Kommunen som utviklingsaktør med plan- og bygningsloven som redskap Ommund Heggheim
Mitt utgangspunkt.. er å dele noen erfaringer..er å formidle noen synspunkter.. er at utviklingsperspektivet er viktig for kommune.. er at samfunnsutvikling er spennende
Min erfarings bakgrunn: Alta Rektor Politiker - lokalt - nasjonalt Lærer Samfunnsutvikler Næringssjef - 7 år Seniorrådgiver Plan- og utviklingssjef/ Leder samfunnsutvikling - 17 år
ALTA KOMMUNE Stor kommune (areal) Variert natur 3845 km 2 (Trondheim X 10) Kyst, dalfører og vidde Nabokommuner (8) Loppa Hasvik Hammerfest Kvalsund Porsanger Karasjok Kautokeino Kvænangen (Troms)
KORT OM ALTA KOMMUNE 25000 Folketallsutvikling 1951-2012 2012 Alta 2013 Talvik (t.o.m. 1963) Finnmarks største by: 19.600 innbyggere Vekstkommune - 1-2 % årlig. Ung befolkning Prognoser tilsier fortsatt vekst 20000 15000 10000 5000 0 29000 28000 27000 26000 25000 24000 23000 22000 21000 20000 19000 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 Befolkningsfremskrivning 2012-2040 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 1996 1999 2002 2005 2008 2011 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Lav nettoinnvandring (Alternativ MMML) Høy nettoinnvandring (Alternativ MMMH) Sterk aldring (Alternativ LHML) Svak aldring (Alternativ HLMH) Ingen nettoinnvandring (Alternativ MMM0) Ingen flytting (Alternativ MM00)
Merkevarer fra Alta Finnmarksløpet Reiseliv og Ishotellet Altaskifer
Vår største merkevare
Den samfunnsaktive kommune Vår historiske bakgrunn i Finnmark: Distrikt, Europas utpost Vi bor ved kanten av isen! Den brente jord Relativt svakt næringsliv Finnmarkstradisjon Den politiske arv og tradisjon Kommunene er viktige i utvikling av lokalsamfunn
Plan- og bygningsloven 2008 lovens formål 1-1: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. 1985-lovens formål: Grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser og utbygging.
Oppgaver i: BÆREKRAFTIG UTVIKLING Fysiske, miljømessige, økonomiske sosiale og kulturell utvikling Sikre jordressurser Sikre vern og kvaliteter i verdifulle landskaper. Sikre grunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse. Gode bomiljøer Fremme samfunnssikkerhet Ta klimahensyn Fremme folkehelse Mitt tema og fokus: Legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Verdiskaping og næringsutvikling er et nasjonal mål for planlegging: Bærekraftig Planlegging skal bidra til næringsutvikling. Det skal tas hensyn til bedrifters og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer. Vedtatt ved kongelig res 24.06.11.
Hvilken roller ønsker vi at kommunen skal ha i vårt lokalsamfunn? Kommunen som produsent av velferdstjenester Kommunen som strategisk utviklingsaktør
Roller og prioriteringer Driftsperspektivet = «Lovpålagte tjenester» Utviklings- perspektivet
Redskaper for den samfunnsaktive kommune Plankommunen Næringsutviklingskommunen Store samfunnsprosjekter Kommunen som byggherre
Den samfunnsaktive kommune Nettverksbygging og kommunikasjon med næringslivet. Vi i kommunen! De i næringslivet! Motto: Pengene må investeres hjemme fremfor på børsen
Den samfunnsaktive kommune Plankommunen: Aktiv kommune- og arealplanlegging Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner Sammenheng mellom plan og budsjett/økonomiplan Annen strategisk planlegging Sektorplaner
Den samfunnsaktive kommune Strategiske grep: Sentrumsutvikling Infrastruktur Bolyst Kommuneplanens samfunnsdel Reguleringsplaner Budsjetter
Fra plan til handling Fra strategisk plan til handlingsplan, virksomhetsplan
Alta kommune kommuneplan Samfunnsdel Arealdel Kommuneplanens arealdel Rullert 2009/11 3. generasjon kommuneplan Handlingsdel (2011-14) Rulleres hvert år sammen med økonomiplanen Virksomhetsplan for alle virksomheter
Alta: Rullering av kommuneplanens arealdel 201-2030 Boligbehov: 4000 boenheter Sentrumsutvikling: Vi skal bygge byen innover. Styrking av Alta Sentrum Næringsarealer, 6 800 dekar: Sjøretta Industri Service Bedre infrastruktur Fritidsboliger: ca 1100 tomter. Grønne strukturer Redskaper: Plankapasitet: strategisk planlegging detaljplanlegging: regulering Redskaper for næringsutvikling Opparbeidelseskapasitet: teknisk planlegging bestillingskompetanse for tilbud og anbud investeringskapital
Viktige grep Strategiske grep: Alta sentrumhovedsenter i Alta. Et sentrum også for bil. Boliger inn i sentrum. Kommunen vedtok en investeringsplan for infrastruktur og bygg som ble fulgt opp Byen utvidet mot vest Reguleringsgrep: Fra industri til forretningsformål Gågate, aktivitetsgate. Park og torg. Tilrettlegge for kjøpesentere i bysenteret.
