Oppgaver i matematikk, 13-åringer



Like dokumenter
Oppgaver i matematikk, 9-åringer

... ÅRSPRØVE

a 5 (2 + 8) d 5 (2 + 8) 4 g b 3 5 (2 + 8) e h 3 ( ) j Begrunn hvorfor du ikke får samme svar på oppgave b og g.

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013

... JULEPRØVE 9. trinn...

Oppgave 5 Et rektangel har en omkrets på 24 cm 2. Hva blir arealet? Dersom lengdene på sidene skal ha heltallige svar, hvor mange løsninger får du?

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

Oppgave 1 Diagrammet nedenfor viser hvordan karakteren var fordelt på en norskprøve.

... JULEPRØVE

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)

Mer øving til kapittel 1

Mer øving til kapittel 3

S1 kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2

MATEMATIKKPRØVE 11. FEBRUAR.

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

Oppgave 2 Betydningen til hvert enkelt siffer er bestemt av sifferets plassering eller posisjon. Tallet 4321 betyr

Årsprøve trinn Del 2

2 Symboler i matematikken

Mer øving til kapittel 2

Fag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside

DEL 1 Uten hjelpemidler

1 Tallregning og algebra

YF kapittel 8 Rom Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 1 Tall Løsninger til oppgavene i læreboka

3.7 Pythagoras på mange måter

Regn i hodet. a) 15 : 3 = b) 24 : 6 = c) 36 : 4 = d) 48 : 8 = Regn i hodet. a) 21 : 3 = b) 28 : 7 = c) 49 : 7 = d) 64 : 8 =

Eksempeloppgaver 2014 Løsninger

YF kapittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgavene i læreboka

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. MAT1001 Matematikk 1P-Y HØSTEN Privatister. Yrkesfag. Alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET

DELPRØVE 2 (35 poeng)

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

DEL 1 Uten hjelpemidler

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 5. Bokmål

Brøkregning og likninger med teskje

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

1 Geometri KATEGORI Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer

Basisoppgaver til 2P kap. 1 Tall og algebra

1P kapittel 3 Funksjoner

Årsprøve trinn Del 1. Navn: Informasjon for del 1

Mer om algebra. Sti 1 Sti 2 Sti 3 500, 501, 503, 504, 505, , 514, 515, 516, 517, 519, 520, 521, , 534, 535, 538

DEL 1 Uten hjelpemidler

Praktiske opplysninger til rektor. Fag: MATEMATIKK 1TY for yrkesfag Fagkode: MAT1006 Eksamensdato: Antall forberedelsesdager: Ingen

9 Potenser. Logaritmer

Terminprøve Matematikk Påbygging høsten 2014

2P kapittel 1 Tall og algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

1T kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

2 Tallregning og algebra

R1 kapittel 7 Sannsynlighet. Kapitteltest. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Del 1 Uten hjelpemidler. Løsninger til oppgavene i boka

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL

Kapittel 2 Mer om tall og tallregning Mer øving

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper

1T kapittel 2 Likninger

Navn: Klasse: Ekstrahefte 2. Brøk

Juleprøve trinn Del 1 Navn:

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.

Juleprøve trinn Del 1. Navn: Del 1 Aschehoug JULEPRØVE trinn. Informasjon for del 1

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

Eksamen våren 2018 Løsninger

Innledning. Kategori Regnerekkefølge. 1.2 Bokstavregning og parenteser

LØSNINGSFORSLAG(Sensor) I TMA4140 og MA0302

DEL 1 Uten hjelpemidler

Andre funksjoner som NAND, NOR, XOR og XNOR avledes fra AND, To funksjoner er ekvivalente hvis de for alle input-kombinasjoner gir

Oppgaver i naturfag, 13-åringer

x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,

Årsprøve trinn Del 1. Navn: Informasjon for del 1. Del 1 skal du levere innen 2 timer.ere innen 2 timer. Del 2 leverer du innen 5 timer.

1 c 6. 1 c 2. b Olav får 1500 kr. Trine får 3000 kr. c 4 Oppgave ,50 kr 6 Oppgave 40 a 0 b 28 c 9 d F.eks e

1P kapittel 8 Eksamenstrening

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 2. Bokmål

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen høsten 2016 Løsninger

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Basisoppgaver til Tall i arbeid P kap. 1 Tall og algebra

1T kapittel 1 Tall og algebra Løsninger til innlæringsoppgavene

DEL 1 Uten hjelpemidler

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter!

