Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Til behandling i frmannskapet - sm kmmuneplanutvalg vedlegg 1 Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan vi skal kmme dit. Frslag til kmmuneplan fr Gausdal er utarbeidet med mfattende deltagelse g viktige bidrag fra mange engasjerte gausdøler g andre sm har tilknytning til g interesser i Gausdal. I høringsrunden har det gså kmmet mange psitive g knstruktive innspill.
Kmmuneplanens samfunnsdel ---- 1
Kmmuneplanens samfunnsdel 1. Gausdal g gausdølene Hva er bra med å leve i Gausdal i dag? De svarte: Det trygge g gde ppvekstmiljøet, den gde eldremsrgen, det gde klimaet g den rene luften. Og den særegne dialekten. De sa gså: Fltt natur Nærheten til fjellet, med tpp fritids- g rekreasjnsmuligheter smmer sm vinter. Vakkert kulturlandskap. Nærhet til byen. Rikt idrettstilbud Med gde anlegg sm idrettshaller, idrettsbaner, hppanlegg g skiløyper. Og nærhet til Lillehammer der det finnes enda flere tilbud. Svært gdt kulturtilbud Rikt kulturliv, både i ffentlig regi g gjennm lag- g rganisasjner. Og et Hemmelig teater. Den gde g allsidige kultursklen er trukket fram av mange. Aulestad g Bjørnstjerne Bjørnsn er en del av kulturarven. Sterk frivillig sektr Str dugnadsvilje g evne. Aktiv bygd med utrlig mange lag g freninger. Nen frslag til mtt fr Gausdal: Gla i Gausdal Det grr i Gausdal Gausdal- NATURligvis Gausdal,. at vi nget vil - sammen får vi det til - vi bygger stein på stein - vi sikrer verdier - i bevegelse - vi får det til - på nett - jrdnær g framtidsretta - i takt med tiden - æi hælt vanle bygd - eit steille før æille Sentralt, men landlig Passe avstand til fjell g by(er): Lillehammer g Osl. Nærhet til de fleste nødvendige daglige tjenester, - g høgsklen g sykehuset. Det er gde vilkår fr små g større bedrifter. Variert arbeidsliv, med både et aktivt landbruksmiljø, industri, reiseliv- g handel g slide håndverksbedrifter. Lillehammer-reginen er et velfungerende b- g arbeidsmarked. Vi skal bruke det sm er gdt g sterkt sm grunnlag fr å sette nye mål fr utviklingen av Gausdal kmmune. Vi mbiliserer ved å få fram det særegne ved Gausdal g kvalitetene i bygda. Jbber vi med identitet g en psitiv framstilling av Gausdal, framstår kmmunen sm attraktiv. 2
Kmmuneplanens samfunnsdel Sammen får vi det til Menneskene g naturen er Gausdals fremste ressurser. Vi må samarbeide m å frvalte g framsnakke de ressurser g kvaliteter sm gjør Gausdal til et gdt sted å vkse pp, b, arbeide g besøke. - Vi bygger kunnskap, kmpetanse g samarbeid fr å møte fremtidige utfrdringer g realisere mål g ønsker fr menneskene g samfunnet. Satsingsmråder Barn g unge ppvekstmiljøet, kunnskap g kmpetanse. Lkal- g reginal utvikling, til beste fr Gausdal kmmune g Lillehammer-reginen. Aktivt flkehelsearbeid. Utvikling av Segalstad Bru. - - 3
Kmmuneplanens samfunnsdel 2. Flkehelse g levekår Mål Gausdal er et lkalsamfunn sm gir gde ppvekst g levekår, preget av sunne levevaner, fellesskap, trygghet g deltakelse. Flkehelse frstås sm beflkningens helse g hvrdan helsen frdeler seg i en beflkning. Gdt flkehelsearbeid er en frutsetning fr en bærekraftig utvikling av lkalsamfunnet. Flkehelsearbeidet skal bidra til samfunnsutvikling fr en gd start i livet, gde levekår g et gdt arbeidsliv. En helsevennlig reginal g lkal utvikling tuftet på inkludering, deltakelse g medvirkning, danner grunnlag fr et trygt miljø g et samfunn sm fremmer aktiv, trygg g frisk alderdm. Flkehelse er et gjennmgående tema i kmmuneplanen. Gausdal kmmune har ver lengre tid hatt str ppmerksmhet på frebygging g tidlig innsats. Flkehelsearbeidet i Gausdal kmmune er tverrfaglig g sektrvergripende, mfatter alle kmmunens enheter, g i gdt samarbeid med frivillig sektr. Flkehelsen er mer enn summen av individuelle valg g genetisk dispsisjn. Det er ne vi kan påvirke gjennm planlegging g frvaltning. Kmmunen skal gjennm