Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum Utgave: 1 Dat: 2013-02-21
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapprttittel: Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum Utgave/dat: 1 / 2013-02-21 Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapprt Oppdrag: 517172 Reguleringsplan Randaberg Oppdragsbeskrivelse: Reguleringsplan Oppdragsleder: Reguleringsplan Randaberg Fag: Analyse;Plan Tema By- g tettstedsutvikling Leveranse: Detaljplan Skrevet av: Kvalitetskntrll: Arild Byrkjedal www.asplanviak.n
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 2 FORORD er engasjert av Randaberg kmmune fr å utarbeide frslag kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum. Kvalitetsprgrammet er et relativt nytt virkemiddel i planleggingen, g det er ingen entydig definisjn i lvverket. Det er hittil mest brukt fr knkrete utbyggingsprsjekt. Kvalitetsprgrammet har sm mål å erstatte krav m frmingsveileder fra kmmunedelplanen fr Randaberg sentrum. Frskjellen mellm kvalitetsprgram g frmingsveileder kan beskrives ved at frmingsveilederen nrmalt går langt i å beskrive detaljer i utfrmingen av arkitektur g uterm. Kvalitetsprgrammet løfter blikket i større grad, g beskriver gså andre viktige kvaliteter g behv fr å ppnå gde g helhetlige løsninger. Energibruk g universell utfrming er eksempler på andre kvaliteter sm fte er grundig utredet i kvalitetsprgram. Kvalitetsprgrammet består av en redegjørelse av utvalgte kvalitetsmråder. En frsøker her å gjennmgå krav i lvverk g verrdnede planer g drøfte eventuelle behv fr ytterligere føringer i videreutviklingen av Randaberg sentrum. Til slutt er det satt pp en krtfattet liste av suppleringer i frm av retningslinjer sm skal stå til mrådereguleringsplanen. Kvalitetsprgrammet har blitt utarbeidet i samarbeid med Randaberg kmmune, ved plansjef Anne-Kristin Gangenes. Hs har Sivilarkitekt Rlf Skjelstad, Arealplanlegger Arild Byrkjedal g Sivilarkitekt Lasse Bjerved bidratt. Stavanger, 21.02.13 Arild Byrkjedal Oppdragsleder Rlf Skjelstad Kvalitetssikrer
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om kvalitetsprgrammet... 4 1.1 Frmell frankring av kvalitetsprgrammet... 4 1.2 Frmål... 4 1.3 Om verrdnede føringer... 4 1.4 Definering av kvalitetsmråder... 5 2 Mangfld g tilbud... 6 2.1 Om mangfld g tilbud i Randaberg sentrum... 6 2.2 Overrdnede føringer... 6 2.3 Vurdering av supplerende retningslinjer fr mangfld g tilbud... 7 3 Arkitektur... 8 3.1 Om arkitektur i Randaberg sentrum... 8 3.2 Overrdnede føringer... 8 3.3 Vurdering av supplerende retningslinjer fr arkitektur...10 4 Energi g miljø...11 4.1 Om energi g miljø i Randaberg sentrum...11 4.2 Overrdnede føringer...11 4.3 Vurdering av supplerende retningslinjer fr energi g miljø...12 5 Uterm...13 5.1 Om uterm i Randaberg sentrum...13 5.2 Overrdnede føringer...13 5.3 Vurdering av supplerende retningslinjer fr uterm...14 6 Universell utfrming...15 6.1 Om universell utfrming i Randaberg sentrum...15 6.2 Overrdnede føringer...15 6.3 Vurdering av supplerende retningslinjer fr universell utfrming....15 7 Kvalitetsprgrammets retningslinjer...16