Kapittel 4 Kombinatorikk og sannsynlighet. Løsninger til oppgaver i boka. Løsninger til oppgaver i boka

1T kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i læreboka

R1 kapittel 7 Sannsynlighet

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrasjon

BARN og DIGITALE MEDIER 2012 Foreldreundersøkelsen, 1-12 år

Påbygging kapittel 6 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i læreboka

FASIT, tips og kommentarer

YF kapittel 7 Flate Løsninger til oppgavene i læreboka

Fasit. Grunnbok. Kapittel 5. Bokmål

DEL 1 Uten hjelpemidler

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

1T kapittel 6 Geometri Løsninger til oppgavene i læreboka

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

1T kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

1 dx cos 1 x =, 1 x 2 sammen med kjerneregelen for derivasjon. For å forenkle utregningen lar vi u = Vi regner først ut den deriverte til u,

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

Transkript:

Oppgver i mtemtikk, 13-åringer Her er gjengitt e frigitte oppgvene fr TIMSS 2003. Oppgvene er innelt i isse emnene: Tll Geometri Alger Dtrepresentsjon og snnsynlighet Målinger Proporsjonlitet Emnetilhørighet er ngitt forn hver oppgve. M012001 Hvor mnge FLERE små kvrter på figuren må skyggelegges for t 5 4 v e små kvrtene skl være skyggelgt? 5 4 3 2 e 1 M012004 På en ne kn I løpe 4 runer på smme ti som Mri løper 3 runer. Hvor mnge runer hr I løpt når Mri hr løpt 12 runer? 9 11 13 16 7

M012041 I en klsse hr 16 elever føselsg i første hlvel v året, og 14 hr føselsg i nre hlvel v året. Hvor stor el v klssen hr føselsg i første hlvel v året? 14 30 14 16 16 14 16 30 30 e 16 M032570 3 På en forestilling vr v tilskuerne rn. 25 Hvor mnge prosent v tilskuerene vr ette? 12 % 3 % 0,3 % 0,12 % M032643 Hvis n er et negtivt helt tll, hvilket v isse uttrykkene er størst? 3 + n 3 n 3 n 3 : n 8

M012016 For hvilket v isse tllprene er 2,25 større enn et første tllet, men minre enn et nre tllet? 1 og 2 2 og 5 2 5 11 og 2 4 11 og 3 4 M022191 To treeler v personene som er til stee ve egynnelsen v et møte, er menn. Ingen går, men i løpet v møtet kommer et i tillegg 10 menn og 10 kvinner. Hvilken v påstnene neenfor er snn? Det er flere menn enn kvinner på møtet. Det er like mnge menn og kvinner på møtet. Det er flere kvinner enn menn på møtet. Du kn ikke vite om et vil være flere kvinner eller menn ut fr informsjonen som er gitt. M022194 Det selges omtrent 7000 eksemplrer v et tisskrift hver uke. Omtrent hvor mnge tisskrifter selges hvert år? 8400 35 000 84 000 350 000 e 3 500 000 9

M022198 I hvilken r er tllene ornet i rekkefølge fr et største til et minste? 0,233; 0,3; 0,32; 0,332 0,3; 0,32; 0,332; 0,233 0,32; 0,233; 0,332; 0,3 0,332; 0,32; 0,3; 0,233 M022199 3 3 4 + ( ) = 5 10 15 3 51 6 1 6 25 11 25 17 e 25 M012027 Hvor stor el v en time er gått mellom klokk 1.10 og 1.30? 1 5 1 3 1 2 2 3 3 e 4 10

M012028 9 1 4 5 De fire sifrene over skl skrives etter hvernre fr et største til et minste så e nner et firesifret tll. De smme fire sifrene skl så skrives etter hvernre fr et minste til et største som et nnet firesifret tll. Hv er ifferensen mellom isse to firesifree tllene? 3726 4726 8082 8182 e 8192 M022139 En ny motorvei reuserer en gjennomsnittlige reisetien mellom to yer fr 25 minutter til 20 minutter. Hvor mnge prosent går reisetien mellom e to yene ne? 4 % 5 % 20 % 25 % M022144 Hv er 78,2437 vrunet til nærmeste hunreel? 100 80 78,2 78,24 e 78,244 11

