Grenseløs Attraktivitet
Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er to størrelser som definerer veksten i en kommune. Vi ønsker å forstå hvorfor disse størrelsene endrer seg, og hvordan de henger sammen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er flyttingen, og spesielt nettoflyttingen som er viktig å forstå for å forklare, og for å påvirke befolkningsveksten. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
7100 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 6980 6860 7010 2 1,5 1 6740 0,5 6620 6577 0-0,5 6500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1-1 -1,5 Befolkningsutvikling i Trysil -2-2,5 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsutvikling i Trysil, dekomponert
Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
6,0 4,0 Nettoflytting 2011-2013 2,0 0,0-2,0-4,0 y = 0,14x + 0,45 R² = 0,15-6,0-20,0-10,0 0,0 10,0 Arbeidsplassvekst 2011-2013 20,0
6,0 4,0 Nettoflytting 2011-2013 2,0 0,0-2,0-4,0 y = 0,14x + 0,45 R² = 0,15-6,0-20,0-10,0 0,0 10,0 Arbeidsplassvekst 2011-2013 20,0
6,0 4,0 Trysil har lav arbeidsplassvekst de siste årene, men også svakere nettoflytting enn normalt Nettoflytting 2011-2013 2,0 0,0-2,0 Trysil -4,0 y = 0,14x + 0,45 R² = 0,15-6,0-20,0-10,0 0,0 10,0 Arbeidsplassvekst 2011-2013 20,0
Fødsels-balanse Flytting Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
66 61 40 Løten Stange Sør-Odal 700 Innpendling Utpendling 394 354 326 291 289 286 283 248 214 195 192 183 171 159 146 143 127 102 79 Hamar Våler (Hedemark) Tolga Nord-Odal Ringsaker Grue Os (Hedemark) Kongsvinger Åsnes Eidskog Alvdal Elverum Tynset Rendalen Stor-Elvdal Åmot Engerdal Folldal Trysil 0 50 100 600 500 400 300 200 100 0 2000 2001 2002 2003 2004 Trysil har lav arbeidsmarkedsintegrasjon 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 560 240 Arbeidsmarkedsintegrasjon
Arbeidsplassvekst Arbeidsmarkedsintegrasjon Hovedårsaken til at Trysil har netto utflytting: 1,0 Nabovekst Bostedsattraktivitet Befolkningsstørrelse Nettoflytting 1. Nedgang i antall arbeidsplasser 2. Lav arbeidsmarkedsintegrasjon 0,5 0,0 0,5 0,0 0,3 0,2 0,2 0,4 0,8 0,5 0,4 Trysil har en god bostedsattraktivitet. Utflyttingen er mindre enn statistisk normalt. -0,5-1,0 0,0-0,1-0,9-1,5 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Det er utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet vi ønsker å forstå Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
3500 Nedgang i både offentlig og privat sektor. Over 200 arbeidsplasser i næringslivet borte siden 2008 3000 2500 2000 1500 1000 500 898 901 927 960 946 863 918 858 904 944 931 908 889 907 1948 1881 1829 1890 1872 1895 1952 2066 2038 1986 1997 1889 1901 1824 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Privat Offentlig
Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Andre forhold Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Antall arbeidsplasser Antall arbeidsplasser som andel av samlet sysselsetting Fylke og stat 150 5 % Basis 347 13 % Fylke og stat 150 5 % Netto utpendling 320 11 % Basis 347 11 % Lokal og kommune 907 33 % Besøk 676 25 % Lokal og kommune 907 30 % Besøk 676 22 % Regional 651 24 % Regional 651 21 %
Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional 1 200 1 000 846 907 800 600 665 579 601 676 651 400 347 200 155 150 0 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling
Lokale næringer -0,5 Offentlig sektor -5,8 Privat sektor -6,2 Arbeidsplassvekst -12,0 Årsaker til at Trysil har hatt lav arbeidsplassvekst: 1 214 428 Vekst Basis -3,3 Bransjeeffekt -2,4 Bransjejustert -1,0 Andelseffekt -1,4 Vekst Regionale -3,1 Bransjeeffekt 0,2 Bransjejustert -3,3 Vekst Besøk 2,3 Befolkningseffekt -2,7 Besøksoverskudd 5,0 1. Lav vekst i offentlige arbeidsplasser 2. Uheldig næringsstruktur 3. Svak bedriftsattraktivitet Trysil har vært svært attraktiv for besøk, og det har bidratt positivt
Trysil har ugunstige strukturelle forhold for vekst. Må være attraktive for å unngå ytterligere nedgang. Befolkningsvekst -15,7 Flytting -7,0 Fødselsbalanse -8,9 Offentlig sektor -5,8 Strukturfaktorer -6,9 Arbeidsplassvekst -12,0 Privat sektor -6,2 Flyttefaktorer 0,1 Strukturelle faktorer -2,2 Attraktivitet Basis -1,0 Attraktivitet Regionale -3,3 Besøksoverskudd 5,0 Bostedsattraktivitet 2,3
Oppsummering: Trysil har hatt nedgang i både befolkning og arbeidsplasser. Hovedårsaken ligger i de strukturelle forholdene: En stor andel eldre gir fødselsunderskudd. En lite gunstig næringsstruktur med få bedrifter i vekstnæringer. Lav vekst i offentlige arbeidsplasser Trysil har vært attraktiv, både for besøk og bosetting Trysil har ikke vært attraktiv for øvrig næringsliv
Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling Fokus på kommunens attraktivitet for den kan påvirkes!
