Hægebostad kommune Arkiv: 002/234 Saksmappe: 2014/87-27 Sakshandsamar: Ivan Sagebakken Dato: 02.03.2015 KOMMUNEREFORM UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : 37/15 Formannskapet 19.03.2015 23/15 Kommunestyret 26.03.2015 Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.03.2015: Handsaming: PowerPoint presentasjonen som ble vist på møtet legges med ved utsendelse av protokollen. Denne legges også ut på heimesida. Tilrådinga fra formannskapet blei samrøystes vedtatt. Vedtak: 1. Hægebostad kommunestyre vil innen utgangen av juni 2015 vedta hvilke kommunereformprosjekt man skal delta videre i, med sikte på kommunesammenslåing fra 1.1.2020. 2. Alle 4 kommunereformprosjektene dvs. Lyngdal 4, Lister 5, Midtre Agder og nullalternativet videreføres inntil pkt. 1 over er vedtatt i juni. Saksprotokoll i Formannskapet - 19.03.2015: Handsaming: Samrøystes Tilråding: 3. Hægebostad kommunestyre vil innen utgangen av juni 2015 vedta hvilke kommunereformprosjekt man skal delta videre i, med sikte på kommunesammenslåing fra 1.1.2020. 4. Alle 4 kommunereformprosjektene dvs. Lyngdal 4, Lister 5, Midtre Agder og nullalternativet videreføres inntil pkt. 1 over er vedtatt i juni. Rådmannen si innstilling:
5. På nåværende tidspunkt ønsker Hægebostad kommune ikke å gå inn for «null-alternativet» dvs. å bestå som egen kommune etter 1.1.2020. Det tas forbehold om at reformen gjennomføres som planlagt fra stortingets side. 6. Hægebostad kommunestyre vil innen utgangen av juni 2015 vedtatt hvilket kommunereformprosjekt man skal delta videre i, med sikte på kommunesammenslåing fra 1.1.2020. 7. Alle 3 kommunereformprosjektene dvs. Lyngdal 5(4), Lister 5 og Midtre Agder videreføres inntil pkt 2 over er vedtatt i juni. Samandrag: Hægebostad kommune deltar i 3 ulike kommunereform prosjekter. Disse er Lyngdal 5 hvor kommunene Audnedal, Farsund, Hægebostad, Lindesnes og Lyngdal deltar. Lister 5 hvor kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal og Lyngdal deltar. Midtre- Agder hvor kommunene Audnedal, Hægebostad, Åseral og Marnardal deltar. Kommunestyret bør før sommeren fatte et retningsvalg dvs. hvilke(t) prosjekt(er) som kommunen ønsker å arbeide videre med for at kommunens innbyggere skal få et best mulig tjenestetilbud nå og i fremtiden. Bakgrunn: Dokumenter i sak: Nr Type Dato Dokument tittel Avsendar/mottakar 1 I 20.02.2014 Prosjektsøknad - Audnedal kommune kommunesamanslåing 2 S 20.02.2014 Prosjektsøknad 3 U 24.03.2014 Særutskrift. Prosjektsøknad Audnedal kommune m.fl. 4 I 08.04.2014 Prosjekt: Kommunemodell - modell Åseral kommune for samanslåing 5 I 11.05.2014 Kommunestruktur - søknad fra Norman Udland Lyngdal og Farsund 6 S 16.06.2014 Deltakelse i kommuneprosjekt sammen med Lyngdal og Farsund m.v. 7 U 24.06.2014 Særutskrift. Deltakelse i kommuneprosjekt sammen med Lyngdal og Farsund m.v. Lyngdal kommune m.fl. 8 I 01.07.2014 Flekkefjord kommune - Kommunesammenslåing utredningssøknad 9 I 20.08.2014 Anmodning om politisk behandling av KS medvirkning i lokale og regionale prosesser i en kommunereform. 10 S 28.08.2014 KS medvirkning i lokale og regionale prosesser i en kommunereform 11 I 27.08.2014 Kommunereform - Tildeling av restmidler- prosjektskjønn 2014 12 U 15.09.2014 Særutskrift. KS medvirkning i lokale og regionale prosesser i en kommunereform Flekkefjord kommune KS Fylkesmannen i Vest-Agder KS-Agder m.fl.
