Frosta kommune ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT Rådmannens forslag Utvalg/komité: Saksnr. Dato

Transkript

1 ÅRSBUDSJETT Rådmannens forslag Politisk behandling: Utvalg/komité: Saksnr. Dato Formannskap Off. ettersyn/budsjettinnspill Kommunestyre

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. Forord Sammendrag Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk... 6 a) Kommuneplan langsiktig del Kommunens rammebetingelser... 7 a) Befolkningsutvikling a.1. Utvikling i befolkningen siste 1 år a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden... 7 b) Frie inntekter b.1. Skatt og rammetilskudd b.2. Momskompensasjon b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter... 1 c) Øremerkede tilskudd... 1 d) Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Drift a) Tjenesteproduksjon a.1. Rådmann a.2. Stab a.3. Skole, kultur og bibliotek a.4. Pleie og omsorg a.5. Teknisk og landbruk a.6. Kirke og andre religiøse formål a.7. Fellesansvar a.8. Barnehage a.9. Helse, sosial og barnevern b) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter b.1. De enkelte tiltakene b.2. Bakgrunn for de prioriteringer som er gjennomført b.3. Prosjekter med effektivisering og økt brukertilpassing som målsetting c) Driftsoversikt d) Finansielle nøkkeltall Investeringer Likviditet/finansforvaltning Vedlegg Endringer av kommunale avgifter og gebyrer Gebyr etter matrikkelloven for Frosta kommune i Forslag til gebyrer for bygge og reguleringssaksbehandling Obligatoriske oversikter Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Investeringsoversikt Nye låneopptak Ikke prioriterte tiltak Spesifisering av alle utarbeidede tiltak med redegjørelse Driftstiltak Investeringsstiltak... 1

3 Saksutredning 3 1. Forord Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett for år, og økonomiplan 213. Rådmannen har tatt utgangspunkt i vedtatt revidert økonomiplan våren 29, samt endrede forutsetninger i rammebetingelser. Budsjettet er å oppfatte som en bevilgning av midler til enhetene, samt hvilken tjenesteproduksjon de skal gå til. Endringer i drift eller prioriteringer skal fremkomme som egne tiltak i budsjettdokumentet, eller kommenteres særskilt. Budsjettprosessen startet i juli i år, ved at utarbeidet budsjettrundskriv ble utsendt til enhetsledere med budsjettansvar. Rundskrivet inkluderte fremdriftsplan, forslag til nytt budsjettdokument og ansvarsfordeling for utarbeidelse av dokument. Informasjonen ble også gjennomgått i møte med ledergruppen. Planlagt prosess ble gjennomgått for formannskapet i september. Etter at statsbudsjettet ble presentert , ble det foretatt en gjennomgang av konsekvensjustert budsjett (videreføring av dagens driftsnivå) i formannskapsmøte Enhetsledere fikk også muligheten til å gå igjennom foreløpige tiltaksønsker. Samme dag ble statsbudsjettets hovedlinjer gjennomgått i kommunestyremøte. I formannskapsmøte , ble utarbeidet konsekvensjustert budsjett, foreløpig tiltaksliste og foreløpig omstillingsbehov i perioden presentert i formannskapet. Etter dette tidspunkt er det foretatt korrigeringer vedrørende utgifter til grunnskolerefusjoner, sykepenger under ramme for pleie og omsorg og inntekter innenfor kulturskolen. For at budsjettet for skulle balanseres, ble enhetsledere bedt om å komme med reduksjonstiltak basert på omsetningstall. Dette har inngått i prioriteringene som er foretatt i dette budsjettforslaget. For ytterligere planlagt politisk behandling vises det til dokumentets forside. Frosta Arne Ketil Auran

4 Frosta kommune 4 2. Sammendrag Presentert budsjettforslag er lagt frem i balanse for økonomiplanperioden. I perioden er det forventet en nedgang i samlet tjenesteproduksjon, og det vil komme som et resultat av en omstillingsprosess i. Økning i finansutgifter som følge av skoleinvestering, samt tidligere års ubalanse er hovedårsaken. Omstillingsbehovet er noe lavere enn det som ble presentert i revidert økonomiplan våren 29. Størrelsen på beløpene i planperioden tilsier at tilpasningene vil påvirke dagens driftsnivå/tjenesteproduksjon. Frosta kommune har benyttet KS prognosemodell for frie inntekter med oppdaterte befolkningstall pr for inntektsutjevning og skatteanslag. For øvrige rammebetingelser til kommunen vises det til kapittel 4. I kapittel 5 redegjør de ulike enhetene for utviklingstrekk, prioriteringer, behov med mer som ligger til grunn for budsjettforslaget. I tillegg har enheter foretatt en nøkkeltallvurdering for Frosta over tid, samt KOSTRAsammenlikning mot sammenliknbare kommuner for regnskapsåret 28. Hovedtall Driftsbudsjettet for har en total ramme på kr Beløpene er fordelt på følgende driftsrammer: Ramme Beløp i tusen kr. Rådmann 2296 Stab 1793 Skole Kultur 2473 Bibliotek 913 Pleie/omsorg 3769 Teknisk/landbruk 888 Kirke 1538 Fellesansvar 955 Barnehage 1292 Helse/sos/barnevern 114 NAV 2197 Etter konsekvensjustering av budsjett og økonomiplan var det følgende ubalanse på resultatnivå: Underskudd konsekvensjustert budsjett

5 Frosta kommune 5 Spesifisert tiltaksliste iht. kapittel 5.b.1 skaper balanse i driften, og er fordelt med følgende virkning på de ulike driftsrammene: Kapittelsummer for valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Omstillingsprosjekt Rådmann Stab Skole Kultur Bibliotek Pleie og omsorg Teknisk og landbruk Fellesansvar Barnhage Helse, sosial og barnevern Investeringsbudsjettet for legger opp til en samlet investering i anleggsmidler på kr ,. Finansieringen består av låneopptak på kr og overføring fra driftsregnskapet med kr (momskompensasjon investeringer). For ytterligere spesifiseringer så vises det til vedlegg 3 og 4 i dokumentet. Investeringene har følgende driftsmessig konsekvenser: Driftskonsekvens Investeringer Renter, avdrag, andre driftsutgifter Følgende beløp er konsekvensjustert inn i investeringsbudsjettet: Egenkapitalinnskudd KLP Kr o Finansiert med ubundne investeringsfond. Mottatte avdrag startlån/innbetalte avdrag startlån Kr. 494.

