Kapittel 8 i areal og transportplan har definert retningslinjer som tar for seg punktvise kriterier for etableringer.

Transkript

1 KU sentrumsområde. 1. Forholdet til kommuneplan Kommuneplan for Drangedal har ikke definert hva som er sentrumsområde etter ATP. Revisjon av kommuneplan tar opp dette tema og vil med all mulig sannsynlighet gi en sentrumsavgrensing som tar med seg så vel Lauvåsen som Doktormyra. I det etterfølgende er det forsøkt å belyse hvilke konsekvenser en etablering ved Lauvåsen 1 vil gi. 2. Overordnet krav i ATP ATP Telemark Kapittel 8 Føremål med retningslinjer og føresegner for samordna areal og transport i Telemark Føremålet er å styrke eksisterande by- og tettstadsentra og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlege transportval, dvs. unngå ei utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårlegare tilkomst for dei som ikkje disponerar bil. Det langsiktige målet er å oppnå ein meir bærekraftig og robust by- og tettstadutvikling og å begrense klimagassutsleppa. Avgrensing av tettstad med sentrumssone skal definerast i kommuneplanane sine arealdelar. Stadkarakter, storleik, struktur og omsyn ved avgrensing varierar. Akseptabel gangavstand regnes inntil 500 meter. Akseptabel sykkelavstand regnes inntil 3-4 km. Dette, saman med tilknyting til kollektivknutepunkt 3. Krav i ATP for Drangedal Kapittel 8 i areal og transportplan har definert retningslinjer som tar for seg punktvise kriterier for etableringer. Retningslinjer for utbygging i sentra (sentrum i byar og tettstader) - Vidare utvikling av sentra skal styrke kollektivknutepunkt med korte avstandar til service og tenester, arbeidsplassar, opplevingar, nærfriluftsliv og bustader. - I sentra skal det legges til rette for blanda arealbruk og høg arealutnytting som gir attraktive og bærekraftige sentrumsområde og varierte bumiljø og lysingar som gjer det attraktivt å vere fotgjengar og sykkelist. - I sentra skal det leggast vekt på å skape gode uterom i menneskeleg skala, med gode soltilhøve og offentleg tilgjengelege møteplassar.

2 - Landbruksjord og areal med viktige naturressursar skal i utgangspunktet ikkje omdisponerast til byggeområde. Dersom omdisponering er naudsynt, skal areala ha høg utnytting og ein organisering som minimerer ytterligare utbyggingspress. Vurdering av krav i retningslinjene. a. Utviklingen skal styrke kollektivknutepunkter. Område ved skolen har bussholdeplass i begge retninger ved avkjøringen til Lauvåsen. b. Universell utforming. Sentral plassering i forhold til mindre stigninger mot boligfelt og mot FH boliger Doktormyra, aldersboliger Smieekra, Gudbrandsveien. Boligfeltene Sjømannsbyen, Mjelkåsen har en avstand på ca. 650 meter i snitt, Møane ca. 500 meter i snitt og Lauvåsen tett inntil. De største konsentrasjonene av boliger har korteste avstand til området ved Lauvåsen og skolen. c. Trafikksikkerhet. Tørdalsveien har etablert infrastruktur med g-s veg, gangfelt, bussholdeplasser. Sjømannsbyen har gangveg direkte til forretningen uten kryssing av riksvegen. Det vises ellers til trafikkanalyse fra Sweco datert d. Hele Prestestranna sentrum har gangavstand under 500 meter til Lauvåsen 1. I tillegg reduseres avstanden for en del boliger i Mjelkåsen og Sjømannsbyen. Sjømannsbyen ligger på samme side av riksvegen og har naturlig kortere avstand via Myrveien ved etablering i Lauvåsen 1. Dagens Coop ligger lengere borte fra konsentrasjonen av boliger i sentrum. Ved flytting til Lauvsåen 1 vil ca. 10 flere boliger i Sjømannsbyen være innenfor en radius på 500 meter og rundt 50 flere boliger i Mjelkåsen dekkes innenfor en radius på 500 meter. På Møanen vil ca. 25 flere boliger ligge innenfor 500 meter. Gangvegen fra Sjømannsbyen vil imidlertid friste enda flere til å benytte gang og sykkelveger til butikken fordi det blir mindre stigning og større nærhet til boligene. Samlet sett vil mere enn 100 boliger nyte godt av en flytting til Lauvåsen 1. For boliger ellers i sentrum vil flyttingen ha liten eller ingen innvirkning. Tyngdepunktene for Sjømannsbyen og Mjelkåsen ligger ca. 650 meter fra Lauvåsen 1. For eldreboligene i Gudbrandsveien og Smiekra veien til butikken bli noe bedre med hensyn til stigning og tilgjengelighet. Ulempen vil være at man må krysse riksvegen. e. Parkeringsarealet ved Strandgata 1 gir parkering for ca. 32 biler. Plassen er parering også for andre forretninger i sentrum. Parkering ved Lauvåsen vil gi ca. 40 plasser pluss 3 HC plasser og sykkelparkering. f. Drangedal 10 årige skole er lokalisert på motsatt side av riksvegen. Dette er svært nært, men tilbudet betinger kryssing av riksvegen. Forretningen vil være nært opp til både skole og fritidsaktiviter. 4. Utviklingen av Drangedal sentrum Prestetranna. Drangedal sentrum har vært i utvikling gjennom tidene fra sin opprinnelse i Kjeåsen på andre siden av Stemmenbrua. Nærheten til vannveien var opprinnelige utgangspunkt og sentrum forskjøv seg vider mot bryggene som i dag er Toke brygge der det var mange forretninger på nedsiden av jernbanen. Etter hvert etablerte flere forretninger seg rundt jernbanestasjon på prestegårdens grunn i det som i dag er gamle sentrum. Det er vel nokså klassisk at sentrum trekkes mot ferdselsårene av i dag. Vider utvikling har gitt åpning for etablering av betydelig

