Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015
Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2
Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk
Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale
Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale
Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke
De strukturelle faktorene bestemmer hva som er Nomes «normale» utvikling + - Nome kan få en bedre utvikling enn normalt dersom de er attraktive for næringsliv og befolkning = Faktisk utvikling
Det var teorien Hvordan har den faktiske utviklingen vært i Nome de siste årene?
1999K4 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014k4 2015K4 Befolkningsnedgang i Nome Særlig i 2015 120 115 110 Nome Norge Telemark 116,4 105 104,5 100 98,4 95 Befolkningsutviklingen i Nome Indeksert slik at 2000=100
2,5 2 1,5 Fødsel Innvandring Innenlands flytting Fødselsoverskuddprosent 1,6 1,4 Nettoinnvanringprosent 2 1,5 1 Fødsel, relativ Innvandring, relativ Innenlands flytting Nettoflytting relativ (norm) 1 1,2 0,5 0,5 1 0 0 0,8-0,5-0,5-1 -1,5 0,6 0,4-1 -1,5-2 -2 0,2-2,5-2,5 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 0 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4-3 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Nome, befolkningsendringer i % av folketall Norge, befolkningsendringer i % av folketall Nome, relative befolkningsendringer i % av folketall Nome har fødselsunderskudd. Det har vært høy netto innenlands utflytting. Høy innvandring demper nedgangen. Negativ trend i flyttetallene. 01.07.2016 10
Analyse: hva er drivkreftene for befolkningsutviklingen i Nome
Innvandringen til Nome dersom den var som landsgjennomsnittet. 100 80 60 40 20 0 17 18 Nasjonal Innvandringsbidrag 68 58 59 62 63 52 28 34 46 49 2009-2014 -20-40 +341 innbyggere -60-80 -100-120 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for befolkningsvekst i Nome 01.07.2016 12
Nomes lokalisering gir noe mindre forventet nettoflytting 100 80 60 40 Nasjonal Innvandringsbidrag Struktureffekt 20 2009-2014 +341 Innvandring -94 Lokalisering 0-20 -40-60 -80-100 -14-14 -13-17 -23-10 -12-16 -15-14 -18-19 -120 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 01.07.2016 13
Nasjonal Innvandringsbidrag Struktureffekt Fødselsunderskuddet 100 80 60 Fødselsbalanse Forventet 6 2009-2014 40 20 11 +341 Innvandring -94 Lokalisering -56 Fødselsunderskudd 0-20 -40-60 -80-9 -12-17 -20-22 -22-13 -3-8 -16-100 -120 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 01.07.2016 14
Tap innflytting på grunn at lavere arbeidsplassvekst enn landsgjennomsnittet 2009-2014 +341 Innvandring -94 Lokalisering -56 Fødselsunderskudd -50 Svak arbeidsplassvekst 100 80 60 40 20 0-20 -40-60 -80-100 Nasjonal Innvandringsbidrag Struktureffekt Fødselsbalanse Arbeidsplasseffekt Forventet 2-11 -12-16 -12-4 -8-17 -22-6 -23 0 = + 141 innbyggere -120 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 01.07.2016 15
Faktisk befolkningsvekst: Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Struktureffekt Arbeidsplasseffekt 100 Befolkningsvekst Forventet 2009-2014 80 60 40 +341 Innvandring -94 Lokalisering -56 Fødselsunderskudd -50 Svak arbeidsplassvekst 20 0-20 -40-60 = forventet + 141 innbyggere -80-100 -120 Faktisk vekst = +73 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 01.07.2016 16
Bostedsattraktivitet Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Forventet 100 2009-2014 +341 Innvandring -94 Lokalisering -56 Fødselsunderskudd -50 Svak arbeidsplassvekst = forventet + 141 innbyggere 80 60 40 20 0-20 -40-60 -80-100 24-24 15 28 16-55 -25-8 -11-2 6-27 -120 Faktisk vekst = +73 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bostedsattraktivitet = -68 innbyggere 01.07.2016 17
Scenarier for befolkningsutvikling i Nome
