Nasjonal gåstrategi - Hva kan kommunenene gjøre?

Like dokumenter
Nasjonal gåstrategi. Nettverkssamling, Haugesund, 15. juni 2017

Hovedmål. Det skal være attraktivt å gå for alle Flere skal gå mer. Nasjonal gåstrategi - Et verktøy i Statens vegvesen HELSE OG GRØNNE VERDIER

Nasjonal gåstrategi. TEKNA Transport- og trafikkanalyser april Guro Berge

Vi er eksperter på å lage vakre veganlegg for bilbrukere

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka

Søren Kierkegaard

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?

Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Foto: Knut Opeide Gående

Gåstrategi: Hvordan få flere til å gå - og gå mer?

Omfang av gåing til holdeplass

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Stier og gangveier til transport og friluftsliv Nasjonal gåstrategi - samarbeid og rolledeling

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Kvalitet i bygde omgivelser

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Arkitektur som virkemiddel for å få flere til å gå og sykle til skolen

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Guro Berge, Vegdirektoratet. Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Gåstrategien og prioriteringskriterier for gåprosjekter

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

Reisevaner i Region sør

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Erfaringer fra temamøte om ATP og gangtrafikk

Transportløsninger mot 2027 hva nå? Innlegg Lillehammer kommune Paul H. Berger Statens vegvesen Region øst

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Helhetlig planlegging i by-

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Hva betyr det å lage gode gater og byrom?

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Institutt for byforming og planlegging

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Oppsummering? EINAR LILLEBYE, SJEFARKITEKT VD, PROFESSOR NMBU

God drift og vedlikehold hele året slik at flere velger å gå og sykle!

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

Bypakke Nedre Glomma

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

NVTF Østlandet: Kampen om gategrunn Nytt paradigme for planlegging

Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene

Byseminar Elverum 30. Mars 2016 Paradigmeskifte i transportplanlegging

Gåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Vegvesenet som samfunnsaktør

Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Hvordan kan endrede strategier for bystransport og byromsutforming påvirke folkehelse? Einar Lillebye, Vegdirektoratet Hotell Caledonien,

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Byer og steder for mobilitet til fots. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Nye mål for sykkelandel i byer

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Vil fremtidens mobilitet hemme eller fremme fysisk aktivitet?

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

byvekst bykvalitet byplanlegging

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Todagerskurs i kollektivtransport, Bergen januar Bymiljøavtaler. Malin Bismo Lerudsmoen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Intro om ATP-modellen

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Guro Berge Paradigmeskifte

Trenger vi bilen i sentrum?

Byområdene og NTP

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Bypakker/Kollektivplaner. Geir Steinar Hanssen 11.November 2015

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Reisevaneundersøkelser -en

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Norske perspektiver; Bergen

Transkript:

FRAMTIDENS BYER Tromsø 26. mars 2014 Nasjonal gåstrategi - Hva kan kommunenene gjøre? Guro Berge Kilde: 3d-pictures.feedio.net Kilde: 3d-pictures.feedio.net http://3d-pictures.feedio.net/ministry-of-silly-walks-ministry-of-silly-walks/gb.fotolibra.com*images*previews*661143-ministry-of-silly-walks.jpeg/

Nasjonal gåstrategi Guro Berge Prosjektleder Vegdirektoratet

Hovedmål Det skal være attraktivt å gå for alle Flere skal gå mer

«Ut på tur aldri sur» Foto: Guro Berge

Gåing i hverdagen Foto: Guro Berge

Har vi en aktiv gåkultur i dag? Foto: Tom Melby

Data fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene Foto: Guro Berge

Andel hele reiser til fots Foto: Guro Berge Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Transportmiddelfordeling for ulike formål - Prosent Arbeid 11% 6% 61% 5% 15% Besøk 21% 4% 46% 19% 8% Fritid Følge/omsorg Handle/service Tjeneste Skole 41% 9% 1% 23% 3% 11% 2% 31% 10% 5% 29% 82% 55% 69% 7% 7% 14% 8% 6% 2% 11% 6% 4% 11% 43% Til fots Sykkel MC/moped Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Annet Annet 16% 4% 54% 15% 8% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Hvor mange går og hvor langt? Går ikke 68 Går mindre enn 500 meter 9 Går mellom 500 og 999 meter Går mellom 1000 og 1499 meter 4 5 Hele reiser fra dør til dør til fots Går 1500 meter eller mer 14 0 20 40 60 80 Prosent Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Gåing er en del av alle reiser Foto: Arne Danielsen

