Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Skåredalen skole

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis? Refleksjon over nyttige grep eller fallgruver?

Skolebasert kompetanseutvikling Bakgrunnen og målet for satsingen? Ledelse, rammer og tidsperspektiv? Samarbeidspartnere, ulike aktører og ulike roller? Hvordan forholde seg til forskning og teori? Organisasjonslæring og hvilke grep blir viktige?

Hva er bakgrunnen og målet for satsingen? Bakgrunnen: Stortingsmelding 22 «Motivasjon, mestring,muligheter» Ungdomstrinn i utvikling Stortingsmelding 31.»Kvalitet i skolen» Fra rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling: «..at undervisningen skal bli mer praktisk, variert og motiverende i alle fag.»

Flere samarbeidspartnere Skoleeier Utviklingsveileder Nettverksskoler Høgskolenivået Rolleavklaring: Hvem gjør hva?

Samarbeid med høyskolenivået-vår rolleavklaring Hva gjør skoleledelsen? - Legge til rette for eierskap og refleksjonsarenaer - Finne ståsted - Etablere erfaringsgrupper for å utvikle og forske på egen praksis - Lede utviklingsarbeidet og utvikle struktur og prosjektplan - Spisse bestilling til høgskolen -samspill Hva gjør høgskolen? - Presentere ny kunnskap/forskning knyttet opp til våre to hovedsatsinger - Presentere modeller og redskaper for å kunne observere, reflektere,analysere og utvikle undervisningen for hele 1-10. - Kan gi faglige innspill. - Observatør? - Være en sparringspartner i utviklingsarbeidet

Ressurslærerrollen Fra rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling-udir: «De støtter lærerne i skolens utviklingsarbeid på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving og skal bidra til at opplæringen blir mer praktisk og variert.» «Ressurslærernes arbeid tilpasses lokale strukturer og behov «. Hvordan kan ressurslærer sammen med ledelsen bidra til at undervisningen blir mer praktisk og variert? Hvilke arenaer må på plass?

Våre to hovedsatsingsområder: Klasseledelse/læringsledelse Regning som grunnleggende ferdighet Hvordan sikre felles forståelse, forankring og eierskap i personalet fra starten av og utover i satsingen?

Organisering TID: En tre planleggingsdager. En av disse ved oppstart i august. Én tre timer pr. måned. Tema på tirsdagsøkter (hele personalet, grupper på trinn, på hovedtrinn og heterogene grupper på tvers) Tema på teamtid. Omorganisering av teamtid. OPPRETTE: PLANGRUPPE/styringsgruppe : Ledelsen og de tre teamlederne + leder av ressursteam tilpasset opplæring og ressurslærer for skolebasert kompetanseutvikling OPPRETTE :Workshopgrupper(faggrupper) internt for alle lærerne og heterogene grupper (grupper på tvers) OPPRETTE NETTVERKSKONTAKT: Skåredalen skole, Hauge skole, Frakkagjerd ungdomsskole

Hvordan finne fram til hvilke mål vi skal ha for våre satsingsområder? Hvordan få med lærerne og deres erfaringsbakgrunn? Hvordan få med hva forskning sier innen våre områder? Hvilken forskning/teori?

Skolen som lærende organisasjon Skolen skal være en lærende organisasjon og legge til rette for at lærerne kan lære av egne erfaringer og av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Hvilke grep blir da viktige for å få til profesjonsbygging og eierskap?

Vise at alt hører sammen med alt Et viktig grep Klasseledelse med fokus på : Variert, relevant og praktisk undervisning God opplæring i de grunnleggende ferdighetene Vurdering for læring Alle skal lære Kollektivt orientert skole Felles mål Skolebasert kompetanseutvikling Skåredalen skole

Hvordan finne fram til hva lærerne legger i ordene: Klasseledelse med fokus på praktisk og variert undervisning? Arbeid i heterogene grupper på tvers av trinn og team Innlevert i It`s Learning Hvordan visualisere resultatet av dette arbeidet? Workshop-plakaten

Vi må forholde oss til forskning og teori Bakgrunnsdokumenter og nettressurser fra de ulike sentrene Rammeverket for Grunnleggende ferdigheter Kartlegginger og prøveresultater Forskning, John Hattie,James Nottingham http://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/

Rammeverket for grunnleggende ferdigheter 2012 Grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjon i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet

Hva fremmer god undervisning? Forskning fra NIFU/Den gode timen peker på fem forhold -At skolen har en ledelse som formidler tydelige forventninger til lærerne - At ledelsen bygger på en pedagogisk grunntanke med tydelige mål og plan for hvordan skolen skal arbeide - At læreren kan sitt fag - At læreren er sjef i klasserommet - At læreren behersker varierte arbeidsmåter og klarer å tilpasse undervisningen til elevenes evner og forutsetninger

Hva fører til at elevene lærer mer? At de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem At de får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen At de får råd om hvordan de skal forbedre seg At de er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (Kilde: Brosjyren Vurdering på ungdomsteget Udanningsdirektoratet)

: Hva er det viktigste for læreren sin tilrettelegging for læring? Fra mini-intervju med Elin Vold fra læringssenteret og John Hattie «..Er det mogeleg, spør eg, utifrå den forskinga du har gjort på læringsutbytte til 83 millionar elevar, og gi lærarane eit råd? Ja, seier Hattie, utan å tenke seg om. Det viktigaste læraren må vite for å kunne legge til rette for læring er: Know your impact! Læraren må vite om det han eller ho gjer saman med elevane i klasserommet fører til læring. Kva for innverknad har du på eleven si læring? I kva for situasjonar lærer elevane dine best?»