planleggingen styrke faktrer sm bidrar psitivt til flkehelsen, g svekke frhld sm virker negativt. Med det brede samfunnsperspektivet på flkehelse, blir plan -g bygningslven g gd kmmunal planlegging sentrale verktøy. Kmmunen skal i henhld til flkehelselven ha nødvendig versikt ver beflkningens helsetilstand, g psitive g negative faktrer sm kan virke inn på denne. Helseversikten skal identifisere kmmunens utfrdringer g ressurser lkalt. Sammenhenger mellm utdanningsnivå, materielle levekår g helse er gdt dkumentert. Levekår, altså øknmiske vilkår, grad av deltakelse i arbeidslivet g særlig utdanningsnivå påvirker både den fysiske g psykiske helsetilstanden i beflkningen. Utdanning, g særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs fr å sikre gd helse gjennm livsløpet. Gausdal kmmune ligger frhldsvis langt under både landsgjennmsnittet g Opplandsgjennmsnittet på utdanning. I 2011 hadde 35 % av Gausdals beflkning utdanning på 4
Gausdal Oppland Landet Kmmuneplanens samfunnsdel grunnsklenivå. I landet fr øvrig er tallet 28,6 %. 17,5% av innbyggerne i Gausdal har universitets - eller høyskleutdannelse, mens gjennmsnittet fr lander er på 29,1%. Tiltak rettet inn mt gde lkalsamfunn, ppvekstsvilkår, utdanning g arbeidsliv er grunnleggende i helsefremmende g frebyggende arbeid. Læring gir mestring, mestring gir helse. Ved en ffensiv g målrettet satsing på barnehage g skle vil frafallet i sklen reduseres, g bidra til å gi alle unge i Gausdal samme mulighet til læring g mestring. Riktig satsing på tvers av sektrer vil både gi bærekraft g samfunnsøknmisk gevinst. Universitets- g høgsklenivå 29,1 Videregående skle-nivå 42,3 Grunnsklenivå 28,6 Universitets- g høgsklenivå 22 Videregående skle-nivå 45,6 Andel prsent Grunnsklenivå 32,3 Universitets- g høgsklenivå 17,5 Videregående skle-nivå 47,4 Grunnsklenivå 35 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Innsatsmråder: 5
Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune tar en ffensiv rlle fr å styrke faktrer sm bidrar psitivt til flkehelsen, g svekke frhld sm kan ha negative helsevirkninger. Og bidrar til utjevning av ssiale helsefrskjeller. Dette gjør vi gjennm tverrfaglig g helhetlig innsats i samarbeid med næringsliv, rganisasjner g frivillige. Gausdal kmmune har fkus på barn g unge. Alle skal ha mulighet til å ta vare på g fremme egen helse, trivsel g mestring. Vårt arbeid bygger på: Tilbud fr alle g tiltak fr de få. Vi skal ha et kulturliv sm bidrar til fellesskap g glede, gir gde pplevelser g varierte ssiale møteplasser fr alle aldersgrupper. Vi skal ha et nært samarbeid med fylkeskmmunen g de videregående sklene fr at flest mulig gjennmfører videregående skle, samt at det skal gi gde muligheter fr individuell kvalifisering fr arbeidslivet. Gd flkehelse er samfunnsbygging. 6
Kmmuneplanens samfunnsdel 3. Gausdal skal være et gdt g trygt sted å vkse pp. Mål: Barn g unge i Gausdal har en gd g trygg start på livet, g kjenner seg inkludert g sm en del av fellesskapet. Barn g unge i Gausdal ønsker, vil g har mulighet til utdanning. Gausdal kmmune leverer tjenester sm fremmer læring, mestring g inkludering. Og sm medvirker til å utjevne levekårsfrskjeller. Hva sier barn m hva sm er bra med Gausdal Mange snille barn g lett å få venner Mange fritidsaktiviteter å velge mellm Barn, ungdm g deres fresatte er pptatt av å ta vare på g skape gde inkluderende møteplasser g et bredt At det er lite kriminalitet spekter av aktiviteter i bygda. Gausdalssamfunnet har en str g viktig frivillig sektr sm bidrar i utviklingen av gde ppvekstmiljø. Det bidrar til å skape gde g trygge At vi har butikker her nærmiljøer, g legger blant annet til rette fr aktivitet der flk br. Fint å kunne gå på skle i Gd ffentlig kmmunikasjn er viktig fr å ppleve nærheten av der en br lkalsamfunnet sm trygt, g gir mulighet fr deltakelse fr alle. Fint at barn fra andre land kan Det er