Vår saksbehandler: Rnny Alver Gursli Direkte tlf: 23302781 E-pst: rnny.alver.gursli@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 24.03.2011 Deres dat: Vår referanse: 2010/3560 Deres referanse: Tyrifjrd videregående skle Tyrifjrdveien 25 3530 Røyse Att: Styrets leder Harald Nrheim ENDELIG TILSYNSRAPPORT T Y R I F J O R D V I D E R E G Å E N D E S K O L E Pstadresse: Pstbks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Osl Britveien 4, Mlde Parkgata 36, Hamar Telefn: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E-pst: pst@utdanningsdirektratet.n Internett: www.utdanningsdirektratet.n Bankgir: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131 MVA
Side 2 av 14 1 T i l s y n m e d p r i v a t e s k l e r - ø k n m i f r v a l t n i n g... 3 2 O m g j e n n m f ø r i n g e n a v t i l s y n e t... 3 3 I n n t a k r e g l e m e n t g p r a k s i s... 4 R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t... 4 F u n n g v u r d e r i n g e r... 5 4 B e r e g n i n g g i n n k r e v i n g a v e l e v p e n g e r... 6 R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t... 6 F u n n g v u r d e r i n g e r... 7 5 K r a v t i l r e g n s k a p e t... 8 R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t... 8 F u n n g v u r d e r i n g e r... 9 6 A n v e n d e l s e a v t i l s k u d d g e l e v p e n g e r... 9 R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t... 9 F u n n g v u r d e r i n g e r... 11 7 S t y r e t s p p g a v e r k n y t t e t t i l t i l s k u d d s f r v a l t n i n g e n... 11 R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t... 11 F u n n g v u r d e r i n g e r... 12 8 P å l e g g m r e t t i n g... 13
Side 3 av 14 1 T i l s y n m e d p r i v a t e s k l e r - ø k n m i f r v a l t n i n g Privatsklene er på grunnlag av sine gdkjenninger etter privatsklelven betrdd den viktige ppgaven med å frestå barn g unge pplæring. Privatsklenes virksmhet er fullfinansiert gjennm elevpenger g statlige tilskudd. Privatsklenes individualiserte midler, i frm av vennevnte ressurser, er således beregnet på bakgrunn av hva det etter en nrmalberegning kster å drive en kvalitativt gd skle g til å ppfylle elevenes rettigheter til en likeverdig pplæring med elevene i den ffentlige skle. I 2009 ble det utbetalt ca 2,6 milliarder krner i statstilskudd frdelt på de m lag 300 sklene sm per i dag er gdkjent etter privatsklelven. Av denne grunn stiller lvgiver krav til hvrdan statstilskuddet g sklepengene skal benyttes, nærmere bestemt at disse midlene skal kmme elevene til gde, jf. privatsklelven 6-3. Dette innebærer bl.a. et frbud mt kmmersiell drift av private skler g krav til at kstnader sm pådras har relevans fr sklevirksmheten g ligger innen fr rammen av markedspris. Kntrll med privatsklenes øknmifrvaltning er av disse grunner påkrevet ut i fra samfunnsmessige hensyn. Statsfrvaltningen er frpliktet til å påse at Strtingets bevilgninger g skattebetalernes penger blir benyttet i samsvar med intensjnen g derigjennm bidra til en kvalitativt gd skle g pplæring fr elevene. 2 O m g j e n n m f ø r i n g e n a v t i l s y n e t Det verrdnede temaet fr tilsynet med Tyrifjrd videregående skle har vært kntrll av sklens øknmifrvaltning. Tema fr tilsynet har vært: Inntak reglement g praksis, jf. privatsklelven 3-1 Beregning g innkreving av elevpenger, jf. privatsklelven 6-2 Krav til regnskapet, privatsklelven 7-1 Anvendelse av tilskudd g elevpenger, jf. privatsklelven 6-3 Styrets ppgaver knyttet til øknmifrvaltningen, privatsklelven 5-2 Tyrifjrd videregående skle har etterkmmet Utdanningsdirektratets pålegg m innsendelse av dkumentasjn. Denne tilsynsrapprten baserer seg således på innsendt dkumentasjn fra sklen, samt infrmasjn sm er ffentlig tilgjengelig gjennm sklens nettsider g ffentlige registre (fr eksempel Brønnøysundregistrene), g kntrllen er avgrenset til plikter etter privatsklelven g frskrifter gitt med hjemmel i denne, samt frvaltningslven av 10. februar 1967. Rettslige plikter etter annen lvgiving har ikke vært gjenstand fr kntrll. Tilsynet er avgrenset av valgt metdikk g rapprten presenterer lvbrudd sm ble avdekket under tilsynet. Rapprten gir således ingen fullstendig tilstandsvurdering av privatsklen innenfr