M022156 En kopp rommer 5 1 kg mel. Hvor mnge kopper trengs for å fylle en sekk me 6 kg mel? Svr: M022004 En lærer og en lege hr 45 øker hver. Hvis 5 4 v lærerens øker og 3 2 v legens øker er romner, hvor mnge flere romner hr læreren enn legen? 2 3 6 30 e 36 12

M022010 Alie løp en strekning på 49,86 sekuner. Bete løp en smme strekningen på 52,30 sekuner. Hvor mye lengre ti enn Alie rukte Bete? 2,44 sekuner 2,54 sekuner 3,56 sekuner 3,76 sekuner M022012 Skriv en røk som er minre enn 9 4. Svr: M022127 Bensintnken til en il rommer 45 l. For hver 100 km ilen kjører ruker en 8,5 l ensin. Ve strten på en 350 km lng tur er tnken full. Hvor mye ensin vr et igjen i tnken turen vr slutt? 15,25 l 16,25 l 24,75 l 29,75 l M032079 John og Crin le et om å ele et tll me 100. Ve en feil gnget John tllet me 100 og fikk svret 450. Crin elte helt riktig tllet me 100. Hv vr hennes svr? 0,0045 0,045 0,45 4,5 13

M032652 Lærerne ve Prkveien skole plnlegger å sene ut 6 informsjonsskriv per år til hver v e 620 fmiliene me rn på skolen. Hvert informsjonsskriv estår v 2 rk ppir. Ppiret selges i pkker me 500 rk. Hv er et minste ntll pkker me ppir som trengs for å trykke skolens informsjonsskriv ette året? Svr: M032228 En utikk økte prisene sine me 20 %. Hv er en nye prisen på en vre som tiligere le solgt for 800 ze? 640 ze 900 ze 960 ze 1000 ze M032533 En mskin ruker 2,4 liter ensin på 30 timer. Hvor mnge liter ensin vil mskinen ruke på 100 timer? 7,2 8,0 8,4 9,6 14

M032671 Et e hr 14 rer. Hver r hr 20 plnter. Grtneren plnter så 6 rer til me 20 plnter i hver r. Hvor mnge plnter er et nå til smmen? Svr: M032612 Hv lir 1 5 ( 2)? 11 8 8 9 M032609 Hvilket v lterntivene neenfor er nærmest 11 2 + 9 2? 20 + 20 20 + 80 120 + 20 120 + 80 M032690 Hvilket v lterntivene neenfor er like stort som 370 998 + 370 2? A) 370 1000 B) 372 998 A) 740 998 A) 370 998 15

M032727 Tre røre, Bjørn, Dg og Mrkus, mottr en gve på 45 000 ze fr fren sin. Brørene eler pengene mellom seg i forhol til hvor mnge rn hver v em hr. Bjørn hr 2 rn, Dg hr 3 rn og Mrkus hr 4 rn. Hvor mnge ze vil Mrkus få? 5000 10 000 15 000 20 000 M032233 En tklu he 40 melemmer, v isse vr 60 % jenter. Senere le 10 gutter me i kluen. Hvor mnge prosent v melemmene er nå jenter? Vis hvorn u kom frm til svret. Svr: M0322670 Hvilket v isse tllene er nærmest 10? 0,10 9,99 10,10 10,90 16

M032447 På figuren ovenfor hr hver v e små trekntene smme rel. Hv er forholet mellom et skyggelgte relet og et relet som ikke er skyggelgt? 5 : 3 8 : 5 5 : 8 3 : 5 M032046 Hvis y = 3 x + 2, hvilket v isse lterntivene uttrykker x ve hjelp v y? 17

(Geometri) M012005 EFGH er et kvrt. Hvilket v isse utsgnene er USANT? (Kongruent etyr smme form og størrelse) H G EIF og EIH er kongruente. GHI og GHF er kongruente. EFH og EGH er kongruente. EIF og GIH er kongruente. E I F (Geometri) M012039 De rette linjene PQ og RS skjærer hvernre som vist på figuren. P 150º xº yº S R Hvilket tll er x + y? Q 15 30 60 180 e 300 (Geometri) M032693 x Figuren ovenfor er en regulær seksknt. Hvor stor er x? Svr: 18

