR INNENFOR HELSE OG OMSORGSTJENSTER. Kjartan Tosterud som har vært prosjektleder for strukturprosjektet innenfor helse og omsorg, innledet om oppsummeringene fra de ulike arbeidsgruppene som har sett på dimensjonering av nytt helse- og omsorgssenter, strukturer og arbeidsformer i helse- og omsorg. Under de påfølgende politiske gruppediskusjonene kom det opp følgende mulige tiltak og spørsmål som må avklares: 110 plasser vil mest sannsynlig være flere plasser enn det økonomisk er rom for å drifte i dagens situasjon, men antakelig nødvendig for å kunne møte endringer i demografi på lengre sikt. Fortsatt planlegge for 110 plasser, men kanskje bygge ut gradvis. Ta ned/ omgjøre/omstrukturere tilbudet ved bo- og omsorgssentrene, men avvente til det er bestemt om vi skal bygge nytt helse- og omsorgssenter. Legesentrene bør være lett tilgjengelige, men ikke enige om det er nødvendig med legesentre i hver fjerding. Legesentrene bør samlokaliseres. To legesentre.

11 Tilleggsinformasjon fra helse og omsorgsplanen, vedtatt i 2012 De neste ti årene vil det bare bli en beskjeden økning i behovet for sykehjemsplasser som følge av den demografiske utviklingen. I denne perioden vil det derfor ikke være behov for å øke kapasitet som følge av den demografiske utviklingen. Likevel anbefales det at det nye helse- og omsorgssenteret bygges med 110 sykehjemsplasser. Da vil senteret kunne ta i mot nye brukere som følge av økningen i behovet på 2020-tallet uten at man trenger å bygge på nytt. For det er grunn til å tro at byggingen blir billigere når alle plassene bygges på en gang istedenfor at den skal spres på flere byggetrinn. FORSLAG TIL STRATEGIER OG VIDERE UTREDNINGER En organisering og struktur av helse-, omsorgs og velferdstjenester som legger til rette for at våre innbyggere tar ansvar for eget liv og som samtidig understøtter innbyggernes ønske om å bo lengst mulig i eget hjem gjennom: o God dekning av korttidsplasser o Godt utbygd tilbud til hjemmeboende demente o En styrking av hjemmetjenestene o Hverdagsrehabilitering som arbeidsform og tenkesett i helse- og omsorgstjenesten o o Velferdsteknologiske løsninger Boligpolitikk, boligsosiale tiltak og velferdstjenester som bygger opp under strategien om at innbyggere tar ansvar for eget liv. Et nytt helse- og omsorgssenter med en fremtidig kapasitet på 110 institusjonsplasser. o o I sak om nytt helse- og omsorgssenter i september ta stilling til hvor mange institusjons (sykehjems)plasser det er mulig å drifte ved oppstart av nytt helse- og omsorgssenter. Som del av byggeprosjektet utrede muligheter for fleksibilitet mht type plasser (ulike typer institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgns bemanning), langtids- og korttidsplasser. Sørge for en helhetlig struktur og en prioritering mellom helse- og omsorgstjenester som sikrer en større vektlegging av trinn lenger ned i omsorgstrappa. Felles helsestasjon for hele Østre Toten kommune i kommunesenteret Lena. En legesenterstruktur som er med på å styrke sentrumsfunksjoner på Lena og Skreia, minimere kommunens kostnader til bygninger og hjelpepersonell, og på sikt legge til rette for større fagmiljøer og rekruttering. Rådmannen vil legge frem en egen sak for kommunestyret i september om strukturer innenfor helse- og omsorg for å kunne bygge nytt helse- og omsorgssenter. Når kostnadsmessig inndekning av nytt helse- og omsorgssenter er endelig avklart fortsette en gradvis omstrukturering og prioritering av dagens helse- og omsorgstjenester for å understøtte innbyggeres ønske om å bo lengst mulig i eget hjem, økonomisk å kunne drifte plassene i et nytt helse- og omsorgssenter, en rasjonell og ressurseffektiv drift av kommunens helse- og omsorgstjenester. 2.2.4 EN FREMTIDSRETTET SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Kommunalsjef Roy Thomassen orienterte om dagens strukturer innen barnehage og grunnskole. Han viste til status og muligheter ut ifra dagens barnetall, samt hvilke muligheter og begrensninger som foreligger ut fra tilgjengelige prognoser.