Side 4 av 14 tilsynstemaets ramme. Fr en nærmere angivelse av hvilke frhld sm har vært gjenstand fr kntrll, viser vi til vedlegg 1 til den freløpige rapprten. Våre knklusjner benevnes sm lvbrudd g følges pp av pålegg - Med lvbrudd menes frhld sm er i strid med krav sm følger av privatsklelven g frskrifter gitt med hjemmel i denne g krav sm stilles i gdkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til sklen m å freta endringer fr å rette pp lvbruddene. Hjemmelen fr pålegg m retting er privatsklelven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste rgan etter privatsklelven er det sklens styre sm er adressat fr eventuelle pålegg sm gis i tilsynet. 3 I n n t a k r e g l e m e n t g p r a k s i s R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t Enhver privatskle skal ha et inntaksreglement, jf. privatsklelven 3-1. Inntaksreglement skal være fastsatt av styret, tilfredsstille lvens krav til innhld g saksbehandling ved inntak. Frmålet med inntaksreglement er å sikre at vilkårene fr inntak av elever til private skler er lik sm fr den ffentlige sklen. Dette betyr at alle elever sm søker skal få plass innenfr rammen av fastsatt elevtall ved sklen. Det følger av lven at de private sklene skal ha hele landet sm inntaksmråde. Søkere til private skler skal derfr gis lik rett til utdanning g rett til likebehandling i inntaksprsessen sm i den ffentlige sklen. Inntaksreglementet kan ikke innehlde regler sm psitivt avgrenser hvem sm kan søke m inntak til sklen. Sm en følge av åpenhetskravet kan reglementet heller ikke innehlde regler m pptakskrav, fr eksempel intervju. De skal ikke diskrimineres fr eksempel ut i fra persnlige frutsetninger, behv fr spesialundervisning eller behv fr spesiell tilrettelegging i pplæringssituasjnen. Sklen kan i frbindelse med inntaket ikke etterspørre annen infrmasjn enn det sm er relevant fr vurderingen av m eleven ppfyller kravene til grunnpplæring tilsvarende vilkårene fr inntak i den ffentlige sklen. Sklen kan perere med søknadsfrist, g skal da pplyse m denne. Fristen skal være lik fr alle søkere. Reglementet må dessuten pplyse hvrvidt sklen åpner fr frtløpende inntak slik at det gjelder et først i tid best i rett prinsipp, eller m vedtak m inntak først fretas etter søknadsfristens utløp. Videre må det infrmeres m eventuelle rettsvirkninger av fr sent innkmne søknader, fr eksempel at sklen etter søknadsfristens utløp bare tar inn elever på særskilt, bjektivt g saklig grunnlag, selv m maksimum elevtall ikke er ppnådd. Dersm inntaksreglementet innehlder en slik bestemmelse, må det klart fremgå hva sm er et særskilt g saklig grunnlag.
Side 5 av 14 Videre skal inntaksreglementet vise pririteringen av søkerne ved versøking (søkermassen er større enn fastsatt elevtall). I lv g frarbeider stilles det krav til saklige g bjektive pririteringsregler, fr eksempel: De med rett til grunnsklepplæring eller videregående pplæring skal pririteres; a) Lddtrekning; b) Først i tid best i rett -prinsipp; c) Gegrafisk nærhet til sklen; d) Søkerens karakterer; e) Søker har søsken ved sklen; f) Søker er medlem av den kirke eller det trssamfunn sm har etablert sklen; g) Søker er barn av ansatt ved sklen Søknadsskjemaet skal ivareta de samme interessene sm inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, frutberegnelighet g frbudet mt diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i frbindelse med inntak. Det kan derfr ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet sm er i strid med eller i uverensstemmelse med inntaksreglementet. Beslutning m inntak/avslag er et enkeltvedtak, jf. privatsklelven 3-1 sjette ledd. Dette innebærer at frvaltningslvens saksbehandlingsregler kmmer til anvendelse. Inntaksreglementet skal sikre frutberegnelighet g skal derfr gjøres kjent fr elever/fresatte. Publisering på sklens hjemmeside, at reglementet følger sm vedlegg til søknadsskjemaet, eller at sklen utsteder kpi på frespørsel fra elev/fresatte, vil alle være hensiktsmessige fremgangsmåter i denne sammenheng. F u n n g v u r d e r i n g e r Av inntaksreglementets punkt F fremkmmer det at: Tyrifjrd videregående skles styre kan dispensere fra bestemmelser i denne frskrift. Det er ikke angitt nen kriterier eller retningslinjer fr hva en innvilgelse av dispensasjn kan innehlde. Dette er derfr i strid med privatsklelven 3-1 frdi det ikke er frutberegnelig fr søkere hva sm vektlegges ved inntak. I sklens søknadsskjema bes det pplyst m søkeren har nen krniske sykdmmer eller spesielle behv fr pedaggisk tilrettelegging. Dette er i strid med privatsklelven 3-1 første ledd da det kan være egnet til å diskriminere elever med slike behv. Fr en uttømmende versikt ver de øvrige punkter sm er kntrllert på dette temaet, vises det til vedlagt skjema med kntrllspørsmål.