(Geometri) M012015 ABCD er et trpes. B C A 70º 70º D Et nnet trpes, GHIJ (som ikke er vist), er kongruent me ABCD (hr smme størrelse og form). Vinklene G og J er egge 70. Hvilken v påstnene er riktig? e GH = AB Vinkel H er en rett vinkel. Alle siene i GHIJ er like lnge. Omkretsen v GHIJ er 3 gnger omkretsen v ABCD. Arelet v GHIJ er minre enn relet v ABCD. (Geometri) M022202 På figuren er POR = 110, QOS = 90, og POS = 140. R S Q O P Hvor stor er QOR? Svr: 19

(Geometri) M012026 Trekntene ABC og DEF er kongruente (hr smme form og størrelse), og BC = EF. A G D B 40º 60º E C F Hvor mnge grer er vinkel EGC? 20 40 60 80 e 100 (Geometri) M022142 PQ og RS er prllelle på figuren. P 1 2 4 3 Q R 5 6 8 7 S Hvilket v vinkelprene er til smmen 180? 5 og 7 3 og 6 1 og 5 1 og 7 e 2 og 8 20

(Geometri) M022154 Rektngelet PQRS kn li rotert (snu) slik t et ekker rektngelet UVST. T S R P Q U V Om hvilket punkt skjer rotsjonen? P R S T e V (Geometri) M022016 En rett linje går gjennom punktene (2,3) og (4,7). Hvilket v isse punktene ligger også på enne linj? (0,2) (1,2) (2,4) (3,5) e (4,5) (Geometri) M032403 C A B I treknten ABC er AB = AC. Trekk en linje som eler treknten ABC i to treknter som hr smme form og størrelse. 21

(Geometri) M032261 8 m 10 m 12 m Hvilken v isse trekntene hr smme form som treknten ovenfor? 12 m 14 m 15 m 10 m 12 m 10 m 16 m 24 m 12 m 8 m 20 m 6 m 22

(Geometri) M032489 Hvilken v figurene neenfor kn rettes for å lge en figur lik en treimensjonle figuren ovenfor? 23

(Geometri) M032588 y P Q O x S R Hvilket punkt i koorintsystemet ovenfor kn h koorintene (2, 4)? P Q R S (Geometri) M032689 R P Q På figuren ovenfor er et tegnet en sirkelue me sentrum i P og som skjærer linj i Q. Så lir en ue me smme rius og sentrum i Q tegnet slik t en skjærer en første uen i R. Hvor stor er vinkelen PRQ? 30º 45º 60º 75º 24

MP32743 (Geometrisk figur velgt.) Til enne oppgven hr u fått et stykke ppp me 4 rikker me et smme geometriske mønsteret som neenfor. Riv fr hvernre e fire rikkene på pppstykket. Rekk opp hån ersom u ikke hr fått pppstykket. M032743 Det er mnge måter å orne rikkene på slik t e nner mønstre. Rutenettet neenfor hr litt skyggelgt for å vise hvorn rikkene kn li plssert i noen v rutene. Mønsteret kn viereføres slik t AB og CD lir symmetrilinjer. A C D B Skyggelegg e tomme rutene på figuren, slik t mønsteret u lger lir symmetrisk om åe linje AB og linje CD. (Se også neste oppgve.) 25

M032744 (Bygger på forrige oppgve.) Brikkene kn plsseres i et rutenett på fire forskjellige måter. De fire måtene er vist neenfor, merket me okstvene A, B, C eller D. A B C D Disse okstvene kn rukes til å eskrive mønstre v rikker. For eksempel kn mønsteret neenfor eskrives me okstver som vist i rutenettet ve sien v. C A C A C A C A C A C A C A C Tenk eg t mønsteret i rutenettet neenfor fortsetter slik t hele rutenettet fylles me rikker. Hvilken okstv viser oss hvorn rikken skl plsseres i rute X? X Svr: (Se også neste oppgve.) 26