13 X 14.10.2014 Referat fra møte i styringsgruppen Ivan Sagebakken 05.05.2014 14 X 14.10.2014 Referat fra møte i styringsgruppen Ivan Sagebakken 20.06.2014 15 X 14.10.2014 Referat fra møte i styringsgruppen Ivan Sagebakken 05.09.2014 16 X 14.10.2014 Referat fra møte i styringsgruppen Ivan Sagebakken 10.10.2014 17 X 14.10.2014 Interkommunalt samarbeid 2014 Ivan Sagebakken 18 X 14.10.2014 Faktabrev Ivan Sagebakken 19 X 14.10.2014 Ny kommune presentasjon Ivan Sagebakken 20 X 14.10.2014 Økonomi prosjektrapport Ivan Sagebakken 21 X 14.10.2014 Prosjektrapport nr 1 Ivan Sagebakken 22 S 14.10.2014 Kommunereformprosjekt Midtre Agder - Utredning 1 - forprosjekt 23 I 14.10.2014 Referat fra møte i styringsgruppa for Audnedal kommune Midtre Agder-prosjektet 10.10.14 24 U 10.11.2014 Særutskrift. Kommunereformprosjekt Midtre Agder - Utredning 1 - forprosjekt 25 I 11.02.2015 Dokumenter og referat fra felles kommunestyremøte 09.02.15 26 I 20.02.2015 Rapport utredning 2 kommunereformprosjektet "Midtre Agder" 27 S 02.03.2015 Kommunereform 28 I 20.02.2015 Rapport utredning 2 kommunereformprosjektet "Midtre Agder" v/rådmannen Farsund kommune m.fl. Audnedal kommune Rådmann Kjell Olav Hæåk Kjell Olav Hæåk 29 I 10.03.2015 Lister 5 - utredning Svein Vangen 30 I 05.03.2015 Agenda med flere dok. til møte i Ann Karin Fuglestad "Lyngdal 5" 11.03.15 Vedlegg/øvrige dokumenter: 1 nykommune 2 Tjenestekvalitet Midtre Agder 3 Faktabrev_1 print 4 Prosjektrapport økonomi 5 Rapport utredning 2 6 LISTER 5 - utredning fase 1 7 Grunnlagsdokument_Lyngdal_5 8 Visjoner og mål Kommunestyret vedtok i møte 30.10.2014 følgende Vedtak: Prosjektrapport for Utredning 1 forprosjekt vedtas. Hægebostad kommune deltar videre i prosjektet i Utredning 2. Hægebostad kommunestyre viderefører følgende representanter i styringsgruppa: Ordfører Ånen Werdal Vara: Geir Eikeland
Tor Arild Bakke Vara: Kåre Vatne Lars Terje Grostøl Vara: Arne Neset Det delegeres til formannskapet å avgjøre om Hægebostad kommune skal gå i diskusjoner med andre kommuner vedr. kommunereformen. Kommunen deltar p.t. i 3 ulike prosjekter. Disse er: Lister 5 som består av kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal og Lyngdal. Lyngdal 5 som består av kommunene Audnedal, Farsund, Hægebostad, Lindesnes og Lyngdal. (I skrivende stund er det knyttet usikkerhet til om Farsund vil fortsette å delta i dette prosjektet) Midtre Agder som består av kommunene Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Åseral Det er utarbeidet dokumenter til de ulike prosjektene som ligger vedlagt. Hovedtillitsvalgt fra Delta har deltatt som representant for de ansatte i Hægebostad kommune i de ulike styringsgruppene. I tillegg har kommunereformen vært tema i faste møtene med de Hovedtillitsvalgte. Bakgrunnen for arbeidet er flertallet på Stortinget har vedtatt å igangsette en kommunereform. Det er utarbeidet en veileder i tilknytning til kommunereformen hvor det bl.a fremgår at Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Videre pekes det på at kommunereformen er en velferdsreform som handler om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden; gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehager for barna våre. Reformen handler også om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som trenger det aller mest: Barn som trenger barnevernet, rusavhengige, mennesker med psykiske helseutfordringer og de som faller utenfor. Videre handler kommunereformen om en bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging til det beste for innbyggerne. Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier for kommunene som alle kommuner må vurdere: 1. Tilstrekkelig kapasitet. 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kommunens ansvarsområder blir ofte inndelt i 4 ulike områder som er tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. I forhold til de 10 kriterier
over er det naturlig å tenke seg at kriteriene 1,2,3,4,5 og 6 er knyttet til områdene tjenesteyter og myndighetsutøver. Kriteriet 7 og 10 er knyttet til området som samfunnsutvikler og kriteriene 8 og 9 er knyttet til den demokratiske arenaen. I veilederen om kommunereform er det stilt en rekke spørsmål som kan være aktuelle for kommunene. Spørsmål som kan være aktuelle for Hægebostad kommunen å stille seg i forhold til kriteriene kan innenfor de 4 skisserte områdene være: Tjenesteyter Hva er sterke og svake sider ved kommunen som tjenesteyter i dag? Hva er utfordringene i forhold til forventet demografisk utvikling? Hvilke utfordringer har kommunene når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering? Hva finnes av interkommunalt tjenestesamarbeid? Hva er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Myndighetsutøvelse Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for myndighetsutøvelsen? Hvordan er saksbehandlingstidene og kvaliteten på saksbehandlingen? Har kommunen gode rutiner og systemer for myndighetsutøvelse? I hvilken grad er det problemer med habilitet, og hvilke utfordringer skaper dette? Samfunnsutvikler Hvilke utfordringer står kommunene foran i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling, både hver for seg for regionen som helhet? Hvordan er situasjonen i kommunene når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting? Hvilke oppgaver og utfordringer krever felles løsninger på tvers av kommunegrensene? Demokratisk arena Hvordan er lokaldemokratiet organisert i dag, og hvilke deltakelsesformer er etablert? Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid? Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene? Hvordan er valgdeltakelsen og det lokalpolitiske engasjementet? Hvordan drives lokalpolitisk styring - overordnet styring eller detaljstyring? I de 3 ulike kommunereformprosjektene har man besvart mesteparten av disse spørsmålene, og man har også diskutert andre tema som er aktuelle for det enkelte prosjekt som f.eks økonomi og eiendomsskatt, se vedlagte utredninger. I tillegg vises til www.nykommune.no og kommunens hjemmeside. Vurdering: Utredningene som er gjennomført er grundige, og viser at kommunene som deltar i de ulike kommunereformprosjektene leverer gode tjenester og har en robust økonomi. I de 3 kommunereformprosjektene er det kommuner som er minsteinntekt kommuner, og noen er rike kraftkommuner. På tross av forskjellen i inntektsnivå viser utredningene at tjenestene, som innbyggerne mottar i den enkelte kommune, er relativ gode innenfor tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samt i rollen som samfunnsutvikler, og som demokratisk arena. Deler av dette bekreftes bl.a. gjennom kommunebarometeret, som viser at kommunene i regionen jevnt over leverer gode tjenester til innbyggerne.