viktig at utdanningssektren lykkes med å få kmme til Gausdal tilrettelegge pplæringen slik at alle barn g unge kan få like gde muligheter til å lære g ppleve mestring. Andelen elever med behv fr spesialundervisning har økt Vi har et bra ssialt miljø på landsbasis. Oppland ligger nå ne under landsgjennmsnittet, mens Gausdal ligger ver, med en Bra skler g mye gøy sm økning de siste årene. skjer Barnehagen g sklen er barn g unges læringsarena. Fkus på læring, høy trivsel g tr på fremtiden gir resultater. Tidlig innsats g tilpasset pplæring er pririterte mråder fr å ppnå gd mestring g læring, g gd fysisk g psykisk helse. 7
Kmmuneplanens samfunnsdel Innsatsmråder: Barnehage- g skletilbud skal fremme læring, mestring, ssial utvikling, gd helse, inkludering g trivsel. Vi viderefører satsingen på kultursklen g samarbeidet med kultur- g idrettsrganisasjner. Vi utvikler kvalitet gjennm barn- g freldremedvirkning. Vi jbber målrettet fr å styrke tidlig innsats verfr barn g unge, med et langsiktig systematisk arbeid på tvers av fag g sektrer, g i nært samarbeid med kmmunens innbyggere. Vi jbber ffensivt med helsefremmende tiltak sm bidrar til å utjevne ssiale frskjeller blant barn g unge. Vi legger til rette fr samarbeid mellm aktører i lkalsamfunnet fr å skape g videreutvikle gde inkluderende møteplasser fr barn g unge. Vi planlegger g utvikler framtidens bmiljøer på en måte sm gjør det enkelt g attraktivt fr barnefamilier å benytte den nære naturen. Legge til rette fr mer friluftsliv der flk br. Vi bidrar til å utvikle en infrastruktur g kmmunikasjn sm gjør at det er enkelt å velge å sykle g gå, alternativt kllektiv transprt. Vi samarbeider med en aktiv frivillig sektr. De er naturlige samarbeidspartnere i utviklingen av gde nærmråder sm inviterer til aktivitet g legger til rette fr mer friluftsliv der flk br. 8
Kmmuneplanens samfunnsdel 4. Ta vare på g skape verdier Mål: Gausdal kmmune er en ffensiv g næringsvennlig kmmune sm legger til rette fr allsidig næringsutvikling. Gausdal er en attraktiv kmmune å etablere g videreutvikle naturbaserte virksmheter i. Gausdal asssieres med naturbaserte pplevelser. Landbruket er svært viktig fr Gausdal. Mål g strategier legges i reginal landbruksplan sm vedtas i 2014. Verdiskapingen i Gausdal har i str grad utgangspunkt i naturgrunnlaget g er videreutviklet gjennm landbruk g reiseliv. Landbrukets prduksjn gir igjen grunnlag fr viderefredling g mange arbeidsplasser innen mat- g trefredling. Det ffentlige, næringslivet g bøndene må samarbeide fr å videreutvikle eksisterende næringsliv g utvikle nye muligheter. Kmmunen skal ha en aktiv rlle fr å tilrettelegge. Innen reiselivet er det størst vekstkraft innen fritidsbligmrådet. Kmmunen skal frtsatt legge til rette fr et variert utbyggingsmønster. I Skei-mrådet satses det på høystandard fritidsbliger med høy tilretteleggingsgrad av aktiviteter, i Vestre Gausdal/Espedalen mer tradisjnell hytteutbygging, mens det i Vestfjellet (Langsua) ikke legges til rette fr utbygging. Service- g aktivitetstilbud til gjestene må ha ppmerksmhet, g det har Lillehammer-reginen allerede arbeidet målrettet med g har nye planer fr gjennm reginrådet g Visit Lillehammer. Det skal fremver stimuleres til større muligheter fr verdiskapning basert på natur- g kulturverdiene i Langsua nasjnalpark g mliggende mråder. I begrepet verdiskaping inkluderer vi tiltak sm kan øke tilgjengeligheten til vernemråder. Dette må innebære en bærekraftig bruk av natur- g kulturverdiene, i et samspill mellm ffentlige g private interesser. Dette kan gi innbyggerne i Gausdalssamfunnet en økt pplevelse av Langsua g dermed en merverdi. Det vil være psitivt fr flkehelsen dersm tiltakene genererer flere flk ut i aktivitet. Innenfr g i tilknytning til Langsua nasjnalpark satses det på å legge til rette fr utvikling av et bredt aktivitetstilbud innen naturbasert reiseliv. De rike kulturminnene i mrådet er en viktig del av grunnlaget fr slik satsing. Dette skal gi muligheter fr etablering av nye virksmheter, g styrke 9