Framtiden Scenarier for vekst
Hva blir arbeidsplassveksten i kommunen? Nasjonale forutsetninger: Kommunens forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Fødselsbalanse Strukturelle flyttefaktorer Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene
Landets befolkningsvekst danner ramme for arbeidsplassveksten SSB tror at innvandringen til Norge skal bli lavere. 3000000 2500000 2000000 1500000 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Det fører til lavere befolkningsvekst i hele Norge, og også at arbeidsplassveksten blir lavere. 1000000 500000 0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Prognose for befolkningsvekst i Norge fra 2014, og arbeidsplassvekst fra 2006-2013, SCB
Bransjenes utvikling siden 2000: Utleie av arbeidskraft Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og Engros Lokal Servering Overnatting Handel Aktivitet Tele og IKT Teknisk/vitenskap Olje og gass Landbruk Gruve Fisk Verkstedindustri Prosessindustri Olje og gass utvinning Næringsmidler Anna industri -29-33 -26-13 -21-13 -4-1 4 16 11 13 10 21 20 16 33 42 42 37 49 67 63 187-50 0 50 100 150 200 Samme strukturelle utvikling i framtiden? Eller tror vi at de strukturelle trekkene vil bli annerledes?
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Arbeidsplassvekst Nettoflytting Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkeds-int egrasjon Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Vi bruker de sammenhengene vi har funnet i analysene av perioden 2000-2013 som input, og beregner de ulike størrelsene. Normal-scenariet betyr nøytral attraktivitet.
I normalscenariet vil befolkningen i Trysil synke ganske raskt, og ende opp i 5 482 innbyggere i 2040.
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og Län Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bosteds-attraktiv itet Scenario med historisk attraktivitet
Hvis Trysil opprettholder den gode attraktiviteten som bosted og besøk, vil befolkningen synke, men mye mindre, til 6 245.
Hva skal til for å få befolkningsvekst i Trysil?
4000 6 800 Normalscenario Uendret attraktivitet 6 600 3500 161 6 400 3000 886 6 200 2500 150 6 000 5 800 2000 907 1137 5 600 5 400 5 200 5 000 Vekstscerario Historisk StDev Bostedeattrak 0,4 0,4 1,0 Basis 2,0-1,2 8,8 Besøk 1,9 1,9 10,8 Regional 2,0-1,2 11,0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 1500 1000 500 0 651 676 347 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 1050 275 Basis Besøk Regional Lokal+Kommune Offentlig Et scenario som gir 6 714 innbyggere i 2030: Opprettholde attraktivitet for bosted og besøk I tillegg skape attraktivitet for bedrifter
Trysil framtid: 1. Ligger an til å få nedgang i folketall de nærmeste årene, både i normalscenariet og med nåværende attraktivitet 2. Må bli mer attraktiv for bosted, besøk og bedrifter for å stoppe nedgang i befolkning. 3. Bedre attraktivitet betyr «statistisk unormal» god vekst. Det betyr at Trysil må gjøre noe mer eller smartere enn: Hva som har blitt gjort de siste årene Hva som andre kommuner i Norge gjør
Hva skaper attraktivitet? 24.09.2014 34
Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene kan gjøres gjeldende både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet 24.09.2014 35
Attraktivitets-faktorer Attraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle forhold som avgjør. 24.09.2014 36
Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur
Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur
Hvem skal spille sammen? Politikere fra ulike partier Næringsliv og kommunen Næringsliv i nabokommuner Politikere og administrasjon Næringsliv med hverandre Kommuner fylke og stat Ulike etater i kommunen Frivillig sektor og kommunen Nabokommuner med hverandre Kan en skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn hver kommune enkeltvis?
Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur Samspillskultur samarbeidsstruktur Utvikle nye samspillsmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteter på steder og som igjen faktisk øker attraktiviteten.
Attraktivitet for bosted, bedrift og besøk Bedrift Besøk Bosted Areal og bygg Ameniteter Identitet og stedlig kultur Vekst i næringslivet Få flere til å besøke stedet Få flere til å flytte til stedet Omdømme Hvordan få alle til å bli enig om mål og strategier? Hvordan få alle til å bidra sammen? En samspills- og vekstkultur!
Gruppearbeid om mål og strategier: Kommunens mål: Ambisjoner om vekst folketall og arbeidsplasser hva bør være mål? Skal målene være tydelige og målbare? Hva er passende ambisiøse mål? Tror vi på dem? Hvordan skal målene bli kjent for de som skal oppfylle dem? Finns det tilstrekkelig vilje til å arbeide hardt og langsiktig for å oppnå målene hos de som må være med? Hovedstrategier: De tre attraktivitetsdimensjonene bosted bedrift og besøk skal man satse på alle eller er noen dimensjoner viktigere en andre? Satse der en er god (bosted og besøk)? Satse der en er dårlig (bedriftsattraktivitet)? De tre dimensjonene: Hvilke attraktivitetsfaktorer skal kommunen prioritere? Hvem skal ha ansvaret for å komme opp med konkrete handlinger som skal øke attraktiviteten, og hvem skal involveres i dette arbeidet? Presenteres å seminar i Sälen 14 november.
Hensikten med gruppearbeidet 1. Vi er enige om hva kommunens mål og ambisjoner bør være, og som det er en vilje for å arbeide for 2. Vi har gjort noen viktige strategiske prioriteringer 3. Vi har en plan for å få omsatt strategien til konkrete handlinger