6 6 3. Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk Figuren viser integreringen mellom økonomiplan/langtidsbudsjett, kommuneplanens langsiktige del og sektorplaner. Målsettingene i økonomiplanen vurderes å være tråd med prioriteringene i kommuneplanens langsiktige del, i sektorplaner, osv. a) Kommuneplan langsiktig del Langsiktig del Mål for utviklingen Retnings linjer for gjennomføringen Arealdelen KOMMUNEPLANEN Handlingsprogram Forutsetninger Sektorprogram Langtidsbudsjett ÅRSBUDSJETT Årskontrakter Tertialrapporter Månedsrapporter Kommuneplanens langsiktige del omfatter mål for utvikling av kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltning av arealer og andre naturressurser. ULIKE UTREDNINGER OG ANALYSER Årsregnskap Årsmelding Kommuneplanens samfunnsdel 2922 ble vedtatt av kommunestyret i sak 5/9, den Den består av mål og strategier for utviklingen i kommunen, og handlingsprogrammet/ledergruppens handlingsprogram. Her legges det til grunn en ambisjon om positiv folketallsutvikling i retning 3 innbyggere, som del av Trøndelags sterkeste vekstregion. Som vedlegg til samfunnsdelen foreligger lister over ulike interessegrupper sine prioriteringer av tiltak for gjennomføring iht. å nå mål og strategier. Disse innspillene ligger til grunn for ledergruppens handlingsplan 29 og framover. Med bakgrunn i iverksetting av utbygging av framtidsretta skole og storstue i 29, som er solid forankret i samfunnsdelen, synliggjør økonomiplanen vesentlig omstillingsbehov i perioden. Dette har medført en moderasjonslinje ift. innfasing av nye drifts og investeringstiltak i økonomiplanperioden Den kortsiktige delen omfatter et fireårig handlingsprogram; som klargjør forutsetningene for gjennomføring med hensyn til økonomi og andre ressurser. Dette er en samordning av innspill fra kommuneplanprosessen og sektorplaner inn i økonomiplanperioden. Den tette koblingen mellom kommuneplanens handlingsprogram og økonomiplanen synliggjør hvilken realisme det vil være i gjennomføringsevne og prioritet på ulike drifts og investeringstiltak. Framover vil det for rådmannen være viktig å synliggjøre denne koblingen enda sterkere. Innspill fra kommuneplanprosessen er slik en vesentlig del av grunnlaget for de tiltak som er utredet og prioritert i forslaget, selv om gjennomføringsevnen er preget av måtehold og økte omstillingskrav i årene

7 7 4. Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling 4.a.1. Utvikling i befolkningen siste 1 år Grupper år år år år år år år år og eldre SUM Frosta kommune har de siste 2 årene hatt en forholdsvis stabil befolkningsutvikling. Dette gjelder både i samlet antall og sammensetning. 4.a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSB s prognose for mellomnivået i folketallsutvikling. Befolkningsprognosene viser en svak vekst i økonomiplanperioden. Pr var befolkningen på Etter vurdering av prognosen, er det lagt til grunn uendret befolkningsvekst i beregningen av de frie inntektene i økonomiplanperioden. Figuren under viser prognostisert utvikling i befolkningens alderssammensetning og total folkemengde. Gruppe år år år år år år år år og eldre SUM

8 Framskrivninger av befolkningsutvikling i økonomiplanperioden gir ikke grunnlag for betydelig endringer i tjenestetilbudet. I perioden frem til 215 er det gruppen 6779 år som vil ha prosentvis størst vekst og gruppen 612 år vil ha størst nedgang. 8 b) Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. 4.b.1. Skatt og rammetilskudd Forslaget til statsbudsjett for legger opp til en nominell vekst i kommunenes frie inntekter skatt og rammetilskudd på 5, prosent i forhold. Med en anslått pris og kostnadsvekst (kommunal deflator) på 3,1 prosent, blir realveksten neste år på 1,9 prosent. Nominell skatteveksten er anslått til 5,9 prosent. Høyeste lovlige skattøre i henhold til statsbudsjettet, legges til grunn Lik budsjett for 29 benytter Frosta seg av KS prognosemodell for frie inntekter, som tar utgangspunkt i befolkning pr for alle beregninger av inntektsanslag. For Frosta kommune innebærer denne modellen en nominell vekst i frie inntekter på 5,6 prosent tilsvarende 5,8 mill. kroner. Dette er,3 mill. kr. lavere enn statsbudsjettets anslag. Det er videre forutsatt en skattevekst i kommunen på 5,35 prosent. Dette er lavere skattevekst enn anslaget for landet (,55 prosentpoeng), og baserer seg på estimater i prognosemodellen. Det er anslått at veksten i frie inntekter kompenserer pris og lønnsvekst for. Det vil allikevel behov for justeringer i driften. Konsekvensjustert budsjett viser at det er ubalanse selv med realvekst i inntektene. Dette kan forklares både med tidligere års driftsnivå i forhold til tilgjengelig inntektsramme, samt nye utgiftsøkinger i 29. Utviklingen i frie inntekter har vært følgende de siste årene (i tusen kr): Regnskap Oppr. Bud Skatt Rammetilskudd Sum frie inntekter Nominell veskt (%),43 % 9,6 % 13,7 % 2,37 % 31,17 % Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. Tall for 29 er hentet fra siste tilgjengelig KS modell, og er ikke korrigert for lokale forutsetninger. Det vil derfor være et mindre avvik i mellom dette tallet og revidert budsjett for 29.

