Figur 57 Løkkeveien nord i dag. Figur 58 Løkkeveien midtre parti i dag

Transkript

1 Løkkeveien Løkkeveien i dag Løkkeveien markerer allerede i dag overgangen mellom sentrum og boligbebyggelsen på Vestre platå, samtidig som den er en viktig kommunikasjonsåre nord syd. Løkkeveien har i perioder hatt oppsving med ny næringsaktivitet, men viser seg å ha gjentatte utfordringer som attraktiv sentrumsgate. Dette skyldes bl.a. stort trafikkvolum, at for store deler av bebyggelsen mangler aktive byfasader og egnede lokaler for publikumsrettede og arbeids og besøkseffektive funksjoner. Gatas kobling til sentrum svekkes også av flere brutte kommunikasjonsårer mellom Løkkeveien og innerste sentrum. Bruddene skyldes i noen grad terrengsprang, men er ytterligere forsterket av store bygningsmasser som effektivt avskjærer tilgjengeligheten. Vestsiden av Løkkeveien har i nordre og midtre sekvens et relativ homogent bylandskap, der bebyggelsen i hovedsak varierer fra 2 3,5 etasje. Løkkeveiens østsiden er i hele forløpet betydelig mer heterogen, med store variasjoner i skala og fotavtrykk fra hver enkelt bygning. Figur 57 Løkkeveien nord i dag Figur 58 Løkkeveien midtre parti i dag

2 Plangrep og begrunnelser i Løkkeveien Balansert fornyelse I plangrepet for Løkkeveien har det vært et mål å finne en balanse som ivaretar gatens iboende identitet, samtidig som gaten tilføres ny bygningsmasse som vil styrke gaten som sentrumsgate. Den høye trafikkbelastningen i gaten forventes redusert ved åpning av Ryfast/Eiganestunnelen og avhenger dermed ikke av planmessige grep ut over bedre tilrettelegging for gående, syklende og kollektivprioritering i kryss. Vi har vurdert eksisterende bebyggelse med tanke på arkitektonisk og kulturhistorisk verdi, skala og egnethet som sentrumsbebyggelse. Det er også differensiert i gatas ulike sekvenser, samt på særegenheter i begge sider av gateløpet. Infill på vestsiden Resultatet av vurderingene er at bebyggelse på utvalgte eiendommer innenfor B4, B5, B6, B7, B8a og B9 foreslås skiftet ut med nye infill prosjekter som bidrag til et samlet løft av Løkkeveien som sentrumsgate. Samtlige ligger på Løkkeveiens vestside og prosjektene skal underbygge den finmaskede typologien, ved at tomtebredden skal fremstå som smal og oppdelt. 1. etasje mot Løkkeveien skal ha publikumsrettede funksjoner og inngangsdører. I hjørnebygg skal fasader i tverrgatene ha tilsvarende program og utforming, for å styrke gangaksene til sentrum. Fra 2. etasje og oppover kan nabobygg funksjonelt sammenkobles for å gi større fleksibilitet. I B8b er utbyggingspotensialet påbygg på eksisterende hotell. Kvartalsgrep på østsiden Løkkeveiens østre side har et mer variert bylandskap med større bygg og kvartaler som gjør det mulig å etablere større grep. I B3 sees to hele kvartaler i sammenheng. Det er imidlertid viktig at gatefasaden, og den resterende bygningsmassen, framstår som sammensatt og tilgjengelig, uten for lange fasader. Friområdet innenfor B3 skal opprettholdes, men kan avskjermes bedre fra Løkkeveien og utvides til også å omfatte trafikkarealet. Planvedtak for SR bank på Bybergstykket og ved Møbelmagasinet vil også bidra til å løfte østsiden av Løkkeveien. Ombygging av Straen senteret som nylig er vedtatt vil bidra til økt aktivitet og bedre forbindelse mellom Løkkeveien og Vågen. Opprustingen av dette området kan med fordel styrkes ytterligere ved at Olav Kyrres gate 23 gjøres mer transparent og inviterende i 1. etasje.

3 Figur 59 Olav Kyrres gate 23 med transparent 1. etasje. Illustrasjonen kan avvike fra rammene gitt i kart og bestemmelser.

4 Figur 60 Situasjonsplan Løkkeveien. Illustrasjonen kan avvike fra rammene gitt i kart og bestemmelser.

5 Figur 61 Løkkeveien nord med foreslåtte plangrep. Illustrasjonen kan avvike fra rammene gitt i kart og bestemmelser. Figur 62 Løkkeveien midt med foreslått plangrep. Illustrasjonen kan avvike fra rammene gitt i kart og bestemmelser.