Folketallet i Nome kan vokse til 7 258 dersom kommunen bli attraktiv både for næringsliv og befolkning. Men folketallet kan også synke til 6 389 dersom kommunen blir lite attraktiv. Med middels attraktivitet ligger det an til vekst opp til 6 832. Men det avhenger av at landets befolkningsvekst blir som SSB framskriver. 7400 7200 7000 6800 6600 6400 6200 6000 5800 6 648 6 630 Folketall Normal Lavvekst Høyvekst Faktisk 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Scenarier for befolkningsutvikling i Nome 7 258 6 832 6 389 01.07.2016 19
Nasjonal Innvandringsbidrag Struktureffekt I høyvekstscenariet blir flyttingen positivt påvirket av at næringslivet vokser på grunn av god næringsattraktivitet og ytterligere påvirket av at kommunen får høyere bostedsattraktivitet. 100 80 60 40 20 0-20 -40 Fødselsbalanse Bostedsattraktivitet Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Det gir et potensiale for vekst på 40-60 innbyggere pr år. -60-80 -100-120 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Befolkningsutvikling i høyvekstscenariet. 01.07.2016 20
Dersom innvandringen til Norge faller til de nivåene som var vanlige før 2000, vil Nome i beste fall ha en flat utvikling i folketallet. Bostedsattraktivitet Fødselsbalanse Nasjonal Innvandringsbidrag 100 80 60 40 20 0-20 -40-60 -80-100 Arbeidsplasseffekt Struktureffekt Befolkningsvekst -120 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 01.07.2016 21
Nome må oppnå bedre bostedsattraktivitet for å skape vekst i folketallet. 01.07.2016 22
Hva skaper attraktivitet
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om
Balansert utvikling er viktig! Lite sted: Bostedattraktivitet viktig Bosted Bostedsattraktivitet uten næringsattraktivitet fører til nedgang i sysselsetting Stort sted: Næringsattraktivitet viktig Bedrift Attraktivitet Besøk Ensidig næringsattraktivitet gir bare økt innpendling
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten
Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres
Takk for meg
100 på gata: Hva synes folk om Ulefoss, Lunde, Bø og Seljord
50 De fleste som bor i Ulefoss synes det er et svært bra bosted. 45 40 35 30 25 23 44 20 15 10 5 0 1 Svært dårlig 3 12 Dårlig Middels Bra Svært bra Hva synes innbyggerne i Ulefoss om Ulefoss?
50 45 47 Men de fleste som ikke bor i Ulefoss synes det er et middels eller dårlig bosted. 40 35 30 25 20 15 10 5 18 28 23 7 0 Svært dårlig Dårlig Middels Bra Svært bra Hvordan karakteriserer de som ikke bor i Ulefoss stedet?
Snittskår for vurdering av bosted, etter informantens bosted. Bosted Snitt Bø Snitt Lunde Snitt Seljord Snitt Ulefoss Bø 4,6 2,9 3,3 2,6 Lunde 4,1 4,2 3,9 3,0 Seljord 3,8 2,5 4,5 2,8 Ulefoss 4,0 3,4 3,8 4,3 Utenfor 4,2 3,3 3,6 3,0 De fleste er fornøyd med eget bosted. Men innbyggere i Seljord og Bø er mer fornøyde enn innbyggere i Ulefoss og Lunde. De som ikke er innbyggere vurdere Seljord og Bø som bedre steder å bo enn Ulefoss og Lunde.
Snittskår for vurdering av bosted, etter informantens bosted for de som er yngre enn 35: Bosted Snitt Bø Snitt Lunde Snitt Seljord Snitt Ulefoss Bø 4,6 2,6 2,9 2,3 Lunde 4,0 3,9 3,6 2,5 Seljord 3,6 2,6 4,5 3,1 Ulefoss 3,8 3,2 3,6 4,1 Utenfor 4,2 2,9 3,4 2,7 Ulefoss skårer enda lavere blant de unge, både blant egne innbyggere og blant de som ikke er innbyggere.
Bor du i kommunen om ti år? Ja Nei Usikker Ulefoss 63,7 22,0 14,3 Seljord 61,9 14,3 23,8 Lunde 70,3 15,6 14,1 Bø 55,9 16,9 27,1 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Flere sier de vil bo i kommunen i Ulefoss og Lunde enn i Bø og Seljord.
Prosentvis andel som oppga ulike alternativer, etter bosted. Informanter opp til 35 år. Ja Nei Usikker Ulefoss 40,0 35,6 24,4 Seljord 55,6 27,8 16,7 Lunde 55,6 29,6 14,8 Bø 36,4 27,3 36,4 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Flere sier de vil bo i kommunen i Ulefoss og Lunde enn i Bø og Seljord, særlig blant de unge.
600 500 400 Bø Nome 300 200 100 0 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Det er flere som flytter ut fra Bø enn fra Nome Men mange fler som flytter inn til Bø Holde på egne innbyggere? Eller trekke til seg innflyttere?
Takk for meg