9 9 (år prisnivå i perioden 2113) 1 kr 29 PROGNOSE Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger/INGAR (fra 29) Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) Småkommunetilskudd Distriktstilskudd SørNorge Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift Komp lønn 26 Tiltakspakken økte frie inntekter / komp skattetap RNB29 økt innbyggertilskudd/trekk storbymidler til psykisk 568 helse Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Kommentarer: Kommunens utgiftsbehov er større i forhold til landsgjennomsnittet, noe som kommer frem i kolonnen for utgiftsutjevning. Årsaken til dette skyldes befolkningssammensetning etter gitte kriterier. Frosta kommune har en kostnadsindeks på snitt 1,216 for eller 21,6 % høyere enn landsgjennomsnittet. Befolkningsutvikling/struktur er holdt lik for hele økonomiplanperioden. Anslag på skjønnsmidler i er videreført i økonomiplanperioden. Innbyggertilskudd er økt med kr. 68. i perioden 21113, og skyldes helårsvirkning av tiltak innenfor skoleområdet. Øvrige inntekter holdt uendret i økonomiplanperioden. 4.b.2. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra 24. Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Frosta kommune har i budsjettet for lagt inn momskompenasjon fra investeringer som driftsinntekt med kr. 7,9 mill.kr. Dette gjelder utbygging av prosjektet fremtidsretta skole. Vedtak fra revidert økonomiplan var at hoveddelen av dette beløpet skulle avsettes på fond, slik at driften ble samlet finansiert med 1,3 mill.kr av kompensasjoninntekter fra investeringsregnskapet i. Fra skal ordningen med mvakompensasjon fra investeringer i driften fases ut med 2 % pr. år. Det vil da fra 214 være slik, at all refusjon fra investeringer skal gå til finansiering i investeringsregnskapet. Administrasjonen ønsker at det i perioden ikke budsjetteres med kompensasjon fra investeringer i driften.

10 4.b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter 4.b.3.1. Rentekompensasjon for investeringer Forutsetningene som ligger til grunn for beregningene er 3 % rente i og 4 % rente i Det er budsjettert med følgende investeringskompensasjon i økonomiplanen: Skole 1 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Investeringskompensasjon skolebygg/r In I tillegg til økningen som følge av rentegrunnlaget i 211, kommer også kompensasjon fra investeringsprosjektet. Reduksjonen i skyldes avdragsbetaling i kompensasjonsberegningene. Eldreomsorg Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Investeringskompensasjon boliger/sykehj Reduksjonen i perioden skyldes reduksjon i grunnlaget for rentekompensasjon, som følge av avdragsbetaling. c) Øremerkede tilskudd Følgende tilskudd legges inn i rammetilskuddet i Krisetiltak: Som ett ledd i arbeidet med å forebygge kjønnslemlestelse foreslås det å innlemme 1, 5 mill. kr i rammetilskuddet til kommunene fra. Midlene skal dekke frivillige underlivsundersøkelser. Undersøkelsene skal utføres av kommunehelsetjenesten. Tilskudd til lokale vilttiltak: Tilskuddet til lokale vilttiltak dekker deler av de kommunale utgiftene til tiltak innen den lokale viltforvaltningen. Kommunene skal i utgangspunktet selv dekke driftsutgifter til viltforvaltning. I Kprp. for 28 ble det derfor vist til at bevilgningen skal trappes gradvis ned fram mot. I tråd med dette foreslås posten avviklet i. Staten vil i fortsatt finansiere drift og etablering av nye barnehageplasser gjennom øremerkede tilskudd. Innlemmingen av tilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene vil etter planen skje i 211, jf. tidligere informasjon. (27 28) Om lov om endring i barnehageloven (finansiering av ikkekommunale barnehager).

11 Enhet skole 11 Innenfor enhet skole finnes det fremdeles noen få øremerka tilskudd som utbetales etter søknad og rapportering. Det gjelder i hovedsak statstilskudd til norskopplæring for voksne fremmedspråklige og flyktninger. Dette statstilskuddet utregnes etter data fra NIR og administreres av IMDI. I grunnskolen er det ingen øremerka tilskudd. Den planlagte timetallsøkningen i forhold til prioriterte områder som fysisk aktivitet, leksehjelp og tidlig innsats dekkes ikke med øremerka midler til dette formålet. I forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet var midler til etterutdanning øremerka, men dette er borte for ettersom grunnskolereformen nå er innført på alle trinn i grunnopplæringa. d) Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Lønns og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 29 til 3,1 prosent. Kommunenes lønns og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: Lønnsvekst 3,5 % Prisvekst 2,3 % Frosta kommune har avsatt 2,8 mill. kr. under ansvar for reserverte bevilgninger. Dette beløpet, i sammenheng med budsjetterte lønnsutgifter pr. enhet utgjør en årslønnsvekst på i overkant av 4 %. Dette er noe høyere en forutsatt i statsbudsjettet. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP og SPK lagt til grunn. Beregningene gir følgende beregningsstaser for : KLP (alle ordn.) 17,63 % av brutto lønnsgrunnlag SPK 12,4 % av brutto lønnsgrunnlag Tabellen viser forventet premieavvik, amortisering av tidligere års premieavvik, samt arbeidsgiveravgift på postene. Sum Årets premieavvik 78 Amortisering tidl. års premieavvik 354 Arbeidsgiveravgift Premieavvik 11 De nye satsene, i kombinasjon med endringer i lønnsmasse og nyansettelser, medfører at pensjonsutgiftene øker med 1,29 mill. kroner. Arbeidsgiveravgift Amortisering 5 Arbeidsgiveravgift Kommunen har et samlet budsjett på 11,7 mill. kr i arbeidsgiveravgift i. Dette inkluderer ikke beløp for neste års lønnsoppgjør.