3 forretningsvirksomhet på Kåsmyra og det er regulert forretningsareal på Doktormyra, tett inntil Lauvåsen 1. Doktormyra kan bygges ut med forretninger slik det er lagt til rette for og ligger da lenger bort fra tidligere sentrumspunkt. Ved arbeidet til ny sentrumsplan jobbes det med en avgrensing av sentrum i Drangedal (Prestestranna). Det er antagelig en svakhet at denne avgrensingen ikke er bestemt i tidligere planer, men ut fra krav i ATP er dette nå aktuell problemstilling. Det er vel vanskelig å se for seg at sentrum i Drangedal er avgrenset av arealet på nedsiden av riksvegen og ned mot Toke. Det er like vanskelig å se for seg at Kjeåsen som opprinnelig sentrum ligger utenfor et definert sentrumsområde. Dersom man ser på en avgrensing av tettstedet Prestestranna i dag, kan man videre se på en sentrumssone og en avgrensing av sentrum. Tettstedet må minst ta med boligfeltene Mjelkåsen, Sjømannsbyen, Møane i ytterkanter, og videre industriområde Stemmen, Kjeåsen, Bråteheia og Kåsmyra. Man får da et areal på ca. 2,5 km2 (2500 daa) som tettsted. Geometrisk sentrum ut fra ytterpunkter blir i området mellom Lauvåsen 4 og Myrvegen 5 som er litt syd for Frikirka. Et geometrisk sentrum er selvsagt ikke et riktig utgangspunkt for sentrumssonen. Det er nok naturlig å ta med skolen, aldersheim, FH boliger, Doktormyra og gamle sentrum i en sentrumssone. Lauvåsen 1 ligger nokså sentralt i en slik sone. 5. Oppsummering Etablering utenfor sentrum. Kravet i ATP er maks BRA 800 m2 forretning utenfor sentrum. Øvrige dagligvareforretninger i Drangedal sentrum er lokalisert på Kåsmyra som ligger godt utenfor en radius på 500 meter fra gamle sentrum og Strandgata. Forretningene på Kåsmyra er typisk basert på bil og parkeringsplasser uten gangavstand fra boligfelt. Bråteheia som ligger øst for jernbanen har lang veg med stor stigning som er lite egnet for gående. Sammenlignet med Kåsmyra er Lauvåsen og Doktormyra et sentrum for den største konsentrasjonen av boliger i Prestestranna. Forholdet til en arealbegrensning BRA på 800 m2 utenfor sentrum anses dette som en problematikk som er lite aktuell i dette tilfelle siden gangavstander kan reduseres for mer enn 100 boliger. 6. Vedlegg a) Kart over Drangedal sentrum med Strandgata 1 som senter for en radius på 500 meter b) Kart over Drangedal sentrum med Lauvåsen 1 som senter for en radius på 500 meter c) Kart med mulig avgrensing av tettsted og sentrumssone for Prestestranna.

4 Coop Lauvåsen 1 R-500 meter

5 Coop Strandgata 1 R-500 meter

6 Prestestranna Tettsted 2635 daa Sentrumssone 310 daa