SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 Side 1 av 5 Arkivsak: 13/1769 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 144 X Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/13 Kommuneplanutvalget Utredning: Vedlegg: Lillehammer kom da vel! Kommuneplanens samfunnsdel Høringsutkast november Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at utkast til kommuneplanens samfunnsdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn (plan- og bygningsloven 11-4) i perioden Det tas sikte på sluttbehandling i kommunestyrets februarmøte. Planforslaget inneholder mål for bærekraftig utvikling. Planen er inndelt i åtte samfunnsområder som skal være gjennomgående i kommunens plan- og rapporteringssystem. Bakgrunn: Revidering av samfunnsdelen (Kommuneplan , generell del) inngår i Planstrategi for Lillehammer , vedtatt av kommunestyret Kommunestyret behandlet planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel, etter at forslaget hadde vært lagt ut til offentlig ettersyn. Fakta: Med henvisning til planlovens formålsparagraf om at planlegging skal fremme bærekraftig utvikling, er det utpekt fire slike mål i tillegg til de som framgår av viktige samfunnsområder. Dette til sammen gir bildet på hvordan Lillehammer skal utvikle seg og framover mot Lillehammer i Planforslaget peker ut miljø, folkehelse, samfunnssikkerhet og tilgjengelighet (i betydning universell utforming) som gjennomgående hensyn i kommunal saksbehandling. Samarbeid er et viktig stikkord som preger planforslaget. Forslaget inviterer til bredt samarbeid om samfunnsutvikling: andre offentlige myndigheter, næringsliv, kompetanse- og forskningsmiljøer, institusjoner, frivillige organisasjoner, enkeltmennesker, nabokommuner. Det innebærer også at planen ikke gir detaljert oppskrift på løsninger. Det må skje i dialog. Lillehammer kommune, både politisk og administrativt, har et særlig ansvar for å ta initiativ til slikt samarbeid.

2 Side 2 av 5 Kommuneplanens samfunnsdel gjelder hele samfunnet. I planforslaget er det derfor forsøkt å unngå fag- og forvaltningsterminologi som kan fungere ekskluderende. Dette er i samsvar med prinsippet om universell utforming. I tillegg til bidrag og innspill i åpne møter, har det kommet inn ca. 20 skriftlige innspill (post og nett). Disse har vært forelagt fagutvalgene ved behandling av resultater og anbefalinger fra de åpne møtene. Mange av innspillene gjelder konkrete tiltak og andre forhold. Det tas sikte på at dette skal behandles i de planer og budsjetter det hører hjemme. Noe gjelder forvaltningen og blir tatt opp med de tjenesteområdene det gjelder. Det som er relevant i forhold til samfunnsdelen er det tatt hensyn til i prosessen. Vurdering: Departementets veileder om kommuneplanprosessen/samfunnsdelen sier blant annet: 11.2 (PBL) krever ikke at samfunnsdelen skal være en altomfattende plan formålet er ikke et oppslagsverk der det står alt om alt politiske prioriteringer må komme tydelig fram fokusert og handlingsrettet dokument som peker ut noen prioriterte satsingsområder Planforslaget slik det foreligger, er et resultat av planstrategi, planprogram, åpne møter, fagutvalgenes behandling samt andre innspill og vurderinger i prosessen. Innholdet i fagutvalgenes anbefalinger er innarbeidet i forslaget. Av hensyn til enhetlig framstilling er det gjort omformuleringer og tilpasninger til strukturen i planforslaget. Det samme gjelder resultater fra arbeidsmøter i kommunestyret og formannskapets behandling etter åpent møte om nærings- og bostedsutvikling. Planprogram Planprogrammet er fulgt opp i den utstrekning det har vært mulig, av hensyn til tid, øvrige ressurser og andre omstendigheter i arbeidet. Planprogrammets intensjon om synergieffekt i forhold til parallelle planer og prosjekter kunne vært langt bedre. Lillehammer kommunes oppgaver Under hvert samfunnsområde framgår Lillehammer kommunes oppgaver. I tillegg er det satt opp et syv punkts oppdrag til hele organisasjonen («Kommunen skal.»). Oppdraget utfordrer både