Kmmuneplanens samfunnsdel grunnlaget fr eksisterende bedrifter i mrådet. Det vil samtidig være et tilbud til det tradisjnelle reiselivstilbudet på Skei, g medvirke til å gi både gausdøler g tilreisende nye pplevelser g aktivitet i naturen. Psitiv næringsutvikling er et viktig fundament i utviklingen av en felles b- g arbeidsregin i Lillehammer-reginen. Kmmunene i reginen lager felles næringsplan sm gså vil være viktig fr pririteringer i Gausdal. Innsatsmråder: Gausdal kmmune skal sammen med de andre kmmunene i Lillehammer-reginen søke å bli ledende innen verdiskaping gjennm råvarefredling. Gausdal kmmune skal sammen med de andre kmmunene i Lillehammer-reginen arbeide fr å øke verdiskapingen rundt fritidsbligene. Gausdal kmmune skal være en tydelig aktør fr å utnytte kmmunens g Lillehammerreginens muligheter fr verdiskaping g næringsutvikling basert på lkale natur- g kulturverdier. Gausdal kmmune har en ledende rlle i å huse g utvikle kmpetanse m naturbaserte pplevelser. Kmmunen skal delta på g prfilere seg i g skape flere møteplasser med naturbaserte pplevelser g næringsutvikling i fkus. Kmmunen stimulerer til at naturbaserte pplevelser blir en aktiv del av undervisnings- g læringspplegget i ungdmsskle, barneskle g barnehage. Oppfølging av strategier g tiltak i reginal næringsplan g reginal landbruksplan. Kmmunen må aktivt legge rette til mer bruk av tre i bygg g anlegg. 10
Kmmuneplanens samfunnsdel 5. Segalstad Bru Mål: Segalstad Bru er tydelig markert sm sentrum g tettsted, g er et gdt sted å være fr å handle, arbeide, b, drive aktiviteter g ha næringsvirksmhet. Kmmunesenteret Segalstad Bru har hatt en mfattende utvikling de siste årene. Flere nye frretningsbygg er bygd, delvis kmbinert med leiligheter. Steinsmen er utviklet sm nytt industrimråde, g ved Linflåa er videregående skle renvert g påbygd. Det er bygd ny flerbrukshall g nytt idrettsanlegg fr ftball g friidrett. Gjennm kmmunedelplanen vedtatt i 2010 er det utviklet en klarere funksjnsdeling av kmmunesenteret: Sentrum med handel g ffentlige funksjner, skle g fritidsaktiviteter ved Linflåa g industri i Steinsmen. Kmmunesenteret er gså det sterkeste handelsmrådet i kmmunen, g attraktivt fr bligbygging. Bygging g aktivitet sentraliseres mt Segalstad Bru, g et velfungerende kmmunesenter er viktig fr å demme pp mt handelslekkasje g utflytting. Dette krever en framtidsrettet hldning g utvikling fr å imøtekmme de nye utfrdringene framver. Det gjelder arealbruk g næringsutvikling, bmuligheter, aktiviteter g miljø i sentrum. Samarbeid er viktig. Gausdal kmmune skal tilrettelegge, g gjennmføringskraften finnes hs næringslivet, lkale småprdusenter, gårdeiere, rganisasjner g lag/freninger. Innsatsmråder: Utvikle et aktivt handelssentrum med trgmråde/handlegate fr småhandel g lkal mat. Utvikle et universelt utfrmet sentrum g tettsted, med et sikkert g miljøvennlig trafikksystem. Segalstad Bru får en prtal eller mnument sm markerer kmmunesenteret g brua sm pphav til navnet. Det legges vekt på bkvalitet fr alle aldersgrupper, med tilgang til gde utemråder. Arealet utnyttes gdt ved å bygge tettere g høyere. Leiligheter i alle frretningsbygg. Det finnes lett tilgjengelig arealer sm stimulerer barn g unge til allsidig aktivitet. Det tilrettelegges langs elva fr trivelig pphld g aktiviteter. Areal til parkering midt i sentrum reduseres, på sikt med parkering under bakken. Utfrming av gde møteplasser, «byrm» g «snarveier» med lett adkmst Det legges str vekt på miljø g sikkerhet med frtau/gangveg langs alle veger med vesentlig biltrafikk. Sammenhengende gangveg mellm Nørstegård/Ysteriet g Gausdal Arena. 11