Meter Gjennomsnittlig ganglengde i forbindelse med ulike transportmidler Meter 1200 1000 968 800 809 600 603 526 400 200 86 122 Bilfører Bilpassasjer Buss Trikk T-bane Tog Foto: Guro Berge Kilde: Liva Vågane - Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Hvor mange går og hvor langt? Går ikke Går mindre enn 500 meter 9 16 51 68 Hele reiser fra dør til dør til fots Går mellom 500 og 999 meter 5 9 Går mellom 1000 og 1499 meter Går 1500 meter eller mer 4 5 14 19 All gange inkl. til og fra andre transportmi dler 0 20 40 60 80 Prosent Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Prosent 90 80 70 60 Reiselengder Andel som går, sykler og kjører bil på ulike reiselengder. Prosent 50 40 30 20 Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt 10 0 Foto: Guro Berge Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Argumenter for å satse på gående

Et globalt perspektiv Et lokalt perspektiv Et samfunnsøkonomisk perspektiv Foto: Knut Opheim

Et næringslivs perspektiv Et sosialt perspektiv Et personlig perspektiv Foto: Guro Berge

Inaktivitet ET HELSEPERSPEKTIV Å gå er sunt Overvekt Sykdommer Vi vil være sunne og friske

MANGLEDE FYSISK AKTIVITET Risiko for overvekt og kroniske sykdommer En artikkel i Lancet konkluderer med at manglede fysisk aktivitet nå forårsaker like mange dødsfall på verdensbasis som røyking Kilde: Johanna Frank Artikkel: The pandemic of physical inactivity: global action for public health. Prof Dr Harold W Kohl PhD a, Cora Lynn Craig MSc b, Prof Estelle Victoria Lambert PhD c, Prof Shigeru Inoue MD d, Jasem Ramadan Alkandari PhD e, Grit Leetongin MD f, Sonja Kahlmeier PhD g, for the Lancet Physical Activity Series Working Group

DESIGN OG FYSISK AKTIVITET Mennesker har ikke endret seg men omgivelsene har Kilde: Johanna Frank Center for Active Design

VÅR ROLLE Vi er med på å designe problemet Kilde: Johanna Frank Center for Active Design

Nasjonal gåstrategi Foto: Knut Opeide

Viktige aktører Kommuner Fylkeskommuner Statens vegvesen (Vegdirektoratet og regionskontorene) Departementer Samferdselsdepartementet Miljøverndepartementet Kommunal og regional departementet Helse og omsorgsdepartementet ++ Aktuelle direktorater Helsedirektoratet Direktoratet for naturforvaltning ++ Private aktører, for eksempel utbyggere Indirekte: Privatpersoner

Mål om samarbeid Gåstrategien skal bidra til at statlige, regionale og lokale myndigheter, i samarbeid med organisasjoner og private aktører, tilrettelegger for at det skal være attraktivt å gå for alle og at flere skal gå mer.

Innsatsområder Ansvar og samarbeid FOU og formidling Det skal være attraktivt å gå for alle Utforming av fysiske omgivelser Gåkultur Flere skal gå mer Helårsdrift og vedlikehold Samspillet i trafikken Foto: Espen Burud

Bodø Det viktigste nå! Lage lokale gåstrategier Foto: Tom Melby

Oppfølging Bymiljøavtalene Det bør oppfordres til at partene inkluderer utarbeiding og oppfølging av sykkelregnskap og gåstrategi i avtalene. Innarbeide hensyn til gående i kommunale planer

Geografisk avgrenset Hele kommunen eller et byområdet

Geografisk avgrenset Stasjon/knutepunkt Både fysiske tiltak og kampanjer, samarbeid alle transportaktørene

Kartlegging fra parkeringsstrategi for Akershus Mange kjører til stasjonen, stort potensial for gåing Ski Asker

Geografisk avgrenset Arbeids- og skolereiser Arenaer for medvirkning finnes Håndterlig omfang som er lettere å følge opp Arbeidsplasser og skoler egnet for kampanjer

Geografisk avgrenset Sentrumsområde Beregnede gangstrømmer Trafikkanalyse Bispevika

Lokale gåstrategier «Forpliktende avtale om konsentrert innsats for gående» Utvikle en aktiv gåkultur Styre arealbruk, utvikle byen og tettstedet Det skal være attraktivt å gå for alle Utvikle sammenhengende gangnett Få til godt samspill i trafikken Flere skal gå mer Stedskvalitet Fastlegge drift og vedlikehold Foto: Alf Støle