(Geometri) M032745 (Bygger på forrige oppgve.) A B C D Fortsett me å vise til rikker ve hjelp v okstver. Skriv inn okstvene A, B, C eller D i rutenettet neenfor slik t u lger et symmetrisk mønster hvor PQ og RS er symmetrilinjer. Bruk rikkene ine til å lge mønster. P D R C S B A Q 27

M012002 En tormet vektstng er i likevekt. På venstre sie er et et lo me vekt (msse) 1 kg og en hlv murstein. På høyre sie er et en murstein. 1 kg Hv er vekten (mssen) v en murstein? 1 kg 2 kg 3 kg 0,5 kg M012040 12 36 Hvis =, så er n lik n 21 3 7 36 63 M012042 Hv er verien v 3x når x = 3? 9 6 1 1 e 9 28

M012017 Figurene uner er ygget opp v fyrstikker etter et mønster. Figur 1 Figur 2 Figur 3 Hvor mnge fyrstikker trenger mn til en tiene figuren ersom mønsteret fortsetter? 30 33 36 39 e 42 M022251 Geir hr oelt så mnge øker som Bjørn. Cto hr 6 øker mer enn Bjørn. Hvis Bjørn hr x øker, hvilket v uttrykkene viser hvor mnge øker e tre guttene hr til smmen? 3x + 6 3x + 8 4x + 6 5x + 6 e 8x + 2 M022185 Regn ut: 3 x x = 7 7 7 2 3 2x e 7 x 7 2x 29

M022196 Hvilket lterntiv er riktig hvis L = 4, K = 6 og M = 24? L = M K L = K M L = KM L = K + M e L = M K M012025 Denne grfen viser smmenhengen mellom vstn og tien for en tur som Liv og Jn tok. 5,5 Avstn (kilometer) 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 Liv Jn 8.00 8.30 9.00 9.30 10.00 10.30 11.00 11.30 12.00 12.30 Ti De strtet egge fr smme ste og gikk i en smme retningen. Hvilket klokkeslett vil Liv t igjen Jn? 8.00 8.30 9.00 10.00 e 11.00 30

M012029 (3, 6), (6, 15), (8, 21) Påstnene uner eskriver hvorn mn finner et nre tllet ut fr et første tllet i hvert v tllprene over. Hvilken påstn er riktig? e Legge til 3 Trekke fr 3 Gnge me 2 Gnge me 2 og så legge til 3 Gnge me 3 og så trekke fr 3 M022253 Hvis 4(x + 5) = 80, så er x = Svr: M022002 På figuren er POR = 110, QOS = 90, og POS = 140. R S Q O P Hvor stor er QOR? Svr: 31

M022008 Tllene i rekken 7, 11, 15, 19, 23, øker me fire. Tllene i rekken 1, 10, 19, 28, 37, øker me ni. Tllet 19 er me i egge rekkene. Hvis rekkene fortsetter, hv er et neste tllet som er i BEGGE e to rekkene? Svr: M022261 De tre figurene neenfor er elt inn i små, like treknter. 1 2 1 5 2 6 3 4 7 8 Figur 1 Figur 2 Figur 3 A. Fullfør tellen neenfor. Fyll først ut hvor mnge små treknter et er i figur 3. Finn så hvor mnge små treknter et vil være i figur 4 hvis rekk fortsetter. Antll Figur små treknter 1 2 2 8 3 4 B. Rekk fortsetter til figur 7. Hvor mnge små treknter vil et være i figur 7? Svr: C. Rekk me figurer fortsetter til figur 50. Forklr uten å tegne og telle hvorn vi kn finne ntllet treknter i figur 50. 32

M032044 Kri etlte x ze for 3 juiekrtonger. Hvor mnge ze koster 1 krtong juie? 3 x x 3 3 + x 3x M032545 På et mrke koster 7 ppelsiner og 4 sitroner 43 ze, og 11 ppelsiner og 12 sitroner koster 79 ze. L x stå for prisen på en ppelsin, og l y stå for prisen på en sitron. Skriv ne to likninger som kn rukes til å estemme x og y. Likning 1: Likning 2: M032557 Hvis + 2 = 5 og = 3, hv er verien v + 2( + )? Svr: 33

