Frosta kommune ØKONOMIPLAN 212 215 ÅRSBUDSJETT 212 Politisk behandling: Utvalg/komité: Utvalg/Råd Formannskap Off. ettersyn Kommunestyre Saksnr. Dato 29.1113.12.211 22.11.211 29.11.211 13.12.211
ØKONOMIPLAN 212 215 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord... 4 2. Innledning/sammendrag... 5 3. Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk... 7 a) Kommuneplan langsiktig del... 8 b) Sektorplaner... 9 4. Kommunens rammebetingelser... 11 a) Befolkningsutvikling... 11 4.a.1. Utvikling i befolkningen siste 1 år... 11 4.a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden... 11 b) Frie inntekter... 12 4.b.1. Skatt og rammetilskudd... 12 4.b.2. Momskompensasjon... 14 4.b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter... 15 4.b.4. Eiendomsskatt... 16 b) Øremerkede tilskudd... 16 c) Lønns og prisvekst, pensjon og renteforutsetninger.... 17 d) Samhandlingsreformen... 18 e) Andre statlige nyordninger, føringer, m.v.... 19 5. Drift... 21 a) Tjenesteproduksjon... 21 5.a.1. Sentraladministrasjon... 21 5.a.2. Oppvekst... 26 5.a.3. Helse og omsorg... 37 5.a.4. Teknisk og landbruk... 44 5.a.5. Kirke og andre religiøse formål... 51 5.a.6. Fellesansvar... 52 5.a.7. Værnesregionen... 52 b) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter.... 53 5.b.1. De enkelte tiltakene.... 53 5.b.2. Bakgrunn for de prioriteringer som er gjort.... 55 5.b.3. Prosjekter med effektivisering og økt brukertilpassing som målsetting.... 57 c) Driftsoversikt... 59 d) Finansielle nøkkeltall... 61 6. Investeringer... 64 7. Likviditet/finansforvaltning... 66 8. Helse, miljø og sikkerhet... 67
3 ØKONOMIPLAN 212 215 Vedlegg... 68 1. Kommunale avgifter og gebyrer... 68 2. Obligatoriske oversikter... 7 2.1. Økonomisk oversikt drift... 7 2.2. Økonomisk oversikt investering... 72 3. Investeringsoversikt... 73 4. Nye låneopptak... 74 5. Selvkost... 75 6. Ikke prioriterte driftstiltak... 76 7. Spesifisering av tiltak... 77 7.1. Driftstiltak... 77 7.2. Investeringstiltak.... 87
ØKONOMIPLAN 212 215 4 1. Forord Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for år 212, og økonomiplan 212215 Rådmannen har tatt utgangspunkt i vedtatt økonomiplan for 211214, samt endrede forutsetninger og rammebetingelser. Budsjettet er å oppfatte som en bevilgning av midler til enhetene, samt hvilken tjenesteproduksjon de skal gå til. Endringer i drift eller prioriteringer skal fremkomme som egne tiltak i budsjettdokumentet, eller kommenteres særskilt. Budsjettprosessen startet i september i år, ved at utarbeidet budsjettrundskriv ble utsendt til enhetsledere med budsjettansvar. Rundskrivet inkluderte fremdriftsplan, forslag til nytt budsjettdokument og ansvarsfordeling for utarbeidelse av dokument. Informasjonen ble også gjennomgått i møte med ledergruppen. Planlagt prosess ble gjennomgått for formannskapet. Etter at statsbudsjettet ble presentert 7.1.211, ble de overordna økonomiske rammer gjennomgått i formannskapsmøte 11.1.211 I formannskapsmøte 8.11.11, ble oppdatert konsekvensjustert budsjett gjennomgått, videre ble det drøftinger omkring aktuell tiltaksliste og ambisjonsnivå opp mot videre omstillingsbehov i perioden 21215. Enhetsledere fikk i møte også muligheten til å gå igjennom foreløpige tiltaksønsker. Dette er videre fulgt opp i ledermøte 9 og 1.11.211, og ligger til grunn for prioriteringer og ferdigstilling av rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 212215. For ytterligere prosess med planlagt politisk behandling vises det til dokumentets forside. Frosta 15.11.211 Arne Ketil Auran Rådmann
212 Frosta kommune ØKONOMIPLAN 212 215 5 2. Innledning/sammendrag Presentert budsjettforslag er lagt frem i balanse for økonomiplanperioden. Tiltaksforlag innebærer restrukturering gjeld/redusert avdragsbetaling og innføring av eiendomsskatt fra 214. Økonomiplanen er videre foreslått saldert med disposisjonsfond, noe som innebærer at kommunen har budsjettert med negativt driftsresultat i for alle år. Videre er det sannsynlig at kommunen vil få utfordringer i årene etter planperioden, spesielt med tanke på planlagte investeringer i helsehus og omsorgsboliger. Frosta kommune har benyttet KS prognosemodell for frie inntekter med oppdaterte befolkningstall pr. 1.7.11 for inntektsutjevning og skatteanslag. For øvrige rammebetingelser til kommunen vises det til kapittel 4. I kapittel 5 redegjør de ulike enhetene for utviklingstrekk, prioriteringer, behov med mer som ligger til grunn for budsjettforslaget. I tillegg har enheter foretatt en nøkkeltallvurdering for Frosta over tid, samt KOSTRAsammenlikning mot sammenliknbare kommuner for regnskapsåret 21. Hovedtall Driftsbudsjettet for 212 har en total ramme på kr. 124.5.. Beløpene er fordelt på følgende driftsrammer: Ramme Sentraladministrasjon 15487 Oppvekst 42873 Helse og omsorg 45642 Teknisk/landbruk 1631 Kirke 1745 Fellesansvar 2231 Værnesregionen 1352 Beløp i tusen kr. Etter konsekvensjustering av budsjett og økonomiplan var det følgende ubalanse på resultatnivå: 213 214 215 Over/underskudd Konsekvensj. budsjett 4 65 349 4 39 797 4 935 219 3 691 657
212 212 Frosta kommune ØKONOMIPLAN 212 215 6 Spesifisert tiltaksliste iht. kapittel 5.b.1 skaper balanse i driften, og er fordelt med følgende virkning på de ulike driftsrammene: 213 214 215 Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett 535 883 183 1 76 275 2 13 83 Sentraladministrasjon 143 143 312 312 Oppvekst Helse og omsorg 133 421 133 421 133 421 133 421 Teknisk og landbruk 414 126 385 66 385 66 385 66 Fellestiltak 3 665 82 4 898 493 6 489 7 5 589 Investeringsbudsjettet for 212 legger opp til en samlet investering i anleggsmidler på kr. 12.948., hvorav investeringer i avløp utgjør kr. 6.3.. Finansieringen består i hovedsak av låneopptak, samt overføring av mvakompensasjon med,6 mill. kr. For ytterligere spesifiseringer så vises det til vedlegg 3 og 4 i dokumentet. Investeringene har følgende driftsmessig konsekvenser: 213 214 215 Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett 535 883 183 1 76 275 2 13 83 Investeringer 212 535 883 183 1 76 275 2 13 83 Videre er følgende budsjettert i investeringsbudsjettet: Egenkapitalinnskudd KLP Kr. 378. Lån til videreutlån (Startlån) Kr. 3..
