Sluttrapport i utprøvingen av Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen Troms Fylke
1 Organisering av utprøvingen. Forankring blant arbeidslivets parter. Troms Fylkeskommune viser til mandat og retningslinjer for utprøvingen, konkretisert i dokument fra Kunnskapsdepartementet og datert 10.02.2010. Fylket viser også til referat fra Utdanningsdirektoratet, datert 14.desember 2011 vedrørende prosessen ved sluttføringen av utprøvingen, og til brev fra Utdanningsdirektoratet, datert 31. 12.2011 vedrørende sluttrapportering. Denne rapporten tar hovedsakelig utgangspunkt i de erfaringer skoler, opplæringskontor og øvrige samarbeidspartnere i Troms fylke. Formål med en gjennomgående dokumentasjonsordning Ordningen skal dekke arbeidsgivers behov for dokumentasjon av hva eleven / lærlingen har deltatt i av læringsaktiviteter. Ordningen skal dekke elevens/lærlingens /fagarbeiderens behov for dokumentasjon av det vedkommende har deltatt i av læringsaktiviteter. Mål for ut utprøvingen Utprøvingen skal bidra til vurderingen av hvilket behov fagarbeider og arbeidsgivere har for dokumentasjon av elevenes/lærlingens læringsaktiviteter utover det som fremkommer gjennom kompetansemål i læreplan. Utprøvingen skal bidra til erfaringsinnhenting med ulike modeller for en gjennomgående dokumentasjonsordning, og om man kan velge ulike modeller for ulike fag. Utprøvingen skal være med på å gi grunnlag for å ta stilling til om dokumentasjonsordningen skal innføres som permanent ordning og forskriftsfestes. 2. Organisering av utprøvingen. Antall elever/lærlinger som mottok sluttdokumentasjon fordelt på fag. Evt også oversikt over deltakere som dokumenterte opplæringen, men som ikke fikk utlevert sluttdokumentasjon. I Troms deltok fire videregående skoler og to opplæringskontor i prosjektet. Troms ble bedt om å delta i utdanningsprogram for Helse- og sosialfag Vg1, Barn og ungdomsarbeiderfag vg2 og vg3. Bygg og anleggsteknikk vg1, byggteknikk vg2, klima energi og miljø vg2, tømrerfaget vg3 og rørleggerfaget vg3. Prosjektet ledes av utdanningsetaten ved fagsjef Astri Pestalozzi som etter planlegging og oppbygging av prosjektet engasjerte Steinar Halvorsen i 20% stilling som prosjektkoordinator. Halvorsen har fra august 2010 representert Troms fylke i den sentrale arbeidsgruppa. Fylket har bidratt med informasjonsmøter, organisering og koordinering av prosjektet i skoler og opplæringsbedrifter. Samarbeidspartnerne i Troms fylke: - Byggopp - Opplæringskontor for byggfagene i Tromsø. Ansvarlig: Stig Moldenæs og Asbjørn Holta - Komopp Kommunenes opplæringskontor. Ansvarlig: May Tove Grytnes og Line Mikkelsen - Rå videregående skole. Ansvarlig: Eva Sørensen
- Sjøvegan videregående skole. Ansvarlig: Janne Berg Valnes - Kvaløya videregående skole. Ansvarlig: Martin Christensen - Bardufoss Høgtun videregående skole. Ansvarlig: Peter Klingenbærg. Medvirkende: Trond Johnsen, Tor Isaksen, Aasmund Pedersen og Kato Nyheim - Representanter for prøvenemda i de enkelte fag. - Yrkesopplæringsnemnda har fulgt prosjektet via utdanningsetaten. - Veiledning fra Faglig råd Helse- og Sosialfag og Bygg- og anleggsteknikk. Vg1 Bygg og anleggsteknikk Kvaløysletta vgs 1 15 Bardufoss-Høgtun vgs 1 15 Vg2 Byggteknikk Kvaløysletta vgs 1 15 Vg2 Klima, energi og miljø Bardufoss Høgtun vgs 1 10 Vg3 Tømrerfaget 20 Vg3 Rørleggerfaget 2 Vg1 Helse og sosialfag Sjøvegan vgs 1 15 Rå vgs 1 15 Vg2 Barne og ungdomsarb.fag Sjøvegan vgs 1 15 Rå vgs 1 15 Vg3 Barne og ungdomsarb.fag 20