M032208 Hvis x y = 5 og 2 x = 3, hv er verien v y? 6 1 1 7 M032210 Hvis = 70, så er 2 = 35 68 72 140 M032036 Hvilket v uttrykkene neenfor er et smme som 2x 3y + 7x + 5y? 5x + 2y 5x + 8y 9x + 2y 9x + 8y M032728 Hvis x + 3y = 11 og 2x + 3y = 13, er y = 3 2 2 3 34

(Dtrepresentsjon) M02006 I et spill fikk Jon poengene 78, 76 og 74, mens Mrit fikk poengene 72, 82 og 74. Hvorn le Jons gjennomsnittlige poengsum smmenlignet me Mrits? e Jons vr 1 poeng høyere. Jons vr 1 poeng lvere. Gjennomsnittene vr like. Jons vr 2 poeng høyere. Jons vr 2 poeng lvere. (Dtrepresentsjon) M012037 Tellen viser poengene som elevene i klssen fikk på et spill. Poeng Opptelling Frekvens 4 5 / /// 1 3 6 ///// / 6 7 8 9 10 // //// /// / 2 4 3 1 Hvor mnge elever i klssen fikk mer enn 7 poeng på spillet? 2 8 10 12 e 20 35

(Dtrepresentsjon) M012014 Digrmmet viser forelingen v ulike kornslg som lir yrket i et ln. Hvete Mis Annet Hvre Hvilken v isse påstnene er snn, i følge igrmmet? Det lir yrket mer hvre enn hvete. Mis utgjør mer enn hlvprten v kornvlingen i lnet. Hvre utgjør mer enn en treel v kornvlingen i lnet. Det lir yrket mer hvre og hvete til smmen enn mis. (Dtrepresentsjon) M022189 Digrmmet viser hvor mnge penner, lynter, linjler og viskelær som en utikk selger på ei uke. 160 140 Antll gjenstner 120 100 80 60 40 20 0 Gjenstner solgt i utikken Hv søylene står for, mngler i igrmmet. Det le solgt flest penner, færrest viskelær. Det le solgt flere lynter enn linjler. Hvor mnge lynter le et solgt? 40 80 120 140 36

(Dtrepresentsjon) M022135 Et eger me vnn som hr kokt opp, settes til vkjøling. Temperturen på vnnet lir notert hvert femte minutt. Resulttet er vist på tempertur/ti-grfen neenfor. Avkjølingskurve 100 Tempertur ( C) 80 60 40 20 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Ti (minutter) Omtrent hvor mnge minutter tok et for temperturen å flle e første 20 grene? 3 8 37 50 (Dtrepresentsjon) M022146 I en 8. klsse me 30 elever er snnsynligheten for t en tilfelig vlgt elev er uner 13 år, lik 5 1. Hvor mnge elever uner 13 år er et i klssen? To Tre Fire Fem e Seks 37

(Dtrepresentsjon) M022252 Figuren neenfor viser et hjul me 24 sektorer. Når noen snurrer pil, er sjnsen for å li truffet en smme for lle sektorene. 1 1 1 1 v sektorene er lå, er lill, er ornsje, og er røe. På hvilken 8 24 2 3 frge er et MINST snnsynlig t pil stopper? lå lill ornsje rø (Dtrepresentsjon) M032271 På en skole vr et 1200 elever (gutter og jenter). Et tilfelig utvlg på 100 elever le trukket ut, og v isse vr 45 gutter. Hvilket v isse tllene viser mest snnsynlig ntll gutter på skolen? 450 500 540 600 38

(Dtrepresentsjon) M032762 Bente, Frnk og Din hr kkurt flyttet til Zeln. Alle hr ehov for telefon. De får informsjon fr teleselskpet om to ulike onnement. De må etle en fst vgift hver måne, og et er ulike priser for hvert minutt e snkker. Disse prisene vhenger v når på øgnet e ringer, og hvilket onnement e velger. Begge onnementene gir noe grtis tleti. Tellen neenfor gir e nøyktige opplysningene om e to onnementene. Minuttpris Grtis tleti Aonne- Avgift Dgti Kvel og ntt hver måne ment per måne (08.00 18.00) (18.00 08.00) (i min) A 20 ze 3 ze 1 ze 180 B 15 ze 2 ze 2 ze 120 Bente ringer fr sin telefon i minre enn 2 timer hver måne. Hvilket onnement vil være illigst for henne? Billigste onnement: Forklr svret itt ve å vise til åe månelig vgift og grtis tleti. (Se også neste oppgve.) (Dtrepresentsjon) M032763 (Bygger på forrige oppgve.) Frnk ringer fr sin telefon etter klokken 18.00 i 5 timer hver måne. Hvor mye vil onnement A og onnement B koste hm hver måne? Vis hvorn u kom frm til svret. Pris hver måne me onnement A: ze Pris hver måne me onnement B: ze (Se også neste oppgve.) 39