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 4 1 OM KVALITETSPROGRAMMET 1.1 Frmell frankring av kvalitetsprgrammet Randaberg kmmune har ikke definert behv fr et kvalitetsprgram i kmmuneplan eller kmmunedelplan. Kmmunedelplanen fr sentrum har krav m frmingsveileder fr sentrum. Områdereguleringsplan fr Randaberg sentrum fastsetter at det skal utarbeides et kvalitetsprgram sm skal fungere sm retningslinjer, til denne planen. Dette erstatter kravet m en frmingsveileder fr sentrum. Videre fastsetter mrådereguleringsplanen at det ved detaljregulering skal redegjøres fr hvrdan planlagt bebyggelse g anlegg frhlder seg til kvalitetsprgrammet. Kvalitetsprgrammet skal gdkjennes av kmmunen. 1.2 Frmål Å definere kvalitet er ingen enkel ppgave. Å utarbeide detaljerte krav sm hjelpemiddel til å ppnå kvalitet bidrar ikke nødvendigvis til å ppnå kvalitet i gjennmførte løsninger. Å utvikle et gdt sentrumsprsjekt har fte behv fr ne fleksibilitet fr å ppnå gde, kreative g stedstilpassede løsninger. Både utbygger g kmmunen sm saksbehandler, vil ha behv fr handlingsrm i sin skjønnsutøvelse ved utfrmingen av prsjekter. Å supplere g utdype gjeldende krav, bør derfr utføres med en viss varsmhet fr at disse ikke skal virke mt sin hensikt. At kvalitetsprgrammet kun har status sm retningslinje, rettferdiggjør ikke et behv. Kvalitetsprgrammet viktigste ppgave vil i utgangspunktet være en gjennmgang g et studie av gjeldende krav, g vurdere behv fr supplementer. Det er gså lagt vekt på at kvalitetsprgrammet skal være krtfattet. 1.3 Om verrdnede føringer Frhldet til kvalitet i planleggingen er styrt av lvverk med tilhørende frskrifter g retningslinjer. Plan- g bygningslven med tilhørende byggteknisk frskrift (TEK 10) er svært sentral i fysisk planlegging. I Randaberg er det gså utarbeidet en Kmmunedelplan fr Randaberg sentrum, vedtatt i 2009. Denne har angitt visjner g strategier, bestemmelser g retningslinjer fr Randaberg sentrum. Disse spenner vidt, fra en verrdnet g visjnær karakter til flere føringer med str detaljgrad. Områdereguleringsplanen fr Randaberg sentrum med tilhørende bestemmelser, bygger på verrdnede føringer, g i nen grad supplerer g endrer disse. Kvalitetsprgrammet redegjør fr behvet fr nye g supplerende føringer, g vil ved behv fastsette disse sm retningslinjer sm skal stå til mrådereguleringsplanen.
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 5 1.4 Definering av kvalitetsmråder Fr å definere kvalitet vil det være behv fr å bryte generelle betraktninger ned i kvalitetsmråder. På bakgrunn av tidligere vedtak g kmmunedelplanens fkus på målppnåelse, har en fkusert på kvalitet i følgende underdeling; Mangfld g tilbud Arkitektur Energi g miljø Uterm Universell utfrming Det er sammenheng mellm de ulike tema, g de påvirker hverandre gjensidig. De ønskede kvalitetene har et grunnlag i kmmunedelplan g reguleringsplan. I gjennmgangen av de ulike kvalitetsmrådene har en vurdert kvalitetene basert på verrdnede føringer. Retningslinjer g bestemmelser er satt pp frkrtet g punktvis. Fr reguleringsplanen er det henvisninger til, eks. angitt (2-2). Det er viktig å slå fast at pplistingen i kvalitetsprgrammet ikke er uttømmende, g at dette dkumentet ikke erstatter tidligere bestemmelser eller retningslinjer i verrdnede planer. Opplistingen er utført fr å redegjøre fr tidligere krav fr å dkumentere krav m ytterligere suppleringer. 1.5 Prsess Kvalitetsprgrammet har vært arbeidet parallelt med utarbeidelse av mrådereguleringsplanen. Det har ikke vært ute til ffentlig ettersyn parallelt med denne. Resultatet av kvalitetsprgrammet er retningslinjer til planarbeidet, sm enten tidligere har vært retningslinjer knyttet til kmmunedelplanen fr sentrum, eller føringer det har vært nødvendig å supplere med fr å utarbeide en plan i tråd med de innspill m har kmmet under høringen av mrådereguleringsplanen. Retningslinjene har derfr ikke nye krav sm det er nødvendig å gjennmføre et ffentlig ettersyn på fr å legitimere. Kvalitetsprgrammet med tilhørende retningslinjer følger derfr mrådereguleringsplanen til 2. gangsbehandling uten frutgående selvstendig høring.