12 Under de påfølgende politiske gruppediskusjonene kom det opp følgende mulige tiltak og spørsmål som må avklares: Det er et overordnet mål om på sikt å stå igjen med 4, evt. 2 barneskoler og én ungdomsskole Fra 7 til 4 barneskoler Slå sammen Nordli og Kapp skoler og bruke skolebygget i Nordlia til barnehage Flytte elevene på Vilberg til Hoffsvangen, Kolbu og Stange Flytte elevene på Totenvika til Skreia (evt. ta i bruk ungdomsskolens lokaler dersom ungdomsskolen flyttes til Lena) Fra 2 til 1 ungdomsskoler Flytte elevene fra Skreia til Lena (evt ta i bruk byggene på Seierstad) Utrede en skolestruktur med 4 barneskoler Hvilke grep kan gjøres på kort sikt ved å benytte ledig kapasitet i nåværende skoler. Hvilke grep kan gjøres ved å ta i bruk eksisterende bygningsmasse/bygge på de skolene vi har. Tilleggsinformasjon: Det arbeides med en detaljert kartlegging av hvor hver enkelt elev bor. Dette gjøres for å få et mer presist bilde av hva som er nærskolen for den enkelte i lovens forstand. Dette materialet kan bearbeides videre for å få oversikt over hvordan klassetallet blir i ulike modeller, med 7, 5, eller 4 barneskoler. Det bør også kunne anslås hvordan elevtallsutviklingen framover blir, ut fra prognosene på kommunenivå, men slik at dagens bosettingsmønster og mulig ny boligbygging blir vurdert. Materialet bør også få fram et bilde av hvor langt det er mulig å gå ved å innføre formelle kretsgrenser med tanke på styring av elever for å oppnå ønsket struktur og elevfordeling. Barnehagestrukturen har vært oppe til vurdering og behandling gjentatte ganger de seineste årene, seinest i kommunestyret i september 2013. Det ble da vedtatt at dagens struktur skulle legges til grunn for barnehagedriften framover. Det som gjensto var en avklaring om lokalisering og størrelse på ny barnehage i Nordlia. Etter at det kom et privat initiativ, fulgte kommunestyret i desember opp med å utvide perspektivet for arbeidet, herunder om det skal bygges kommunal eller privat barnehage. Som følge av de problemstillinger som kom opp på strategiseminaret, vil framdriften knyttet til ny barnehage i Nordlia vært avhengig av tidspunktet for når det tas stilling til om dagens skole skal bli barnehage. Det vil videre være naturlig å belyse eventuelle endringer i barnehagestrukturen når modellen med 4 barneskoler skal utredes. Særlig vil dette gjelde Vilberg, der både skole og barnehage holder til i samme bygg. Før det settes i gang arbeid med sikte på mulige endringer i skolestrukturen, legges det fram materiale om elevtall og prognoser ut fra 7 til 4 barneskoler og to eller én ungdomsskole, samt hvilke økonomiske og andre effekter dette kan få. Dette legges fram som egen sak høsten 2014 som grunnlag for en nærmere vurdering om skolestrukturen skal endres. Barnehagestrukturen opprettholdes inntil videre. Mulige endringer i struktur og størrelse på barnehagene belyses i tilknytning til punktene om økt satsing på boligbygging og endringer i skolestrukturen. 3. STRATEGISKE PRIORITERINGER KNYTTET TIL SAMFUNNSOMRÅDENE: De temaområder som er valgt ut for kommuneplanrevisjonen legges også til grunn som prioriterte samfunnsområder i neste års handlingsprogram. De strategiene som fortsatt er relevante i dagens