Kmmuneplanens samfunnsdel 6. Lkaldemkratiet Mål: Et effektivt, versiktlig g ansvarlig lkaldemkrati. Kmmunene har en lang tradisjn bak seg sm lkaldemkratisk rgan. Lkaldemkratiet er nært knyttet til det lkale selvstyret. Dette er det verdt å kjempe fr, - slik at staten gir kmmunene nk handlefrihet til å styre g utvikle seg ut fra kmmunale g interkmmunale ønsker g behv. At kmmunene både er demkratisk rganer g tilbydere av velferdsgder, g at innbyggerne har ulike rller (brger, bruker g betaler) verfr til disse rganene, kan skape utfrdringer fr tillitsfrhldet mellm innbyggerne g kmmunen. Demkrati g innflytelse skjer gjennm valg. Ved valg har innbyggerne en mulighet til å si fra m de synes kmmunen gjør en gd jbb. Gjennm valg stilles de plitiske lederne til ansvar fr sine handlinger de siste fire årene. Sm velgere sm velger sine lkale plitiske ledere har innbyggerne et medansvar fr hva kmmunen får til i utviklingen av et gdt lkalsamfunn. Kmmunene skal legge til rette fr bred deltakelse. Innbyggerne må vise engasjement ved å utnytte ulike muligheter fr å gi uttrykk fr hva de mener m styringen av kmmunen, gjerne med utgangspunkt i dagliglivets pplevelser av kmmunal service. Demkrati mellm valgene handler m å skape arenaer fr deltakelse g meningsytring g gjennm andre kanaler enn den de representativt flkevalgte rganer representerer. Her har vi utarbeidet er gdt grunnlag i Gausdal kmmune, gjennm styringsdialgen, brukerundersøkelser, hyppig bruk av flkemøter, innbyggerdialg g bredt sammensatte referansegrupper i planarbeid. Vi kan i enda større grad legge til rette fr elektrniske debattfrum. Innsatsmråde: Arbeide med de 12 prinsippene fr gdt demkratisk styresett, med sikte på å sikre kvaliteten i den lkale styringen g ppnå Eurparådets utmerkelse fr dette: Rettferdige valg, representasjn g deltakelse Respns Effektivitet Åpenhet Rettssikkerhet Etikk Kmpetanse g kapasitet Innvasjn g åpenhet fr frandringer Bærekraft g langsiktighet Sunn finansiell styring Menneskerettigheter, kulturelt mangfld g ssial samhørighet Ansvarlighet 12
Kmmuneplanens samfunnsdel 7. Tjenestene g rganisasjnen Gausdal kmmune Mål: Vi yter riktige tjenester med høy kvalitet, med utgangspunkt i brukerens behv. Kmmunen er en sammensatt rganisasjn med fire hvedppgaver: Kmmunen sm plitisk-demkratisk arena Kmmunen sm ansvarlig fr tjenesteprduksjn verfr innbyggerne Kmmunen sm myndighetsutøvende rgan i henhld til lver g frskrifter Kmmunen sm samfunnsutvikler Fr rganisasjnen Gausdal kmmune viderefører vi målet vedtatt av kmmunestyret i 2008: Omdømme Ønsket mdømme fr Gausdal kmmune er at vi hs innbyggere, brukere, ansatte g samarbeidsparter framstår sm en kvalitetsbevisst, servicerientert g åpen kmmune. Viktig fr mdømmet til en kmmune er: Miljøbevissthet Samfunnsansvar g etikk Det må være samsvar mellm det vi lver g det vi leverer. Alle ansatte må, gjennm det daglige møtet med brukerne, bidra med sin kmpetanse g sitt engasjement. Å være tilgjengelig g lydhør bidrar til å skape tillit. Når presset er på øknmien, må vi ha fkus på å tilpasse tjenestetilbudet i dialg med brukerne g de ansatte. Vår evne til kmmunikasjn g frventningsavklaring blir avgjørende fr tilliten brukere, innbyggere g samarbeidsparter har til ss, g dermed mdømmet vårt. Service Tjenestetilbudet Kmmunen sm arbeidsgiver Øknmisk styring 13
Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune skal ha en rganisasjn med fagmiljø sm leverer tjenester av gd kvalitet med effektiv ressursbruk. Innbyggernes krav til tjenestekvalitet g mfang stiger i takt med velferdsutviklingen g individuelle rettigheter. Det lkalplitiske handlingsrmmet utfrdres av disse kravene g statlige pålegg. Nen aktuelle trender g utviklingstrekk i kmmunesektren sm vil utfrdre ss videre, er økende spesialisering g kmpetansekrav, stre velferdsstatlige refrmer, rettighetsfesting g rettsliggjøring, endrede øknmiske rammebetingelser g demgrafiske endringer g endrede flyttemønstre. Fr å sikre tjenestetilbudet g øknmisk