FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Kommunereforma Fagforbundet Lærdal 02.02.2015 Fylkesmannen Kåre Træen prosjektleiar
Tal kommunar
Tal personar i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Folketal etter alder 120% Framskriving prosentvis endring 2014 2040 100% 80% 60% 40% 20% 0% -20% 0-5 år 06-15 år 16-18 år 19-34 år 35-66 år 67-74 år 75 år og eldre -40% -60% Sogn regionråd Aurland Balestrand Høyanger Leikanger Luster Lærdal Sogndal Vik Årdal Kjelde: Statistikkbanken SSB
Kjelde: Fylkesspegelen Sogn og Fjordane
Lærdal pendling Bustadkommune (innpendling) Arbeidskommune (utpendling) Lærdal Sogndal Årdal Aurland Luster Vang/He msedal Lærdal 779 54 49 29 12 Sogndal 44 Årdal 86 Aurland 37 Luster 22 Vang/Hemsedal Kjelde: Fylkesspegelen
Ekspertutvalet delrapport Kriteria for kommunane: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområde 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Sentrale prinsipp i mandatet: 1. Generalistkommune 2. Kommunane skal sjølve ta i vare dei lovpålagde oppgåvene Kriteria for staten: 11. Brei oppgåveportefølje 12. Statleg rammestyring
Melding i kommuneprp. 2015 Måla med reforma: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane i framtida Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati
Kommunereforma fire delar 1. Strukturreform 2. Oppgåvereform 3. Styringsreform 4. Finansieringsreform
Prosessen nasjonal framdriftsplan
Verktøy og fagleg grunnlag Rettleiar for utgreiing og lokale prosessar vegen mot ein ny kommune Verktøy for utgreiing NY KOMMUNE o Befolkningsutvikling o Sysselsetting - behov for arbeidskraft o Pendling o Nøkkeltal økonomi (KOSTRA) Innbyggjarundersøking - medverknad Rettleiar om lokaldemokratitiltak Inntektssystemet (reknemodell KS) Kapasitet og kompetanse på ulike område Samfunnsutvikling og arealbruk Oversyn interkommunale samarbeid
Oppdraget til Fylkesmannen Tilretteleggar og koordinator for lokale og regionale prosessar Oppmoda om å samarbeide med KS Om ønskjeleg, leggje til rette for kontakt og prosessar på tvers av fylkesgrensene Følgje opp kommunar som ikkje på eige initiativ tek naudsynt leiarskap Vere på tilbodssida når kommunane inviterer oss inn i samtalar og prosessar Skrive samla vurdering for fylket når alle kommunane har gjort vedtak om struktur
Fasar i prosessane i Sogn og Fjordane: Fasar/milepælar i Innhald kommunestrukturprosessen 1. OPPSTART Avklaring av reformas innhald etter vedtak i Stortinget, oppdragsbrev til Fylkesmannen og brev til kommunane frå Statsråden. Etablering av referansegruppe i fylket (forum for kommunereforma) Organisering av prosjektgruppe Samarbeidsavtale mellom Fylkesmannen og KS Prosjektplan for fylket Avklare roller etter oppdragsbrev frå KMD Avsetjing av ressursar 2. DIALOG, INFORMASJON Møte i regionane med formannskapa OG AVKLARINGAR fram Temamøte med kommunestyra til 01.02. 2015 Kvar kommune etablerer ei hensiktsmessig organisering for reformarbeidet innan 15.10.2014 Avklaringar av geografiske retningsval på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosessar i enkeltkommunar og mellom kommunar - vedtak i kommunestyra innan 31.01.2015 Avklare om ein vil satse på ferdig prosess og vedtak innan desember 2015 eller juli 2016 - vedtak i kommunestyra innan 31.01.2015. 3. UTGREIING OG UTVIKLING Søknadsfrist for skjønnsmidlar til utgreiing: 01.03.2015 Gjennomføring av utgreiingar Gjennomføre lokale informasjons- og dialogmøte om reforma Gjennomføre ei innbyggarundersøking eller folkerøysting 4. VEDTAK haust 2015 eller vår 2016 Saker til kommunestyret/-a om kommunesamanslåing med vedtak seinast juni 2016.