13 handlingsprogram oppdateres etter innspill fra kommuneplankomiteene, som fortsetter sitt arbeid med revisjon av kommuneplanen over sommerferien. Temaet struktur griper inn i flere temaer og sammenhenger og vil bl.a. være arena for arbeidet med boligpolitikk. De oppdaterte og evt. nye strategiene innarbeides i handlingsprogrammet for 2015-2018. Dette gjelder følgende samfunnsområder: 3.1 Barn og unge 3.2 Folkehelse 3.3 Integrering 3.4 Kommunikasjon og samferdsel 3.5 Sysselsetting og næringsutvikling 4. ØVRIGE STRATEGIER 4.1. Innovasjon og fornying Kompetanse Kommunen gjennomfører flere prosjekter som har som utgangspunkt å gjøre de riktige tingene på riktig måte. Et løft for læring er et utviklingsprosjekt som skal styrke de ansattes kompetanse. Målet er å gi barn- og unge et best mulig utgangspunkt for videre læring. SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning) ved Høgskolen i Hedmark, er faglig ansvarlig for prosjektet. Barnehager, barneskoler og PP-tjenesten er sammen om utviklingsprosjektet. Ungdomsskolene deltar i den nasjonale satsingen om Ungdomstrinn i utvikling som hos oss sees nært sammen med Et løft for læring. Det er innledet godt samarbeid med fylkeskommunen og de videregående skolene for å få et best mulig 13-årig skoleløp med sikte på å redusere frafallet i videregående opplæring. Digitalisering og forbedringsprosesser Innenfor digitalisering og forbedringsprosesser gjennomfører vi flere prosjekter. IKT-avdelingen, Bygg- og eiendomsavdelingen og Teknisk drift innfører et felles prosessbasert verktøy som skal understøtte standardiserte arbeidsmetoder (ITIL). Verktøyet som brukes er hva vi velger å kalle et multitjeneste eller multiorganisasjonsverktøy som kan brukes på ulike tjenester og av ulike organisasjoner. Integrasjonen mot kommunens kundeportal (www. Ostre- toten. Kommune.no) skal gjøre at innbyggerne er garantert at tjenesten de trenger blir levert som beskrevet og innenfor avtalt responstid. Prosjektet skal bidra til å videreutvikle enhetenes evne til samhandling og samordning i stedet for å operere hver for seg. Kommunen arbeider også med søknader om forskningsmidler innenfor de områdene kommunen har prioritert. Tverrfaglig samarbeid Vi har flere prosjekter og digitaliseringsprosjekter som skal understøtte tverrfaglig samordning. BTI -prosjektet (Bedre Tverrfaglig Innsats) som skal sikre en tidlig identifisering av barn og unge og at hjelpen som gis er målrettet mot de utfordringene som det enkelte barn har, skal avsluttes i høst. Deretter skal erfaringer og forslag fra prosjektperioden overføres til løpende drift som skal sikre helhet og sammenheng i arbeidet, på tvers av enheter og avdelinger. Kommunen har fire deltakere på den nasjonale innovasjonsskolen og temaet som våre deltakere skal jobbe med under studiet er strategien om å forsterke eller samle tilbudet for noen barn der dette vurderes å bidra til god ressursutnyttelse og bedre tilrettelagte faglige opplegg. Caset er avlastningsboligen. Innføring av felles verktøy for IP og IOP Plan er et annet prosjekt også understøtter tverrfaglig samarbeid rundt brukere.