handlingsrm må det hele tiden pririteres g effektiviseres. Samarbeidet med pårørende, andre kmmuner g frivillig sektr blir enda viktigere. Innsatsmråder rganisasjnen: Kvalitetsutvikling skjer med brukeren i sentrum. Vi samhandler på tvers av fag- g tjenestemråder, slik at brukerne i størst mulig grad pplever kmmunen sm en helhetlig rganisasjn. Vi inviterer til dialg med brukere, innbyggere, næringsliv, nabkmmuner g eksterne fagmiljø i ppgaveløsning g utvikling. Vi arbeider fr å videreutvikle kulturen fr tverrfaglig samspill g infrmasjnsdeling. Vi utvikler bygg g anlegg fr effektiv g hensiktsmessig struktur. Vi rekrutterer g videreutvikler handlekraftige g mdige ledere. Gausdal kmmune skal være en utfrdrende arbeidsplass med ansvarsbevisste g kmpetente medarbeidere. Velferd, helse g msrg I andre kapitler sier vi ne m tjenesteutvikling innen mråder sm flkehelse g barn g unge. Her sier vi mer m helse g msrg. Kmmunene får stadig flere ppgaver. I Gausdal, sm i de fleste andre kmmunene, øker samtidig antall eldre g dermed behvet fr helse- g msrgstjenester. Parallelt står vi nk verfr en situasjn med at det i nær framtid ikke er nk arbeidskraft til å fylle stillingene. Derfr må det finnes nye måter å løse ppgavene på. Det er vi allerede i gang med i g med at vi arbeider med vridning av ressursbruk fra institusjn til hjemmebaserte tjenester, satser på mer faglighet i tjenesten g spesialisering av tjenesten. Fr å klare dette må vi gså videreutvikle samarbeidet med andre kmmuner g staten. 14
Kmmuneplanens samfunnsdel Innsatsmråder: Innbyggerne får tjenester på rett msrgsnivå: Pleie- g msrgstjenestene må utvikles i takt med de behv brukerne til en hver tid har, ressurstilgangen g endringene i samfunnet. Vi videreutvikler kmmunens helhetlige tjenestetilbud innen frebyggende g helsefremmende arbeid. Vi har fkus på tidlig innsats g den enkeltes mestringsevne g mulighet fr å ivareta egen helse, trivsel g livskvalitet. Hverdagsrehabilitering er en naturlig g selvstendig del av all innsats g pleie. Vi legger til rette fr at innbyggere sm mttar helse- g msrgstjenester ikke bare skal ha mulighet til å b lengst mulig hjemme, men gså være lengst mulig aktive i eget liv. Helse- g msrgsplanlegging inn mt 2026. Vi utnytter tilgjengelig teknlgi når det fremmer kvaliteten i tjenesten g brukernes muligheter til aktivitet g hverdagsmestring. Bruk av velferdsteknlgi skal fremme innbyggernes trygghet, frihet g mestring. Fra strtingsmelding 29 15
Kmmuneplanens samfunnsdel 8. Samfunnssikkerhet g beredskap Samfunnsplanleggingen skal preges av et systematisk g helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet g beredskap, herunder kriminalitetsfrebyggende arbeid. Kmmunene har en sentral rlle. Risik g sårbarhetsanalyser skal være et grunnlag i all kmmunal planlegging. I samfunnsdelen i kmmuneplanen er samfunnssikkerhetsperspektivet ivaretatt, g dette må følges pp i arealdelen. En av hvedutfrdringene er å følge pp klimautfrdringene. Dette frutsetter gså et tett samarbeid med andre kmmuner g myndigheter g grunneiere. G lhetlig risik g sårbarhetsanalyse blir benyttet sm grunnlag i kmmunal planlegging. 16
Kmmuneplanens samfunnsdel 9. Kmmuneplanens arealdel Kmmuneplanens arealdel skal revideres, jfr. kmmunal planstrategi. Gausdal kmmune skal gjennm helhetlig arealplanlegging, sikre at areal blir frvaltet på en bærekraftig måte. Arealplanlegging er et virkemiddel fr å nå mål i kmmuneplanens samfunnsdel. I dette ligger b- g ppvekstmiljøet, utvikling av Segalstad Bru, sikkerhet g beredskap, flkehelse, næringsutvikling, bruk av naturressurser g verdiskaping. Bærekraft g flkehelse skal være gjennmgående perspektiv. Spesielt viktige tema: Fjellmrådene innenfr g i tilknytning til vernemrådene fr å få samsvar mellm verneplan g kmmuneplan, samt vurdere behv g muligheter fr bruk g verdiskaping i disse mrådene. Inngrepsfrie sner: Vi må vurdere