ØKONOMIPLAN 212 215 7 3. Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk Årsbudsjett med økonomiplan for 4 år, inkl handlingsdel/tiltak for perioden Ledergruppens handlings plan/ Arbeidsprogram 4. Figuren viser integreringen mellom økonomiplan/langtidsbudsjett, kommuneplanens samfunnsdel, utfordringsdokumenter og kommunedelplaner/sektorplaner. Målsettingene i økonomiplanen vurderes å være i tråd med prioriteringene i det langsiktige målbildet for Frosta kommune. De økonomiske rammene i budsjett og økonomiplan viser imidlertid at det er nødvendig å ta i bruk inntektspotensialet i innføring av eiendomsskatt, for å kunne realisere ambisjonsnivået i Frosta 22. Frosta kommune har satset omfattende på realisering av ny ungdomsskole og Magnushallen, dette binder opp handlingsrommet framover i tid. Økonomisk omstillingsbehov i perioden er ikke et resultat av dette, da vi i flere år har benyttet tidligere overskudd/disposisjonsfond til å opprettholde tjenestenivået i den enkelte budsjettår. Denne investeringen binder imidlertid opp handlingsrommet ut over økonomiplanperioden. For å kunne gjennomføre satsing ift. kommunale utfordringer som bl.a. Helsereformen (helsehus og omsorgsboliger), sentrumsutvikling, bredbånd, brannstasjon, brannbil, m.v. og i tillegg finansiere bl.a. utbedring av Frostahallen, kreves det at man sikrer seg framtidig større økonomisk handlingsrom enn det de økonomiske rammer for 212 og framover gir mulighet
ØKONOMIPLAN 212 215 til. 8 Dette kan gjøres ved innføring av eiendomsskatt i perioden, reduksjon av tjenestenivå omstilling (ikke lovpålagte oppgaver og lovpålagte oppgaver), eller at man reduserer ambisjonsnivå, og da blir det viktig å ta innover seg at vi har bundet opp vårt økonomiske handlingsrom på investering i en periode, som resultat av de samlede gjennomførte utbyggingsvedtak. Det blir da viktig å skape forståelse for en viss nøkternhet. Dette innebærer bl.a. at fiberbredbåndsprosjektet og andre investeringer må tas over flere år, og at vi må appellere til størst mulig dugnadsinnsats blant befolkning og næringsaktører som forutsetning for å kunne stå sammen om framtidige løft for økt attraktivitet. Vi må være forberedt på å prioritere strengere enn før. Hver kommune er i løpet av første år i en valgperiode forpliktet til å utarbeide en kommunal planstrategi (jfr. Figuren) over. Rådmannen forbereder å fremme en slik sak i 212. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver (overordna planer og sektorplaner) kommunen bør starte opp med eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan og bygningslov. Planstrategien setter et sterkt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke kjøres mer omfattende enn nødvendig, noe som rådmannen vil legge til grunn. a) Kommuneplan langsiktig del Kommuneplanens langsiktige del omfatter mål for utvikling av kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltning av arealer og andre naturressurser. Kommuneplanens samfunnsdel 2922 ble vedtatt av kommunestyret i sak 5/9, den 6.1.29. Den består av mål og strategier for utviklingen i kommunen, og handlingsprogrammet/ledergruppens handlingsprogram. Her legges det til grunn en ambisjon om positiv folketallsutvikling i retning 3 innbyggere, som del av Trøndelags sterkeste vekstregion. Som vedlegg til samfunnsdelen foreligger lister over ulike interessegrupper sine prioriteringer av tiltak for gjennomføring iht. å nå prioriterte mål og strategier. Disse innspillene ligger til grunn for prioriteringer inn i ledergruppens handlingsplan det enkelte år. Gjennomføring av denne rapporteres det måloppnåelse i forhold til det enkelte års årsrapport.
ØKONOMIPLAN 212 215 b) Sektorplaner 9 Pleie og omsorg De planer som enheten har som grunnlag for mål som settes er Helhetlig plan for pleie og omsorgstjenesten 2922. Den har noen konkrete forslag, og noen utfordringer som er mer usikker. Det som er sikkert er at antall eldre vil øke, og på Frosta gir dette størst utslag etter 215. Etter hvert vil det bli behov for flere ansatte, men også viktig å rekruttere og beholde den fagkompetansen vi har. Om en ser for seg at kompleksiteten i oppgavene øker i langt større grad enn det en ser i dag, er samarbeid med andre kommuner og helseforetak en løsning. For Frosta er det vedtatt at samarbeidet skal være sammen med kommuner rundt sykehuset Levanger (Levanger og Verdal) og sykehuset Levanger. Et samarbeid som allerede har startet. Planens første delmål er bygging av ca. 5 boliger i bofellesskap for unge funksjonshemmede ferdigstilt 212213.Prosjektet er i gang, en ny kartlegging for å se det reelle behovet, da noe har endret seg siden planen ble skrevet. En ser også på muligheten av å omdefinere andre boliger kommunen har til formålet. Det må inngå i økonomiplanen som et byggeprosjekt fra 214. Dagsenter må sees i sammenheng med bygging av et nytt helsehus(samlokalisering av helse og omsorgstjenester) foreslått ferdig i 215. I påvente av Helsehuset, er det funnet ny løsning for lavterskeltilbudet. Fra 3 ulike dagsenter er det nå samlet under et tak; VERKET flerbrukshus. Omsorgsboliger i bofellesskap for demente er foreslått ferdigstilt 214 215. Ut fra dagens situasjon hvor det er kapasitet på både boliger og institusjonsplasser, og antall eldre over 8 år går ned frem mot 215, kan ferdigstillelse av disse boligene settes til 216. Intermediære senger i sykeheimen / evt. samarbeid med andre er godt ivaretatt. Frosta har kommet langt på planleggingen mot Samhandlingsreformen, og er spent på hvordan det økonomiske oppgjøret vil slå ut for kommunen i 212. Videre er det enhetens kompetanseplan som danner grunnlaget for prioritering av kompetanseheving sett i sammenheng med Samhandlingsreformen. En sykepleier har startet videreutdanning innen kreftomsorg, og en på smertelindring. Kompetanseheving i samarbeid med andre kommuner og helseforetaket er satt i gang via et samhandlingsprosjekt med kompetansekoordinator ved sykehuset Levanger. Det har vært flere kursdager, hvor alle våre sykepleiere har deltatt. Et flott tiltak som gir utelling på kompetansebyggingen. Demens er et prioritert område. Med midler fra fylkesmannen jobbes det med kompetanseheving, og prosjekter er i gang for å etablere
ØKONOMIPLAN 212 215 både demensteam og få på plass en demenskoordinator. Flere sykepleiere har geriatri som videreutdanning. Helsetjenester Det er flere planer som setter for mål for helsetjenesten, men den planen som har størst fokus i dag er Rusmiddelpolitisk handlingsplan 29213 Kommunen er pålagt å løse en rekke oppgaver innen rusmiddelsfeltet. Med bakgrunn i planen ble det igangsatt et prosjekt som har som mål å Redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunn. Tittelen på prosjektet er PREMIS og er også en del av et folkehelseprogram PREMIS Rusforebyggende samhandling i Nord Trøndelag. Prosjektgruppen på Frosta konsentrerer seg om mål 13 i Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det jobbes på tvers av enheter og avdelinger; skole, helse og omsorg, barnehage, kultur og fritid, barnevernet, prest, lensmann og NAV. En bredt sammensatt gruppe som er aktiv og har mange spennende prosjekter. Et resultat av prosjektet vil også gi betydelig kompetanseheving for ansatte. Plan for psykisk helsearbeid legger grunnlaget for psykiatritjenesten, planen skal rulleres i 212. Pleie og omsorgsplan som en del av helsetjenesten, omtales ovenfor. Forebygging blir viktig istedenfor å behandle. Både Folkehelseloven og Helse og omsorgstjenesteloven har tatt dette inn som viktige områder. Det blir utfordringer i forhold til blant annet helsestasjonsvirksomheten, som får nye oppgaver bl.a. veie/ måle program som er lovpålagt, og som vil kreve ekstra ressurser. Oppvekst Barnehager Det er vedtatt ny barnehageplan for perioden 212216. I løpet av økonomiplanperioden er det plan om å vurdere eventuelt ny ordinær heldagsbarnehage. Dette vil vurderes etablert mot slutten av planperioden eller etter 216. 1