6 Figur 63 Gateoppriss Løkkeveien vestre side. Illustrasjonen kan avvike fra rammene gitt i kart og bestemmelser.

7 Figur 64 Gateoppriss Løkkeveien mot øst. Illustrasjonen kan avvike fra rammene gitt i kart og bestemmelser. Planløsning kart og bestemmelser For å sikre en balansert fornyelse av Løkkeveien med innfill på vestsiden og noe større kvartalsendringer på østsiden, inneholder planforslaget ny avgrensning av sentrumsformålet og bestemmelsesområder som gir høy avklaringsgrad for byomforming i de utvalgte områdene langs gaten. I tillegg utvides hva som tillates av formål langs Tanke Svilands gate. Oversendelsesforslag Arbeiderpartiet: Det bes spesielt om innspill på utbygging av høyhus i området A7 (gamle utenriksterminalen) og B3 (Løkkeveien alternativ 1) da ulempene med bygging av høyhus på disse områdene synes å være fremtredende. Oversendelsesforslag Arbeiderpartiet: Det vurderes å gjøre kvartalet mellom Tanke Svilandsgate og Sverdrupsgate midlertidig omregulert til park i påvente av endelig avklaring av reguleringsformål.

8 De utvalgte eiendommene langs Løkkeveien vises med bestemmelsesområde og gis mer konkrete føringer gjennom bestemmelser som blant annet regulerer forholdet til eksisterende bebyggelse og byggehøyder. I B3 høres alternative byggehøyder. Langs hele gateløpet er det krav om publikumsrettet aktivitet i førsteetasjene. Gjennom å avgrense sentrumsformålet slik at kvartalene langs Løkkeveien inngår i sin helhet, mener kommunen at sentrum i dette området får en mer naturlig avgrensning. Konkret innebærer det at hele første kvartal langs Løkkeveien fra krysset mot Madlaveien og til krysset mot Tanke Svilands gate inkluderes i sentrumssonen. Arealene omdisponeres fra boligformål. Nord for krysset mot Tanke Svilands gate utvides sentrumsformålet slik at bebyggelsen på østsiden av veien Løkkeveien vises som sentrumsformål. Arealet omdisponeres fra næringsformål. En viktig planmessig endring for områdene som endrer formål vil være at kravene til uteoppholdsarealer følger norm for sentrum og ikke normalnorm. På vestsiden av Løkkeveien ses formål i sammenheng med Figur 65: Utsnitt plankart områdene langs Tanke Svilands gate og utvider det kombinerte formålet slik at eksisterende næringsareal inkluderes. På samme måte som øvrige kombinerte arealer åpner bestemmelsene for alle formål i kombinasjonsområdene, men det er gitt begrensninger i anledningen til detaljhandelsarealer. Rammer for handel høres i alternativer. Selve veien inkluderes også i sentrumsformålet slik at sentrumssonen får en sammenhengende avgrensning. Viktige hensyn knyttet til vei sikres med samferdselslinjer som for resten av sentrum med linjer for hovedvei og kollektivtrasée. Alle linjer har egne bestemmelser. For kollektivtraseen er hovedløsningen kollektivprioritering i kryss, ettersom det ikke er plass til egne kollektivfelter. Hovedgangnett og hovedsykkelnett inngår på deler av strekningen.

9 Planforslaget innebærer omlegging og flytting av kryss Løkkeveien Kannik. B11 har rekkefølgekrav knyttet til dette. Omleggingen forutsetter T kryss siden det ikke er plass til rundkjøring, men dette lar seg kombinere med valgt parallellført bussveikonsept. Oversendelsesforslag Venstre: I krysset der Løkkeveien møter Madlaveien må det vurderes om bilveien kan senkes noe og bussveien heves noe i terrenget, slik at inn og utkjøring til Løkkeveien kunne bli lagt som eget plan under bussveien. Flere steder i gateløpet omdisponeres sentrumsformål til grønnstruktur (G9, G18, G24) for å dekke behovet for kvartalslekeplasser. Omdisponeringene er nødvendige for å kunne innføre en tilpasset lekeplassnorm for utbyggingsprosjekter i sentrumsområdet. Oversendelsesforslag Venstre: I felt G24 omdisponeres deler av hagen til Det Stavangerske klubbselskap til grønnstruktur med leke og aktivitetsfunksjoner. Ber om en vurdering om det medfører omdisponering av areal som har verneverdi. Oversendelsesforslag Fremskrittspartiet: Lekeplassen som er planlagt i hagearealet hos Det Stavangerske Klubbselskap i Olavskleiven 26 tas ut av planen.