varige grenser fr utbygging mt disse mrådene. Kmmuneplanens samfunnsdels kapittel m Segalstad Bru, herunder kmmunedelplan Segalstad Bru fr gjennmføring av strategiene i kmmuneplanens samfunnsdel. Kmmunedelplan Veslesetra fullføre igangsatt planarbeid med tanke på nye mråder fr fritidsbebyggelse, ny vegfrbindelse g planlagt skistadin. Skal det frtsatt legges til rette fr mråder fr spredt bebyggelse? Jfr. delplan vedtatt i 2002. Naturmangfldlven sm grunnlag fr planlegging sm berører bilgisk mangfld. Høy utnytting av eksisterende bygge- g næringsmråder fr å nå målene m redusert mdispnering av dyrka mark. B- g ppvekstmiljøet: Vi videreutvikler g etablerer bmråder med gd kvalitet, der barn g unges ppvekstmiljø vektlegges. Sikkerhet g beredskap, herunder at arealer sm er utsatt fr særlige farer blir vist sm hensynssner med bestemmelser/retningslinjer. Hensynet til pririterte arter g utvalgte naturtyper bilgisk mangfld. Næringsutvikling g verdiskaping, herunder det reginale perspektivet (fra arbeidet med reginal næringsplan g reginal landbruksplan) Energi g klima; flkehelseperspektiv, nærfriluftsliv, kllektivtransprt, tettstedsutvikling g jrdvern er gde klimatiltak. Vi synliggjør sammenhengene i arealplanprsessen. Se på behv fr føringer fr det nasjnalt viktige kulturlandskapsmrådet Fllebu- Rudsbygd, - i samarbeid med Lillehammer kmmune. Vurdere bligplitikk g krav til utbyggere i frhld til universell utfrming g tilgjengelighet. Framtidsrettede retningslinjer fr byggeskikk fr hus g hytter. Næringsutvikling g verdiskaping, herunder det reginale perspektivet fra arbeidet med reginal næringsplan g reginal landbruksplan. 17
Kmmuneplanens samfunnsdel Sammenheng Kmmuneplanen er det viktigste styringsdkumentet i kmmunen, g innehlder mål g retningsvalg fr kmmunens utvikling. Planen utarbeides fr en peride på 12 år, g revideres sm regel hvert 4. år. Kmmuneplanen har gså en handlingsdel, i Gausdal kalt strategiplanen, sm vedtas årlig i kmmunestyre, sammen med øknmiplan g årsbudsjett. En kmmuneplanprsess er mfattende, g i Gausdal begynte den i 2011, blant annet med et utfrdrings- g mulighetsbilde fr Gausdal kmmune. Dette ble utarbeidet i frbindelse med kmmunestyrets dialgseminar i 2011, - sm pptakt til planstrategi- g kmmuneplanarbeidet. Oppsummert slik: Styrker Øknmistyring Omstillingsdyktig Krte beslutningslinjer Høyt nærvær Høy medarbeidertilfredshet Gde tjenester Allsidig kulturskle Etablert reginsamarbeid Lillehammerreginen sm velfungerende b- g arbeidsmarked Krt veg til Lillehammer / reginssenteret Krt veg til Osl g Gardermen Tilgjengelige næringsareal Ledige bligtmter Skeikampen etablert sm reiselivssentrum Nasjnalparken Aulestad Sterk frivillig sektr: lag g rganisasjner både innen kultur, idrett g mer Svakheter Negative leserinnlegg i avisene Negativ mdømmebygging Sårbar rganisasjn: - små fagmiljø - få administrative ressurser Liten øknmisk innsats på frebygging / innsats intervensjn Dårlige resultater til trss fr høy ressursinnsats i sklen Liten frutsigbarhet - helhetsperspektivet versus å styre på enkeltsaker Mistet glød/utviklingsevne - markedsføring - fkus ver tid Svak øknmi Beflkningssammensetningen - færre unge - flere eldre Negativ utvikling i landbruket Relativt ensidig næringsliv Muligheter Innflytting (flere innbyggere) Næringsetablering Reiselivsutvikling Kmmunikasjnen inn til reginen blir bedre Rekruttering attraktiv regin Videreutvikling av reginsamarbeidet (3-1) Strukturendring vridning av ressursbruken fr å sikre handlingsrm til nye satsinger Fkus på flkehelse g tidlig intervensjn Utvikle samarbeidet med videregående skle Kultursatsing Flere partnerskap med frivillig sektr Nasjnalparken gir verdiskaping Kmmunesammenslutning Trusler Rammebetingelser i landbruket Handelsstanden g knkurransen med Lillehammer Svikt i reiselivsnæringen Prblemer i industrien Videregående skle legges ned Manglede avklaringer på ppgaver g ansvar g finansiering av samhandlingsrefrmen Det reginale samarbeidet svekkes Vanskelig å rekruttere til fagstillinger pga små fagmiljø Øknmisk svak psisjn gir lite handlingsrm Utsettelse av grep, fr eksempel manglende strukturendring 18