Side 6 av 14 4 B e r e g n i n g g i n n k r e v i n g a v e l e v p e n g e r R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t Private skler gdkjent etter privatsklelven mttar tilskudd til gdkjent pplæring med 85 % av et nærmere fastsatt tilskuddsgrunnlag per elev, jf. privatsklelven 6-1 første ledd. I privatsklelven 6-2 første ledd åpnes det fr at sklene kan kreve at elevene dekker restbeløpet, altså inntil 15 % av tilskuddsgrunnlaget, i frm av sklepenger. I tillegg åpner lven fr at sklene kan kreve et tilleggsbeløp til dekning av utgifter til husleie/kapitalkstnader. Størrelsen på dette tilleggsbeløpet er fastsatt i frskrift til privatsklelven 13-1, g utgjør per i dag kr 3 400 fr grunnskler, g kr 4 500 fr videregående skler per år. Beregningen av størrelsen på sklepengene skal skje med utgangspunkt i det fastsatte tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddsgrunnlaget beregnes årlig, g det gjelder egne satser fr henhldsvis barnetrinnet (1. til 7. klasse), ungdmstrinnet (8. til 10. klasse), samt de ulike utdanningsprgrammene i den videregående sklen, jf. privatsklelven 6-1. Ved de videregående sklene er det fastsatt egne tilskuddssatser fr de ulike utdanningsprgrammene, g sklenes tilskudd beregnes ut i fra antall elever sm deltar på det enkelte utdanningsprgram. Det kan være str frskjell på tilskuddssatsene fr de enkelte utdanningsprgrammene. Dette innebærer at sklepengene enten må ligge innenfr den laveste tilskuddssatsen fr alle sklens elever, eller beregnes særskilt ut i fra tilskuddsgrunnlaget fr det enkelte utdanningsprgram. Eksempel på beregning av sklepenger Fr 2010 er tilskuddssatsen fr studiespesialisering kr 99 100 per elev. Beregningen av høyeste tillatte sklepengesats fr dette utdanningsprgrammet blir dermed sm følger: 15 % av tilskuddsgrunnlag barnetrinnet, høyeste sats kr 14 865 + Frskriftsfestet tillegg kr 4 500 = Maksimale sklepenger per elev per år kr 19 365 Bestemmelsen i 6-2 er uttømmende med hensyn til hvilken betaling sklen kan kreve fra elever/fresatte, jf. bestemmelsens tredje ledd. Dette innebærer at sklen ikke kan kreve nen annen frm fr tilleggsbetaling ved siden av sklepengene. I den grad sklen pererer med fr eksempel innmeldings- eller administrasjnsgebyr i frbindelse med inntaksprsessen, må det fremgå klart av infrmasjnen fra sklen at dette er kstnader sm kmmer til fradrag i de
Side 7 av 14 rdinære sklepengene når eleven starter ved sklen, g ttalbeløpet må dessuten ligge innenfr den abslutte beløpsgrensen på 15 % av beregningsgrunnlaget med tillegg av det frskriftsfestede beløpet til dekning av husleie/kapitalkstnader. F u n n g v u r d e r i n g e r Fr 2010 var tilskuddssatsen fr studiespesialisering kr 99 100 per elev. Beregningen av høyeste tillatte sklepengesats fr dette utdanningsprgrammet blir dermed sm følger: 15 % av tilskuddsgrunnlag kr 14 865 + Frskriftsfestet tillegg kr 4 500 = Maksimale sklepenger per elev per år kr 19 365 Fr 2010 var tilskuddsatsen fr Elektrfag kr 123 600 per elev. Beregningen av høyeste tillatte sklepengesats fr dette utdanningsprgrammet blir dermed sm følger: 15 % av tilskuddsgrunnlag kr 18 540 + Frskriftsfestet tillegg kr 4 500 = Maksimale sklepenger per elev per år kr 23 040 Fr 2010 var tilskuddssatsen fr Helse g ssialfag kr 115 100 per elev. Beregningen av høyeste tillatte sklepengesats fr dette utdanningsprgrammet blir dermed sm følger: 15 % av tilskuddsgrunnlaget kr 17 265 + Frskriftsfestet tillegg kr 4 500 = Maksimale sklepenger per elev per år kr 21 765 Sklen tar sklepenger, g det fremkmmer av versendt styreprtkll at sklen har vedtatt å ta kr 11 900 frdelt på 10 måneder sklepenger fr inneværende studieår (2010/2011). 