Saksfremlegg Saksnr.: 09/180-16 Arkiv: T00 &00 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: ALTA KRAFTLAGS VEDTEKTER 2. GANGS BEHANDLING Planlagt behandling: Frmannskapet Kmmunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Kmmunestyret gjør følgende freløpige vedtak: Kmmunestyret slutter seg til vedtektsfrslaget fra Alta Kraftlags representantskap i møte 12.12 2008 med flg. endringer: Ny 4 m dispnering av årsverskudd: Årsverskudd skal gdskrives lagets egenkapital. Ny 6 m valg av utsendinger g varamedlemmer til årsmøtet nytt tredje g fjerde ledd: Årsmøtets sammensetning skal være sm følger: Alta 10 Kvænangen 2 Lppa 2 Utsendingene velges på valgkretsmøter sm avhldes i hver av kmmunene hvert 2. år g slik at halvparten av det ttale antall utsendinger sm tilfaller den enkelte kmmune velges hver gang. Utsendingene velges fr en peride på 4 år. Av de 10 utsendingene sm skal velges i Alta utpeker kmmunestyret i Alta kmmune 3 utsendinger sm velges på første kmmunestyremøte etter hvert kmmunevalg, g fr en peride på 4 år. Tilsvarende utpeker Kvænangen kmmune g Lppa kmmune på samme måte hver én av utsendingene sm skal velges i henhldsvis Kvænangen g Lppa. Kmmunene har ikke stemmerett ved valg av de øvrige utsendinger til årsmøtet. Hvert medlem har én stemme, g vedkmmende stemmer på det valgkretsmøtet sm avhldes i den kmmune hvr medlemmet har sitt kundefrhld. Medlemmer med kundefrhld i flere av kmmunene Alta, Lppa g Kvænangen kan kun delta på valgkretsmøter, stemmer ver utsendinger g selv stille til valg i én av de kmmunene hvr medlemmet har sitt kundefrhld. 7 nr. 1 i, endres slik: Gdkjennelse av årsregnskapet g årsberetningen. Ny 16 m endring av vedtektene: Årsmøtet kan vedta å endre vedtektene med 4/5 flertall av de avgitte stemmene.
En vedtektsendring kan bare gjennmføres dersm endringsfrslaget er frelagt g vedtatt av årsmøtet med det nødvendige flertall i t påfølgende etter vedtektene pålagte årsmøter. Frslaget m endring av vedtektene g frslag m ppløsning av laget må være frelagt samtlige tilsluttede kmmuner minst tre måneder før behandling i årsmøtet g fått tilslutning fra et flertall av disse. Ny 17 m ppløsning av laget: Til erstatning fr siste ledd i 17: Gjenværende midler ved ppløsning av laget skal gå til samvirkefrmål eller allmennyttige frmål. 2. Før kmmunestyret gjør endelig vedtak, ønsker en å følge det juridiske rådet m å frelegge saken fr Justisdepartementets lvavdeling til uttalelse før endelig vedtak fattes. ::: &&& Sett inn innstillingen ver IKKE RØR LINJA&&& Sakspplysninger:... &&& Sett inn sakspplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: 1. Brev av 23.12.08 fra representantskapet i Alta Kraftlag a/l vedrørende invitasjn til kmmunene Alta, Kvænangen g Lppa m å avgi høringsuttalelser m nye vedtekter i Alta Kraftlag. 2. Kmmunestyrevedtak av 22.06.09 i sak 53/09: Alta Kraftlags vedtekter 3. Utredning av 01.03.2010 fra Advkatfirmaet Lund c DA, v/ advkat fr høyesterett Ulf Larsen 4. Nåværende vedtekter til Alta Kraftlag vedtatt 10.12.2004 5. Avtale mellm Alta Kraftlag AL g saksøkergruppen, datert 30.03.07. 6. Udatert fredragsserie fra adm. dir. Per Erik Ramstad, Alta Kraftlag, vedr kmmunenes sterke innflytelse: Hva sier histrien?. 7. Utdrag av Alta kmmunes regnskap sm mhandler kmmunens garantiansvar fr lån pptatt av Kraftlaget. Utdraget gjelder fr årene 1994-2002. Andre saksdk.: 1. Kmmunestyresak av 22.11.04 2. Saksfremlegg til kmmunestyremøte 22.06.09 3. Utredning fra prfessr dr. juris Jhan Giertsen: Alta Kraftlag A/L tilpasning til samvirkelven valg av utsendinger mv. Rapprt datert 01.03.2010. 