Mål for satsingsområdene: Klasseledelse Hva gjør den gode klasseromslederen? -Leder læringsaktiviteten på en måte som bidrar til ro og læring. - Har god innramming av timen med oppstart og oppsummering knyttet til mål -Har variert undervisning og aktiviteter som utfordrer alle elevene. -Håndterer situasjoner med stor grad av kompleksitet -Er støttende og empatisk og tydelig (Kilde: Teoretisk bakgrunnsdok. NTNU-UIS-UIH) Regning-grunnleggende ferdigheter ->PULS Personalet har kunnskaper om hva grunnleggende ferdigheter er og kjenner rammeverket. Lærerne gjenkjenner regnesituasjoner i sine fag og drar regneaspektene inn i opplæringen. Elevenes utviklingen går fra å kunne gjenkjenne og bruke nye begreper, teknikker og strategier til å kunne velge og vurdere hensiktsmessige metoder. (

Viktige grep og fallgruver på veien? Få på plass bestilling, tydelig rolleavklaring og et pågående samarbeid med høyskolen og kontakt med andre samarbeidspartnere Skape en felles forståelse i personalet. Medskaping og profesjonsbygging.

. Utarbeide prosjektplan, senere PULS prosesser Videreutvikle /lage struktur for god undervisnings økt (medskaping og profesjonsbygging) Visualisere arbeidet vi gjør. F.eks. «Workshop-plakaten» og «Struktur for den gode time»

Hvordan vise at ledelsen prioriterer i forhold til satsingen? Sette av tid på planleggingsdager og bunden tid og kommunisere forventninger. Vise til /bruke forskning med personalet. Etablere og bruke Workshopgrupper for felles planlegging, refleksjon og drøfting. Vise til rammeverket for grunnleggende ferdigheter og smarte nettsteder

Organisere og lede deling av erfaringer og utfordringer i personale. Holde trykket og prioritere tid selv når andre viktige saker krever oppmerksomhet Foreta evalueringer og sette tiltak i forhold til mål og kriterier i prosjektplan eller PULS

Nivå Valg t Kriterier for å oppnå nivå Nivåbeskrivelse: Ledelsen legger til rette for felles refleksjon om regning i fellestid. Gode eksempler deles i noen grad. Lærerne benytter ferdighetsområdene i regning som grunnleggende ferdighet i de fleste fag og gir konstruktive fram overmeldinger til elevene. Valg av oppgaver gjøres i noen grad med utgangspunkt aspektene ved regning for det enkelte fag. Elevene er ut fra sitt nivå kjent med ferdighetsområdene i regning som grunnleggende ferdighet. Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 X Utdypning: Ledelsen legger til rette for refleksjon i fellestid.(6gr) Gode eksempler deles i noen grad(4gr) Valg av oppgaver gjøres i noen grad med utgangspunkt i aspektene for det enkelte fag.(4gr). Vi har fått økt bevissthet om felles begrepsbruk i alle fag(2gr) Her opplever vi at vi er underveis: Elevene er ut i fra sitt nivå kjent med ferdighetsnivåene i regning som GRF. Vi må bli bedre i detaljplanleggingen og fokusere på å bruke verktøy som de har lært i matematikken og i andre fag. Nivåbeskrivelse: Det arbeides usystematisk, og ledelsen følger delvis opp og forplikter ikke lærerne. Det er forståelse for å regne i alle fag, og ferdighetsområdene er med i planleggingen av undervisningen i få eller noen fag. Lærerne velger oppgaver i liten grad med utgangspunkt aspektene ved regning for det enkelte fag. Det legges ikke til rette for pedagogisk felles refleksjon om regning som grunnleggende ferdighet. Utdypning: Gode på. Forståelse for å regne i alle fag og ferdighetsområdene er med i planleggingen i få eller noen fag(4 gr). mange opplever at de er på vei mot neste nivå. Utvikle. Lærerne velger oppgaver i liten grad med utgangspunkt i aspektene for det enkelte fag. Det arbeides usystematisk og ledelsen følger delvis opp og forplikter ikke lærerne. Nivåbeskrivelse: Ledelsen har ikke satt fokus på regning som grunnleggende ferdighet. Lærerne kjenner ikke til rammeverket for grunnleggende ferdigheter. Regning som grunnleggende ferdighet er i varierende grad i fokus i alle fag. Ferdighetsområdene gjenkjenne og beskrive, bruke og bearbeide, kommunisere, reflektere og vurdere er ikke innarbeidet i regneopplæringen, Utdypning: Regning som GRF er i varierende grad i fokus i alle fag(2gr). Ikke innarbeidet i planleggingen vår. Ferdighetsområdene ikke innarbeidet i regneopplæringen (2gr)

Veien videre: Forenklet Årshjul 2014-15 Septemberdesember Regning - Konkrete oppdrag og innspill HSH, samt finne topp 3 prioriteringene 9.Desember Deling av erfaringer og utfordringer Skolebasert kompetanseutvikling Januar Pulsevalueringer Har vi beveget oss siden august? Arbeid: Topp tre August Pulsevaluering og oppstart satsingsfelt April/mai Siste pulsevaluering/ Skolebasert vurdering Jan-april Videre arbeid med Topp 3 prioriteringene