14 Innovasjonskultur i organisasjonen Det må jobbes fortløpende med innovasjon og effektiviseringsprosesser, og ledere må hele tiden vurdere bruk av ulike tilnærminger avhengig av utfordringene som er innenfor de enkelte tjenestene. Gjennom deltakelse på innovasjonsstudiet ved Høgskolen i Lillehammer vil det være med på bygge opp en innovasjonskultur i organisasjonen. Utarbeide en innovasjonsstrategi som forankrer de ulike innovasjonsprosessene og legger til rette for innovasjon i alle ledd i organisasjonen. Sikre riktig og bred involvering i ulike innovasjonsprosesser 4.2 Innbyggere Medvirkning Årshjulet for kommunen planlegges for å ivareta medvirkning o Fra innbyggerne, gjennom åpne og demokratiske prosesser, preget av god toveis kommunikasjon. o Fra brukerne, gjennom samarbeidsorganer når det er mulig å velge brukerrepresentanter. Digitalt førstevalg Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for kommunens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Innbyggernes og næringslivets behov skal være rettesnor for informasjon og kommunikasjon på nettsidene. Sidene skal tilfredsstille kravene om universell utforming. 4.3 Medarbeidere og organisasjon Kommunens arbeidsgiverstrategi med prioriteringer for 2015 og 2016 revideres. Årshjulet for kommunen planlegges for å ivareta medvirkning o Fra de ansatte, gjennom god informasjon og involvering forut for administrative og politiske beslutninger.

15 5. PROSESSENE VIDERE DET VIDERE ARBEIDET MED KOMMUNEPLANEN De fem komiteene er i gang med sitt arbeid og skal fremme sine innspill i løpet av september 2014. Disse innspillene vil være med som grunnlag for å utarbeide et planutkast som så legges til grunn for den offentlige delen av planprosessen. Denne prosessen skal legges opp som åpen og involverende prosess, der det er et mål å aktivisere befolkningen, næringsliv og frivillig sektor. Opplegget for dette vil bli klargjort nærmere etter sommerferien. Etter denne åpne prosessen vil endelig planforslag bli utarbeidet og deretter følger offisiell høring og politisk sluttbehandling. Prosessen videre utover i 2014 vil måtte ta opp i seg både det kortsiktige perspektivet (Handlingsprogram) og det langsiktige (Kommuneplanen), og dette kan gi en litt krevende sortering. Selv om de kortsiktige økonomiske utfordringene naturlig nok vil prege dagsorden, bør det likevel være mulig å holde nødvendig fokus på de langsiktige hensyn som en kommuneplanprosess krever. Det er avgjørende at kommuneplanen gir uttrykk for mål og retningsvalg som blir forpliktende og som kommunen skal styres etter de kommende årene. ARBEIDET MED HANDLINGSPROGRAM, ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT Gjennom å synliggjøre hvordan ulike tiltak vil påvirke kommunens inntekter og utgifter gir det et handlingsrom for prioriteringer. I forbindelse med halvårsrapporten legges det også frem et konsekvensjustert budsjett for 2015 til formannskap, utvalgene og kommunestyret. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende strategier og videre utredninger for styringsdokument 2015-2018: Økonomiplan: Nivået på eiendomsskatten må vurderes opp mot ønsket nivå på tjenestetilbudet. Utarbeide en helhetlig investeringsstrategi Kommunereform: Vurdere oppfølging av kommunereformen etter felles formannskapsmøte i Gjøvikregionen 29. august 2014. Langsiktige tilnærminger som gir mindre behov for tjenester: Oppfølging av Organisering av folkehelsearbeidet i Østre Toten kommune som behandles i kommunestyremøtet 19. juni 2014. Frivilligmeldingen med strategier for å videreutvikle og understøtte innbyggernes engasjement og verdiskapning for Østre Toten samfunnet, legges frem som egen sak høsten 2014. Sikre Lena som tyngdepunkt om kommunesenter: Stedsanalysen for Lena, utarbeidet av Norconsult, skal danne grunnlag for videre utvikling av Lena. Det fremmes egen sak for kommunestyret i september. Gjennomføre en prosess høsten 2014 for planlegging/prosjektering av området torget og parken, for gjennomføring av en oppgradering våren 2015. Dette vil skje gjennom en idèfase og et økonomisk spleiselag mellom kommune, næringsliv og andre bidragsytere.