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 6 2 MANGFOLD OG TILBUD 2.1 Om mangfld g tilbud i Randaberg sentrum Et strt mangfld g tilbud i sentrum er ønskelig av flere grunner. Mangfld av funksjner kan i seg selv være grunnlag fr etablering av nye, enten supplerende eller tilsvarende (clustereffekt). Mangfld vil bidra til å tiltrekke seg mennesker g kunder. Å kunne få tak i det en trenger i sentrum, uten å reise ut av kmmunen, vil igjen medføre mindre transprtarbeid g mindre handelslekkasje til nabkmmuner. Randaberg sentrum har i dag et relativt sett strt mangfld g tilbud i sentrum. De fleste attraktive sentrumsfunksjner er i dag etablert her. Dette innebærer ffentlige funksjner, helsetjenester, kulturtilbud g et bredt utvalg av butikker. Det er gså bliger i sentrum, sm bidrar til mangfld i seg selv, g sm bygger pp m kundegrunnlaget fr øvrige sentrumsfunksjner. Kntrarbeidsplasser er det imidlertid lite av i sentrum, g det er gså et mål at kulturelle tilbud skal videreutvikles i sentrum. 2.2 Overrdnede føringer 2.2.1 Kmmunedelplanen Kmmunedelplanen fr sentrum har mange visjner fr et mangfldig sentrum. Disse er frsøkt ppsummert, men er ikke uttømmende. Generelt Et levende sentrum med mangfld av funksjner. Et levende g aktivt kmmunesenter med ffentlige institusjner, kmpetansehevende virksmheter, undervisning, handel, kultur g bliger. Legge til rette fr utfldelse g pplevelse Offentlig g privat tjenesteyting g kulturelle institusjner sm har sentrumsfunksjner skal frtrinnsvis lkaliseres i sentrum 1. etasje skal legges til rette fr publikumsrettede virksmheter. Gunstige åpningstider Kultur Bibliteket sm et pplevelses- g infrmasjnssenter Bygging av kulturarenaer Klargjøring av tmter til kultur g fritidstilbud Bygge all-hus med kafe, museum, kunstutstilling, kirkestue, biblitek, eldre-treff g ungdmshus Flere kafeer Handel Etablering av handelsvirksmhet Spesialbutikker, eks. vinmnpl Bliger
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 7 Bliger fr ulike innbyggerbehv 2.2.2 Reguleringsplanen Ved definisjnen sentrumsfrmål (3-6) legger en til rette fr etablering av et bredt mangfld g tilbud. (Privat g ffentlig tjenesteyting, kntr, kulturfrmål, frretning g blig). Bestemmelsen er likevel begrensende i frhld til et generelt næringsfrmål, der virksmheter med større areal g transprtkrevende aktiviteter, vil ekskluderes fra sentrum. Reguleringsplanen knkretiserer næringsandelen i frhld til blig ved bruk av en frhldsmessig brøk (3-4). Denne stimulerer til økt næringsandel i frhld til dagens nivå, der gså i str grad flere etasjer blir næringsarealer. Krav m at 1. etasje skal legges til rette fr publikumsrettede virksmheter (3-6). Parkeringsbestemmelser sm legger til rette fr at kntrarbeidsplasser blir tilgdesett flere parkeringsplasser enn det kmmuneplanen legger til rette fr, med hensikt m å gjøre det attraktivt å etablere kntrarbeidsplasser. 2.3 Vurdering av supplerende retningslinjer fr mangfld g tilbud En må erkjenne at det er frskjell på å legge til rette fr mangfld g tilbud i en reguleringsplan, i frhld til å sikre at dette ppretthldes g videreutvikles. Mangfld g tilbud er i str grad markedsstyrt g det er begrensninger fr hva en kan klare å styre gjennm verrdnede føringer i en arealplan. En gd plan legger likevel til rette fr at det vil være attraktivt å etablere seg i sentrum. Å satse på kultur i sentrum, slik kmmunedelplanen har intensjner m, er det i dag gde prsesser på. Dette er imidlertid et mråde der en arealplan likevel har stre begrensninger i frhld til å sikre slik aktivitet. Dette handler i større grad m plitikk, ffentlig satsning g bevilgninger. Planen kan i nen grad bidra til å ekskludere ikke ønskelige funksjner, dersm dette ikke gir knkurransemessige begrensninger fr lik type virksmhet. Et eksempel i den retning vil være frbud mt strippeklubber. Dette, eller lignende frbud, er ikke frsøkt innarbeidet i bestemmelser. Slike eventuelle begrensinger må håndteres på annen måte. Planen kan gså bidra til stimulere i en bestemt retning, g eller sette rekkefølgekrav fr ulike type etableringer, slik reguleringsplanen i en viss grad gjør. Det er vurdert at det ikke er hensiktsmessig å angi ytterligere føringer fr mangfld g tilbud, da kmmuneplanens visjner fr dette kvalitetsmrådet ikke er perasjnelle sm føringer i en arealplan. At kmmunen pr. i dag er grunneier fr stre g sentrale deler av sentrum er psitivt fr målsettingen m å sikre et mangfld. Ved detaljregulering g eventuelt salg, kan man i str grad påvirke hvilke etablere sm i første mgang skal etablere seg her.