1 Dette betyr at uansett utdannelsesløp ligger sklepengene innenfr de gjeldende satsene. På bakgrunn av den versendte infrmasjnen, er sklens beregning av sklepenger etter Utdanningsdirektratets vurdering, i samsvar med privatsklelvens krav. Etter det pplyste fremkmmer det at sklen tar like sklepenger fr alle dagelever til trss fr at tilskudd utbetales med ulike satser fr de ulike utdanningsprgram sklen tilbyr. Dette er imidlertid ikke prblematisk så lenge sklepengesatsen, sm i dette tilfellet, ligger innenfr rammene av det sklen har adgang til å kreve. Styret har videre i sin dkumentasjn til Utdanningsdirektratet pplyst at det ikke kreves andre faste betalinger fra elever/fresatte. Utdanningsdirektratet legger til grunn at dette gså gjelder i frhld til øvrige enkeltstående betalinger sm fr eksempel betaling fr skleturer, lån av datamaskiner g lignende. 1 Styreprtkll fra styremøte 02.12.2009, sak nr 47.09. dk nr 24
Side 8 av 14 Fr en uttømmende versikt ver de kntrller sm er fretatt på dette temaet, vises det til vedlagt skjema med kntrllspørsmål. 5 K r a v t i l r e g n s k a p e t R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t Privatsklelven stiller krav til at sklene skal følge regnskapslven, bkføringslven g ha revisjn i samsvar med revisjnslven. Privatskler plikter gså å legge frem revidert regnskap etter frskrift fastsatt av departementet. Det rettslige utgangspunktet fr denne delen av tilsynet finnes i privatsklelven 7-1 g øknmifrskriftens kapittel 2. Fr at en privatskle skal være mhandlet av kravene i privatsklelvens 7-1 g frskriftene til denne, er det en frutsetning at sklen mttar statstilskudd. Frmålet med disse kravene i privatsklelven er å sikre at grunnlaget fr beregningen av statstilskuddet til den enkelte skle er krrekt, g at sklen anvender det ffentlige tilskuddet g sklepengene i samsvar med lven g frutsetningene fr gdkjenningen. Regnskapet skal innehlde alle transaksjner sm er relevante fr sklevirksmheten. I den grad sklen driver annen virksmhet etter privatsklelven 2-2, skal regnskapet innehlde inntekter g utgifter knyttet til denne virksmheten. Ved skler sm driver slik annen virksmhet skal skledriften føres på egen avdeling i regnskapet, jf. øknmifrskriften 3 andre ledd. Et regnskap sm blir ført med bruk av flere avdelinger skal vise interne transaksjner mellm avdelingene, g transaksjnene skal være tilfredsstillende dkumentert. Videre stilles det i øknmifrskriftens 4 visse krav til innhldet i ntene til sklens årsregnskap: Offentlige finansieringskilder skal spesifiseres. Spesifikasjnen skal vise hvem sm har ytt midlene, g hva sm var frmålet med ytelsen. Både statlige g eventuelle kmmunale tilskudd er mfattet. Sklepengesatsene vedtatt av styret skal spesifiseres. Det skal fremgå hvilken sats sm er brukt, g hvr mange elever sklen har mttatt tilskudd fr. Ntene skal angi hvilke frmål et eventuelt investeringsfnd skal kunne benyttes til, g hvrdan grunnlaget fr fndsavsetningen er regnet ut. Dersm sklen har benyttet fndsmidlene, skal det i nte til årsregnskapet stå hva de ble benyttet til. Det samme gjelder fr de tilfeller hvr fndsmidlene er benyttet til ne annet enn det sm pprinnelig planlagt. Dersm sklen driver annen virksmhet, jf. privatsklelven 2-2, skal det i ntene pplyses m avdelingsvis frdeling av fellesutgifter. Det skal videre pplyses hva sm