beslutningstagere, organisasjonskulturer og måter å samarbeide på. I tillegg krever det gode rutiner når det gjelder å ta særlig hensyn til miljø, folkehelse, samfunnssikkerhet og tilgjengelighet (i betydning universell utforming). Dette gjelder alle saker som skal til politisk behandling og større saker som avgjøres av administrasjonen. Planforslaget legger opp til en «samfunnsaktiv» kommunal organisasjon. Samfunnsutviklingen preges av endringer som i stor grad påvirker kommunal virksomhet. Den kommunale organisasjon må ha kunnskap og evne til å se nye løsninger og muligheter, dette forutsetter dialog og samarbeid med andre samfunnsaktører. Det krever også bedre og fortløpende vurderinger og analyser av dagens tilbud og mulige tiltak for å møte fremtidige behov. Lillehammer kom da vel! Det har vært lagt ned en del arbeid både i kommunestyret og administrasjonen for å få fram en ny visjon - til erstatning for gjeldende plans fem visjoner. På bakgrunn av innspill i møter og ellers ble det etter hvert stilt spørsmål ved behovet. Lillehammer har et godt navn både

3 Side 3 av 5 nasjonalt og internasjonalt. Det er allerede knyttet mange begreper og forventninger til navnet. Planforslagets mål inneholder mange framtidsbilder. Det anbefales derfor heller å velge et motto. Dette mottoet skal kunne brukes av alle for å fremme den samfunnsutviklingen planen legger opp til. Lillehammer kom da vel! Med dette mottoet signaliseres at vi mener vi har noe å by på, og vi byr gjerne et åpent samfunn, enten du kommer som gjest eller ønsker å flytte hit utvikling og vekst, basert på menneskelige relasjoner og ressurser at samfunnsbygging er et dugnadsprosjekt, og Lillehammer blir bedre om du følger oppfordringen mottoet kan benyttes av alle I engelsk oversettelse: Lillehammer join us! Befolkningsutvikling Kommuneplanen viderefører målet om årlig befolkningsvekst som stiger fra 1 % til 1,5 %, basert på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine beregninger. Det laveste (MMMM) tilsvarer en befolkningsvekst på om lag 1 % årlig, det høyeste (HHMH) om lag 1,5 %. Målsetningen er å tilrettelegge for det høye alternativ etterhvert. For å nå målet om ca innbyggere i 2027 må flere flytte til Lillehammer. I kommuneplanens arealdel er det lagt til grunn nye boligenheter fram til Det forutsetter at befolkningsveksten ikke når 1,5 % før et stykke ut i perioden. Med utgangpunkt i at veksten de siste to årene har ligget under 1,0 % vil nye boenheter fram til 2024 være tilstrekkelig i forhold til vekstmålet i samfunnsdelen, forutsatt at befolkningsveksten ikke når 1,5 % før I arealdelen er det også vist til at dagens skole- og barnehagekapasitet vil være tilstrekkelig fram til 2018/2020 med en befolkningsvekst på 1,5 % og forutsatt at nye boligenheter spres på skolekretsene og at rekkefølgebestemmelser blir brukt. Med utgangpunkt i at veksten de siste to årene har ligget under 1,0 % vil dagens skole- og barnehagekapasitet være tilstrekkelig fram til minst 2020 med de samme forutsetningene. Dersom hovedtyngden av den tidlige boligveksten skulle komme i Lillehammer nord, er det behov for oppgradering. Den største veksten blir i alderen 67 år og over. Dette gjelder de fleste kommuner, men Lillehammer er i den heldige situasjon at det også vil være vekst i de øvrige aldersgruppene. Kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel I planprogrammet står det at hvis arbeidet med planrevisjonen tilsier behov for revidering av arealdelen, skal dette tas opp ved sluttbehandling av samfunnsdelen. Flere innspill i møter og ellers oppfordrer kommunen til å bli mer aktiv i tomte- og boligpolitikk. Det er tatt inn i planforslaget. Noe handler om gjennomføring av gjeldende plan, og derfor ikke nødvendigvis behov for revidering av planen. Kommuneplanens arealdel gjelder til 2024, samfunnsdelen til Arealdelen inneholder utbyggingsmuligheter for langt flere boenheter enn beregnet behov til Boligbehovet medfører derfor i utgangspunktet ikke behov for umiddelbar revidering.