12 12 5. Drift a) Tjenesteproduksjon Frosta kommune er inndelt i 11 budsjettrammer. Nedenfor har enhetsledere fått mulighet til å kommentere rammeområdene. Dette inkluderer bl.a. utviklingstrekk, prioriteringer, behov og sammenlikning med utgangspunkt i KOSTRA. Skole, bibliotek og kultur vil bli kommentert i samme kapittel. Ramme 74 NAV er ny for budsjettåret og inkluderer tidligere ansvar som lå i ramme for Helse, sosial og barnevern. Tidligere ramme 8 Fellesansvar har fått nytt nummer 55 og i tillegg blitt en ren driftsramme. 5.a.1. Rådmann Driftsrammen består i hovedsak av rådmannsfunksjonen, men inkludere også utgifter vedrørende frostatingssamarbeidet, sekr. i VR og organisasjon og personalutvikling. Tjeneste Overordnet styring og ledelse av kommunen Saksutredning og iverksettelse av vedtak Overordnet økonomi og personalfunksjon, planarbeid og strategisk ledelse Målgruppe Ledere og ansatte Politiske organer Ledere, ansatte, politisk nivå og innbyggere. 5.a.1.1. Utviklingstrekk, prioritering Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 2,5 % av kommunens samlede driftsutgifter. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: Rammens andel av netto driftsutgifter ,76 % 2,42 % 2,2 % 5.a.1.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 2 og gjennomsnitt NordTrøndelag. Ramme for rådmann og stab vurderes i samlet i kapittel 5.a a.1.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Rammen har 3 årsverk: rådmann, økonomisjef og personalrådgiver.

13 13 5.a.2. Stab Følgende enkelttjenester utføres innenfor rammeområdet Stab hvor tjenestene retter seg mot disse målgrupper i befolkningen: Tjeneste Regnskap Fakturering Lønn Skatt IKT Servicekontor Sak/Arkiv Politisk sekretariat Målgruppe Politikere, ansatte, innbyggerne. Innbyggerne. Ansatte, politikere. Innbyggerne. Ansatte, næringslivet. Innbyggerne, ansatte, politikerne, henvendelser utenfra. Ansatte, politikerne, innbyggerne. Politikere 5.a.2.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk IKT samarbeid i Værnesregionen er i siste halvdel av 29 under utprøving. Målsettingen for dette samarbeidet er nytt tjenestesenter IKT med felles leder der alle IKTmedarbeiderne er ansatt i tjenestesenterkommunen innen 1. januar. Ordningen evalueres siste kvartal 29 og endelig vedtak fattes. Utfordringen blir lokal tilstedeværelse av ITpersonell, mens fordelen blir mindre sårbarhet. Forberedelsene til en datateknisk fellesløsning i Værnesregionen er allerede i gang. Tidligere vedtak i kommunestyret har gitt klarsignal for denne integreringen, blant annet er kjøp av serverplass og integrering av Outlook i Værnesregionen gjennomført. Videre prioritering er integrering av lønn, regnskap og saks og arkivsystem for å kunne benytte full funksjonalitet i øvrige fagprogram. Først da får vi tatt ut en effektiviseringsgevinst av samarbeidet om felles serverpark i Værnesregionen. Av den grunn er ett av tiltakene i stab en liten reduksjon på IT. I stab er deltidsstillinger slått sammen med tanke på bedre utnytting av kompetanse fra bl.a. sak/arkiv mot servicekontoret. Dette er ett bevisst valg hvor målet er å styrke førstelinjetjenesten i kommunen. Det jobbes for tiden med en avtale mot Skatt MidtNorge om utøvelse av tjenester for skatteetaten ved kommunens servicekontor. For utøvelse av denne tjenesten ved servicekontoret vil kommunen få dekt sine kostnader. Oppgavene er tenkt tillagt servicekontoret uten økte ressurser. Kommunestyrets vedtak i oktober 28 om felles arbeidsgiverkontroll i Værnesregionen har ført til at kommunen nå oppfyller kravet til god og

14 tilstrekkelig kontroll på området arbeidsgiverkontroll. Årlig kostnad for kommunen blir ca. kr Stab har fortsatt en utfordring med hensyn til å serve alle enhetene på de ulike fagfelt. Nye system krever god og tilstrekkelig oppfølging for å kunne benytte full funksjonalitet og ta ut effektiviseringsgevinst av programmene. For å minske trykket fra enhetene avvikler de ansatte i stab årlig flere interne kurs rettet mot brukere i hele organisasjonen Netto driftsutg, adm, styring, fellesutg, i % av totale netto driftsutg Enhet :% 12, 11,9 1,3 Lønn, adm, styring, fellesutgifter, i % av totale lønnsutg. Enhet :% 8,6 8,3 6,3 Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutg. pr. innb. i kr. Enhet : Kr Kommentarer: Samlet forbruk på administrasjon, styring og fellesutgifter i % av totale netto driftsutgifter sett over en periode på 3 år viser nedgang for hvert år. Det samme gjelder også lønnsutgifter i % av totale lønnsutgifter. I kronebeløp pr. innbygger var det en økning i 27 mens 28 igjen viser nedgang. Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 11,7 % av kommunens samlede driftsutgifter. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: Rammens andel av netto driftsutgifter ,35 1,48 1,78 1,65 1,53 Personalleder og økonomisjef ble i 25 flyttet til rådmannens rammeområde. Samtidig ble Enhet Service og politikk slått sammen med enhet Administrasjon til ny enhet Stab. Året etter ble nytt elektronisk sak/arkivsystem innført i hele organisasjonen.. Programmet har vært krevende å innføre, men vi fikk vi et sikrere og bedre arkiv enn tidligere. Samme år ble også nytt Fakturabehandlingssystem tatt i bruk med skanning og behandling av alle inngående faktura i organisasjonen. Disse tiltakene er gjennomført som ledd i en sikrere og mer effektiv handtering av oppgavene. Så lenge budsjett for fellesutgifter, lærlinger og politisk virksomhet for hele organisasjonen ligger i ramme for stab vil denne nødvendigvis variere fra år til år. Fellesutgifter med KSkontingenter, forsikringer med mer endres årlig og antall lærlinger varierer ofte fra år til annet. Annet hvert år avvikles det valg. Alt dette fører til ulikt behov innenfor budsjettets rammer. Utfordringa i stab i nærmeste framtid er å sikre sårbarhet innenfor regnskap og fakturering. Vi har redusert bemanningen på disse fagfelt etter nedtrapping i stilling ved oppnådd alder. Samtidig har vi styrket bemanninga internt på sak/arkiv. Det er ikke tatt høyde for noen økning i budsjettforslaget, men utviklinga følges nøye i tida framover.