ØKONOMIPLAN 212 215 11 4. Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling 4.a.1. Utvikling i befolkningen siste 1 år Figuren under viser utviklingen i folketallet de siste 1 årene pr. 1.1. Grupper 1986 1996 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 år 26 25 44 28 31 17 3 28 23 24 22 26 31 15 år 161 176 144 163 166 175 172 161 139 14 136 136 131 612 år 237 25 255 249 248 227 232 237 26 253 258 246 254 1315 år 122 13 94 19 121 129 118 114 1 118 114 127 17 1619 år 174 129 142 138 139 135 13 154 16 152 159 143 143 266 år 129 133 1355 1364 1375 1378 1411 138 1365 1358 1377 138 1449 6779 år 326 287 252 254 258 25 248 241 263 267 27 294 287 8 år og eldre 135 157 147 14 136 143 152 152 151 154 151 143 136 SUM 2471 2457 2433 2433 2445 2474 2454 2493 2467 2461 2466 2487 2538 Frosta kommune har over de siste årene hatt en positiv befolkningsutvikling, samt at den historisk sett har vært forholdsvis stabil. Frosta kommune har siden årsskriftet hatt en befolkningsvekst på,9 % eller 24 personer. I tillegg til at befolkningen øker, så har også sammensetning endret seg betydelig, noe som har stor betydning for kommunens rammebetingelser. Dette får direkte innvirkning på utgiftsutjevningen innenfor beregning av frie inntekter. Frosta kommune har nedgang innenfor aldersgrupperinger med høy vekting, og økning/veksten er i hovedsak innenfor middelgruppen. Det vises til redegjørelse i utviklingen av frie inntekter. 4.a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSB sin prognose for mellomnivået i folketallsutvikling. Befolkningsprognosene viser en svak vekst i økonomiplanperioden. Pr. 1.7.1 var befolkningen på 2562, noe som er betydelig over framskrivningenes anslag. Veksten fra årsskiftet skyldes i sin helhet innflytting, ettersom fødselsoverskudd er lik null. Netto tilflytting fra utlandet utgjør i underkant av 4 % av dette. Det er i økonomiplanperioden ikke budsjettert med befolkningsvekst ut over siste
ØKONOMIPLAN 212 215 tilgjengelige befolkningstall. Bakgrunnen for dette er usikkerhet om stabiliteten til utviklingen over det siste året, samt erfaring fra fjorårets budsjettering. 12 Figuren under viser prognostisert utvikling i befolkningens alderssammensetning og total folkemengde. Gruppe 211 212 213 214 215 22 225 år 29 3 31 31 33 35 37 15 år 14 148 152 161 167 175 165 612 år 247 237 217 214 213 237 259 1315 år 15 13 135 13 121 11 111 1619 år 149 157 151 146 155 153 133 266 år 1461 1478 1467 1479 1491 1556 1612 6779 år 294 295 327 331 34 341 36 8 år og eldre 137 14 131 135 138 155 167 SUM 2562 2588 2611 2627 2658 2753 2844 De neste fem årene er det forventet størst vekst i gruppen 5 år og i gruppen 6779 år. Utviklingen i barnegruppen vil kunne utløse behov for økt kapasitet innenfor barnehagenes infrastruktur. Dette kan på sikt både innebære utbygging av nåværende bygningsmasse, eller endring ift. antall barnehager. Det er i rådmannens innstilling foreslått at tjenesteområdet for barnehage utarbeider kostnadsoverslag for utvidelse av Borglia barnehage, som legges fram for kommunestyret til orientering før neste budsjettbehandling. Videre vil utviklingen i aldersgruppen 6779 kunne utløse økt behov for omsorgsboliger, jf. tidligere vedtatt helse og omsorgsplan. b) Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Frosta kommune har pr. i dag ikke eiendomsskatt på privat eiendom, eller eiendom tilknyttet næring. 4.b.1. Skatt og rammetilskudd Forslaget til statsbudsjett for 212 legger opp til en nominell vekst i kommunenes frie inntekter skatt og rammetilskudd på 4,3 prosent. Med en anslått pris og kostnadsvekst (kommunal deflator) på 3,25 prosent (deflator), blir realveksten neste år på i overkant av 1 prosent, målt fra anslag på regnskap 211. Skatteveksten er anslått til 4,4 prosent. Målsetningen i kommuneproposisjonen tok utgangspunkt i at
ØKONOMIPLAN 212 215 skatteinntektene skulle utgjøre 4 prosent av de samlede inntektene for kommunene. Den kommunale skattøren for personlige skatteytere er derfor foreslått økt med,3 prosentpoeng i 212, til 11,6 prosent. Som følge av samhandlingsreformen, fikk kommunene overført ca. 5,6 mrd kroner. Disse midlene er holdt utenfor beregningene, og skattandelen blir derfor i underkant av måltallet i 212. Høyeste lovlige skattøre i henhold til statsbudsjettet, legges til grunn i budsjettet. I budsjettet for 212 har Frosta kommune lagt til grunn tall fra KS, og deres prognosemodell. Denne modellen bruker oppdaterte befolkningstall (Pr. 1.7) ved alle beregningene, i motsetning til statsbudsjettet som bruker tall pr. 1.1 for inntektsutjevningen. For Frosta kommune innebærer forslaget til statsbudsjett etter justeringer i prognosemodellen, en realvekst i frie inntekter på,15 prosent. Det er da forutsatt en skattevekst i kommunen på 4,78 prosent. Dette er noe høyere skattevekst enn anslaget for landet. Veksten i inntektene for Frosta kommune kompenserer ikke for anslått lønns og prisvekst, noe som i hovedsak skyldes endringer i befolkningssammensetning og den innvirkning dette har i forholdt til kriteriene som ligger til grunn for inntektssystemet. Det er i grunnlagstallene fra 211 til 212, stor nedgang i aldersgruppene 622 år og 6779 år. Dette innbærer at befolknings veksten har i hovedsak vært innenfor middelgruppen. 13 Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er en ordning for å sikre skjerming mot uventet svikt i rammetilskuddet, som igjen gir økt forutsigbarhet. I praksis betyr det at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 3 kr. pr. innbygger i forhold til veksten på landsbasis. Ordningen finansieres med likt trekk pr. innbygger i alle landets kommuner. Aldersgr. 211 212 Endring 2 år 78 88 1 35 år 79 74 5 615 år 37 356 14 1622 år 276 255 21 2366 år 1 34 1 365 61 6779 år 299 287 12 889 år 17 18 1 over 9 år 29 29 SUM 2 For Frosta kommune sin del, slår utgiftsutjevningen ut negativt i 212, noe som medfører betydelig lavere vekst enn gjennomsnittet (1,7 mill. kr i INGAR 212), jf. kommentarer vedr. befolkningssammensetning ovenfor. Denne ordningen gir kommunene tid til omstilling, men vil allikevel medføre en reduksjon i rammeoverføringene i økonomiplanperioden. Tabellen nedenfor viser utvikling i de frie inntektene de siste årene.