Side 9 av 14 ligger til grunn fr frdelingen mellm avdelingene, g hvilken frdelingsnøkkel sm er benyttet, herunder grunnlaget fr denne. Årsregnskap, årsmelding g revisjnsberetning skal på sklens eget initiativ sendes til Utdanningsdirektratet innen 1. juni året etter regnskapsåret. Dersm sklen driver annen virksmhet etter privatsklelven 2-2 første ledd annet g tredje punktum, plikter sklen gså å sende inn avdelingsregnskap. I øknmifrskriften 16 presiseres det at revisjn av sklens regnskap skal utføres av en statsautrisert eller registrert revisr i samsvar med revisrlven. F u n n g v u r d e r i n g e r Fr en uttømmende versikt ver de kntrller sm er fretatt på dette temaet, vises det til vedlagt skjema med kntrllspørsmål. 6 A n v e n d e l s e a v t i l s k u d d g e l e v p e n g e r R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t Hvedbestemmelsen m anvendelse av statsstøtte g elevpenger er privatsklelven 6-3, hvr det heter at: Alle ffentlege tilskt g sklepengar skal kme elevane til gde. Dette inneber mellm anna at sklen ikkje kan a) gi utbytte eller på annan måte verføre verskt til eigarane eller deira nærståande, verken når sklen er i drift eller m drifta blir nedlagd b) pådra seg kstnader i frm av leigeutgifter fr eigedm eller lkale sm tilhører sklens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kstnader sm kan innebere at alle ffentlege tilskt eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gde. Disse eksemplene nedfelt i bestemmelsens bkstav a) g b) gir hldepunkter g retning fr de knkrete vurderingene sm må fretas av sklens frvaltning av tilskudd g elevpenger. Med frankring i frmålsbetraktninger srteres kriteriene fr lvlig anvendelse av statstilskudd g elevpenger i t kategrier: 1. Relevans type g mfang av kstnader Alle kstnader sm sklen pådrar seg skal være relevante vurdert pp i mt sklens gdkjenning etter privatsklelven, det være seg både i type/art g mfang. Nrmalkstnader knyttet til drift av ffentlige skler er den generelle referanserammen fr denne vurderingen, krrigert fr eventuelle særegenheter sm følger av privatsklelven eller av
Side 10 av 14 sklens gdkjenning. Sklen skal med andre rd ikke pådra seg kstnader til annet enn det sm tilgdeser sklens virksmhet etter privatsklelven g gdkjenningen gitt med hjemmel i denne. Kstnadene skal fruten å være relevante i alminnelighet sett pp i mt virksmhetens frmål gså være nødvendige fr den knkrete skledriften vurdert pp i mt gdkjenningen. Eksempelvis vil kjøp av skrivemateriell åpenbart være en relevant kstnad fr en skle, men ikke være nødvendig utver et visst mfang. Tilsvarende vil kstnader knyttet til ansettelser g markedsføring kunne være relevante kstnader fr en virksmhet sm skal rekruttere elever g lærere, men ikke i større utstrekning enn hva behvet tilsier. Fr øvrig bør en skle alltid kunne begrunne hvrfr det er nyttig eller nødvendig fr sklen å pådra seg kstnader sm er atypiske i art eller mfang. 2. Prising Sklen kan ikke pådra seg kstnader fr en ytelse sm er større enn dens verdi. Dette vilkåret mtales nrmalt sm et krav m at vederlaget fr en ytelse ikke må verstige markedspris. Vurderingstemaet i denne sammenhengen er følgelig hva en alminnelig frnuftig frretningsdrivende ville ha gitt fr den knkrete ytelsen på det aktuelle tidspunkt g sted. Overføringer av midler mellm regnskapsår g fndsavsetninger Statstilskuddet til private grunnskler beregnes årlig, ut i fra sklens elevantall. Utgangspunktet er derfr at de pengene sm tilføres sklen i frm av statsstøtte g elevbetalinger skal brukes det året midlene mttas, jf øknmifrskriften 5 første ledd. Av hensyn til sklens behv fr langsiktig planlegging av drift