15 Det er ikke lagt inn forslag på innfordringssystem som nytt tiltak selv om behovet for et slikt støttesystem blir stadig sterkere. Vurderinga nå er å avvente ett slikt tiltak med tanke på eventuell samordning mot Værnesregionen og deres innfordringssystem. Vi har en stadig økende mengde innfordring og i dag tas all innfordring manuelt uten støtte fra et innfordringssystem a.2.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 2, gjennomsnitt NordTrøndelag Nedenfor følger sammenlikning av hovedtall innenfor administrasjon og styring mellom Frosta kommune, gjennomsnitt NordTrøndelag og kostragruppe 2. Frosta 28 Gj.snitt NT Kostragr 2 Netto driftsutg, adm, styring, fellesutg, i % av totale netto driftsutg Enhet :% 1,3 1,2 1,9 Lønn, adm, styring, fellesutgifter, i % av totale lønnsutg. Enhet :% 6,3 7,3 8,1 Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutg. pr. innb. i kr. Enhet : Kr Kommentarer: Frosta ligger lavere en sammenliknbare kommuner (kostragruppe 2) i samlet forbruk på administrasjon, styring og fellesutgifter. I forholdt til fylket ligger vi forholdsvis likt. Ser man derimot på lønnsutgifter i % av totale lønnsutgifter, befinner Frosta seg betydelig under sammenliknbare kommuner. Dette kan både skyldes organiseringsløsninger og lønnsnivå. I kronebeløp pr. innbygger ligger kommunen noe over gjennomsnittet i fylket (som i hovedsak vil være påvirket av kommunestørrelsene), men lavere enn sammenliknbare kommuner i landet. 5.a.2.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Kjøp av tjenesteprod Antall årsverk 13,9 14,2 13,9 Antall lærlinger 1 1 Kommentarer: Lønn og sosiale utgifter omfatter i tillegg til stab alle lærlinger, bygdebokskriver, daglig leder frivillighetssentral, tillitsvalgte, verneombud og politikere. Tabellen viser andre driftsutgifter med en økning i 27. Året var valgår og IT hadde betydelig økte kostnader. Økningen i kjøp av tjenesteproduksjon fra 26 skyldes IKT mot Værnesregionen.

16 Planlagt aktivitet Kommunen er, sammen med Værnesregionen, i gang med innføring av Visma Enterprise. Dette er et fleksibelt system som skal dekke de totale verdikjedene innen de tre områdene økonomistyring, innkjøp og personaladministrasjon, hvor den logiske oppbygningen i programvaren korresponderer med arbeidsprosessene løsningene skal støtte. Som eksempel kan de ansatte selv utføre en rekke oppgaver, hente ut nøkkeltall og oppdatere opplysninger, så som personalia, lønnsslipper, kompetanse, timelister, reiseregninger osv. Reiseregninger vil bli prioritert først. Selvbetjente medarbeidere vil dermed kunne ta i bruk en webmodul for denne oppgaven hvor reiseregninger automatisk går i lønnssystemet a.2.4.Andre faktorer Det blir et betydelig beløp i pensjonspremie på ordførers ansvar i budsjettet. Tidligere års budsjett var null da forrige ordfører ikke var innmeldt i KLP. Folkevalgtes pensjonspremie har også en høyere sats enn øvrige pensjonspremier.

17 17 5.a.3. Skole, kultur og bibliotek Skole, kultur og bibliotek er i utgangspunktet tre separate budsjettrammer. Det vil allikvel sammenfattes i et kapittel i dette dokumentet. Enhetene utfører tjenester innenfor følgende områder: Tjeneste Målgruppe Grunnskole 38 elever Antall kontaktlærergrupper 24 Spesialundervisning 32 SFO 33 Voksenopplæring Varpet 5 Voksenopplæring norskopplæring 15 Videregående opplæring 1 elev Kulturskole Kulturskoleelever Bibliotek Innb./Skoleelever Ungdomsklubb 5.a.3.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk : Elevtallet ved Frosta skole er stabilt og har de siste åra vært stigende. Det begynner flere elever ved skolen enn fødselstallene skulle tilsi, og det betyr at tilflytting er med på å holde elevtallet på det nivået det er i dag. I tida framover ser det ut for å være mindre fødselskull på Frosta, og dette kan få konsekvenser for elevtallet om noen år. I forbindelse med realisering av Framtidsretta skole er det tatt høyde for vekst i elevtallet både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Det er for tida sterkt fokus på tidlig innsats i norsk grunnskole både sentralt og lokalt. Elevtimetallet økt i forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet, og det er sterkt fokus på læringsprosesser og kunnskapsmål. I forslag til statsbudsjett for økes timetallet på barnetrinnet ytterligere samtidig som det innføres tilbud om gratis leksehjelp i SFO for de yngste. Alt dette er tiltak for å sikre bedre og mer læring og en helhetlig skoledag. I dag er det full SFOdekning i kommunen, og nye søknader behandles fortløpende uten venteliste. SFO er åpen fra kl og har fleksibel åpningstid fra kl når det er behov for det. Behovet for omfanget av SFOplass endres når elevtimetallet forandres. I løpet etterjulsvinteren må vi lokalt på Frosta bli enige om hvordan dette skal organiseres her. Samarbeidsutvalget ved skolen har allerede starta denne prosessen, og dette vil være en viktig del av utviklinga av innholdet i Framtidsretta skole der alle trinn på skolen skal bo seg inn i nye og gamle lokaler. Personalgruppa er stabil og har bra blanding av ulike aldersgrupper. Det er også satsa bevisst på å rekruttere begge kjønn til lærerstillinger. Alle pedagoger har godkjent utdanning, og de fleste av assistentene har fagbrev som barne, og