4. En rekke dkumenter, utredninger g vedtak sm er gjrt i de senere år. Alta kmmune har gså innhentet fra Alta Kraftlag utredninger sm er gjrt i arbeidet med vedtektene. Alle disse er samlet i en dkumentmappe datert 11.03.09 med tittel: Alta kmmunestyrets vedtak av 24.11.04, sak 124/04 med vedlegg av ulike utredninger g utkast til nye vedtekter. 1. BAKGRUNN: Representantskapet i Alta Kraftlag a/l har i møte 12.12.08 vedtatt nye vedtekter fr Alta Kraftlag a/l ( heretter kalt Kraftlaget). Bakgrunnen fr disse nye vedtektene er at
Strtinget har vedtatt en ny samvirkelv. Denne gjelder fra 01.01.08. Her pålegges alle samvirkefretak å tilpasse seg den nye lven innen en frist på 5 år, dvs. før 1. jan 2013. Kraftlaget er et samvirkefretak. Prsedyren er videre at før de nye vedtektene kan endelig gdkjennes, skal de frelegges de tilsluttede kmmuner fr uttalelse. Dette er kmmunene Alta, Kvænangen g Lppa. Kmmunestyret i Alta har behandlet saken i møte 22.06.09 under sak 53/09 g gjrde slikt vedtak: 1. Kmmunestyret ber administrasjnen utrede saken ytterligere ut fra argumentasjnen sm ligger i rådmannens saksfremlegg g de mmenter sm fremkm i den plitiske behandlingen. 2. Kmmunestyret ber m en videre utredning i saken sm vektlegger en msetningsbasert mdell g en kmbinert løsning hvr hushldnings kunder har en stemme, g stre kunder har innflytelse basert på msetning. Kmmunestyret frutsetter at saken kmmer til ny behandling ved slutten av 2009 eller tidlig i 2010. Sm saksrdførere velges Mnica Nielsen. 2. NOEN SENTRALE PROBLEMSTILLINGER: 2.1 Kraftlaget er en svært viktig aktør i Kraftlagets frsyningsmråde. Bedriftens kjerneppgave, elektrisk strøm til all virksmhet i de 3 kmmunene, er selvsagt en av samfunnets viktigste infrastrukturppgave. I tillegg har Alta Kraftlag spilt en viktig g dminerende rlle innenfr ulike utviklingsppgaver i sitt frsyningsmråde. Det må heller ikke stikkes under en stl at bedriften representerer en str verdi. Det antydes i flere dkumenter at dagens verdi anslås til mellm 5-700 mill krner. Det er således styringen til en av lkalsamfunnets viktigste aktører sm tas pp i disse vedtektsendringer. 2.2 Kmmunenes histriske rlle. Går vi tilbake i Kraftlagets histrie, vil vi se at det er kmmunene sm har spilt en avgjørende g dminerende rlle: Kmmunene Alta, Talvik, Lppa g Kvænangen stiftet selskapet 23.03.1948. Kmmunene garanterte med en samlet stiftelseskapital på kr 600 000. Kmmunene frpliktet seg til å skaffe Kraftlaget gratis grunn fr alle ledninger g stasjner. Det ligger i de første vedtektene at kmmunene skulle tilbakebetale Kraftlaget det sm ble ilignet kmmuneskatt. Usikkert m denne bestemmelsen har vært iversatt. Kmmunene skulle etter vedtektene garantere fr Kraftlagets lånefrpliktelser. Det fremgår av kmmuneregnskapene fr Alta kmmune at dette hadde sin gyldighet til langt ut på 1990-tallet. Vedlegg 7. I praksis er det kmmunene sm har båret de største øknmiske frpliktelsene g den reelle øknmisk risik. De øvrige hushldningskundene risikerte sitt innskudd på kr 100. Dette er den histriske årsaken til at kmmunene fram til i dag har hatt en str g avgjørende styringsinnflytelse på Kraftlaget. Dkumentasjn fr dette finner vi iflg. vedlegg: Vedlegg 6. Fredragsserie fra adm. dir. Per Erik Ramstad, Alta Kraftlag, vedr kmmunenes sterke innflytelse: Hva sier histrien?. Vedlegg 3: Utredning av 01.03.2010 fra Advkatfirmaet Lund c DA, v/ advkat fr høyesterett Ulf Larsen, kap. 2.4 s 9 g10.