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 8 3 ARKITEKTUR 3.1 Om arkitektur i Randaberg sentrum Randaberg sentrum er et relativt nytt sentrum, g det er lite eldre bebyggelse. Kirken, bakeriet g den tidligere framhaldssklen er få viktige bygninger sm frteller en lengre histrie m stedet. De fleste bygningene er fra periden 1970 2010, med mange bygg etablert i vergangen mellm 80 90 tallet. Sentrum har en bygningsmasse med relativt hmgen bygningstyplgi g bygningsstørrelse. 12 større bygg har bygningslengder på mellm 35 g 50 m g med bredder på mellm 10 g 15 m. Byggene har saltak, med unntak av et nyere bligbygg. De nyeste byggene har en byggehøyde på ca. 13 meter mønehøyde, g 8,5 meter gesimshøyde. Flere bygg har elementer fra pstmdernismen i frm av staffasje g lånte stilelementer. Det er mange bygg med liten estetisk g arkitektnisk kvalitet. Dimensjneringen gir mange «tunge» bygg. Inngangspartier bygger ikke alltid pp m gaterm. Sammenhengen mellm materialer g detaljer er ved flere eksempler ikke gdt løst. 3.2 Overrdnede føringer 3.2.1 Kmmunedelplanen Kmmunedelplanen angir en lang rekke bestemmelser, retningslinjer g visjner fr sentrum sm kan knyttes pp mt kvalitetsmrådet arkitektur. Mange føringer favner bredt g berører flere typer kvaliteter. Føringene er i nen grad mskrevet fr å passe inn i denne knteksten. Sammenhenger, tilpassing Bygg g anlegg skal utfrmes i samspill med mgivelsenes karakter g frm Bygningsfrmer g vlumer skal tilpasses mgivelsene I sentrumskjernen skal ny bebyggelse tilpasses bygningsmiljøets skala, fasadeppdeling, takfrm g materialbruk Bebyggelsen skal ta vare på landsbybildet Nye fasader skal respektere eksisterende gaterm med hensyn til rytme skala, vinduer g fargesetting Bliger i sentrum må utfrmes på sentrums premisser slik at de ikke legger en demper på aktivitet. Arkitektur, bygningsutfrming Mderne arkitektur Tidsmessig arkitektur av høy kvalitet Mdig estetisk tenkning
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 9 Gde estetiske uttrykk g pplevelser Utfrming sm signaliserer viktige funksjner Utvikle en byggeskikkpris fr sentrum Høyder I sentrum tillates gesims mt gate på inntil 8,5 meter ver gatenivå. I tillegg kan legges en lftsetasje med maks mønehøyde på 13 meter. Detaljer i utfrmingen Det kan tillates baldakiner, tak utver frmålsgrense fr byggemråde Balknger tillates 60 cm utenfr byggelinje mt gate Balknger må ha minst 4 m fri høyde ver frtau Sikkerhetsgitre skal være innvendig mntert Tekniske anlegg skal være en del av bygningskrppen Elementer sm parablantenner, varmepumper g så videre kan ikke settes pp uten tillatelse Høye lukkede skkeletasjer mt ffentlig gate tillates ikke. Operasjnelle mål fr regulering g rammesøknad Krav til presentasjn, søknader Redegjøre fr estetiske kvaliteter, i seg selv, i frhld til mgivelsene, til gaterm g fjernvirkninger 3.2.2 Områdereguleringsplan I arbeidet med reguleringsplanen har en vært bevist bestemmelser g retningslinjer i kmmunedelplanen, g har innarbeidet et sett bestemmelser sm favner verdifulle føringer fra verrdnet plan. Dette betyr ikke at det sm i reguleringsplanen er utelatt, ikke har verdi. I flere tilfeller vil dette være generelt gde hensyn sm må tas stilling til ved behandling av tiltakene. Andre føringer er av så detaljert art at det må ta tas stilling til disse ved detaljreguleringsplan, rammesøknad g/ eller fastsettes i