Regionalt folkevald nivå Rapport frå Møreforsking:
Ekspertutvalet sluttrapport Døme på overføre oppgåver til kommunane: - Psykisk helsevern - Tverrfagleg spesialisert rusbehandling - Habilitering og rehabilitering - Hjelpemidlar - Barnevern - Arbeidsmarknadstiltak - Vidaregåande opplæring - Kollektivtransport - Fylkesvegar - Virkemidlar for lokal næringsog samfunnsutvikling Skissert tre ulike kommunemodellar: 1. Vidareføre generalistkommuneprinsippet, 15 000 20 000 innb. og alle kommunar inngår i eit fylke/region. 2. Kommunar har ulike oppgåver etter folketal og overføring av fleire oppgåver til storkommunar alle inngår i eit fylke/region 3. Ulike oppgåver mellom kommunane og Oslo-status til fleire storkommunar
Kunnskap og erfaringar frå prosessar med kommunesamanslåing Suksessfaktorar Vi må ha kunnskap om kva vi har og kva vi får Det må være reelle lokale initiativ og eigarskap til prosessane Prosessane må være opne og inkluderande Kjelde: Distriktssenteret
Dekking av eingongskostnader Standardisert modell utan søknad Differensiert på kommunar og innbyggjarar: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20-49 999 innbyggere 50-99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. 18 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Reformstøtte Tidlegare: Støtte til infrastrukturtiltak No: Reformstøtte, fri inntekt for kommunen Standardisert modell, ingen søknad Utbetalt når kommunane er slegne saman Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-10 000 innbyggere 5 mill. 10-14 999 innbyggere 5 mill. 15 000-29 999 innbyggere 20 mill. 30 000-49 999 innbyggere 25 mill. Over 50 000 innbyggere 30 mill. 19 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Inndelingstilskotet Vidareført som i dag i reformperioden (nasjonale vedtak før 1.1.2018) Utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i 2016 Kompensasjon for bortfall av: Basistilskot (12,3 mill. i 2014) Netto nedgang regionalpolitiske tilskot Får behalde tilskotet i 15 år + nedtrapping over 5 år Etter reformperioden: Ordninga vert stramma inn, omfang og innretning skal vurderast 20 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Spørsmål frå kommunane? Korleis ta i vare og styrke lokaldemokratiet i ein større kommune? Oppgåver? Korleis blir økonomien/inntektssystemet mellom «gammal» og «ny» kommune? Kva tenester treng vere nær innbyggjarane og korleis sikre det ved intensjonsavtalar? Korleis engasjere innbyggjarane medverknad? Innbyggjarundersøking eller folkerøysting?
Medverknad kven? Politikarar Lag og foreiningar Innbyggjarar Tillitsvalde Kommunen Næringslivet Tilsette Andre kommunar Media
Lokaldemokratiet ordningar Nærdemokratiske ordningar:
FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Kommunereforma vegen vidare Status i regionane og kommunane Val av realistiske alternativ for nærare utgreiingar innan 01.02.2015 Møteplassar Fylkesmannen KS kommunane Konferansar, samlingar, referansegruppa Møte med ordførarar og rådmenn Folkevaldopplæring etter kommunevalet til hausten Melding frå regjeringa om oppgåver (stat region kommune)
Intensjonsplan grunnlag for høyring Kva vil ein oppnå med samanslåinga Hovudmål Delmål Lokalisering av kommunesenteret Kommunenamn og kommunevåpen Kva funksjonar skal kommunesenteret (rådhuset) innehalde Prinsipp for organisering av den nye kommunen med lokalisering av ulike funksjonar/tenester Ordningar for tilsette Høyring av innbyggjarane korleis?