Fillan Mobilitetsvurderinger

Like dokumenter
Solbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Utforming av gater Transport i by Oslo

«LOOK TO SKI» FRA TETTSTED TIL URBANT KNUTEPUNKT. Runar Henanger - Plan Urban AS

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

GATEBRUKSPLAN INNHERREDSVEIEN KOLLEKTIVSIMULERING MED BRUK AV AIMSUN INNHERREDSVEIEN

Gamle Åsvei 44. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Lerka Eiendom

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato:

Multiconsult AS i Trondheim har tidligere utarbeidet et trafikknotat som vedlegg til reguleringsplan for Sjetne skole, datert

TRAFIKKANALYSE SMEDGATA 16

Prinsipper for god planlegging

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av veisystem gjennom Holmen

Saksframlegg. Evaluering av prøveprosjekt i Innherredsveien. Trondheim kommune

Innhold. Segalstad bru visjon. Historien. Sæpreg og identitet. Arealbruk og bebyggelse. Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

Stedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

SKI FRA TETTSTED TIL BY

Miljøløftet Bergen! Morten Sageidet 6. desember 2017

Turbuss parkering Sykkel-VM september 2017

NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT

Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 6 - Sentrumskjernen

Toril Presttun Gods i by Tekna 8. april 2014

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

VEGLØSNINGER VED SILDETOMTA, KONGSBERG

Analyse Bebyggelsesstruktur

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

VEDLEGG A Utdybende diagrammer og beskrivelser av vurderte kryssløsninger

Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 1 - Moerjordet

Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde Delområde 5 - Langbakken. Mars 2019

Handlingsdel

Justert alternativ A2 med fullt kryss på Hovinhøgde

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Metrobusstrasé - Haakon VII s gate Trasévalg

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

KILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN

Møte med Kommunestyret og Styringsgruppen / Åpent møte Mulighetsstudie

Det er i oppstartsmøtet med kommunen fastslått følgende (kursiv tekst):

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning Workshop/arbeidsseminar Plangrep for sentrum...2

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato:

Krysningspunkt Kryssområde Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Trafikknotat. Detaljregulering for Sandnes skole og barnehage Trafikknotat Alstahaug kommune 1 av 9

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Adkomst til nytt parkeringsareal Botngård skole og Bjugnhallen

INNLEDNING TRAFIKKANALYSE SJETNAN NEDRE NOTAT INNHOLD

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til:

KONSEKVENSUTREDNING Trafikk Detalj/områdereguleringsplan, Ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

E134 Dagslett E18

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Figur 57 Løkkeveien nord i dag. Figur 58 Løkkeveien midtre parti i dag

Trafikkanalyse. Reguleringsplan for Kvartal 36 i Ringerike kommune. Dato av 7

PARKERING VILTVOKSENDE VEGETASJON HVOR ER VIGGA? SPREDTE MØTEPLASSER UTYDELIG SENTRUM NÆR NATUREN? BILBY DAGENS ROA

Middels kompleksitet. Lav kompleksitet. Tre felts gate uten holdeplass. To felts gate

Klimaundersøkelsen 2018

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan Utgave: 1 Dato:

Gåing og sykling i transportmodeller og byutredninger. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen

Områderegulering for Konnerud sentrum

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Statens vegvesen. Reguleringsplanforslag Rema kryssområde. Offentlig ettersyn.

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Planforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune

Byutvikling i knutepunkt

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

GUDEBERG SKOLE TRAFIKKANALYSE

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten?

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Kapittel 8 i areal og transportplan har definert retningslinjer som tar for seg punktvise kriterier for etableringer.

NOTAT. Reguleringsplasser for buss Nesttun

Majorstuen knutepunkt og sporområde

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth

Jons Minde Eiendom AS Detaljregulering for sentrumsformål, Skibmannsvegen 1 Plan 0588

Byutviklingskomiteen Innstillinger og innkomne forslag

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud. Planprogram

Grønn lenke - fra veg 4l gate

PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transkript:

2016 Fillan Mobilitetsvurderinger Riersen Kai Arne ÅF Reinertsen med Pir II 01.12.2016

Innledning Pir II med ÅF Reinertsen på mobilitet, trafikk og transport har fått i oppdrag å gjennomføre en tettstedsanalyse av Fillan. I denne forbindelsen har vi gjennomført en vurdering av stedets trafikk, persontransport og mobilitetsmuligheter. Vi har sett nærmere på hvordan mobiliteten kan sikres og forsterkes på miljøvennlige transportformer og hvordan mobiliteten kan være med på å forsterke Fillan som tettsteds. Samtidig er det en forutsetning å opprettholde stedets tilgjengelighet igjennom alle brukte transportformer.