ØKONOMIPLAN 212 215 Regnskap Budsjett 26 27 28 29 21 211 Skatt 34845 35611 38696 3975 462 39144 Rammetilskudd 49518 51858 54421 6172 67878 73782 Sum frie inntekter 84363 87469 93117 1147 18498 112926 14 245 246 247 248 249 Nominell veskt (%) 3,68 % 1,38 % 2,28 % 28,61 % 33,86 % Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for 212, og økonomiplanperioden 212 215. 1 kr 212 213 214 215 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 53 511 53 594 53 677 53 881 Utgiftsutjevning 13 459 13 468 13 478 13 483 Overgangsordninger (INGAR fra 29) 1 788 97 52 52 Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) 536 536 536 536 Småkommunetilskudd 4 996 4 996 4 996 4 996 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 4 1 4 1 4 1 4 1 / Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj. 78 39 77 61 76 839 76 944 Netto inntektsutjevning 14 82 14 82 14 82 14 82 Sum rammetilskudd 93 192 92 44 91 641 91 747 Skatt på formue og inntekt 41 16 41 16 41 16 41 16 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 134 2 133 4 132 7 132 8 Kommentarer: Frosta kommunes utgiftsbehov er 11,7 % høyere i forhold til landsgjennomsnittet Tilsvarende tall for 211 var 14,9 % og 21,6 % i 21. Det vises for øvrig til kommentarer vedrørende befolkningssammensetning ovenfor. Det er forutsatt i økonomiplanen at anslag på skjønnsmidler videreføres lik dagens nivå. Det er ikke budsjettert med endringer i befolkingsmengde eller struktur. 4.b.2. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra 24. Formålet med ordningen er å
ØKONOMIPLAN 212 215 nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Fra 21 ble det besluttet at ordningen med mvakompensasjon fra investeringer i driften fases ut med 2 % pr. år. Dette innebærer at det i 212 vil være krav til at 6 % tilbakeføres investeringsregnskapet. Det vil fra 214 bli slik, at all refusjon fra investeringer skal gå til finansiering i investeringsregnskapet. Frosta kommune har i budsjettet for 212 budsjettert med at 4 % av momskompensasjon fra investeringer ikke overføres investeringsregnskapet. Dette er gir en inntektspost på kr. 4. i forhold til foreslått investeringsplan. 15 4.b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Samlet rentekompensasjon for 212 er anslått til kr. 1 519.,. Utgangspunktet for beregningene er en husbankrente på 3,3 %. Beregningene er justert for økonomiplanperioden, som følge av forventet økt rentenivå 3,45 % i 212 og 4,15 % i 21314 og reduksjon i kompensasjonsgrunnlag. Kompensasjonen fordeler seg slik i 212: 1.a.1.1.Rentekompensasjon for investeringer Skole Type Grunnlag Rente Komp. Reform 97 177 Investeringskompensasjon 4666667 3,3 154 Investeringskompensasjon 248 3,3 79 Skoleprosjektet 76 3,3 228 Sum 638 Eldreomsorg Type Grunnlag Rente Komp. Investeringskompensasjon rente 6627827 3,3 23 23 Investeringskompensasjon rente 4294 3,3 14916 3,3 Investeringskompensasjon avdrag 348833 3,3 348833 Investeringskompensasjon avdrag 226 226 Sum 954223
ØKONOMIPLAN 212 215 16 4.b.4. Eiendomsskatt Frosta kommune har pr. i dag ikke eiendomsskatt på nærings eller boligeiendom. I økonomiplanen er det foreslått innføring av eiendomsskatt fra 214, med tilhørende takseringsutgifter i 213 (jf. eget tiltak). Det er estimert inntekter lik 1, mill. kr. pr. promille. Makismal sats er 7 promille av omsetningsverdi, men begrenset med en maksimal økning på 2 promille pr. år ved innføring. Foreslått tiltak er av et slikt omfang, at også boligeiendommer vil bli berørt uten at det er tatt stilling til hvordan skatten for øvrig innføres. Valg av innføringstidspunkt medfører at hvis kommunens rammebetingelser skulle endre seg betydelig i løpet av neste budsjettår, så vil man kunne redusere eller ta bort foreslått tiltak, uten at det har påløpt takseringsutgifter. b) Øremerkede tilskudd Barnevern Det er i statsbudsjettet foreslått videre satsning innenfor barnevern. Øremerkede tilskudd vedrørende barnevern vil bli håndtert videre av VR, og det vil ikke være behov for nye søknadsrunder.. Barnehage Følgende tilskudd ble i 211 lagt inn i rammetilskuddet: Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagene Skjønnsmidler til barnehager Investeringstilskudd (foreslått tatt bort fra 1.1.212) Tilskudd til midlertidige lokaler (foreslått tatt bort fra 1.1.212) Følgende tilskudd er fortsatt øremerket: Tilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Øremerkede midler til kvalitetsutvikling Skole Når det gjelder skole og opplæring er statstilskudd i norsk og samfunnskunnskap for
ØKONOMIPLAN 212 215 voksne innvandrere fremdeles øremerka. Dette utbetales til voksne som har rett og plikt til denne opplæringa. Det vil blant anna gjelde innvandrere utenfor EU/EØSområdet. På Frosta er det forholdsvis få i denne målgruppa, og opplæringa drives for hele gruppa. Frosta kommune tilbyr også norskopplæring for voksne som kommer fra land i EU/EØSområdet sjøl om denne gruppe ikke har rett til denne opplæringa. Dette gjøres hovedsakelig som en service overfor utenlandsk arbeidskraft med behov for å beherske norsk språk. 17 c) Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift og renteforutsetninger. Lønns og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 211 212 til 3,25 prosent. Kommunenes lønns og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: Lønnsvekst 4, % Prisvekst 1,8 % I konsekvensjustert budsjett er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 4 %. Det er ikke budsjettert med generell prisvekst, ut over økning/prisjustering av større avtaler innenfor for eksempel forsikring og leasing. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I konsekvensjustert budsjett er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP og SPK lagt til grunn. Beregningene gir følgende beregningsstaser for 21: KLP (alle ordn.)14,28 % av brutto lønnsgrunnlag STP 11,24 % av brutto lønnsgrunnlag Det er anslått en økning på i pensjonsutgifter i aktuarberegningene (KLP 8,2 % og SPK 6,8%), Samlet sett er det for Frosta kommune budsjettert med en økning i pensjonskostnadene (ekskl. AFP) på 8,1 %. Dette tallet er noe høyere enn sammenliknet med aktuarberegningene, men dette skyldes budsjetterte økninger i pensjonsgrunnlaget. Tabellen nedenfor viser forventet premieavvik, amortisering av tidligere års premieavvik, samt arbeidsgiveravgift på disse postene:
ØKONOMIPLAN 212 215 18 KLP SPK Sum Arb.avg. Netto pensj.kostn. (inkl. adm.) iht. aktuar Årets pensjonspremie (jf. aktuarberegn.) =Årets premieavvik 8 193 3 252 11 445 13 489 2 219 15 78 5 296 1 33 4 263 61 Årets betalte pensjonspremie iht.regnskap 13 489 2 219 15 78 2 215 Årets premieavvik (se spes. nedenfor) 5 296 1 33 4 263 61 Resultatført 1/15 av tidl. års premieavvik 63 151 479 68 = Pensjonskostnad i regnskapet 8 823 3 11 11 924 1 681 Arbeidsgiveravgift Frosta kommune har et samlet budsjett på 12,6 mill. kr til innbetaling av arbeidsgiveravgift i 212. Renteforutsetninger Det er konsekvensjustert budsjett lagt til grunn et rentenivå i snitt på 3,6 % på investeringslån i 212. Dette er noe høyere enn først lagt inn, men skyldes den siste tids økninger i pengemarkedsrentene. Videre er det lagt opp til 3,7 % i 213 og 4,4 % i 214 215. d) Samhandlingsreformen Fra 1.1.212 trår nye lover i kraft vedrørende folkehelsearbeid og om kommunale helse og omsorgstjenester, som en del av samhandlingsreformen. Dette medfører et økt kommunalt ansvar innenfor helseområdet. Totalt for landet overføres det 5,6 mrd. kroner ekstra over frie inntekter til kommuner for å dekke ekstra utgifter, fordelt på midler til kommunal medfinansiering og utgifter knyttet til utskrivningsklare pasienter. Midlene fordeles etter egen kostnadsnøkkel i inntektssystemet; alderskriterier med utgangspunkt i hvor stor grad disse har forbruk av gjeldende tjenester (historisk sykehusforbruk). For Frosta kommune utgjør disse midlene totalt kr. 3.191., mot 2.782. i kommuneproposisjonen for 212. Videre er det beregnet gevinst på,8 mill. kr. i forhold til 21priser, og vi er derfor ikke berørt av foreslått kompensasjonsordningen. Det presiseres at det er fortsatt stor usikkerhet på hvordan dette vil slå ut i praksis for kommunen. Rådmannen ønsker i størst mulig grad å kanalisere evt. positive økonomiske effekter inn i helsesområdet, jf. reformens intensjoner. Det er viktig å satse videre og tyngre innenfor forebyggende helsearbeid, samt bygge seg opp reserver til å fange opp svingninger i medfinansiering. I konsekvensjustert budsjett er det derfor budsjettert med 3, mill. kr i utbetaling til helseforetaket,,1 mill. i økte utgifter innenfor helse og omsorg (konsekvensjustert). Ved positive budsjett avvik, er det et ønske om at ca. 5 %
ØKONOMIPLAN 212 215 avsettes og ca. 5 % brukes til forebyggende helsearbeid. Det presiseres at avsetninger innenfor dette området er tilknyttet disposisjonsfondet, og vil derfor kunne bli utsatt for strykningsbestemmelsene. 19 e) Andre statlige nyordninger, føringer, m.v. Barnehage: Innenfor barnehageområdet har kommunen plikt til å: *Oppfylle den lovfestede retten til barnehageplass. I den vedtatte barnehageplanen for Frosta står det at: Full behovsdekning defineres på Frosta slik retten til barnehageplass kommer til Uttrykk i Lov om barnehager. Når det er ledig plass i barnehagene vil plassene kunne tilbys også de barna som ikke har lovfestet rett til barnehageplass. Plasser ved hovedopptaket tilbys fra 1.8 med mindre den enkelte barnehage kan tilby plassen senere uten økonomiske tap. *Gi støtte ti private barnehager som er i drift eller har søkt om godkjenning pr. 31.12.211 og behandle disse likeverdig med egne barnehager. Bestemmelsene om dette ble fastsatt i en ny nasjonal forskrift. I 211 har kommunene plikt til å gi de private barnehagene minimum 88 prosent av hva de kommunale barnehagene gjennomsnittlig mottar i offentlig finansiering. Hvor mye støtte de private barnehagene skal motta avhenger av hvor mye det koster å drive de kommunale barnehagene. *Føre tilsyn med alle barnehager i kommunen og påse at barnehagene følger gjeldende regelverk. Ut i fra sentrale føringer ser det ut for at kommunen i større grad enn tidligere må vektlegge oppgaven med å føre tilsyn. I 211 gjennomførte kommunen tilsyn ut i fra en modell der alle ansatte i den enkelte barnehage var tilstede. Både private og de kommunale barnehagene ønsker at denne praksis fortsetter. Videre er det foreslått videre opptrapping av likeverdig behandling av kommunale og private barnehager fra 91 % til 92 % i 211. Omlegging av kontantstøtten Avvikling for 2åringer fra 1.8.12 og økning av sats for barn i alderen 1318 mnd. Kompensasjon for økt barnehageetterspørsel planlagt gitt over frie inntekter. I tillegg er det foreslått nominell videreføring av makspris i barnehager.