4 Side 4 av 5 Planprogrammet la opp til at langsiktig arealpolitikk (30 50 år) skulle på dagsorden i en helt annen utstrekning enn det har blitt. Det har blant annet sammenheng med at Byutvikling Lillehammer, samarbeid om areal- og transportplanlegging, ikke har kommet i gang før nå (sak i formannskapet ). Videre at det ikke har vært mulig å få synergieffekt som planprogammet la opp til, når det gjelder arbeidet med samfunnsdelen og Byutvikling Nord (tidligere Transformasjon Nord). En «ny bydel» i nord kan ha potensiale for boligbygging langt ut over beregnet boligbehov. Isolert sett er ikke det et argument for revidering av arealdelen nå, men det vil være viktig når kommunen skal peke ut områder for å dekke behov på lang sikt. Kommunen har store arealpolitiske utfordringer. Dette tok også Fylkesmannen opp i høringsuttalelse til planprogrammet (brev av ). Kommunestyret har ved behandling av Strategi- og økonomiplan tatt opp trasèvalg for dobbeltspor jernbane, E6, hovedvegløsninger nord for byen, framtidsrettede løsninger for gjennomgangstrafikk mm. Samfunnsdelen legger opp til videre utvikling av regionsenteret. Når arealpolitiske utfordringer i et års perspektiv skal på dagsorden, vil det være nødvendig å gjøre vurderinger i et større regionalt perspektiv, uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. Rådmannen ser ikke at foreliggende forslag til kommuneplanens samfunnsdel utløser behov for å ta opp til vurdering hele kommuneplanens arealdel. Men som det er gjort rede for foran, så har langsiktig arealpolitikk ikke i tilsiktet utstrekning vært tema i planrevisjonen. Med bakgrunn i innspillene fra høringsperioden foretas en nærmere vurdering av behovet for å ta opp hele eller deler av kommuneplanens arealdel tidligere enn det planstrategien legger opp til. Rådmannen legger også til grunn at dette blir tema i kommuneplanutvalg og planutvalg i høringsperioden. I samsvar med planprogrammet er det ved sluttbehandling av samfunnsdelen at kommunen tar stilling spørsmålet. Samarbeidsprosjekter Planen forslår noen samarbeidsprosjekter (i planprogrammet benevnt som «program for samfunnsutvikling»). Disse prosjektene er avhengig av oppslutning og bidrag fra flere samfunnsaktører. I noen vil det være kommunen som setter seg i førersetet, i andre vil det for eksempel være frivillige organisasjoner. Innhold og varighet vil variere. Det tas sikte på å avsette en sum «stimuleringsmidler». Det vil også være prosjekter som kan kreve betydelig finansiering og bidrag fra mange. Dette vil derfor bli en del av utfordringene i samarbeidsprosjektene. Konklusjon: Rådmannen foreslår at forslag til kommuneplanens samfunnsdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden til Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til Innstilling: I N N S T I L L I N G / V E D T A K :

5 Side 5 av 5 1. Lillehammer kom da vel! Kommuneplanens samfunnsdel , høringsutkast november 2013, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden (plan- og bygningsloven 11-14). Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Behandling/vedtak i Kommuneplanutvalget den sak 11/13 Behandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: V E D T A K : Lillehammer kom da vel! Kommuneplanens samfunnsdel , høringsutkast november 2013, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden (plan- og bygningsloven 11-14).