Sum klasser/elever/lærlinger* 4 60 4 55 42 3. Erfaring fra skolene i bruk av gjennomgående dokumentasjon på vg1 og vg2 Samtlige skoler gir tilbakemelding på at elevene trenger oppfølging og støtte fra lærerne for å dokumenter sine læringsaktiviteter. Organisatorisk ble en lærer ved hver skole utpekt av utdanningsetaten for å holde tråden i prosjektet og rapportere tilbake til fylkets koordinator. Hver skole fikk tildelt prosjektstøtte som skolen fritt kunne disponere til avlønning av involverte lærere. Skolene selv fikk ansvaret for organisering av prosjektet og finne fram til metode for selve utprøvingen. Fylket bidro med informasjonsmøter opplæring, organisering og koordinering til alle involverte parter. Tilbakemeldingen fra ansvarlige lærere ved de enkelte skolene forteller om mye arbeid med selve gjennomføringen og at få andre faglærere ved skolene ønsket å involvere seg i prosjektet. Spesielt innenfor HS og BUA var det vanskelig å selge inn prosjektet blant både lærere og elever. Erfaringen viser at elevene trenger opplæring i å dokumentere samt motiveres til å dokumentere. Elevenes beskrivelse av læringsaktivitetene går fra å være svært mangelfulle til å være svært omfattende. Et felles nasjonalt system for hvordan elevene skal dokumentere aktivitetene vil være enklere å forholde seg til både for elever og lærere i skolen og vil være mindre sårbart med tanke på at elever kan bytte skole og lærere kan slutte. Bardufoss/Høgtun VGS og Kvaløya VGS Ved Bardufoss Høgtun VGS var flere lærere var delaktig i gjennomføringen av prosjektet. Her virket det som om både lærere og elever tidlig så nytteverdien i dokumenteringen. Med fylkets godkjenning og prosjektstøtte inngikk Kvaløya VGS og Bardufoss Høgtun VGS et samarbeid med Olkweb og fikk laget en skoleversjon av Olkwebs dokumentasjonssystem. Det er samme programvaren som benyttes av opplæringskontor for byggfag i Tromsø, Byggopp til å dokumenter lærlingenes læringsaktiviteter og kompetansemål. Systemet ble valgt med bakgrunn i de gode erfaringene Byggopp hadde med programvaren, og med tanke på at elevene følger en rød tråd og benytter samme dokumentasjonssystem i hele utdanningsløpet i skole og i lærebedrift. Erfaringene med denne dokumentasjonen er gode og elevene får et forhold til både læreplanmålene og lærer seg egendokumentasjon. Rå VGS og Sjøvegan VGS Problemstillinger knyttet til interne diskusjoner om nytteverdien av dokumentasjonen samt opplæring av elever og lærere for å ta i bruk ny programvare for å dokumentere var krevende. Særlig var motstanden om gjennomføringen og metodevalg for dokumentering stor i Komopp. Opplæringskontorer ga tidlig i prosjektperioden tilbakemelding til utdanningsetaten i Troms fylke, koordinator og til faglig råd at de ikke kom til å endre på sin måte å dokumentere opplæringen på. (les Komopps eget dokumentasjonssystem) Tette bånd mellom skoler innenfor HS og opplæringskontoret Komopp sin styrte påvirkning gjorde at prosjektet aldri kom helt i gang før prosjektet skulle avsluttes innenfor HS og BUA fagene på Rå VGS og Sjøvegan VGS. Dette blir et paradoks når skoler og opplæringskontor selv utviklet skjematikk,
metodevalg og valgte fronter som digitalt verktøy. Skolene utviklet både skjematikk og slutdokumentasjon, og noen av elevene dokumenterte læringsaktiviteter i samarbeid med ansvarlig lærer. Opplæringskontoret Komopp har utarbeidet egne rutiner for og dokumenter opplæringen. Dette er et omfattende dokumentasjonssystem med krav til skriftlig dokumentasjon langt ut over det oppdragsbrevet etterspør. Samtidig er det å merke seg at dokumentasjonen kun baserer seg på et utdrag og ikke hele læreplanen. Skolene RÅ vgs og Sjøvegan vgs og opplæringskontoret Komopp hadde med andre ord to forskjellige dokumentasjonssystemer et for HS og BUA elever og ett for lærlinger i prosjekt perioden. Besøk ved skolene og samtaler med elevene avslørte at motstanden for gjennomføring av prosjektet blant enkelte faglærere og Komopps representant hadde en negativ effekt på elevene. Tilbakemeldinger fra elever ved HS og BUA fagene er at de ser liten nytteverdien i å dokumentere læringsaktivitetene. Erfaringer fra skoler er at elevene i liten grad er selvstendige til å dokumentere læringsaktiviteter. Elevenes dokumentering har fungert best i de klassene der lærerne har lagt til rette rammene og organiserer dokumenteringen til faste tider med detaljert veiledning. Det er stor variasjon bland elevene på kvaliteten i innholdet i selve dokumentasjonen, men lærerne ser en progresjon i innhold fra vg 1 til vg 2. 