2.3 Ny lv, nye frutsetninger. Den nye samvirkelven sm Strtinget har vedtatt, rkker ved kmmunenes dminerende rlle. Lven legger følgende hvedprinsipp til grunn: Et medlem en stemme! Kmmunen er ett medlem, g er i prinsippet likestil med en vanlig hushldning. Selv m dette er hvedprinsippet, er det likevel i lven tlkninger g nyanser, slik at kmmunene på nen mråder kan ppretthlde en viss innflytelse. Hvedprblemstillingen i det videre saksfremlegg er: Det er kmmunene sm std sm stiftere av Kraftlaget. Det er de sm har ytt de største øknmiske bidragene g tatt den de største øknmiske risikene. Hvrdan kan kmmunene innenfr samvirkelvens ramme frtsatt ha størst mulig innflytelse på Kraftlaget? 3. SAMVIRKEFORETAK ELLER AKSJESELSKAP. Kmmunestyret har i tidligere behandlinger anbefalt at Kraftlaget ikke skulle gå ver til aksjeselskap, sist i sak 124/04. Rådmannen har likevel bedt vår jurist å vurdere saken på ny. Han knkluderer slik i ntat av 7. mai 2009: Av denne grunn anbefaler vi kmmunen å gå inn fr å bevare selskapsfrmen sm samvirkelag. På den måten vil verdiene kunne behldes i selskapet, slik at fellesskapet vil nytte gdt av både tidligere ppsparte g fremtidige inntekter i kraftlaget. Med bakgrunn i flere tidligere plitiske vedtak g nevnte faglig vurdering, vil ikke Rådmannen bruke ytterligere tid g krefter på å vurdere selskapsfrmen. 4. AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL VEDTEKTSFORSLAGET. Både kmmunestyret g administrasjnen har sm målsetting at kmmunene frtsatt skal ha en betydelig innflytelse i Alta Kraftlag, men dg slik at denne skal være innenfr rammen av den nye Samvirkelven. Denne prblemstillingen er ikke helt enkel. Samvirkelven er ny. Fram til nå ligger det ingen rettspraksis sm viser tlkningen g praktiseringen av lven. Med bakgrunn i en smule ur kring Alta Kraftlag, har det vært avgjørende fr kmmunene at vår uttalelse skal ligge innenfr lvens ramme. Til det har vi brukt flg. juridiske bistand: Advkatfirmaet Lund & C Da, ved advkat fr høyesterett Ulf Larsen. Han har frøvrig bistått Alta kmmune gså i 2004, g kjenner flere av prblemstillingene fra før. Hans rapprt er vedlegg 3. Prfessr dr. juris Jhan Giertsen, Universitetet i Bergen. Giertsen var medlem av Samvirkelvutvalget g har skrevet kapittelet m gjeldende rett i NOU 2002:6 Lv m samvirkefretak, g har gså skrevet kmmentarene til de enkelte lvbestemmelsene i NOUen. Prfessr Giertsen er en av landets fremste eksperter på samvirkerett. Hans uttalelse er datert 01.03.2010. Hans vurderinger er innarbeidet i Ulf Larsens rapprt. Rådmannens innstilling bygger på disse juridiske vurderinger g råd sm er gitt på de prblemstillinger sm Alta kmmune har reist til advkatene. Vi har bedt m vurderinger av flg. prblemstillinger: 4.1 Hvedprblemstilling: Stemmerett g kmmunene, 6 i vedtektsutkastet.