g fremtidige investeringer har imidlertid lvgiver lempet ne på dette kravet. Fr det første er det i øknmifrskriften 7 åpnet fr at styret kan vedta å verføre inntil 10 % av den mttatte statsstøtten fra ett regnskapsår til det neste. Frutsetningen fr et slikt vedtak er at regnskapet viser verskudd, g at elevene har fått pplæring i samsvar med gjeldende regelverk g frutsetningene i sklens gdkjenning fr øvrig. Fr det andre gis styret i øknmifrskriften 8 adgang til å vedta at inntil 15 % av statstilskuddet skal settes av i et investeringsfnd. Investeringsfndet skal brukes til innkjøp av driftsmidler sm kmmer elevene til gde, g sm har en levetid på minst tre år. Styrets vedtak m avsetning i fnd skal i tillegg innehlde beslutning m hva investeringsfndet skal kunne brukes til, g når investeringene skal være gjennmført. I særlige tilfeller kan styret i etterkant gjøre vedtak m at fndsmidlene skal brukes til andre frmål enn det pprinnelige, jf. øknmifrskriften 10. Ved avsetning til investeringsfnd er det et abslutt vilkår at elevene, i hele fndets levetid, får pplæring i samsvar med gjeldende regelverk g frutsetningene i gdkjenningen fr øvrig, g at fndsmidlene kmmer elevene til gde, jf. øknmifrskriften 12 første ledd.
Side 11 av 14 F u n n g v u r d e r i n g e r Fr en uttømmende versikt ver de kntrller sm er fretatt på dette temaet, vises det til vedlagt skjema med kntrllspørsmål. 7 S t y r e t s p p g a v e r k n y t t e t t i l t i l s k u d d s f r v a l t n i n g e n R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t Privatsklens styre skal i egenskap av å være privatsklens øverste rgan sørge fr at sklen drives i samsvar med privatsklelvens g øknmifrskriftens krav til regnskap, bkføring g revisjn. Dette gjelder selv m styret har sørget fr regnskaps- g revisr bistand. Det rettslige utgangspunktet fr dette kravet er privatsklelven 5-2 g øknmifrskriften. Privatsklelvens 5-2 annet ledd stiller særskilte krav til styrets øknmi g regnskapsfrvaltning. Disse ppgavene tilligger styret g kan ikke delegeres brt, jf. 5-2 fjerde ledd. I bestemmelsen følger det at styret skal [s]ørge fr at sklen har en frsvarlig øknmi- g regnskapsfrvaltning. Knkret innebærer dette at styret skal: fastsette størrelsen på sklepengene vedta budsjett g regnskap fr sklen påse at ffentlige tilskudd g sklepenger kmmer elevene til gde Fruten å pålegge styret knkrete plikter, gir bestemmelsen i 5-2 visse føringer på hvilke saker sm skal behandles i styrets møter. Styret skal behandle sklens øknmiske stilling g regnskapsfrvaltningen fr øvrig, g det må fremkmme av styreprtkller at sklens øknmiske situasjn er fremlagt g drøftet. I kravet m frsvarlig øknmi- g regnskapsfrvaltning ligger det videre en frutsetning m at sklen har et administrativt system sm synliggjør hvrdan styret har sørget fr arbeidsfrdeling knyttet til øknmifrvaltning, herunder rutiner ved anskaffelser. De instrukser, delegasjner g rutiner mv. sm ligger i systemet må dessuten gjennmføres i praksis. Styret står relativt fritt ved utfrmingen av sitt eget administrative system fr øknmifrvaltning slik at det skal være tilpasset frhldene ved sklen. instruksene, rutinene mv. må imidlertid vise hvilke ppgaver sm skal utføres, når de skal utføres, samt hvem sm har ansvaret fr at ppgavene utføres. Videre må rutinebeskrivelser g lignende være klare med hensyn til kravene til kmmunikasjn, infrmasjn, rapprtering, ppfølgning g samhandling mellm styret g henhldsvis daglig leder/rektr g andre i sklens administrasjn sm er tildelt ppgaver innenfr øknmi- g regnskapsfrvaltningen.