4. Erfaring fra elevene på nytten av dokumentasjonen ved overgang fra vg1 til vg2 Tilbakemelding viser at elevene trengte mye tid på å lære seg å dokumentere. Særlig HS og BUA elever fikk utfordringer med tanke på å ivareta taushetsplikt. Motivasjonen til å dokumentere læreplanmålene var liten og få elever ved VG1 evnet å se egen nytteverdi av dokumentasjonen. Vg 1 elevene trengte mye veiledning i forhold til hvilke læreplanmål som var oppnådd i de forskjellige aktivitetene. Svært få elever har gitt tilbakemelding på at de ønsker å benytte dokumentasjonen fra vg 1 i forbindelse med søknad om lærlingeplass eller i jobbsøknad. Elevene ser liten nytte i hva dokumentasjonen konkret skal benyttes til i overgang fra vg 1. til vg 2 5 Erfaring fra elevene på nytten av dokumentasjon ved overgang fra vg2 til vg3 eller læreplass. Innenfor HS og BUA så svært få elever nytten av dokumentasjonen (Se tidligere begrunnelse) mens elevene innenfor Byggfag og KEM ser nytteverdien av å dokumentere læringsaktivitetene. Paradoksalt er tilbakemeldingen fra elevene at få lærebedrifter har etterspurt dokumentasjonen og elevene har i liten grad uoppfordret lagt fram dokumentasjon foretatt i skolen for arbeidsgiver. Unntaket her er elvene på byggfag som har fått opplæringstilbud gjennom opplæringskontoret Byggopp. Elevene gir tilbakemelding på at de ser det som positivt at samme dokumentasjonssystem benyttes i skolen og opplæringskontor, og at de kan ta med seg dokumentasjonen de har opparbeidet i skolen over til opplæringskontor. 6. Erfaring fra fagarbeidere på nytten av dokumentasjon ved søknad til arbeid etter fagprøve.
Troms fylke har lite grunnlagsmateriale som kan understøtte slike erfaringer. Ingen lærlinger innenfor byggfag har tatt fagbrev i tiden prosjektet har pågått. Alle lærlinger som ble oppmeldt startet i VG3 høsten 2010 og vil som sådan ikke avlegge fagprøve før tidligst høsten 2012. 6 lærlinger fra Komopp har avlagt fagprøve i prosjektperioden. Det finnes ingen entydige tilbakemelding på om dokumentasjonen utført i prøveperioden blant HS og BUA har vært til nytte i søknad på jobb etter fagprøve. Ingen av lærlingene til Komopp har framlagt sluttdokumentasjon ved ansettelser. Noen av disse lærlingene har fortsatt i samme «bedrift» etter at fagprøve er avlagt. Lærlingene mener at avgjørelsen for ansettelsen ligger gjennom opparbeidet tillitt og jobb intervju. 7. Erfaring fra lærebedrifter på nytten av gjennomgående dokumentasjon Komopp Komopp gir tilbakemelding på at deres dokumentasjonssystem er så velutprøvd og grundig at de ikke ser for seg andre metoder eller systemer for å dokumentere opplæringen av sine lærlinger HS og BUA. Komopp ser at det kan være et behov for og dokumenter læringsaktivitetene i skolen, men ikke slik prosjektet etterspør. Komopp har ut over dette ikke gitt konkrete tilbakemeldinger på hvordan dokumentasjon av opplæring bør foregå i skolen, men har i møter gitt tilbakemelding at de synes hele dokumentasjonen slik den er beskrevet i oppdragsbrevet blir smør på flesk i forhold til hvordan opplæringen i skolen og lærebedrifter foregår i dag. Denne form for dokumentering minne om den gamle opplæringsboka, et system vi ikke ønsker tilbake bland våre elever og lærlinger innenfor HS og BUA i Troms fylke. Byggopp Opplæringskontor for byggfag, Byggopp ser stor nytteverdi i lærlingenes dokumentasjonsarbeid. Dette kvalitets sikrer vår opplæring og vi synliggjør at våre lærlinger har vært innom alle kompetansemålene før vi slipper de til fagprøve. Våre samarbeidsbedrifter har i større grad blitt flinkere til å etterspørre dokumentasjon fra våre lærlinger, noe som gjør våre lærlinger mere bevist på viktigheten med å dokumentere aktivitetene. Byggopp ønsker denne form for krav til dokumentasjon velkommen og mener at den gjennomgående dokumentasjonen fra skole til ferdig lærling dekker de behov arbeidsgiver etterspør. Et annet forhold er at våre lærlinger i større grad er forberedt på de krav til dokumentasjon som stilles til fagprøve og i arbeidsliv. Tilbakemelding fra de arbeidsgiverne som har vært involvert i prosjektet er generelt at ordningen dekker arbeidsgivers behov for å få innsyn i hva eleven og lærlingen kan både fra skoletiden og læretiden, samt ved overgangen til fast ansettelse. Det er svært nyttig at eleven og lærlingen brukte et og samme dokumentasjonssystem da dette gir en helhetlig oversikt av utdanningen. Det er viktig at dokumenteringen dekker fagenes egenart og ulike krav i opplæring og kompetansemål. Faget prosjekt til fordypning bør omfattes av samme dokumentering. 