18 ungdomsarbeider. Frosta skole er praksisskole for allmennlærerutdanninga ved HINT, og er også praksisarena for elever i videregående opplæring. 18 Omfang og organisering av tilpassa opplæring og spesialundervisning vil også i være ei stor utfordring. Tall fra Kostra og GSI viser at en forholdsvis stor andel av personalressursen brukes til spesialundervisning. Dette skyldes både at det er mange enkeltvedtak, men også like mye at det er store og omfattende tiltak rundt disse elevene. For de yngste elevene blir stort sett all spesialundervisning gitt i kontaktlærergruppa sammen med de øvrige elevene på trinnet. Etter hvert som elevene blir eldre, blir dette vanskeligere å gjennomføre ettersom spriket i faglig utvikling blir større. Det er ei målsetting å bruke større personalressurser på de yngste årstrinnene for å forebygge fagvansker, men det er ei stor utfordring å få til begge deler samtidig. Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag har hatt sterkt fokus inneværende år, og dette fortsetter med uforminska kraft i som er der store leseåret på nasjonalt plan. Skole og bibliotek samarbeider tett om leseopplæring og lesestimulering, og utlånstallene på biblioteket speiler økt lesefokus i skolen. I løpet av våren vil en egen kommunal plan for lesing bli lagt fram til politisk behandling, og den er utarbeidd på bakgrunn av økt fokus på tidlig innsats, forebygging, lesing og begrepslæring både i barnehage og skole. Noen av utviklingstrekkene som er kommentert over er vist i denne tabellen : Frosta 26 Frosta 27 Frosta 28 Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 13,7 15,7 13,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 1.årstrinn 15, ,5 Elever per årsverk 12,1 11,9 11,7 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 11,7 1,1 22,6 Andel innbyggere 69 år i kommunal og privat SFO, prosent 36,4 27,6 16,6 Bokutlån, totalt bokutlån fra folkebibliotek Besøk i folkebibliotek, totalt antall besøk Antall elever i kommunens musikk og kulturskole Bibliotek Biblioteket har hatt økende utlån fra 27 til 28, både for voksne og barn/unge. For sistnevnte har det vært en økning 4 %, noe som skyldes økt fokus på lesing. Det er forventet at nivået opprettholdes i 29. Kulturskolen Økt antall elever fra 27 til 28. Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 25,1 % av kommunens samlede driftsrammer (beløpet avviker i forhold til netto driftsutgifter nedenfor). Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende:

19 19 Frosta 26 Frosta 27 Frosta 28 Netto driftsutg.til grunnskole, i prosent av sum netto driftsutg. 3,3 3,1 3,5 Netto driftsutg. kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutg. 3, 3, 2,8 SUM 33,3 33,1 33,3 Netto driftsutgifter til grunnskole i NordTrøndelag i 27 ligger på 3,1 % og 31,1 % for 28. I gjennomsnittet i Kostragruppe 2 er de samme tallene 29,5 % (27) og 29,3 % (28). 5.a.3.2.Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 2, gjennomsnitt NordTrøndelag. Nedenfor følger en sammenligning av sentrale nøkkeltall for tjenesteområdet/ rammeområdet med den KOSTRA gruppen kommunen hører hjemme i og med fylkesgjennomsnittet. Tallene er hentet fra 28regnskapene. Frosta Gj.snitt NT Kostragr 2 Netto driftsutgifter til grunnskole, i prosent av samlede netto driftsutgifter 3,5 31,1 29,3 Andel innbyggere 615 år 15, 13,8 13,1 Prioritering Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger 615 år Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger 615 år Utgifter til skoleskyss, per innbygger 615 år Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger 69 år Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Diagram D. Skolestørrelse Elever per kommunal skole Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Diagram E Gruppestørrelser Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 13,1 12,6 11,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 1.årstrinn 12,5 14,4 12,5 Diagram F Ressursinnsats årsverk Elever per årsverk 11,7 1,2 8,9 Herav elever per undervisningsrelatert årsverk 13, 11,5 1,2 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Diagram G Sammensetning av undervisningsutgiftene Lønnsutgifter til grunnskole, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Diagram H Sammensetning av skolekostnadene Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Diagram I. Spesialundervisning Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 22,6 17,5 17,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 6,9 7,1 9,1 Diagram J. Elevutvikling i årene fremover Antall elever i 1.3. årstrinn i prosent av antall elever i 8.1. årstrinn 99,1 9,4 9,8 Andel innbyggere 15 år 5,5 6, 5,5 Diagram K. SFO Andel innbyggere 69 år i kommunal og privat SFO, prosent 16,6 42,4 41,4 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker

20 2 Avvikene mellom kommunens enhetskostnader og KOSTRA gruppen skyldes: Frosta har en ideell skolestruktur med en grunnskole for alle elever i kommunen. Dette skaper en oversiktlig og effektiv drift av skolesektoren både når det gjelder personale, bygninger og utstyr. Som en kuriositet kan nevnes at gjennomsnittlig skolestørrelse i NordTrøndelag ligger på 166 elever. Når grunnkolen og kulturskolen samlokaliseres i forbindelse med skoleutbygginga vil det gi enda større muligheter for sambruk og samlokalisering av aktivitet. Utgifter til inventar og utstyr er nesten halvert på Frosta i forhold til gjennomsnittet for fylket. Det er også forholdsvis store elevgrupper pr. lærerårsverk i kommunen, og som tidligere nevnt blir en stor andel av personalressursene knytta opp til enkeltvedtak om spesialundervisning. Spørsmål rundt organiseringa av denne delen av opplæringa fortsetter også i. Samtidig er det forholdsvis små utgifter til skoleskyss på grunn av korte avstander. Det er ikke forslag i budsjett om å endre Kommunestyrets tidligere vedtak om å utvide retten til fri skoleskyss for elever på 2.og 3. trinn med farlig skoleveg. Dette vedtaket må eventuelt revurderes når det blir gang, og sykkelveg to kilometer fra skolen i alle retninger. Både i 27 og 28 viser tall fra Kostra at andel innbyggere mellom 6 og 15 år for Frosta sin del ligger på 15. Dette er positive framtidstall for kommunen i forhold til snittet for Kostragruppe 2 på 13.1 i 28, og Nord Trøndelag fylke på 13,8 for 28. For fylket sin del er dette en også nedgang fra året før. 5.a.3.3. Brukertilpasning, behovsdekning, m.v. Elevundersøkelsen er obligatorisk for alle elever på 7. og 1. trinn i grunnskolen og gjennomføres hver vår på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. På samme måte som kartleggingsprøver, nasjonale prøver og karakterstatistikk sier noe om faglige resultat, vil data fra Elevundersøkelsen gi mer kvalitative tall på hvordan elevene sjøl opplever skolehverdagen sin. Elevundersøkelsen viser at de aller fleste elevene trives generelt svært godt på skolen. De har mange venner, opplever lite mobbing og trives sammen med både medelever og lærere. Graden av motivasjon varierer en del, men i følge egne utsagn arbeider de godt med skolefagene. De får utfordringer og tilpassa oppgaver, men det må arbeides bedre med å knytte faglig læring til kunnskapsmålene for fagene. Elevmiljøet oppleves stort sett rolig både av elevene og av skolen som helhet. Parallelt med elevundersøkelsen gjennomføres også brukerundersøkelse blant foreldra. Svarprosenten er dessverre ikke så høy, men de foreldra som har svart gir uttrykk for at det lett å ta kontakt med skolen, og at meningene deres blir hørt. Foreldrerådets ArbeidsUtvalg FAU er foreldregruppas talsorgan overfor skolen, og avholder jevnlige møter med skolen og med foreldrekontaktene. FAU får forholdsvis få saker direkte fra foreldregruppa og mener at dette blant anna skyldes at sakene løses på laveste mulige nivå i direkte kontakt mellom foreldre og kontaktlærer.