De nye vedtektene freslår nye stemmerettsregler sm reduserer kmmunenes innflytelse betraktelig. I dag har kmmunene 8 av 14 representanter i representantskapet. Alta kmmune har 6. Det betyr at Alta kmmune alene har negativt flertall. Kmmunene samlet har et flertall. Det nye frslaget erstatter representantskapet med et årsmøte. De 3 gegrafiske mrådene sm kmmunene representerer, utgjør hver sin valgkrets. Til sammen skal det velges 14 medlemmer til årsmøtet. Disse 14 medlemmene skal frdeles med 10 til Alta g 2 på hver av kmmunene Kvænangen g Lppa. Det er årsmøtet sm velger styret. Det nye frslaget gir verken Alta kmmune eller nen av de andre kmmunene nen frtrinnsrett til utsendinger til årsmøtet eller til ppnevning av styret. Alta kmmune har en stemme g må i prinsippet stille likt med alle med kundefrhld i valgkretsmøtet. Kraftlag har valgt lvens hvedprinsipp: Et medlem en stemme. Kmmunene har et sterkt ønske m få en styringsmdell innenfr lvens rammer sm gir kmmunene en større innflytelse enn den freliggende 6 i vedtektsfrslaget. Flg. alternativer er vurdert: 4.1.1 Mdell 1: Graderte stemmer til valg av utsendinger til årsmøtet Hvedpunktet i denne mdellen er at det vedtektfestes at kmmunene gis rett til å utpeke eller velge flg. antall utsendinger til årsmøtet: Alta kmmune 3 Lppa kmmune 1 Kvænangen kmmune 1 Denne mdellen var delvis utredet til kmmunestyrets behandling 22.06.09 g var grundig mtalt i saksfremlegget. Både vår jurist g rådmannen ønsket en kvalitetssikring av mdellen før endelig vedtak. Mdellen blir grundig vurdert g utredet i kap. 2 side 4-14 i advkat Larsens rapprt. Rådmannen viser til denne. Hvedknklusjnen er: Basert på venstående er det vår vurdering at det ikke er i strid med samvirkelva at kmmunene etter vedtektene sikres rett til å utpeke et visst antall av utsendingene til årsmøtet, g underfrstått et antall sm sikrer Alta kmmune negativt flertall på vedtektsendringer. Kmmunene samlet vil med 5 representanter sikre negativt flertall på vedtektsendringer med dagens frslag til 16: Årsmøtet kan vedta å endre vedtekter med 2/3 flertall av de avgitte stemmene. Fr å sikre Alta kmmune alene negativt flertall må denne paragrafen endres til: Årsmøtet kan vedta å endre vedtektene med 4/5 flertall av de avgitte stemmene. Rådmannen vil anbefale begge disse frslag til endringer. 4.1.2 Mdell 2: Mdell basert på samhandel eller msetning sm grunnlag fr valg av utsendinger til årsmøtet Det er denne mdellen sm kmmunestyret i møte 22.06.09 ba m en ytterligere utredning av. Krt sagt så bygger mdellen på at antall stemmer på årsmøtet baseres på samhandel eller msetning med Kraftlaget. En krne en stemme. De er de stre kunder eller sammenslutninger av disse sm vil bestemme utsendinger til årsmøte g dermed bestemme styrets sammensetning. Denne mdellen ligger klart innenfr lvens ramme g bkstav, g trenger ikke nen juridisk avklaring. Det vil bli rent faglig, strategiske, taktiske g plitisk vurderinger m denne mdellen skal frtrekkes framfr andre aktuelle mdeller. Mdellen mtales i kap. 3 i Larsen sin rapprt (s15)