Kmmuneplanens samfunnsdel Kmmunestyret i Gausdal vedtk i sitt møte 21. juni 2012 kmmunal planstrategi fr 2012-2015: 1. «Kmmuneplanens samfunnsdel revideres. Arbeidet har førstepriritet g igangsettes i 2012 med sikte på sluttføring i 2013. Spesielt viktige tema i arbeidet: Omdømmet til Gausdal hvrdan få fram styrker g kvaliteter g stå sammen m dem Verdiskaping - med fkus på de stre vernemrådene (Langsua) g mrådene mkring Kmmunesentret Segalstad Bru strategier fr arealbruk g videre utvikling Barn g unge ppvekstmiljøet, idretten g kulturen 2. Kmmuneplanens arealdel revideres. Arbeidet igangsettes høsten 2012 med sikte på ferdigstilling 2013/14. Spesielt viktige tema i arbeidet: Fjellmrådene innenfr g i tilknytning til vernemrådene fr å få samsvar mellm verneplan g kmmuneplan, samt vurdere behv g muligheter fr bruk g verdiskaping i disse mrådene Kmmunedelplan Segalstad Bru fr gjennmføring av strategiene i kmmuneplanens generelle del Kmmunedelplan Veslesetra fullføre igangsatt planarbeid med tanke på nye mråder fr fritidsbebyggelse, ny vegfrbindelse g planlagt skistadin. Områder fr spredt bebyggelse, jfr. delplan vedtatt i 2002. 3. Priritering g igangsetting av interkmmunale planarbeid i Lillehammer-reginen i henhld til versikt venfr skjer etter samråd med nabkmmunene g innarbeiding i kmmuneplanens handlingsdel eller egne vedtak. 4. Priritering g igangsetting av andre planppgaver skjer etter innarbeiding i kmmuneplanens handlingsdel.» I frbindelse med kmmunestyrets vedtak m planprgram fr kmmuneplanens samfunnsdel ble flkehelse, bærekraftig utvikling g beredskap framhevet sm gjennmgående perspektiv. Vi har nå gjennmført en bred g invlverende prsess. I prsessen har vi hatt innbyggerdialg med næringsdrivende, hytteeiere, unge g litt eldre ressurspersner, representanter fra lag g rganisasjner. Vi har hatt åpne temamøter, dialg med ungdmsrådet, elever g freldre i skler g barnehage g bredt sammensatte arbeidsgrupper. Til slutt har det vært en høringsrunde på kmmuneplanutvalgets (frmannskapet) høringsfrslag. Dette dkumentet er samfunnsdelen av kmmuneplanen. Det er her mål g strategier blir frmulert fr samfunns-, areal- g tjenesteutvikling. Den skal bidra til å gjøre gde framtidsrettede valg, g til å plassere det daglige arbeidet i en større sammenheng. Arealdelen kmmer i etterkant av samfunnsdelen, g arealdelen viser bruk g vern av arealet i kmmunen. 19
Kmmuneplanens samfunnsdel Bakgrunnsmateriale til samfunnsdelen er blant annet: Plan- g bygningslven Nasjnale mål g meldinger - herunder melding til Strtinget 29 (2012-2013) «Mrgendagens msrg» Fylkeskmmunale planer / reginal planstrategi Gausdal kmmunal planstrategi med statistisk faktagrunnlag Flkehelseversikt fr Gausdal kmmune Gausdals ungdataundersøkelse 2013, med ungdmssklen g videregående skle Kmmunekmpasset fr Gausdal kmmune (utarbeidet av KS-K) Planprgram fr kmmuneplanens samfunnsdel, med høringsuttalelser Materiale fra de 4 arbeidsgruppene, jfr. planprgrammet Dkumentasjn fra innbyggerdialg 2013 Parallellppdrag innspill fra 4 firma (arkitekter/landskapsarkitekter) m Segalstad Bru Dkumentasjn fra åpent møte m Segalstad Bru Fylkesmannens kmmunebilder fr Lillehammer-reginen Eurparådets strategi fr innvasjn g gdt styresett på lkalt nivå Høringsuttalelser til kmmuneplanfrslaget fra frmannskapet sm kmmuneplanutvalg Tilhørende dkumenter: Omsrgsplan fr Gausdal kmmune fra 2010 Planprgram (utkast) fr kmmuneplanens arealdel Beredskapsplanen Kmmunedelplan fr landbruk (Øyer, Gausdal g Lillehammer), vedtas i 2. halvdel av 2014 Reginal næringsplan (Øyer, Gausdal, Lillehammer), vedtas 2. halvdel av 2014. 20