Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide
54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 90,0 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkning i Glåmdalen færre i 2012 enn i 2000 Mens resten av landet har sterk vekst
110 105 100 95 0419 Sør-Odal 0418 Nord-Odal 0402 Kongsvinger 0420 Eidskog 0426 Våler 0425 Åsnes 0423 Grue 90 85 80 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Befolkning Flyttestrømmer Fødselsbalanse 28.02.2014 4
Innenlands flytting Innvandring Fødsel Innenlands flytting Innvandring, relativ 1 0,5 Fødsel, relativ 0,5 0-0,5 0-1 -0,5-1,5-1 -2 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Glåmdalen har landets største fødselsunderskudd. Innvandring begrenser nedgang i befolkning Men innvandringen er lavere enn ellers i landet, og resten av landet har fødselsoverskudd
0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Nettoflytting 2009 2010 2011 2012 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6 Nettoflytting Relativ nettoflytting Norges nettoflytting 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Glåmdalen har tilsynelatende god netto innflytting, når vi tar med innvandringen Men det skyldes at Norge har fått høyere innvandring, relativt til andre regioner blir flyttebalansen svakere
Relativ flytting 28.02.2014 7
Arbeidsplassene
Det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Glåmdalen på 4,3 prosent siden 2000. 120 115 110 117,6 112,9 Glåmdal offentlig I resten av landet har antall arbeidsplasser i næringslivet økt med 12,9 prosent. 105 100 106,1 Norge Privat Glåmdal Privat Norge offentlig Veksten i antall offentlige arbeidsplasser i Glåmdalen har vært mye lavere enn veksten på landsbasis. 95 90 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 95,7 Antall arbeidsplasser
Oppsummering: 1. Stagnasjon i befolkningsutviklingen 2. Landets høyeste fødselsunderskudd 3. Positiv innvandring men lavere enn ellers i landet 4. Omtrent flyttebalanse mellom Glåmdal og andre norske regioner 5. Synkende trend for «relativ flytting» 6. Svært dårlig næringsutvikling Stemmer virkelighetsbeskrivelsen? Hvilke mål bør regionen sette seg?
Attraktivitetsmodellen
Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 12
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Arbeidsplasser i næringslivet Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Attraktive steder: Tre typer attraktivitet 28.02.2014 13
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Tre typer attraktivitet som viser hvordan stedet gjør det, når vi har korrigert for strukturelle forhold 28.02.2014 14
Hva skaper attraktivitet?
Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier 28.02.2014 16
Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldende for bedrifts- og besøksattraktivitet også 28.02.2014 17
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 28.02.2014 18
Tre måter i visualisere programteorien Alle er uttrykk for den samme logikken
Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Flyttebalansen Arbeidsplassvekst 28.02.2014 20
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 28.02.2014 21
Andre aktiviteter fra region og fylke Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser Strukturelle forhold: Innsatsfaktorer Aktiviteter Resultat Effekter Utvikling????? Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Arbeidsplassvekst offentlig sektor
Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Attraktivitetsfaktorer: Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! 28.02.2014 23
Teorien treffer den i Glåmdalen? 28.02.2014 24
Nå har vi gått gjennom teorien Hva sier tallene så langt? 28.02.2014 25
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Bransjestruktur Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplasser Næringsliv Vekst i naboregioner Andre forhold Størrelse Innenfor tiltakssonen Økonomiske særordninger Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Hvor mye betyr egentlig de forskjellige strukturelle faktorene? 28.02.2014 26
Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet relativt 4 3 2 1 0 HAFS Ytre Helgeland Nedre Romerike Kongsberg/Nume dal Hordaland Vest Trondheimsreg Bergen Oslo Akershus Vest Vest-Finnmark Stavanger-reg -1-2 -3 y = 1,3205x + 0,0147 R² = 0,2405-4 -2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bransjeeffekt Bransjestruktur betyr mye. Også for en treårsperiode 2010-2012 28.02.2014 27
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Bransjestruktur Arbeidsplasser Næringsliv Vekst i naboregioner Andre forhold Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Innenfor tiltakssonen Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Hvor mye betyr egentlig de forskjellige strukturelle faktorene? 28.02.2014 28
Bransje-effekten har blitt endret en del for mange fylker. ID 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0001 Østfold -0,2-0,1-0,1-0,3-0,3-0,4-0,4-0,5-0,5-0,5 0002 Akershus 0,2 0,1 0,1 0,0 0,1 0,1 0,3 0,1 0,1 0,0 0003 Oslo (Fylke) 0,3 0,1 0,1 0,3 0,2 0,3 0,4 0,4 0,4 0,2 0004 Hedmark -0,2 0,0 0,1-0,3-0,4-0,6-0,6-0,5-0,6-0,8 0005 Oppland -0,1 0,0 0,1-0,1-0,2-0,4-0,4-0,5-0,6-0,7 0006 Buskerud 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0-0,1-0,5-0,5-0,4 0007 Vestfold -0,1 0,0 0,0-0,1-0,1-0,2-0,3-0,5-0,4-0,4 0008 Telemark -0,3-0,1-0,1-0,2-0,3-0,3-0,4-0,4-0,4-0,5 0009 Aust-Agder -0,2-0,3-0,1 0,1 0,1-0,1-0,2-0,4-0,4-0,4 0010 Vest-Agder -0,2-0,1-0,1-0,1-0,1-0,2-0,4-0,7-0,6-0,5 0011 Rogaland 0,0-0,1 0,0 0,3 0,4 0,5 0,4 0,7 0,7 1,0 0012 Hordaland 0,1 0,0 0,0 0,2 0,2 0,3 0,2 0,0 0,0 0,1 0014 Sogn og Fjordane -0,5-0,4-0,4-0,7-0,7-0,8-0,8-0,7-0,8-0,8 0015 Møre og Romsdal -0,7-0,6-0,5-0,5-0,5-0,6-0,7-0,9-0,8-0,6 0016 Sør-Trøndelag 0,1 0,2 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0-0,1 0017 Nord-Trøndelag -0,2-0,1 0,0-0,4-0,4-0,6-0,5-0,4-0,6-0,7 0018 Nordland -0,2 0,0-0,2-0,6-0,7-0,8-0,6-0,4-0,3-0,5 0019 Troms 0,2 0,3 0,1-0,2-0,3-0,4-0,2-0,1 0,0-0,2 0020 Finnmark 0,0 0,2-0,1-0,5-0,7-0,7-0,6-0,2 0,0-0,1 Den såkalte todelingen blir veldig synlig. 28.02.2014 29
Bransjeeffekt Nasjonal vekst Glåmdal har hatt en bransjestruktur som har bidratt negativt. 4 3 2 Bransjejustert vekst Arbeidsplassvekst 1 Men utviklingen har vært mer negativ enn bransjestrukturen tilsier. 0-1 -2-3 0,1 0,0-0,3-0,7-1,8-1,1-1,3-0,7-1,5-0,8-4 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 28.02.2014 30
Hvorfor har Glåmdalen så dårlig næringsutvikling? Er det mulig å gjøre noe med det? 28.02.2014 31
Flytte-str ømmer Offentlige arbeidsplasser Bransjestruktur Arbeids-pla sser Næringsliv Vekst i naboregioner Andre forhold Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Innenfor tiltakssonen Besøks-attra ktivitet Bedrifts-att raktivitet Bosteds-attr aktivitet Hva betyr strukturelle forhold for flytting? 28.02.2014 32
Relativ nettoflytting 3 Alle Serie2 Serie3 Lineær (Alle) Vi analyserer variasjonen i residualen, «andre forhold enn arbeidsplassvekst». Det var tidligere indikatoren for bostedsattraktivitet. Ny type logikk i den nye programteorien. 2 1 0-1 -2-3 -4 y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0,2156-5 -4-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 Relativ arbeidsplassvekst 28.02.2014 33
Glåmdal ligger til venstre noe som betyr at arbeidsplassveksten har vært svak. Men Glåmdal ligger også alltid over streken, som betyr at nettoflyttingen er bedre enn arbeidsplassutviklingen tilsier. Er det struktur eller attraktivitet? 3 2 1 0-1 -2-3 2009 2012 2006 2003 y = 0,3887x - 0,1973 R² = 0,3416-3 -2-1 0 1 2 3 28.02.2014 34
Flytte-str ømmer Offentlige arbeidsplasser Bransjestruktur Arbeidsplasser Næringsliv Vekst i naboregioner Andre forhold Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Innenfor tiltakssonen Besøks-attra ktivitet Bedrifts-att raktivitet Bostedsattraktivitet Hva betyr strukturelle forhold for flytting? 28.02.2014 35
Glåmdal har forholdsvis god integrasjon, både internt og eksternt. Og god vekst i områdene en kan pendle til. Det gir en gunstig samlet struktureffekt. 28.02.2014 36
Bostedsattraktiviteten var omtrent middels i siste periode. 28.02.2014 37