ØKONOMIPLAN 212 215 Skole I forbindelse med at Stortingsmeldinga om ungdomstrinnet ble lagt fram i 212 blir valgfag gjeninnført på ungdomstrinnet fra høsten 212. Intensjonen med dette er å utvikle en mer praktisk og variert ungdomsskole. I august 212 starter innføringa på 8. trinn med 3 timer i uka. Dette videreføres med et trinn hvert år framover. Totalt vil valgfag omfatte 157 timer fordelt på 3 skoleår, og det skal utarbeides nasjonale fagplaner for 1215 ulike valgfag. Det er fremdeles noe uavklart hvor vidt alle skolene skal tilby alle valgfagene. I forbindelse med valgfagene må fag, timefordeling vedtas på nytt i løpet av våren 212, og det er også behov for noe kompetanseheving i forhold til det nye faget. 2
ØKONOMIPLAN 212 215 21 5. Drift a) Tjenesteproduksjon Frosta kommune gjennomførte i 21 et omstillingsprosjekt, som blant annet resulterte i en ny organisasjonsstruktur. Dette medførte at antall driftsrammer ble betydelig redusert. Kommentarer og tall nedenfor er til kommunens nye organisasjonsstruktur. 5.a.1. Sentraladministrasjon Driftsrammen består i hovedsak av rådmannsfunksjonen, stab/fellestjenester og politisk virksomhet. Tjeneste Overordnet styring og ledelse av kommunen Saksutredning og iverksettelse av vedtak Overordnet økonomi og personalfunksjon, planarbeid og strategisk ledelse Budsjett Regnskap Fakturering Lønn Skatt IKT Servicekontoret Sak/Arkiv Politisk sekretariat Generelt kulturarbeid Drift av Magnushallen Kulturskole Målgruppe Ledere og ansatte Politiske organer Ledere, ansatte, politisk nivå og innbyggere. Egen enhet, politikere. Politikere, ansatte, innbyggerne. Innbyggerne, interne enheter. Ansatte, politikere. Innbyggerne. Egen organisasjon, næringslivet. Innbyggerne, ansatte, politikere, deltidsfrostinger, utenlandsk arbeidskraft, henvendelser utenfra. Ansatte, politikere, innbyggerne. Politikere. Lag og foreninger Innhold og tilrettelegger for arrangement Barn og unge
ØKONOMIPLAN 212 215 5.a.1.1. Utviklingstrekk, prioritering 22 Utviklingstrekk Fra januar 21 fikk servicekontoret overtatt enkelte tjenester for skatteetaten. Tjenesten er godt mottatt av arbeidsgiverne og av den utenlandske arbeidskraften vi har på Frosta, og antall henvendelser er økende. Det er knyttet usikkerhet til hvordan det videre arbeidet vil bli, som følge av regelendringer knyttet til kontroll av idbevis. Fra årsskriftet vil politiet flytte over i lokaler i kommunehuset. Det legges opp til samarbeid hvor servicekontoret vil bidra i tjenesteytelser ut mot publikum. Innenfor lønn og regnskap er det et stadig økt fokus på å ta i bruk nye ITløsninger for å effektivisere arbeidsflyten. Eksempler på dette er oppdateringer innenfor Visma, nytt tidsregistreringssystem, NOTUS (på sikt en integrert løsning mot turnusplanlegging innenfor helse og omsorg). Videre ble det i forbindelse med omstillingsprosessen foretatt stillingsendringer, med ny regnskapsansvarlig fra 1.5.211. Innenfor skatteområdet er det kontinuerlig fokus på oppdatering av kompetanse på skatteområdet. Frosta kommune hadde i 211 gjennomgang av skatterevisorer, kun med mindre avvik. Området er fortsatt sårbart opp i mot fravær og ved ferieavvikling. Overordnet personalarbeid har hatt fokus på revidering av kommunens personalhåndbok og implementeringen av eget kompetansesystem. Grunnet uforutsette faktorer er ikke arbeidet sluttført i 211, og man tar sikte på å sluttføre dette i løpet av 211. Videre er det ønskelig å gjennomføre en seniorpolitisk dag for kommunens ansatte i nærmeste fremtid, slik at det gis muligheter til å få avklart spørsmål knyttet til nytt regelverk på området. I omorganiseringsprosessen ble det besluttet at det tidligere resultatområdet for kultur skulle splittes opp. Ungdomsklubb og bibliotek ble organisert innenfor ramme for oppvekst, mens øvrig kulturansvar ble lagt til resultatområdet for sentraladministrasjon. Dette inkluderer blant annet kulturskolen, Magnushallen og kulturkoordinator. I 211 har det vært fokus på å komme inn i og ta i bruk kommunens nye storstue. Dette arbeidet vil videreføres i 212. Kulturskolen merker også at de har fått en arbeidsplass som tilfredsstiller kravene på alle måter, og som både elever og ansatte nyter godt av. Kulturskolen har en stab av dyktige og, ikke minst, engasjerte lærere. I de siste årene er det kanskje teatervirksomheten på Solvang som har vakt størst oppmerksomhet. Man opplever stor entusiasme både blant ungdommer og voksne, og et samspill mellom alle parter som det står stor respekt av. Både innen teatervirksomheten og de øvrige fagene er det stabil søkning, slik at elevtallet de siste årene har vært på ca. 12.
ØKONOMIPLAN 212 215 Piano og teater dominerer med henholdsvis 4 og 29 elever. 23 Videre har de siste års utvikling medført økt kommunal ressursbruk på gjennomføring av blant annet Frostadåggån. Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall tilknyttet tjenesteområdene over de siste tre årene: Nøkkeltall Frosta 28 Frosta 29 Frosta 21 Netto driftsutg, adm, styring, fellesutg, i % av totale netto driftsutg 1,3 12,5 11,9 Netto driftsutgifter, kultur, i % av totale netto driftsutgifter 3, 3,3 4, Lønn, adm, styring, fellesutgifter, i % av totale lønnsutgifter 6,3 8,9 7,4 Lønn, kultur, i % av totale lønnsutgifter 2,1 2 2,6 Fordeling innenfor kultursektoren Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge 12,9 11,9 8,5 Netto driftsutgifter til kino,2,5,2 Netto driftsutgifter til folkebibliotek 22,4 22,2 17,4 Netto driftsutgifter til museer,6,4,4 Netto driftsutgifter til idrett 21,3 21,4 21,1 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Netto driftsutgifter til musikk og kulturskoler 38,4 3,8 26,5 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter 1,7 12,5 22,8 Netto driftsutgifter kommunale kulturbygg 1,6 Dekningsgrad Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og ku 21,2 27,7 27,9 Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd 2 17 18 Prioritering/behov Rammeområdets andel utgifter utgjør 11,6 % av kommunens samlede driftsutgifter. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende (tallene er iht. ny organisering): Rammens andel av netto driftsutgifter 27 28 29 21 211 (B) 14, % 14,7 % 16,8 % 11,9 % 11,6 % Rammen har samlet sett blitt redusert i 21 og 211. Det markante skillet mellom 29 og 21 skyldes overflytting av IKTområdet til Værnesregionen. Det er besluttet nedjustering med,4 % årsverk i løpet av 211. Videre opplever rammen økt ressursbruk på ulike prosjekter tilknyttet Værnesregionen og øvrig regionssamarbeid. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 2, gjennomsnitt Nord Trøndelag og landsgjennomsnitt.