16 Gjennom prosesser og samarbeidsfora sikre at både utbygging, fysisk tilrettelegging, næringsvirksomhet og samordning av aktiviteter er med på å skape en helhetlig opptur for Lena. Ta beslutninger på hvilke kommunale funksjoner som skal lokaliseres hvor, slik at disse gir best mulige løsninger for brukere, for utnyttelsen av bygninger og samtidig er økonomisk gunstige. Boligbygging og bygdestruktur i årene fremover: Oppdatere handlingsplanene for utbygging av vann og avløp slik at framtidige utbyggingstiltak, i tillegg til de som allerede er lagt til grunn i hovedplanen, blir med som definerte forutsetninger for videre utbygging. Legge strategier for videre boligbygging gjennom det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og en eventuell revisjon av arealdelen. Gjøre en samordnet vurdering av framtidig boligbygging og strukturer innen skole og barnehage. Revisjon av boligsosial handlingsplan. En fremtidsrettet struktur innen helse- og omsorgstjenester: En organisering og struktur av helse-, omsorgs og velferdstjenester som legger til rette for at våre innbyggere tar ansvar for eget liv og som samtidig understøtter innbyggernes ønske om å bo lengst mulig i eget hjem gjennom: o God dekning av korttidsplasser o Godt utbygd tilbud til hjemmeboende demente o En styrking av hjemmetjenestene o Hverdagsrehabilitering som arbeidsform og tenkesett i helse- og omsorgstjenesten o o Velferdsteknologiske løsninger Boligpolitikk, boligsosiale tiltak og velferdstjenester som bygger opp under strategien om at innbyggere tar ansvar for eget liv. Et nytt helse- og omsorgssenter med en fremtidig kapasitet på 110 institusjonsplasser. o o I sak om nytt helse- og omsorgssenter i september ta stilling til hvor mange institusjons (sykehjems)plasser det er mulig å drifte ved oppstart av nytt helse- og omsorgssenter. Som del av byggeprosjektet utrede muligheter for fleksibilitet mht type plasser (ulike typer institusjonsplasser (institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgns bemanning), langtids- og korttidsplasser.sørge for en helhetlig struktur og en prioritering mellom helse- og omsorgstjenester som sikrer en større vektlegging av trinn lenger ned i omsorgstrappa Felles helsestasjon for hele Østre Toten kommune i kommunesenteret Lena. En legesenterstruktur som er med på å styrke sentrumsfunksjoner på Lena og Skreia, minimere kommunens kostnader til bygninger og hjelpepersonell, og på sikt legge til rette for større fagmiljøer og rekruttering. En fremtidsrettet struktur innen skoler og barnehager: Før det settes i gang arbeid med sikte på mulige endringer i skolestrukturen, legges det fram materiale om elevtall og prognoser ut fra 7 til 4 barneskoler og to eller én ungdomsskole, samt hvilke økonomiske og andre effekter dette kan få. Dette legges fram som egen sak høsten 2014 som grunnlag for en nærmere vurdering om skolestrukturen skal endres. Barnehagestrukturen opprettholdes inntil videre. Mulige endringer i struktur og størrelse på barnehagene belyses i tilknytning til punktene om økt satsing på boligbygging og endringer i skolestrukturen.

17 Innovasjon og fornying Utarbeide en innovasjonsstrategi som forankrer de ulike innovasjonsprosessene og som legger til rette for innovasjon i alle ledd i organisasjonen. Sikre riktig og bred involvering i ulike innovasjonsprosesser. Innbyggere Årshjulet for kommunen planlegges for å ivareta medvirkning o Fra innbyggerne, gjennom åpne og demokratiske prosesser, preget av god toveis kommunikasjon. o Fra brukerne, gjennom samarbeidsorganer når det er mulig å velge brukerrepresentanter. Digitalt førstevalg Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for kommunens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Innbyggernes og næringslivets behov skal være rettesnor for informasjon og kommunikasjon på nettsidene. Sidene skal tilfredsstille kravene om universell utforming. Medarbeidere og organisasjon Kommunens arbeidsgiverstrategi med prioriteringer for 2015 og 2016 revideres. Årshjulet for kommunen planlegges for å ivareta medvirkning o Fra de ansatte, gjennom god informasjon og involvering forut for administrative og politiske beslutninger.