Mdellen er gså utredet g mtalt i Kraftlagets utredning til sitt vedtektsutvalg. Fra ntat av 19.10.08 utarbeidet av Per-Erik Ramstad siteres de mest sentrale g aktuelle avsnitt. Dkumentet finnes i sin helhet i vedlegg 1: Stre kunder Tabell 3.1 viser de 10 største kundene, nederste rad viser lagets ttale msetning i 2007. Alta kmmune er i særklasse den største kunden (målt i krner), g det ligger svært mange enkeltanlegg bak Alta kmmunes tall. Nrth Cape Minerals (NCM) ligger sm eneste kunde på høyspenningstariffen frdi de eier sine egne høyspenningslinjer g sjøkabler. NCM har derfr et frhldsvis lavt krnebeløp i frhld til sitt energifrbruk (se tabell 3.2). under 3.2. Tabell 3.1 Alta kmmune sm er den største kunden ville da hatt 5 913 594 stemmer, en vanlig hushldningskunde med 25.000 kwh i frbruk ville ha 6 300 stemmer. I en slik rdning ville det kreves 939 gjennmsnittlige hushldningskunder fr å ha like mange stemmer sm Alta kmmune. Hvis man slår sammen de 3 kmmunene vil de ha 7 551 984 stemmer, g det må da 1200 hushldningskunder til fr å ha like mange stemmer. Dersm denne mdellen velges, vil man kunne stille spørsmål m hele medlemsdemkratiseringen sm laget gjennmgår er reell. Kmmunene vil i praksis ha all makt etter endringen, g altså større innflytelse enn i dag selv m rdningen ville være innenfr lven. Et annet peng er at etablering av fr eksempel et smelteverk eller annen kraftkrevende industri i kraftlagets frsyningsmråde, ville kunne gi den nye frbrukeren svært str makt gjennm sitt kundefrhld, faktisk helt pp til 50 % fr en kunde/ett medlem. Sm eksempel kan en se på NCM sm har 8 % av energifrbruket, dersm en bedrift med tilsvarende frbruk etablerer seg i en av kmmunene ville de få større innflytelse enn Alta kmmune. En slik rdning vil fr en str grad legge til rette fr prsesser fr å endre lagets strategiske retning, drift g rganisasjnsfrm gjennm at nen få stre kunder kan rganisere seg g gjennmføre endringer sm ikke har et strt medlemsantall bak seg
Advkat Ulf Larsen ppsummerer denne mdellen slik: Per i dag er Alta kmmune den andelseier i Alta kraftlag med størst samhandel, g vil følgelig kunne sikre seg flere stemmer gjennm en slik vedtektsbestemmelse. Prblemet er at dette ikke er en knstant g frutberegnelig løsning. Dersm en privat andelseier sm driver kraftkrevende industri eller av annen grunn er strfrbruker av kraft kmmer på banen, så vil denne i prinsippet kunne kuppe årsmøtet ved å øke sin samhandel med laget g derved pparbeide seg flere stemmer. Hvr str sannsynlighet det freligger fr at så skal skje, er vanskelig fr ss å bedømme. Denne vurderingen må kmmunen freta selv. Rådmannens vurdering av denne mdellen er flg: Det er denne mdellen sm på krt sikt kan gi kmmunene størst innflytelse. Alta kmmunen kan i beste fall ha inntil 50 % av representantene både i årsmøte g dermed styret. Begrensingen ligger i lven at ingen av medlemmene kan ha et flertall av røystene i fretaket. Med nabkmmunene Lppa g Kvænangen vil en slik mdell gi flertall til kmmunene. Dersm kmmunene rganiserer seg etter denne mdellen, vil de således kanskje kunne videreføre kmmunenes dminerende rlle i styringsrganene sm årsmøtet g styret. Det er usikkerheten g risiken sm er svakheten ved denne mdellen. Rådmannen vil eksemplifisere denne usikkerheten med nen knkret eksempler. Rådmannen vil understreke at