Utvikle en aktiv gåkultur Styre arealbruk, utvikle byen og tettstedet Det skal være attraktivt å gå for alle Utvikle sammenhengende gangnett Få til godt samspill i trafikken Flere skal gå mer Stedskvalitet Fastlegge drift og vedlikehold Foto: Alf Støle

Utvikle en aktiv gåkultur Styre arealbruk, utvikle byen og tettstedet Det skal være attraktivt å gå for alle Utvikle sammenhengende gangnett Få til godt samspill i trafikken Flere skal gå mer Stedskvalitet Fastlegge drift og vedlikehold Foto: Alf Støle

Vi bor ikke tett nok Bilde: Bergen/no.wikipedia.org

Denne idyllen er ikke bærekraftig Bilde: Internett/Vormedal rett utenfor Haugesund

Målet er fortetting Mange kommuner har fortetting som byutviklingsstrategi

URBAN MOBILITY ACCESS TO GOODS AND SERVICES The United Nations has advice for city planners around the world: Move people closer together!

BYSTRUKTUR OG TRANSPORT Desto flere innbyggere og desto tettere byer, desto mindre bilkjøring! Desto tettere vi bor desto bedre kollektivtransport! Færre har bil blant de som bor tettest

PLANLEGGING FOR BÆREKRAFTIG TRANSPORT Mennesket som utgangspunkt for planlegging 10 minutters-byen Høy utnyttelse i sentrale områder og I knutepunkter Kilde: Ellen Haug Kilde: Ellen Haug Ellen Husaas, MD Nasjonal gåstrategi

HVOR TETT VIL VI BO? «Jeg elsker å bo i blokk midt i kollektiv-smørøyet» Dælengengata ved Carl Berners plass i Oslo

HVOR HØYT VIL VI BO? Köln Sao Paulo Foto: Paul Ott/architectur. aktuell 11/2008

Her liker vi å bo

Enerhaugen borettslag Arkitekt Sofus Haugen Ferdigbygd i 1965 15 etg.

I LOKALE GÅSTRATEGIER Prinsipper for arealbruksutvikling må ta hensyn til gående De må følge læreboka i samordnet areal og transport-planlegging Fortette der befolkningstettheten er størst Fortette der det er lettest ikke å bruke bil Fortette der kollektivtransporten er best

Bassengtomta i Trondheim «Fortett med vett» Jon Guttu Lene Schmidt Georgernes Verft - Bergen Spikerfabrikken - Stavanger

Vi er redd for å miste lyset og uterommene

Sosial kontroll Integrere boliger, handel og kontorarbeidsplasser

Utvikle en aktiv gåkultur Styre arealbruk, utvikle byen og tettstedet Det skal være attraktivt å gå for alle Utvikle sammenhengende gangnett Få til godt samspill i trafikken Flere skal gå mer Stedskvalitet Fastlegge drift og vedlikehold Nasjonal gåstrategi Foto: Alf Støle

Sammenhengende gangnett Nasjonal gåstrategi Foto: Ida Stenbråten Harildstad

Kilde: Fritt fram? - En studie av gåendes infrastruktur og barrierer på Storo Unngå store veger som barriere Foto: Pernille Heilmann Lien

Snarveger Foto: Unni Haugtun Foto: Unni Haugtun Foto: Knut Opseth Nasjonal gåstrategi

Krav til overordnet struktur Må være: Direkte og logiske gangforbindelser Må ha: Mange knutepunkter Flere alternative ruter Mange gatekryss Mange veier inn/ut av området. Må unngå: Blindgater Store slynger Kilde: Byggforsk, Berit Nordal 1999

Definere et hovednett for gående som er universelt utformet hele året Foto: Knut Opeide

Forutsigbarhet er det viktigste gi informasjon Foto: Guro Berge Lysekil

Plan for gangnett - som hovednett for sykkel

Ski vei- og gateplan

Kommunedelplan for gange Planprosess etter pbl Juridisk bindende plankart og bestemmelser Retningslinjer kan inngå Planbeskrivelse Setter kvantitative og kvalitative krav

Registrere og analysere som grunnlag for plan/strategi Registrere omfang Reisevaner lokale RVU Tellinger Kartlegg infrastruktur - framkommelighet og tilgjengelighet kartlegge gangnettet, evt supplere NVDB Kartlegge standard i gangnettet, problempunkter Befolkningens kunnskap og vurderinger: Hvor folk sier de går/ikke går Hva er bra, dårlig, hva mangler? Hva er viktig for en positiv gangtur? Mange ulike metoder for medvirkning og brukerundersøkelser

Metoder enkel variant for å kartlegge infrastruktur Sammenstilling og registrering på kart, gangnett og målpunkter