Det er kanskje derfor mer fruktbart å se på forskjellene mellom de ulike prosjektene enn likhetene. Noen av likhetene i prosjektene som man kort bør nevnes er jobbsikkerhet for de ansatte, lys i alle rådhus, effektivisering av drift over tid, satsing på næringsutvikling og samfunnsutvikling. Det vises til vedlagte rapporter for mer detaljer og lesing. Hovedtrekket i rapportene kan oppsummeres til at det kan være forskjeller innenfor følgende områder: Rekruttere og beholde arbeidstaker. o Hægebostad kommune sliter i dag med å rekruttere og beholde stillinger som krever høyere utdanning som f.eks. lærere, førskolelærere, enhetsledere, ingeniører osv. Det kan se ut som om kystkommunene har lettere for å rekruttere og beholde disse yrkene. Det vil være naturlig å anta at det vil være vanskeligere for Midtre Agder å rekruttere og beholde disse yrkene enn hva som vil være tilfelle for Lister 5 og Lyngdal 5. Interkommunale selskaper o Midtre Agder vil være avhengig av at det fortsatt er interkommunale selskap som leverer tjenester. Lister 5 og Lyngdal vil være mindre avhengig av interkommunale selskaper. Det vil være naturlig å anta at det blir færre interkommunale selskap i Lister 5 og Lyngdal 5 enn i Midtre Agder. Eiendomsskatt o I de prosjektene hvor kraftkommuner deltakere dvs. Lister 5 og Midtre Agder vil det være vanskelig å se for seg at eiendomsskatt på verk- og bruk kan være lavere enn 7 promille. I Lyngdal 5 kan det se ut som det er mulig å få til en lavere eiendomsskatt på verk- og bruk enn 7 promille. I forhold til eiendomsskatt på hus og hytte vil det i utgangspunktet være samme vurderinger som må legges til grunn i alle 3 prosjektene Administrativ sentrum o Lyngdal 5 har lagt til grunn at rådmann og ordfører skal ha tilholdssted i Lyngdal. I Midtre Agder og Lister 5 er på nåværende tidspunkt ikke kommet frem til enighet om plassering av sentraladministrasjonen. Sårbarhet o Det må kunne antas at mulighetene til å bygge større fagmiljø, og flere fagmiljø sannsynligvis er proporsjonal med kommunestørrelsen, men dette er selvsagt også avhengig av ressurstilgang dvs. økonomi og kompetanse. I tillegg vil små kommuner være mer utsatt for endring i demografi som bla. Hægebostad kommune erfarer. Lokale politikk o I Lyngdal 5 og Lister 5 vil det kreves flere stemmer fra velgerne for å bli valgt inn i kommunestyret. Dette kan føre til færre lokale bygdelister, men vil sannsynligvis øke tilslutningen til etablerte partier i disse prosjektene. For Midtre Agder vil sannsynligvis fortsatt være mulighet for lokale bygdelister. Samfunnsutvikling Slagkraft o Hvilket av 3 prosjektene vil være er best på samfunnsutvikling kan være vanskelig å forutsi. Hvis man innfører begrepet «slagkraft» vil man naturlig kunne tenke seg at store kommuner har økt slagkraft i forbindelse med f.eks. påvirkning overfor fylkeskommune (eks. infrastruktur dvs veier, gangstier, bredbånd m.v), storting (eks.
Fengsel, andre statlig institusjoner), fylkesmann (eks. arealforvaltning eks. verneområde) osv. Dette vil selvsagt også avhenge av sakenes karakter m.v. o Vedr. navn på kommunene er det tenkt at Lyngdal 5 (4) skal gis navnet Lindesnes, og Lister 5 skal gis navnet Lister. I Midtre Agder er dette ikke avklart i skrivende stund. Man vil også kunne finne andre forskjeller, og det vises til vedlagte rapporter dersom man ønsker å gå nærmere inn på disse. Alle prosjektene blir store geografisk. Dette vil kunne kreve at vel og lokale lag blir tillagt roller utover hva som er tilfelle i dag. I forhold til vurdering om fortsatt bestå som egen kommune vises til kommunene økonomiske situasjon pt, og usikkerhet knyttet til varselet omlegging i inntekssystemet 2017, samt problemer med å rekruttere kompetanse, og avhengigheten av interkommunale selskaper. I tillegg vises til demografisk utvikling som vil medfører økt press på kommunens tjenester, spesielt innenfor pleie- og omsorg. På bakgrunn av disse forhold anbefales derfor ikke det såkalte «nullalternativet» på nåværende tidspunkt. Dersom det fra stortingets side skulle vises seg at reformen ikke blir gjennomført vil selvsagt denne anbefalingen endres. Konklusjon: Det anbefales at kommunen på dette tidspunktet markerer at man ikke ønsker å være egen kommune, og at kommunen arbeider videre i alle 3 kommunereformprosjektene. Innen utgangen av juni bør kommunene vedta hvilket prosjekt (dvs. kun 1 kommunereformprosjekt) man ønsker å arbeide videre med for kommunesammenslåing.