dette er bare en teretisk knkretisering: - En større aktør etablerer seg i Alta. Et bilde på størrelsen av denne usikkerheten er at m Kraftlaget vertar NCM sine linjer, så vil denne bedriften ver natten være en større kunde enn Alta kmmune. - Det har vært ur mkring Kraftlaget. Vi skal ikke se brt fra muligheten til at andre aktører gså rganiserer seg g kupper et årsmøte. Et tenkt eksempel: Dersm NCM, Rica, Plarfeed, Plyfems, Cp Finnmark, Statsbygg, Alta Amfi, Studentsamskipnaden g Grieg Seafd samler seg, så vil de kunne spille kmmunen utver sidelinja. - En skal heller ikke se brt fra at en slik mdell vil gi ytterligere ur g mbilisering slik vi har sett det med den såkalte saksøkergruppen. Risiken består ikke bare i tap av en dminerende rlle i styrende rganer. Hvedrisiken består i at nye knstellasjner kan ta styringen med blant annet viktige tema sm selskapsfrm, ppløsningsrett/salg, vedtektsendringer g lignende. 4.1.3 Mdell 3: Mdell basert på en kmbinasjn mellm samhandel/msetning g en stemme pr medlem sm grunnlag fr valg av utsendinger til årsmøtet. Denne mdellen ble fremmet på Kraftlagets representantskapsmøte 12. des. 2008 g fikk bare 3 stemmer. Mdellen bygger på flg. prinsipp: Halvparten av utsendingene til årsmøtet velges av hushldnings- g hyttekunder med en stemme pr medlem. Den andre halvparten velges av lagets medlemmer etter msetning. Ingen medlemmer kan avgi stemmer fr mer enn 10 % av medlemmenes handel med laget. Frslaget i sin helhet finnes i vedlegg 1. Til kmmunestyremøte 22.06.09 var rådmannen av den ppfatning at dersm mdell 1 std juridisk svakt, så var denne mdellen å frtrekke fremfr mdell 2. Kmmunestyret har gså i sitt vedtak sagt at denne mdellen skal rådmannen vektlegge i sin utredning.
Mdellen er utredet av Kraftlaget g finnes i vedlegg 1. Vår advkat har vurdert mdellen i punkt 4, side 16. Krt ppsummert vil Rådmannen understreke: Mdellen står på et rimelig sikkert juridisk grunnlag. Kmmunenes innflytelse vil være svekket i frhld til mdell 2. Risik fr at strfrbrukere av kraft kan kuppe årsmøtet er redusert. 4.1.4 Rådmannens vurdering av de 3 mdellene. Mdell 1 har siden kmmunestyrets behandling 22.06.09 fått styrket sitt juridiske fundament. Rådmannens klare ppfatning er at denne mdellen vil tjene kmmunene på lang siktig, g vil ppsummere dette slik: Den gir kmmunene en vesentlig større innflytelse enn vedtektsfrslaget fra Kraftlaget. ( 5/9) Den er rbust g skaper ikke usikkerhet g risik fr kupp g aksjner. Den er tilrådd av vår juridiske rådgivere. Ulempen er at kmmunene mister sitt flertall. Derfr må vedtektene kmpenseres gså på andre punkter enn 6. Disse endringene blir vurdert i de kmmende punktene i saksfremlegget 4.2 Dispnering av verskudd, 4 Krtversjnene er at Kraftlaget freslår i sine nye vedtekter at årsmøtet kan vedta at eventuelt verskudd kan utbetales lagets medlemmer iht. til deres msetning. Histrisk sett har det imidlertid vært en sterk vilje fra styrende rganer i Kraftlaget at verdiene skulle behldes i selskapet. Slik har Kraftlaget blitt en viktig samfunnsaktør i alle eierkmmunene. Rådmannen synes dette er et viktig prinsipp å videreføre, g har spurt advkaten m dette gså kan sikres innenfr rammen av den nye