(Dtrepresentsjon) M032764 (Bygger på e to forrige oppgvene.) Din vlgte onnement B. Regningen hennes for en måne vr på 75 ze. Hvor mnge minutter ringte hun fr sin telefon en måneen? Vis hvorn u kom frm til svret. Antll minutter: (Målinger) M012003 Lengen v en eske le oppgitt til å være 9 m på nærmeste entimeter. Hvilken v størrelsene uner kunne vært eskens lenge? 10 m 9,9 m 9,6 m 8,6 m (Målinger) M012038 Meter (m) 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 Hvor lngt er røret som lir målt? 0,085 m 0,805 m 0,85 m 8,5 m 40

(Målinger) M012013 Alle småterningene hr smme størrelse. Hvilken stel v terninger hr et volum som er forskjellig fr e nre? (Målinger) M022188 Hv er et KORTESTE tisrommet? 1 g 20 timer 1800 minutter 90 000 sekuner (Målinger) M012030 En tynn 20 m lng ståltrå lir formet som et rektngel. Breen v rektngelet er 4 m. Hvor stor er lengen? 5 m 6 m 12 m 16 m 41

(Målinger) M022148 Kr egynner me leksene sine kl. 18.40. Når vil hun være ferig hvis hun ruker tre kvrter på em? Svr: (Målinger) M022005 Hvor mnge flsker på 250 ml vil 400 l vnn fylle? 16 160 1600 16 000 (Målinger) M022021 Figuren viser et svømmesseng me form som et rektngel. Runt ssenget er et en flislgt gngvei. 70 m 50 m Svømmesseng 18 m 23 m Gngvei Hv er relet v en flislgte gngveien? 100 m2 161 m2 710 m2 1610 m2 42

(Målinger) M022227 Figuren estår v 5 kvrter me smme rel. Arelet v hele figuren er 245 m 2. A. Finn relet v ett kvrt. Svr: m 2 B. Finn sien i ett kvrt. Svr: m C. Finn omkretsen til hele figuren i entimeter. Svr: m 43

(Målinger) M032649 I et illøp er et 160 km mellom to kontrollposter. Førerne må ruke nøyktig 2,5 timer mellom kontrollpostene for å få mksimlt ntll poeng. A. Hv må gjennomsnittsfrten være for å kjøre e 160 km på enne tien? Svr: B. En fører rukte 1 time på å kjøre en 40 km svingete strekning i egynnelsen v løpet. Den totle tien mellom kontrollpostene skl fremeles være 2,5 timer. Hv må gjennomsnittsfrten være, i kilometer per time, for e siste 120 km? Svr: (Målinger) M032678 A B 5 m P Q D På figuren ovenfor er ABCD et rektngel, og sirklene P og Q hr egge en rius på 5 m. Hvor stort er relet v rektngelet? C 50 m2 60 m2 100 m2 200 m2 44

(Målinger) M032699 Hvilken v isse måleenhetene vil mn vnligvis ruke når mn eregner et rel på størrelse me en fotllne? Kvrtentimeter Kuikkentimeter Kvrtmeter Kuikkmeter (Målinger) M032647 Appelsiner er pkket i ksser. Den gjennomsnittlige imeteren til ppelsinene er 6 m, kssene er 60 m lnge, 36 m ree og 24 m høye. Hvilket v isse tllene er et BESTE overslget over ntll ppelsiner som kn pkkes i en ksse? 30 240 360 1920 (Målinger) M032732 Hvilken v isse størrelsene kn være relet v en treknt? 2 m 3 m 5 m2 8 m3 45