kvalitetsprgrammet. Detaljregulering skal redegjør fr tiltakets påvirkning g samhørighet fr alle mkringliggende bygge- g pphldsarealer (2-1). Denne bestemmelsen favner vidt, g gjør det mulig med en skjønnsbasert vurdering av hva det vil være viktig å dkumentere. Å sette pp en knkret liste fr dkumentasjn er bevisst valgt brt, fr å ha muligheten til skjønnsmessig å vurdere tiltakene g uttrykket i frhld til mgivelser. Bygg g anlegg skal utfrmes med variert g mangfldig fasadeuttrykk (3-6) Ikke lukkede fasader mt eksisterende gater (3-6) Største gesimshøyde 8,5 m ver gate, maks mønehøyde 13 m (3-3) (lft eller tilbaketrukket etasje) Bebyggelsen skal ha bygningsfrmer, vlumer g materialvalg tilpasset mgivelsene. Bebyggelsen skal ta vare på g utvikle eksisterende landsbybilde (3-6) Bakeriet skal bevares, g integreres i utbyggingen av S6. (3-6)
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 10 3.3 Vurdering av supplerende retningslinjer fr arkitektur I sum gir bestemmelser g retningslinjer i gjeldende planer, gde styringsredskaper fr videre detaljering i sentrum. Det kan likevel være nyttig å ha nen flere knkrete redskaper til å vurdere hva sm er viktig å bevare, g hvilke kvaliteter det er viktig å bygge videre på. Hva betyr det å tilpasse seg mgivelsene, når mange vil mene at ikke mgivelsene har de nødvendige kvalitetene en kan bygge videre på? Et annet spørsmål er hva landsbybildet faktisk er. Begrepet gir asssiasjner til ne vennlig, intimt g kselig, men står gså i kntrast til ne av det sm i dag er etablert i sentrum. Det vises til retningslinjene fr hvilke føringer det er viktig å vurdere ved nye planer g tiltak i sentrum.
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 11 4 ENERGI OG MILJØ 4.1 Om energi g miljø i Randaberg sentrum Energi g miljø er en samlebetegnelse, der en har definert dette til energibruk g ulike typer frurensning, samt avfallshåndtering. Randaberg sentrum er etablert ver tid, g har energiløsninger iht. gjeldende lvverk ved etablering. De fleste bygninger i dag benytter elektrisk ppvarming. Andre alternativer sm varmepumper etc. frekmmer, men det finnes ikke en samlet versikt ver energibruken, verken fr hvert enkelt bygg eller samlet. Det er et ptensial fr at sentrum er påvirket at tidligere virksmheters eventuelle frurensninger til grunnen. Bilbruken i sentrum er relativt str, sentrums beliggenhet g størrelse tatt i betraktning. Disse utgjør gså et bidrag til utslipp, støy g frurensing i sentrum. Det er ikke en felles plan fr avfallshåndtering i sentrum. Sentrum har et ptensiale fr etablering av kllektive g større nedgravde anlegg. 4.2 Overrdnede føringer 4.2.1 Kmmunedelplanen Energibesparende g fleksible løsninger, frtrinnsvis kllektive, g løsninger sm minsker utslipp til luft g vann vektlegges. Alle bygg skal ha varmegjenvinning Alle nybygg skal benytte miljøvennlige løsninger Miljøriktige energiløsninger i kmmunale bygg Miljøvennlige transprtløsninger Klimaplan med eget avsnitt m sentrum Miljøvennlig håndtering av avfall Anlegg fr renvasjn skal ikke gi lukt g støy Ulike krav til parkeringsløsninger Støykrav iht. MDs retningslinje 4.2.2 Områdereguleringsplanen Reguleringsplanen har rekkefølgekrav m at det skal utarbeides en renvasjnsteknisk plan fr sentrum. Det skal freligge dkumentasjn/grunnundersøkelser sm redegjør fr eventuell frurensing i bakken, g hvrdan denne skal håndteres før rammetillatelse gis.