Arbeidsmarkedsintegrasjon Intern Arbeidsmarkedsintegrasjon Størrelse Nabovekst Attraktivitet Arbeidsplassvekst Nettoflytting 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,1-0,1-0,3-0,4-0,7-0,4-0,5-0,4-0,7-0,5-0,6-0,8 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Strukturelle forhold har bidratt positivt til flyttingen i Glåmdal 28.02.2014 38
Arbeidsmarkedsintegrasjon Intern Arbeidsmarkedsintegrasjon Størrelse Nabovekst Attraktivitet Arbeidsplassvekst Nettoflytting 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,1-0,1-0,3-0,4-0,7-0,4-0,5-0,4-0,7-0,5-0,6-0,8 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Den svake arbeidsplassutviklingen har bidratt sterkt negativt. 28.02.2014 39
Arbeidsmarkedsintegrasjon Intern Arbeidsmarkedsintegrasjon Størrelse Nabovekst Attraktivitet Arbeidsplassvekst Nettoflytting 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0,3 0,2 0,2 0,2 0,5 0,2 0,3 0,2 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,1-0,1-0,3-0,4-0,7-0,4-0,5-0,4-0,7-0,5-0,6-0,8 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Over tid har Glåmdal vært attraktiv som bosted, og har vært attraktiv som bosted i alle periodene de siste ti årene. 28.02.2014 40
Bostedsattraktivitet nettoflytting korrigert for struktureffekter og arbeidsplassvekst Region 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 prog snitt Hitra/Frøya 0,0 0,4 0,5 0,5 0,5 0,9 1,2 0,9 1,0 1,2 0,9 Oppdal/Rennebu -0,2 0,1 0,6 1,1 0,6 0,5 0,2 0,7 0,5 0,6 0,5 Øvre Romerike 1,4 1,2 0,5 0,5 0,5 0,6 0,5 0,4 0,5 0,3 0,5 Nedre Glomma 0,6 0,7 0,9 0,5 0,3 0,3 0,5 0,6 0,5 0,4 0,5 Halden (Region) 0,0 0,6 0,7 0,5 0,1 0,2 0,4 0,5 0,5 0,6 0,4 Hallingdal -0,5-0,1-0,1 0,0-0,1 0,2 0,3 0,7 0,8 0,8 0,4 Bjørnefjorden 0,1 0,5 0,3 0,3 0,4 0,3 0,2 0,4 0,5 0,7 0,4 Sandefjord/Larvik 0,4 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 0,4 0,6 0,3 0,3 Stjørdalsregionen 0,4 0,4 0,3 0,6 0,2 0,2 0,2 0,4 0,4 0,1 0,3 Ringerike/Hole 0,0-0,1 0,0 0,4 0,5 0,4 0,2 0,0 0,3 0,5 0,3 Glåmdal 0,3 0,2 0,2 0,2 0,5 0,2 0,3 0,2 0,4 0,2 0,3 Faktisk er Glåmdalen en av de mest attraktive regionene som bosted, på grunn av sin jevne og positive bostedsattraktivitet. 28.02.2014 41
Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Attraktivitetsfaktorer: Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! 28.02.2014 42
Arbeidssted bosted Navn Eidskog Grue Kongsvinger Nord- Odal Sør-Odal Våler Åsnes Utenfor Eidskog 56,4 0,5 24,7 0,3 1,1 0,1 0,2 16,7 Grue 0,5 60,8 14,6 0,2 0,5 1,5 10,3 11,5 Kongsvinger 2,1 2,1 70,9 0,7 3,8 0,1 0,5 19,8 Nord-Odal 0,3 0,3 10,4 51,8 8,8 0,1 0,1 28,2 Sør-Odal 0,5 0,4 19,0 2,8 39,8 0,0 0,3 37,2 Våler 0,1 1,2 1,0 0,0 0,1 54,0 12,9 30,9 Åsnes 0,1 7,6 4,5 0,1 0,2 6,6 66,3 14,5 Kongsvinger viktig, men ikke for Våler og Åsnes «Utenfor» er viktigst for Nord-Odal, Sør-Odal og Våler Hvilke mål bør regionen ha samlet? Forskjellige mål for ulike kommuner?
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 SUM Kongsvinger 3,6 2,2 5,0 2,5 2,2 5,0 3,4 9,1 5,2 11,9 5,1 4,2 1,9 61,3 Nord-Odal 0,2 2,4 3,4 1,6 1,8 3,0 7,7 5,3 1,8 0,2 2,0 1,0 1,6 31,7 Sør-Odal 8,6 5,3 10,4 4,8 2,8 6,2 5,2 3,6 4,4 2,1 1,2 3,4 2,9 60,7 Eidskog 4,4 5,5 5,4 2,8 6,5 0,6 3,7 1,7 2,5 0,9 0,8 1,3 6,0 42,2 Grue 0,6 2,0 0,9 0,4 7,0 0,2 2,7 7,0 0,8 1,2 3,2 1,8 2,0 29,6 Åsnes 1,6 3,2 1,4 2,0 1,9 5,9 3,6 2,4 0,8 2,8 1,2 2,4 3,8 32,9 Våler 1,0 0,2 0,0 3,8 0,0 3,3 1,5 1,8 0,0 0,0 1,3 1,8 1,3 16,1 Boligbygging pr 1000 innbyggere landsgjennomsnitt i perioden = 49,1 Kongsvinger og Sør-Odal har forholdsvis høy boligbygging 28.02.2014 44
Hvis Glåmdalen skal øke sin tilflytting, må det medføre økt utpendling, dersom arbeidsplassveksten fortsetter å være svak. Det må bygges mer boliger. Hvilke andre attraktivitetsfaktorer skal en satse på? Men næringsutviklingen er den faktoren som har gitt dårlig vekst så langt, er det mulig å gjøre noe med denne? 28.02.2014 45
Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Attraktivitetsfaktorer: Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! 28.02.2014 46
Takk for meg Knut Vareide