Kommuneplan Alta by
Struktur og sentrumsutvikling Strategiske grep
Struktur og sentrumsutvikling Elvebakken Alta Sentrum Bossekop
Alta sentrum 1971
Alta sentrum Etablert ved slutten av 1960-tallet. Enkelte bygg ble etablert på 1970/80-tallet. Blanding av forretnings- og industribygg. 2. generasjons regulerings- og opprustningsplan vedtatt 1995. 3. generasjons reguleringsplan vedtatt 2011. Fra 1995 og fram til i dag stor investeringslyst, ca 2,5-3 mrd kr. En blanding av lokale og nasjonale investorer
Alta sentrum reguleringsplan godkjent 1995.
Reguleringsplan av 2011
Prosesser og møteplasser Politiske prosesser: Viktig å etablere eierskap hos planutvalg/fsk/k.styre: Mandat/planprogram. Viktige strategivalg i planprosessen. Problemnotat. Representert i styringsgruppen. Etablere synlighet i prosessen 2 ganger enstemmige vedtak vedr godkjenning av reguleringsplaner (1995 og 2011). Møteplasser og prosesser med næringslivet: Alta næringsforening: Styringsgruppe Temamøter Uformelle samtaler Folkemøter. Lag, foreninger, skoler. Arbeidsbøker. Møter med grunneiere/gårdeiere. Egne prosesser med større etablere. Aktiv bruk av lokalavisa. Eget bilag under planprosessen.
ALTA SENTRUM 2005/11 Alta Helsesenter 300 mill Gjensidigegården 50 mill Kunnskapsparken 120 mill RICA HOTEL utv. 80 mill Byhagen 230 mill Alta AMFIstorsenter 650 mill Nordlyskatedralen 120 mill Badeland 250 mill Bykanten 45 mill
Utviklingskommunen Metoder: Koble seg på drivkrefter Opp- Petroleum drett Reise- liv Senter- utvikling Kunn- skaps- park Barentshavet
Metoder: Utviklingskommunen Hva kommer i fremtiden av drivkrefter? Energi: Vindkraft Linjebygging Olje og gass Beredskap Miljø Mineraler Livsstils- næringer
Utviklingskommunen O P P D R E T T R E I S E L I v O L J E & G A S S S E N T E R U T V I K L I N G Drivkreftene Mobilisere: Næringsliv Politikere Forankre: Ide og strategi Forprosjekt Formelt planarbeid: Kommuneplan Reguleringsplan Gjennomføre: Virksomhetsplaner Budsjetter
Alta sentrum en vinterdag i 2006
Rica Alta Hotell
Gågata/Markedsgata
Alta Helsesenter
Bykanten
Byhagen
Høgskolen i Finnmark
Høgskolen i Finnmark
Thon Alta hotell siste hotelltilskudd.
Nordlyskatedralen Alta kirke
Motto: Pengene må investeres hjemme fremfor på børsen Fokus Plan Utvikling Planlegging er ikke et mål det er et middel til å nå et mål!
Takk for meg!