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 12 Parkeringskrav sm i nen grad, legger til rette fr en reduksjn av antall parkeringsplasser, g legger til rette fr flere sykkelparkeringsplasser. Ambisjn m at parkeringsanlegg i størst mulig grad plasseres under bakken. Oppfølgende krav m støy, g dkumentert støynivå med ulike transprtmønstre sm følge av planen. Ingen bestemmelser m bruk av energi (Krav i TEK 10 gjelder). 4.3 Vurdering av supplerende retningslinjer fr energi g miljø Byggteknisk frskrift (TEK 10) gir mange knkrete føringer fr dette kvalitetsmrådet. Det er hverken hensiktsmessig eller tillatt å sette andre g strengere (eller mer fleksible krav) i en reguleringsplanen fr bruk av energi. Mål g intensjner fra kmmunedelplanen er i str grad dekket inn av bestemmelser i TEK 10. Tek 10 stiller gså miljøkrav til byggverk g prdukter i byggverk. Bestemmelse m at varmepumper ikke kan plasseres uten tillatelse, ppfattes sm en bestemmelse m gd estetikk. Varmepumper kan etableres, men det skal føres kntrll med etableringen fr å unngå skjemmende anlegg. Øvrige krav knyttet til parkering, renvasjn g grunnundersøkelser anses sm gde fr dette kvalitetsmrådet, g det er vurdert at det ikke er hensiktsmessig å frsøke å detaljere dette ytterligere.
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 13 5 UTEROM 5.1 Om uterm i Randaberg sentrum Med uterm mener vi her både veger, trg, parker.a. utepphldsareal. Randaberg sentrum har i dag flere tydelige g flere uavklarte uterm. Mye av sentrum framstår sm grått, med et betydelig utviklingsptensiale jf. mrådereguleringsplanen. Det er i dag stre asfalterte arealer sm benyttes til parkering. De grønne mrådene er i hvedsak trget g parken. Private g felles uterm har fte en lukket karakter g varierende kvalitet, g bidrar lite til visjnen m et grønt sentrum. Det er satt i gang flere tiltak initiert av kmmunedelplanen. Landsbyprter g blmster- g urteprgram er blant tiltakene sm er gjennmført, g har skapt ppmerksmhet g innhld til visjnen m landsbyen Randaberg. 5.2 Overrdnede føringer 5.2.1 Kmmunedelplanen Kmmunedelplanen har fkus på utearealer gjennm ulike føringer. Planer Frmingsveileder fr sentrum Egen plan fr trget g bygningene rundt Vann Landsbybrønn i sentrum Åpne vannveier i sentrum, vann i ulike frmer. Grønt Vinterhage i gågatene med ekstiske planter Eget blmster- g urteprgram Vintergrønne planter i sentrum Alleer langs innfartsårene til sentrum Bevare trær Frimråder, parker rekreasjnsmråder Frimrådene tilgjengelige fr alle grupper. Attraktive g trygge rekreasjnsmråder med tilgjengelighet fr alle. Parkmrådene skal understøtte de identitetskapende trekkene i den grønne landsby. Parker, trg g alle gater skal ha kntakt g danne en verrdnet grønnstruktur. Ikke bygg g anlegg i parker g frimråder Andre uterm Skal signalisere viktige funksjner Frdig, fargerikt g vennlig
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 14 Dempe de grå arealene Ftgjengere skal krysse kjøreveg i gateplan Miljøgater Bebyggelsen skal gi gde gate- g uterm Materialvalg g utfrming skal ta hensyn til alle brukergrupper Bestemmelser m krav til arealstørrelser til private g felles uterm 5.2.2 Områdereguleringsplanen Å ppnå en endring i frhld til utearealer i sentrum har vært et hvedelement i mrådereguleringsplanen. Først g fremst vil dette skje gjennm nybygging, der nye prsjekter vil ha krav til finansielle bidrag