Metoder ATP-modellen Kartlegge og analysere gangnett og målpunkter

Metoder Barnetråkk Barn registrerer - bruk, opplevelse

Metoder kartlegging gjennom medvirkning Både kartlegge gangnett og få folks vurderinger Fra medvirkningsprosess for Oslos kommunedelplan for torg og møtesteder

Tilgjengelighet til viktige målpunkter til fots Walk Score Walk Score measures the walkability of any address using a patent-pending system. For each address, Walk Score analyzes hundreds of walking routes to nearby amenities. Points are awarded based on the distance to amenities in each category. Amenities within a 5 minute walk (.25 miles) are given maximum points. A decay function is used to give points to more distant amenities, with no points given after a 30 minute walk. Walk Score also measures pedestrian friendliness by analyzing population density and road metrics such as block length and intersection density. Data sources include Google, Education.com, Open Street Map, the U.S. Census, Localeze, and places added by the Walk Score user community. Brukes i boligannonser Walk Score 90 100 70 89 50 69 25 49 0 24 Description Walker's Paradise Daily errands do not require a car. Very Walkable Most errands can be accomplished on foot. Somewhat Walkable Some errands can be accomplished on foot. Car-Dependent Most errands require a car. Car-Dependent Almost all errands require a car.

Utvikle en aktiv gåkultur Styre arealbruk, utvikle byen og tettstedet Det skal være attraktivt å gå for alle Utvikle sammenhengende gangnett Få til godt samspill i trafikken Flere skal gå mer Stedskvalitet Fastlegge drift og vedlikehold Foto: Alf Støle

Gode omgivelser å gå i Foto: Unni Hoftun Nasjonal gåstrategi

Også på vinteren Foto: Unni Hoftun Nasjonal gåstrategi

GODE BYROM Innbyr til gåing og opphold Variasjon i bybildet er stimulerende for gående Kvalitet i bebyggelsen Foto: Amund Johne Foto: Amund Johne Foto: Ellen Haug Nasjonal gåstrategi

GODE FORTAUSROM En veileder http://centerforactivedesign.org/sidewalks

EN GRUNN TIL Å KOMME SEG UT Et sted å hvile og et sted å møtes Foto: Niels Riis Ebbesen Foto: Willy Hagen

EN GRUNN TIL Å KOMME SEG UT Gode steder å komme til Foto: Dagrunn Husum Nasjonal gåstrategi

EN GRUNN TIL Å KOMME SEG UT Noe å gjøre også om vinteren Foto: Lars Finholth Nasjonal gåstrategi

EN GRUNN TIL Å KOMME SEG UT Noe å gjøre og noe å se på Foto: Inger Marie Holst Søndre Torv, Hønefoss

Kilde: Hans Monderman / Einar Lillebye Vi må kanskje tenke annerledes! Foto:Steinar Svensbakken Foto: Guro Berge Vegsystemet Regulert Upersonlig Todimensjonalt Ensidig funksjon Statisk Forutsigbart Systematisk Offentlig kontrollert Skilt og oppmerking Det Offentlige Rom Kulturelt definert Personlig Tredimensjonalt Multifunksjon Konstant i endring Uforutsigbart Kontekstuell Kulturelt / sosiale regler Uformell kommunikasjon

REISEMIDDEL Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg 2006. Utforming av høytrafikkerte gater,, Trivsel og estetikk Miljøbelastninger Tålegrense Det må gjøres noen valg Lokal trafikant beboer Byintern trafikant besøkende Regional trafikant pendler NIVÅ Opphold Gående Syklende Privatbiler Kollektiv Varetransport Framkommelighet Kapasitet

Bodø I lokale gåstrategier Lage gatebruksplaner Definere et hovednett for gående Sikre snarveger Sette krav til stedskvalitet «10-minutters byen» Foto: Tom Melby

Lokale gåstrategier «Forpliktende avtale om konsentrert innsats for gående» «Innarbeide hensyn til gående i kommunale planer» Utvikle en aktiv gåkultur Styre arealbruk, utvikle byen og tettstedet Det skal være attraktivt å gå for alle Utvikle sammenhengende gangnett Få til godt samspill i trafikken Flere skal gå mer Stedskvalitet Fastlegge drift og vedlikehold www.tiltakskatalog.no Foto: JARLE D. HAUKELAND/Studvest.no

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Foto: Knut Opeide

GÅ FOR LIVET LIVSKVALITET LIVVIDDEN FOLKELIV LIVSLENGDE LIVSGLEDE GATELIV JORDAS LIV LIV OG RØRE