8. Konklusjon. Argumentasjon for og imot å forskriftsfeste gjennomgående dokumentasjon. Troms Fylke kan slutte seg til at gjennomgående dokumentasjon bør innføres og forskriftsfestes. Det bør tas opp til diskusjon om gjennomgående dokumentasjon skal innføres som eget fag i skolen. Erfaringen viser at VG1 elever trenger grunnopplæring i hva gjennomgående dokumentasjon
omhandler og hva som kreves for at dette kan kalles en dokumentasjon. Skolenes erfaring viser at det ikke er nok og bare legge til rette rammene og organisere dokumenteringen for elevene, men elevene trenger å lære å dokumentere, samt veiledning for å knytte læringsaktivitetene opp mot læreplanmålene. Lærerens rolle som motivator er også en viktig faktor for å få eleven til og dokumenter. Troms Fylke vil ikke konkludere med at skolenes metodevalg og tekniske løsninger for å dokumentere læringsaktiviteter er ideelle hverken innen for Bygg og anleggsteknikk eller HS fagene. Fylket ser for seg at det ut fra de erfaringer man høster gjennom prosjektet vurderer å utvikle et overordnet nasjonalt dokumentasjonssystem. Samtidig stiller fylket spørsmål til om et slik nasjonalt system er tjenlig innen for HS fagene. Det å dokumentere læringsaktiviteter knyttet til mennesker er krevende nok i seg selv, og fordrer løsninger som både ivaretar taushetsplikt og sikrer kvaliteten i utdannelsen på en annen måte en hva man finner i produksjonsrettede yrkesfag. Fylket erfarer at eleven har problemer med å forholde seg til at dokumentasjonen skal være av ren deskriptiv karakter. Elevenes beskrivelse av læringsaktivitetene er ofte upresise og mangelfulle og man kan stille spørsmål om dette blir skriverier og ikke en gjennomgående dokumentasjon. Tilbakemelding fra bedrifter er at nytteverdien av dokumentasjonen avtar betraktelig når elevene og lærlingen mangler grunnleggende forståelse for hvordan man utarbeider en dokumentasjon. På den andre siden viser utprøvingen at elvenes læringsaktiviteter ikke er sammenfallende med læreplanmålene. Dette gjelder både VG1 og VG2 innen for byggfagene. I tillegg viser gjennomgang av elevenes dokumentasjon, manglende dokumentasjon av læringsaktiviteter. På spørsmål svarer elevene at de ikke klarer å koble læringsaktiviteten til læreplanmål. I snitt hadde VG2 elevene bare oppnådd 3 av 27 mål pr 31.12.2011. For å sikre et forsvarlig opplæringstilbud samt dokumentere opplæringen vil Troms Fylke slutte seg til at gjennomgående dokumentasjon forskriftsfestes og vurderes innført som eget fag i skolen. Det bør utarbeides et nasjonalt dokumentasjonssystem for yrkesfag som driver produksjonsrettet virksomhet. Det samme gjelder for HS fagene, men her bør man se på modeller tilpasset fagets særegenhet.
9. Oversikt over hvordan prosjektstøtta er benyttet. Troms fylkeskommune Inntekter: Inntekt: Prosjektstøtte 700 000 Fylkeskommunalt bidrag 1 Andre inntekter Sum inntekter: 700 001 Utgifter: Utgifter: Prosjektledelse (omfang og kostnader ved frikjøp/engasjement) 185626 Utvikling av dataverktøy 45583 Kontortekniske utgifter (utskrift, utdeling av dokumentasjon, reiseutg) 27716 Opplæring av opplæringskontorer/bedrifter/instruktører 15485 Bidrag til skoler ved innføring av gjennomgående dokumentasjon* 185000 Bidrag til bedrifter ved innføring av gjennomgående dokumentasjon** 30000 Avsetning bundne driftsfond *** 210591 Sum utgifter: 700001 * inkluderer også noe reising ** resten av tilskuddet avventer til sluttleveranse fra OK