ØKONOMIPLAN 212 215 Nedenfor følger sammelikning mellom Frosta kommune, Kostragruppe nr. 2 og gjennomsnittet for fylket. 24 Frosta Kostragr 2 Gj.snitt NT Netto driftsutg, adm, styring, fellesutg, i % av totale netto driftsutg 11,9 11,2 1 Netto driftsutgifter, kultur, i % av totale netto driftsutgifter 4, 3,8 3,9 Lønn, adm, styring, fellesutgifter, i % av totale lønnsutgifter 7,4 8,3 7,7 Lønn, kultur, i % av totale lønnsutgifter 2,6 2,3 2,6 Fordeling innenfor kultursektoren Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge 8,5 7,1 8,6 Netto driftsutgifter til kino,2 1,4 4,3 Netto driftsutgifter til folkebibliotek 17,4 18,8 17,7 Netto driftsutgifter til museer,4 3,7 2,8 Netto driftsutgifter til idrett 21,1 1,9 8,7 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 1,8 15,6 Netto driftsutgifter til musikk og kulturskoler 26,5 2,2 19,2 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter 22,8 17,5 14,3 Netto driftsutgifter kommunale kulturbygg 1,6 8,3 5,8 Dekningsgrad Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og ku 27,9 25 23,2 Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd 18 23 24 Merknader: Frosta kommune bruker større andel av netto driftsutgifter på administrasjon og styring enn sammenlikningsgrunnlaget, men har allikevel lavere utgifter til lønn. Dette kan forklares blant annet med tjenestekjøp opp i mot VR. Kommunen bruker mer av andelen i kulturrammen til andre kulturaktiviteter enn opp i mot sammenliknbare kommuner. Frosta kommune har større dekningsgrad innenfor kulturskolen en sammenliknbare kommuner, noe som også forklarer større bruk av netto driftsutgifter til dette formålet. 5.a.1.2. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk 28 29 21 Lønn og sosiale utgifter (ekskl. 7527 8141 899 pensjon, fratrukket sykepengeref.) Herav vikarutgifter 5 174 112 Andre driftsutgifter 3616 3624 3563 Antall årsverk 14,29 14,79 14,79
ØKONOMIPLAN 212 215 Tallene vedr. årsverk inkluderer politisk virksomhet, stab, rådmann, kulturskole og kulturkoordinator. I 21 har kulturkoordinator full årsvirkning, samt at IKTutgifter ble flyttet over i mai samme år. Planlagt aktivitet, måltall Sentraladministrasjonen har følgende mål og planlagt aktivitet for 212: Nedbemanning med,4 årsverk innenfor stab. Forventet gjennomført høst 212. Øvrig innsparing som følge av vedtak er konsekvensjustert inn i budsjettet. Innføring av kompetansesystem for kommunen. Sluttføring av påbegynt revidering av personalhåndbok Innføring og bruk av kvalitets og avvikssystem, jf. eget prosjekt i Værnesregionen. Dette inkluderer utarbeidelse av en rekke prosedyrer for arbeidsprosesser som vedrører arkiv, lønn, regnskap, personal og budsjett. Revidering kulturplan Revidering boligsosial handlingsplan Sluttføring av portalprosjektet, inkludert full bruk av kommunens nye intranettside og ekstranettløsning. Ny tjenesteyting tilknyttet politiet som leietaker ved kommunehuset. 25
ØKONOMIPLAN 212 215 26 5.a.2. Oppvekst Rammeområdet har 3 kommunale barnehager. Det gis tilbud om spesialpedagogiske tiltak. Barnehageansvarlig er tilsynsmyndighet og utfører veiledning til kommunale og private barnehager. Det er for tiden 2 private barnehager i kommunen. Leder for barnehageområdet er også barnerepresentant jfr. Plan og bygningsloven. Rammeområdet utfører tjenester innenfor følgende områder: Tjeneste Styrkingstiltak for barn med behov for ekstra hjelp og støtte Spesialtiltak knyttet til barn med enkeltvedtak Borglia barnehage Folkheim barnehage Solvang barnehage Grankongla Juberg gårdsbarnehage Målgruppe 5 barn 5 barn 16 barn under 3år 3 barn over 3år Snitt 43 barn pr. dag. Snitt 58 plasser pr. dag(barn under 3 år er telt som 2 plasser) 5 barn under 3 år 14 barn over 3 år Snitt 17,2 barn pr. dag Snitt 22plasser pr. dag(barn under 3 år er telt som 2 plasser) 7 barn under 3 år 13 barn over 3 år Snitt 17,8 barn pr. dag Snitt 24,2 plasser pr..dag(barn under 3 år er telt som 2 plasser) 7 barn under 3 år Snitt 7,2 plasser pr. dag(barn under 3 år er telt som 2 plasser) 13 barn under 3 år 24 barn over 3 år Snitt 33,8 barn pr. dag Snitt 45 plasser pr. dag(barn under 3 år er telt som 2 plasser) 6 barn 36 elever Åpen barnehage Grunnskole Antall kontaktlærergrupper 23 Personal 5 pedagoger 15 assistenter/fagarbeidere Spesialundervisning 44 enkeltvedtak
ØKONOMIPLAN 212 215 SFO VoksenopplæringVarpet Voksenopplæringfremmedspråklige Kantine i samarbeid med LevaFro Bibliotek Ungdomsklubb 3 brukere 5 elever 2 elever 4 ansatte Skoleelever og innbyggere Ungdom 27 (Sum antall barn i alle barnehagene, samt åpen barnehage er til sammen 139 barn.) 5.a.2.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk Barnehagenes utvikling over de siste årene har blant annet vært preget av følgende: o Fra 29 til 21 er det noe økning av antall barn. Vi ser en økning i 211 o Vi ser en økning i 5 dagers plassene fra 15.12.1 til 15.12.211. o Antall barn med behov for særskilt hjelp og støtte ser ut til å være variere noe fra år til år, men ser ut til å være en økning i 212. 27 28 29 21 Behovsdekning i barnehagene 85 94,9 94,1 Antall brukere 121 132 128 123 Antall brukere under 3 år 35 45 41 42 Antall brukere som har et 5 dagers tilbud 41 74 85 81 Elevtallet ved Frosta skole er fremdeles forholdsvis stabilt, men elevtallet er noe redusert i år ettersom elevkullene som går over til videregående skole er større enn den elevgruppa som begynner på skolen. Dette vises også i den demografiske oversikten over befolkningsutviklinga for Frosta. Sist høst har skolen likevel opplevd en netto tilflytting på 8 elever med deres familier. Ettersom reduksjon i antall elever fordeler seg stabilt over alle 1 årstrinn vil ikke dette føre til endringer i antall kontaktlærergrupper eller muliggjøre andre organisatoriske endringer. Kommunen utnytter skolestrukturen optimalt, og dette holder enhetskostnadene nede i forhold til Kostra. Gjennomsnittskolen i Nord Trøndelag har 164 elever mens gjennomsnittet i kommunegruppe 2 er på 123 elever. Frosta skole hadde 365 elever i 29 og er en forholdsvis stor skole også i landssammenheng. Spesialundervisning har vært et tilbakevendende tema både i forhold til omfang, organisering og innhold.