samvirkelven. Advkaten drøfter dette i kap. 5, side 16-18 i sin rapprt.. Han knkluderer med at dette hjemler lven fr, g freslår flg. endringer i 4 g 7.1: Årsverskudd skal gdskrives lagets egenkapital ( 4) Gdkjennelse av årsregnskap g årsberetning ( 7.1) Rådmannen er enig i disse endringsfrslag. Representanter fra Alta Kraftlag har i prsessen spurt m denne frmuleringen hindrer Kraftlaget sin tradisjnelle rlle sm bidragsyter til å yte tilskudd g gaver til idrettsg allmennyttige rganisasjner, investere i lkal næringsutvikling etc. Alta kmmune ønsker ikke en slik innskrenkning i Kraftlagets handlefrihet. Den friheten g praksis er viktig fr hele Kraftlagets frsyningsmråde. Advkaten har i sin rapprt kap. 5, side 17-20 vurdert saken rimelig grundig. Hvedknklusjnen er: På denne bakgrunn er knklusjnen at vårt frslag m å vedtektsfeste hvedregelen i samvirkelva m anvendelse av årsverskudd, ikke i seg selv begrenser kraftlagets muligheter til å støtte ulike tiltak i lkalmiljøet, det samfunnet kraftlaget pererer i. 4.3 Vetrett Vetrett knyttet til vedtektsendringer g ppløsningsvedtak, er helt vesentlig fr kmmunene når det gjelder å i vareta verdiene til fellesskapet. Her slår advkaten i sin utredning kap. 2.7, side 12-13 fast at samvirkelven gir anledning til slik vetrett, g han anbefaler ny vedtektsfrmulering til 16 sm ivaretar dette: Sm siste ledd freslås flg. nye tillegg: Frslag m endring av vedtektene g frslag m ppløsning av laget må være frelagt samtlige tilsluttende kmmuner minst tre måneder fr
behandling i årsmøtet g fått et flertall av disse. Rådmannen vurderer at denne frmuleringen står på rimelig sikker grunn g er således enig i at dette bør bli kmmunens standpunkt. 4.4 Oppløsning frdeling av nettfrmue. Både i 2004 g ved dagens vurderinger er flg. prblemstilling aktuell: Hvrdan skal et eventuelt nettverskudd frdeles ved ppløsning? Kraftlaget har utredet punktet. Det samme har vi bedt vår advkat å gjøre. I følge den første utredning til advkat Larsen er det 2 alternative fr kmmunen å vurdere: Nettfrmuen frdeles medlemmene etter msetning de siste år (5). Nettfrmuen skal gå til samvirkefrmål eller allmennyttige frmål. Kraftlaget går inn fr at nettfrmuen frdeles etter msetning. Advkaten drøfter på s 6, 7 g 8 i ntatet av 7. mai 2009 disse 2 alternativene, g hva sm på lang sikt tjener kmmunene best. Hans tilråding er: Siste ledd i 17 i frslaget fra Alta kraftlag erstattes med flg.: Gjenværende midler ved ppløsning av laget skal gå til samvirkefrmål eller allmennyttige frmål Selv m kmmunen kan tjene på en frdeling etter msetning, er det risiker knyttet til denne mdellen. Mange av de stre kundene er knserneide, g eventuell gevinst frsvinner da ut av reginen. Gevinsten ved at nettfrmuen frdeles til samvirkefmål g allmennyttige frmål i frsyningsmrådet, vil etter Rådmannens vurdering være et bedre alternativ enn en frdeling etter msetning. 