21 Samarbeidsutvalget har nettopp starta en prosess for å revidere vedtektene for SU, og dette arbeidet fullføres i. I forbindelse med medarbeidserundersøkelsen som AMU har gjennomført kom det fram en del ting som personalet var mer eller mindre fornøyd med. Sammen med tillitsvalgte ble det laga en konkret handlingsplan, og denne fullføres i uten at tiltakene får konsekvenser for budsjettet. Personalet er opptatt av å skape en variert og god skolehverdag for alle. Utfordringa med å få nok tid til å gjøre de oppgavene som finne Nok hender og god voksentetthet i skolehverdagen er nøkkelord i denne sammenhengen, og et godt forebyggende tiltak når stadig nye oppgaver kommer a.3.4. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Tabellen nedenfor viser nominell utvikling over de siste regnskapsår. Tallene gjelder for skole, kultur og bibliotek samlet Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengerefusjon) %økning fra året før 19,6% 11,1% Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Kjøp av tjenesteproduksjon Antall årsverk skole/sfo 4 Antall årsverk kultur Antall årsverk bibliotek 1,27 1,27 1,27 5.a.3.5. Planlagt aktivitet i andre faktorer Framtidsretta skole vil bli den aller største og mest spennende utfordringa i både for kommunen som helhet og enheten spesielt. Noen stikkord organisering og innhold i skoledagen, økonomi, sambruk av lokaler og utstyr, vedlikehold og drift av gammel bygningsmasse, lesing, utvida skoledag, samlokalisering av kulturskole og grunnskole, læringsmål, åpningsfest i Storstuggu, leksehjelp i SFO, utvikling av den kulturelle skolesekken og mye mer. Skolens visjon er en samfunnsaktiv skole i et skoleaktivt samfunn, og den gir mange og spennende utfordringer i sammen med nyansatt kulturkoordinator. I løpet av de nærmeste åra vil skolen ha behov for å rekruttere kompetanse på en del sentrale skolefag som fremmedspråk og norsk. Dette skyldes i hovedsak alderssammensetninga i personalet. Samtidig er musikk, enkeltområder i det spesialpedagogiske arbeidsområdet og minoritetsspråklige elever fag og fagområder som skolen er sårbar på når det gjelder kompetanse.

22 Når det gjelder voksenopplæring for fremmedspråklige er arbeidsinnvandrere kommet inn som ei ny gruppe de siste åra, og de har helt spesielle behov for tilrettelegging av opplæringa si i samarbeid med arbeidsgiverne deres. Flere og flere i denne gruppa blir bofaste i kommunen, og flere etablerer seg også her med familiene sine. Det er behov for et helhetlig og tverrfaglig arbeid for å få til dette, og et systematisk arbeid bør starte i slik at Frosta kan framstå som en positiv og attraktiv kommune å bo i. 22 Bibliotek For er det planlagt oppgradering av programvare for biblioteket. Beløpet på ca. 2. er justert innenfor egen budsjettramme. I tillegg er det planlagt interkommunalt samarbeid med kommunene i sørdelen av fylket. Innholdet gjelder for eksempel transport, arrangement og innenfor kombinasjonsbibliotek. Informasjonsutveksling er sentralt.

23 23 5.a.4. Pleie og omsorg Tjeneste Institusjonstjeneste Hjemmebaserte tjenester Hjelpemiddelformidling Kjøkken Matombringing Renhold Aktivisering Varpet og Frostatunet dagsenter Inn på Tunet Koordinerende enhetadresse enhetsleder PO Tiltak for funksjonshemmede: støttekontakter, avlastning, bolig, fritid,arbeid Målgruppe Innbyggere i Frosta med behov for tjenester fra pleie og omsorg i forhold til aldring, sykdom og funksjonshemminger. Ingen begrensninger i alder. Frostatunet institusjon har 23 plasser. Hjemmetjenesten har ca. 8 pasienter journalført. Det finnes over 1 trygghetsalarmer for hjemmeboende, de finansieres av Saniteten, og administreres av pleie og omsorg. Eget kjøkken som distribuerer mat til 253 hjemmeboende. Bringes ut av Frivillighetssentralen. Dagsenter for funksjonshemmede og eldre brukere. Inn på Tunet for 1 til 2 brukere. Koordinerende enhet et sted å henvende seg for de som har behov for rehabilitering/habilitering, hvor tjenestene koordineres. 5.a.4.1. Utviklingstrekk, prioritering Året 27 og store deler av 28 var preget av særdeles høy aktivitet. Krevende oppgaver på flere avdelinger. Statistisk anbefales at kommunen har en dekningsgrad på 3% for innbyggere 8+ med heldøgns tilsyn og pleie. Overført til Frosta, skulle det vært 46 enheter i 28, det reelle tallet var 35 enheter. Dette