Vurdering trafikk, mobilitet og transport i Fillan ÅFR og Pir II har utført en overordnet vurdering av trafikkareal, sentrumsfunksjoner i Fillan sentrum og mobiliteten i sentrum. Basert på: Foreliggende trafikkanalyse Befaringer Erfaring fra tettstedsutvikling av småbyer. Vurderingen er utført med hensyn til et livlig sentrum og tilgjengeligheten for alle typer reisemidler som benyttes i dag fra personbil til miljøvennlige transportformer som kollektiv, gange og sykkel. Arealflater i dagens sentrum: Figur 1 Eksisterende arealbruk

Mobilitet, vurdering av konsept for sentrum Fillan sentrum er et klassisk Skandinavisk småbysentrum som har utviklet seg med hensyn til bilens premisser og ikke så mye mot det som gir kvaliteter for de som skal bruke og oppholde seg i sentrum. Samtidig er det en viss struktur med antydning til kvartals- og gatestruktur. Vi har sett litt nærmere på hva som kan gi kvaliteter for et småbysentrum. Tettsted og sentrumssoner Figur 2 Sentrumssone Indre sone i bør være mest mulig bilfritt. Denne sonen kan strekke seg fra 300m 800m så fremt det er bebyggelse og gangvegnett i denne sonen. Det må legges opp til formelle og uformelle møteplasser som kaféer parker og soner med benker og aktivitetstilbud i tillegg til handel og service. Ytre sone er mer egnet til parkering og varelevering der det er mulig med hensyn til byggenes plassering i ytre del av sentrumssonen eller i randsonen mellom indre og ytre del. Gode gangveger og sykkelmuligheter fra ytre til indre sone vil forenkle en forflytning av overgangen mellom bil og gående. Figur 3 Sentrumssone med mobilitet

Trafikk: Vurdering og forslag til tiltak for sentrumssonen. Sentrum har en tydelig hovedveg igjennom sentrumssonen i Fv 714, se figur 4. Vegene i sentrumssonen er tilgjengelig fra to rundkjøringer, men hovedsakelig fra rundkjøring i nord, og et T-kryss mot skole og kontorbygg i vest. Ellers er denne gaten bare en transportåre igjennom sentrum. Inne i sentrumssonen er det et ringvegsystem som er tilgjengelig fra rundkjøring i nord. Fra rundkjøring i sør er det kun en parkeringsplass i sør som er tilgengelig i sentrumssonen. Fra rundkjøring i sør er det også tilgjengelig for varetransport å ankomme vareleveringer i sentrum som ligger mot Fv 714. Figur 4 Mobilitet og vegnett Fillan sentrum (Bakgrunn fra vegkart.no) Forslag til forbedringstiltak som skal fremme sentrums og urbane kvaliteter og forbedre attraktiviteten på å bevege seg, bruke og oppholde seg i sentrum. Miljøgate i Fv 714 mellom rundkjøringene Sikre en indre sone med minst mulig direkte bilbruk, mest mulig gående og syklende. Kollektivholdeplass trekkes nærmere sentrum, på østsiden av hovedveg Gangparseller i nettverk som skal sikre gangveger i sentrum Hovedtrase for sykkel, øst vest og nord sør. Bilparkering trekkes ut av indre sone. Gjenstående veger gjerne som envegskjøring: Sikrer mer plass til gående og syklende (Bredere fortau, sykkelveg?), torgplasser. Minske belastning i rundkjøring i nord med å lage gjennomkjøringsmulighet i parallelltrase til Fv 714 med tilknytting til begge rundkjøringene. Etablere en ny parallell vegtrase øst for sentrum mellom rundkjøringene i nord og sør. Følger eksisterende veg som går parallelt med Fv 714 og tilknytter den eksisterende vegen med rundkjøring i sør. Tiltaket krever en utvidelse med en ny forbindelse fra rundkjøring i sør.

Miljøgate med kollektivstopp. Etablering av miljøgate i Fv 714 mellom rundkjøringene i nord og i sør, se figur 5 og figur 6. Kollektivfelt kan etableres mellom rundkjøringene, eller etableres som lomme for 2-4 busser på deler av strekningen. Vi foreslår å etablere kollektivfelt mellom rundkjøringene som gir bedre fleksibilitet med mulighet for oppstillingsplasser for både buss i rute og charterbusser. Figur 5 Fv 714 som miljøgate med kollektivfelt i øst mot sentrum For å synliggjøre kollektivtilbudet og gi holdeplassen mer nærhet til sentrum foreslås det å flytte kollektivholdeplassen med regionrutene til hovedvegen, Fv 714. Holdeplasser mot øst og sentrumsbyggene. På denne måten blir kollektivholdeplassen en del av sentrumsfunksjonene. De reisende kan benytte mer av sentrumstilbudet når de venter på bussen og det blir flere element som drar opp sentrumsaktiviteten. En får et mer urbant preg på sentrum samtidig som kollektivtrafikken har fått en mer sentral plass i sentrumsbildet og bussreiser kan bli mer attraktiv å kombinere med sentrum og handel.

Figur 6 Snittegning Fv 714 som miljøgate med kollektivfelt/holdeplass Ny gjennomgående trase øst for sentrum Endring av kjøremønster i sentrum, etablering av en gjennomgående trase mellom rundkjøringene i nord og i sør som går øst for sentrum.

Figur 7 Forslag til ny vegforbindelse i sør For å forbedre forholdene i rundkjøringen i nord, ser vi det som en fordel at trafikken kan kjøre i sentrumsområdet i en parallellgate der inn og utkjøring ikke trenger å være i samme rundkjøring, se figur 7. Dette underbygger forslag om å envegs regulere internvegen som går i sirkel inne i sentrumssonen fra rundkjøringen i nord. Dette vil begrense trafikkbelastningen i indre sentrumskjerne og muliggjøre gjennomkjøring uten å belaste bare en rundkjøring i Fv 714.