Side 12 av 14 Det er dessuten et krav at instruksene, rutinene mv. er nedfelt skriftlig slik at de er etterprøvbare g rbuste mt persnelle g rganisatriske endringer i styret g sklens administrasjn fr øvrig. Systemet i seg selv må dessuten revideres jevnlig fr å sikre at det hele tiden fungerer etter intensjnen. Også andre bestemmelser i privatskleregelverket pålegger styret plikter sm har sammenheng med øknmifrvaltningen. I frbindelse med vedtakelsen av årsregnskapet pålegges fr eksempel styret å fatte særskilt vedtak dersm et eventuelt verskudd skal avsettes til investeringsfnd, jf. øknmifrskriften 8 flg. Styrets myndighet til å fatte vedtak m avsetning til investeringsfnd kan ikke delegeres, jf øknmifrskriften 12 annet ledd. Videre er det slått fast i øknmifrskriften 18 at styret har en selvstendig plikt til å gjøre revisr kjent med relevante regler i privatsklelven, frskrifter gitt med hjemmel i lven, frutsetningene fr gdkjenningen, samt det årlige tilskuddsbrevet fra Utdanningsdirektratet. F u n n g v u r d e r i n g e r Fr en uttømmende versikt ver de kntrller sm er fretatt på dette temaet, vises det til vedlagt skjema med kntrllspørsmål.
Side 13 av 14 8 P å l e g g m r e t t i n g På bakgrunn av det sm fremgår av kapitlene 2 til g med 7 gir Utdanningsdirektratet følgende pålegg: Inntak reglement g praksis 1. Styret ved Tyrifjrd videregående skle skal sørge fr å ta ut bestemmelser fra sklens inntaksreglement sm er egnet til å sile ut elever. 2. Styret ved Tyrifjrd videregående skle skal sørge fr at det i søknadsskjema ikke bes m pplysninger fra ptensielle søkere sm kan være egnet til å diskriminere elever med særskilte behv. Bekreftelse på at lvbruddene er rettet Tiltak fr å rette lvbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er rettet skal styret inngi en skriftlig erklæring sm bekrefter rettingen. Frist fr innsendelse av slik erklæring vil være 01.06 2011. Dersm senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektratet kunne anvende reaksjner etter den til enhver tid gjeldende reaksjnsbestemmelse. Klageadgang Den endelige tilsynsrapprten vil være et enkeltvedtak etter frvaltningslven 2 bkstav b, g kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektratet innen tre uker fra det tidspunkt underretning m vedtaket er kmmet fram til vedkmmende part, jf. frvaltningslven 28 g 29. Om utfrmingen av klage vises det til frvaltningslven 32. Med hilsen Håvard Tvinnereim avdelingsdirektør Rnny Alver Gursli rådgiver Vedlegg: 1. Oversikt ver innsendt dkumentasjn 2. Kntrllpunktliste
Side 14 av 14 Vedlegg 1: Oversikt verinnsendt dkumentasjn Inntaksreglement Søknadsskjema Skriftliggjrte interne rutiner ved inntak Eksempel på tre vedtak m tildeling av skleplass Standardavtale mellm sklen g elev/fresatt Eksempel på pptaksbrev Skjema bekreftelse på plass g øknmisk ansvarlig Skjema avtaler g bekreftelser undervisningsavd. Sklereglement Sklerute Prisliste Infrmasjn m stipend fra Lånekassen Infrmasjn m satser fr elevpenger Revisjnsberetning fr regnskapsårene 2007-2008 Vedtak fra styremøte sm viser avsetning til drifts- eller investeringsfnd Oversikt ver sklens leverandører(tjeneste g vareleverandører) Kpi av avtale mellm sklen g de fem største leverandørene Saldbalanse fr regnskapsårene 2007,2008 g 2009 Husleieavtale Arbeidsavtale mellm skle g rektr Kpi av avtale med nærstående(husleieavtale med Vestre Rud Eiendm) Inkl vedtekter fr Vestre Rud Eiendm Styreprtkller de siste 12 månedene Styreinstruks Prtkll fra styremøte sm viser vedtak m fastsettelse av sklepenger Prtkll fra styremøte sm viser vedtak m inntaksreglement Prtkll fra styremøte sm viser behandling av siste årsregnskap g årsberetning Redegjørelse fr hvrdan styret har infrmert revisr m privatsklelven med frskrifter I tillegg har Utdanningsdirektratet tidligere fått versendt årsregnskap, årsberetning g revisjnsberetning fr 2009.