24 forklarer situasjonen enheten opplevde dette året, med bl.a. knapphet på korttids og rehabiliteringsplasser. Men en godt utbygd og fleksibel hjemmetjeneste, med 12 bemannede omsorgboliger, ble oppgavene løst på en tilfredsstillende måte. De aller fleste ønsker å bo hjemme i egen bolig så langt det er mulig. I 28 fikk enheten tilført psykiatrimidler som et delprosjekt innen alderspsykiatri.1 årsverk sykepleier ble opprettet i prosjektet, og ble videreført som fast stilling fra 29. Statistikken viser at stadig flere yngre brukere er registrert i hjelpeapparatet. Ofte brukere med større behov for ressurser. Dreiningen er færre brukere, men den enkelte utløser et større behov for tjenester. Boligstrukturen har endret seg. Mange har valgt å flytte til sentrumsnære selveierleiligheter, de har tatt ansvar for egen bolig med tanke på alderdommen. Det betyr at kommunen gir evt. tjenester på et geografisk samlet område. 24 Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 4 % av kommunens samlede driftsramme. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: Rammens andel av netto driftsutgifter ,8 % 33,6 % 35,1% Tabellen viser en reduksjon i rammen fra 26 på grunn av innsparinger. I 28 kom det tilskudd gjennom psykiatrisatsningen. 1årsverk i prosjektåret, ble videreført som fast stilling fra 29. Økning ramme i skyldes bl.a. ressurskrevende tjenester. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 2, gjennomsnitt Nord Trøndelag. Nedenfor er det foretatt en sammenlikning mellom Frosta kommune, Kostragruppe 2 og gjennomsnitt for fylket. Utplukk av nøkkeltall er foretatt igjennom fylkesmannens analyseverktøy som publiseres hvert år. Kommentarer til tabellen: Frosta kommune bruker mindre av total netto ramme på område pleie og omsorg enn sammenliknbare kommuner (kostragruppe 2). Dette kommer til uttrykk både i %andel av total netto ramme, men også i nøkkeltall pr innbygger og pr. innbygger i målgruppen. Noe av forklaringen kan man bl.a. finne i nøkkeltall for volum. Nøkkeltall for korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker i kommunal pleie og omsorg er forholdsvis mye høyere enn kostragruppe 2 og fylkesgjennomsnittet. Noe av forklaringen til dette skyldes bl.a. utgifter til ressurskrevende tjenester, hvor betydelige deler refunderes i fra staten. Tjenesteprofilen er i stor grad lik sammenliknbare kommuner, men avviker noe i forhold til fylkestallene, hvor det her er en større andel av netto driftsutgifter som går til hjelp i hjemmet.

25 25 Diagram A, Behovsprofil og prioritering Frosta 28 Gj.snitt NT Kostragr 2 Netto driftsutgifter pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutgifter 34,6 35, 38, Andel innbyggere 6779 år 1,9 9,3 1,4 Andel innbyggere 8 år og over 6,1 5,2 6,2 Diagram B, Behovsprofil og prioritering pr innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Diagram C. Mottakere av pleie og omsorgstjenester samlet Beboere på institusjon eller mottakere av kjernetjenester pr. 1 innb , Beboere på institusjon eller mottakere av kjernetjenester pr. 1 innb , Beboere på institusjon eller mottakere av kjernetjenester pr. 1 innb. 8 år Diagram D. Tjenestesprofil for pleie og omsorgstjenesten samlet Institusjoner (f ) andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) andel av netto driftsutgifter til plo Aktivisering, støttetjenester (f234) andel av netto driftsutgifter til plo Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjen Diagram F. Prioritering av hjemmetjenesten Netto driftsutg. til kjernetjenester til hjemmeboende per innbygger Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende pr. 1 innbyggere 35, 46, 51, F Pleie og omsorg: Diagram F2: Dekningsgrad Volum Hjemmetjeneste Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr. 1 innb. 66 år Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr. 1 innb år Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr. 1 innb. 8 år og over Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende pr. 1 innbyggere Diagram G. Kostnadsdrivere i hjemmetjenesten Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende pr. 1 innbyggere Lønnsutgifter pr mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner) Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende Diagram I. Prioritering av institusjonstjenesten Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i institusjoner (funksjon 253) pr innb Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie og omsorgstjenester 21,1 12,8 19,7 Diagram J. Kostnadsdrivere i institusjonstjenesten Lønnsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass a.4.2. Brukertilpasning, behovsdekning, m.v. Stort sett er brukere og pårørende fornøyd med tjenesten. Det er i løpet av året arbeidet med en ny helhetlig pleie og omsorgsplan frem mot 215 til 22. Statistikken viser at eldre over 8 år vil gå ned med ca. 2 personer i perioden fra 29 til 215 for så å øke igjen. De eldste eldre blir færre, samtidig er det yngre brukere som kommer og vil ha behov for betydelige ressurser. Økonomien vil bli en utfordring fremover ikke bare for vår enhet, men hele kommunen.

26 26 5.a.4.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Antall årsverk 54,21 54,88 Tabellen beskriver en jevn økning, bortsett fra redusert budsjett i 25. Fra 27 til 28 kommer psykiatritilskuddet og det gir en økning på 1 årsverk. Vikarutgifter har økt på grunn av høyt sykefravær spesielt fra a.4.4.Andre faktorer Et mål er å få en lavere sykefraværsprosent. Langtidssykefraværet er utfordringen. I løpet av dette året er flere ut av denne statistikken pga førtidspensjoneringer, omskolering eller fått uførepensjon. Det er kontinuerlig fokus på organisasjonen som IA bedrift. Ut fra oppfølgingssamtaler med ansatte kan en ikke se at arbeidsrelatert fravær er den store utfordringen. Dreining mot økte utgifter til ressurskrevende tjenester har vært og er en stor utfordring. Årsaken til ekstra økte kostnader skyldes at det må kjøpes tjenester av private. 5.a.5. Teknisk og landbruk Tjeneste Brann og feiing Drift og vedlikehold eiendom, inkl. renhold Landbruk Miljø Plan og byggesak Kart og oppmåling Veg Målgruppe Huseiere, eiere av fritidseiendom Ansatte i kommunen, beboere/brukere av kommunale bygg Gårdbrukere, eiere av landbruk og skogeiendom, næringsliv Innbyggere og besøkende, turist og reiseliv Eiere av bolig, fritidsbebyggelse og næringseiendommer Eiere av bolig, fritidsbebyggelse og næringseiendommer Alle trafikkanter