ØKONOMIPLAN 212 215 28 Kostra viser følgende sammenligningstall: Andel elever Andel timer Frosta 28 Frosta 29 Frosta 21 Kommunegruppe2 21 NT 21 6,9 8,5 1,1 1,5 9,3 22,6 15,9 21,3 18,4 19,7 Tallene viser at spesialundervisning øker, og dette er en trend som også finnes i kommunegruppe 2. Årets tall vil sannsynligvis komme enda høyere opp for Frosta sin del. Når det gjelder spesialundervisning er andelen av elevene som får dette en faktor, og for 21 ligger Frosta under gjennomsnittet for kommunegruppe 2. Frosta skiller seg derimot ut på et område, og det er omfanget av spesialundervisning der kommunens andel er klart høyere enn både fylket og kommunegruppe 2. Dette skyldes hovedsakelig omfattende vedtak og sammensatte diagnoser. Frosta bibliotek er både skole, og folkebibliotek og aktivt medlem av Litteraturhus NordTrøndelag. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom folkebibliotekene i Stjørdal, Frosta, Meråker, Verdal, Levanger, Leksvik, Mosvik, Inderøy, Steinkjer, Verran og NordTrøndelag fylkesbibliotek. Hovedmålet for prosjektet er: "Å gi innbyggerne et rikt program for opplevelser, læring og deltakelse, gjennom å utvikle bibliotek i NordTrøndelag som lokale litteraturhus med aktiv lesesatsing, felles regional arrangementsplan og mer utadvendt profil. Bibliotekenes virksomhet innen lesestimulering, litteratur og kunnskapsformidling skal styrkes og markedsføres, og rollen som demokratisk møteplass revitaliseres. Både gjennom dette prosjektet og ellers har biblioteket tatt initiativ til en mer oppsøkende virksomhet både mot barnehagene i kommunen og Frostatunet. I den forbindelse er det søkt om eksterne prosjektmidler for å gjennomføre Prosjekt Lesefrø. Dette er retta mot barnehagene. Utlånstallene er forholdsvis stabile, og alle skolebøkene på ungdomstrinnet registreres gjennom bibliotekets utlånsordning. I tida framover blir det viktig å opprettholde leseinteressen for ungdomskoleelevene ettersom de nå har flytta lengre unna biblioteket i forbindelse med skoleutbygginga. I forbindelse med skolens satsing på lesing er det nært samarbeid mellom skole og bibliotek. Utlånstallene speiler kommunens satsing på forebygging og lesing. Arbeidet med å fokusere på å utvikle lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag har også ei overordna og felles målsetting om å utvikle gode leseferdigheter hos elever og etter hvert voksne. Dette er et nitidig og langsiktig arbeid.
ØKONOMIPLAN 212 215 Resultatene fra høstens Nasjonale Prøver i lesing er nettopp lagt fram og viser gledelige resultat for Frosta på alle trinn. 29 FROSTA NORD TRØNDELAG NORGE 5.TRINN 2,2 2, 2, 8.TRINN 3,2 3, 3,1 9.TRINN 3,6 3,4 3,5 Det vil fremdeles være behov for å opprettholde fokuset på lesing og bli enda mer systematisk og bevisst på dette området. Som et hjelpemiddel i denne sammenhengen foreslås det derfor å innføre kartleggingsmateriellet SOL Systematisk Observasjon av Lesing. SOL er et verktøy som er utvikla i Gjesdal kommune i Rogaland og er : Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Et program for kompetanseheving for lærere. Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling gjennom alle 1 årene. Et verktøy for tilbakemelding til elever og foresatte. For Frosta sin del vil dette arbeidet skje sammen med Levanger. Prioritering/behov I forbindelse med omstillingsprosjektet som ble gjennomført i Frosta kommune er skole og opplæring blitt en del av resultatområdet Oppvekst sammen med barnehage, bibliotek og ungdomsklubb. Tallene nedenfor viser utviklingen iht. ny organisasjonsstruktur (korrigert for tidligere år). Rammeområdets netto utgifter utgjør 34,4 % av kommunens samlede driftsutgifter. Rammens andel av netto driftsutgifter 27 28 29 21 211 (B) 28, % 29,7 % 29,9 % 31,8 % 34,6 % Merknader: Tidligere øremerket finansiering innenfor barnehage ble opphevet i 211, og er dermed med på å forklare veksten mellom 21 og 211.
ØKONOMIPLAN 212 215 3 5.a.2.2.Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 2, gjennomsnitt NordTrøndelag. Skole Frosta Kostragr 2 Gj.snitt NT 21 21 21 Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutg. 29,3 29,4 31,1 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), i prosent av samlede netto drifts,2,4,4 Netto driftsutgifter til skolelokaler, i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,7 4,7 5 Netto driftsutgifter til skoleskyss, i prosent av samlede netto driftsutgifter,7,8,8 Netto driftsutgifter grunnskolesektor), per innbygger 11888 13194 12381 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (22, 214), per innbygger 9625 1522 9951 Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 615 år 13 1,4 98,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 1,1 1,5 9,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.4. trinn 5 7,8 5,8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.7. trinn 12 11,5 1,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.1. trinn 13,4 12,8 12,5 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 21,3 18,4 19,7 Skolefritidstilbud Andel innbyggere 69 år i kommunal SFO 24,2 39,4 42,2 Andel elever i kommunal og privat SFO med 1% plass 2,7 27,8 4,8 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor per elev 84414 15525 97594 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (2 82938 1213 9416 Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole 365 123 164 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.1.årstrinn 13,3 11,5 12,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.4.årstrinn 13,1 11 11,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.7.årstrinn 13,6 11,2 11,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.1.årstrinn 13,2 12,5 14,2 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 97,7 97,6 96,2 Personell Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor 23,2 24,4 25,4 Andel avtalte årsverk eksklusive lange fravær i grunnskolesektor 22,9 24,7 25,7 Andel lærere som er 4 år og yngre 39 41,2 44,4 Andel lærere som er 5 år og eldre 36,6 38,4 33,7 Andel lærere som er 6 år og eldre 12,2 12,7 11,7 Andel lærere i heltidsstilling 43,9 54,9 58,5 Andel lærere med universitets/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 97,6 86,3 9,7 Frosta har forholdsvis store grupper i forhold til kommunegruppe 2 og fylket. Det er blitt jevnere fordeling mellom hovedtrinnene, og dette skyldes blant anna en større andel av spesialundervisning for de eldste elevene. Det kan dermed se ut som at det fokuset som har vært på forebygging og tidlig innsats ikke er blitt fulgt opp i forhold til gruppestørrelse. Dette kan være uheldig, og det bør være ei overordna målsetting å snu denne utviklinga. Forskjellen mellom hovedtrinnene i gruppestørrelse har blitt mindre i perioden fra 28 og til nå. Voksentetthet og gruppestørrelse vil også henge sammen med i hvor stor grad det er mulig å ha ressurser på å tilpasse den ordinære opplæringa ettersom det ofte vil være grunnlaget for vurdering av spesialundervisning.