4.5 Rett til å velge styremedlemmer. Det har vært en dialg m Samvirkelven gir kmmunene rett til direkteppnevning av styremedlemmer. Advkaten har utredet dette i kap. 6 side 20-21. Det fremkmmer av 66 i samvirkelven at Vedtektene kan fastsetje at andre enn årsmøtet skal ha valrett etter første ledd. Årsmøtet skal likevel velje meir enn halvparten av styremedlemmene. Kmmunens første tanke var at her lå en adgang til at kmmunene f.eks kunne velge 3 av 7 styremedlemmer eller 4 av 9. Men etter nærmere vurderinger g dialg, så fremkmmer det at de ansatte har samme rett. Kraftlaget er av en slik størrelse at ansatte har rett til å velge inntil 3 styremedlemmer. Deres rett står sterkere enn medlemmers rett. Da kan vi får flg. eksempel: Dersm styret blir 7, kan 3 velges utenfr årsmøtet. Da har de ansatte rett på 2. Kmmunene kan da bare gis 1. Dersm styret blir 9, kan 4 velges utenfr årsmøtet. Da har de ansatte rett til pp til 1/3, dvs. 3. Fremdeles kan bare 1 velges fra kmmunene. Med styrer pp til 11 eller 13 medlemmer får nk kmmunene flere medlemmer, men det blir uhåndterlige størrelser på et styre. Rådmannen har fått utredet saken, vil ikke freslå at dette tas inn i vedtektene. 5. EVENTUELT AVTALEBRUDD. Kraftlaget inngikk i mars 2007 en avtale med en saksøkergruppe. Se vedlegg 5. Det har vært hevdet i pressen at kmmunens advkat sine anbefalinger er i strid med avtalen. Rådmannen har vurdert avtalen, g kan ikke etter best skjønn se at nen av de punkter sm Rådmannen innstiller på, har relevans til avtalen. Adm. dir. i Kraftlaget har de samme vurderinger. 6. VURDERING AV JUSTISDEPARTEMENTET LOVAVDELING
Vår advkat sier flg.: Vi anbefaler sm nevnt kmmunen å frelegge spørsmålet fr Justisdepartementets lvavdeling til uttalelse før vedtektsendringene besluttes. Dersm kmmunen ønsker vår bistand til å utarbeide en frespørsel til Lvavdelingen, står vi gjerne til tjeneste. Alta kmmune har brukt mye tid g ressurser fr å utrede hvrdan kmmunenes interesser kan sikres på beste måte. Både kmmunene g våre advkater i saken føler seg på rimelig sikker grunn. Imidlertid er Samvirkelven ny, g ingen rettspraksis er dannet. Derfr vil det alltid være en viss usikkerhet før rettspraksis har fastsatt tlkning av lven. Med bakgrunn i denne smule usikkerhet, har våre jurister anbefalt at kmmunene sikrer seg ytterligere med å frelegge våre frslag til vedtektsendringer til uttalelse i Justisdepartementets lvavdeling. Rådmannen innstiller på at rådet følges. Våre jurister påpeker at kmmunene g Kraftlaget har gd tid til å få slik kvalitetssikring. Men Rådmannen velger å fremme saken til plitisk behandling før den sendes Justisdepartementet. Dette fr at kmmunestyret får velge styringsmdellen sm skal vurderes. Rådmannen vil påpeke at m kmmunestyret velger en msetningsbasert mdell, vil det ikke være behv fr at saken sendes til departementet. 7. RÅDMANNENS KONKLUSJON. Innstillingen ppsummerer rådmannens knklusjn g tilråding. Den løsningen sm rådmannen tilrår svekker nk kmmunens flertallsinnflytelse slik den er i dag. Men den tilrådde løsningen er vesentlig bedre enn frslaget fra Kraftlaget både hva gjelder kmmunenes innflytelse i styringsrganer samt sikring av interesser knyttet til dispnering av verskudd, vetrett ved vedtektsendring g ppløsning av laget samt frdeling av nettfrmue. Rådmannen er av den ppfatning at frslaget er rbust g ikke preget av usikkerhet g risik sm en msetningsbasert løsning kan gi.... &&& Sett inn sakspplysninger ver IKKE RØR LINJA&&& Bjørn-Atle Hansen Ommund Heggheim