til ffentlige rm, samt prsjektlkale tiltak med felles g private grøntarealer. Parkeringsanlegg under bakken vil gså bidra til at eksisterende parkeringsplasser på bakken ver tid blir redusert, g man ppnår et tettere, grønnere g mer intimt sentrum i tråd med verrdnede intensjner. Under listes et sett med bestemmelser i plan sm bidrar til kvalitet, utver de mekanismer sm skjer ved gjennmføringen av utbyggingen. Ssial kntrll av pphlds- g gangarealer (2-2) 50 % av utepphldsarealet skal være slbelyst ved vårjevndøgn kl. 15.00 (3-5) Felles utepphldsarealer skal utfrmes med bruksmessig g estetisk høy kvalitet (3-5) Felles utepphldsarealer skal ha gde lkalklimatiske frhld (3-5) 1. etasje skal ha vindu/ inngang fr hver 10. fasadelengde (3-6) Bebyggelsen skal fremme gde gate- g uterm (3-6) Utmhusplan/ gatebruksplan sm viser beplantning g møblering (4-2) Gangareal skal pparbeides med høy estetisk g funksjnell verdi. Gangareal kan beplantes (4-4). Utmhusplan sm vurderer trg, vannveg, gatefunksjner (4-5). Krav til utearealer er skjerpet i mrådereguleringsplanen ift. Kmmunedelplanen. I bestemmelser har en lagt til grunn føringer fr kvalitet angitt i Reginalplan fr Jæren. 5.3 Vurdering av supplerende retningslinjer fr uterm Kmmunedelplanen g reguleringsplanen gir gde styringsmuligheter. Retningslinjer fra kmmunedelplanen gjengis i nødvendig grad fr å kmplettere bestemmelser der disse er ne verrdnede.
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 15 6 UNIVERSELL UTFORMING 6.1 Om universell utfrming i Randaberg sentrum Randaberg sentrum har utviklet seg ver tid, g uterm g ffentlige bygninger har lagt til rette lagt fr dette i tråd med gjeldende krav på etableringstidspunktet. Fkuset på universell tilgjengelighet har økt, spesielt seneste 10 år, g dette gjenspeiles i bygg g anlegg av nyere dat. Sentrum har i utgangspunktet gde frutsetninger fr etablering av gde universelt utfrmede løsninger, i kraft av at små nivåfrskjeller innenfr planmrådet. 6.2 Overrdnede føringer 6.2.1 Kmmunedelplanen fr Randaberg sentrum Prinsippene fr universell utfrming skal legges til grunn ved utfrming i sentrum. Universell utfrming innebærer at utfrmingen av alle publikumsrettede anlegg, både i det ffentlige rm g privat g ffentlig bebyggelse, trafikkanlegg g så videre, skal være slik at den skal brukes av alle, uten spesialtilpasninger fr enkeltgrupper. Det skal redegjøres fr hvrdan disse er hensyn er ivaretatt. Det vises til «Tilgjengelighet fr alle», rundskriv T-5/99 MD g fylkesdelplan fr universell utfrming. Krav m gatebruksplan, der en må legge til grunn universelle løsninger, iht. lvkrav. 6.2.2 Områdereguleringsplanen Krav m universell utfrming skal legges til grunn fr planlegging av ffentlige mråder, felles utearealer g atkmstsner. Alle leiligheter skal ha universell utfrming (2-2). Krav m 5 % HC-parkering (3-2). 6.3 Vurdering av supplerende retningslinjer fr universell utfrming. Kmmunedelplanen g mrådereguleringsplanen angir gde styringsredskaper fr kvalitetsmrådet. Etter at kmmunedelplanen ble vedtatt i 2009, har ny plan- g bygningslv med tilhørende frskrift (TEK 10) trådt i kraft. Denne supplerer bestemmelsene i verrdnede planer, g angir flere supplerende krav sm legges til grunn ved planlegging g prsjektering av nye utbyggingsprsjekter. På bakgrunn av lvmessige krav g krav i plan, vurderes det at det ikke vil være behv nye supplerende retningslinjer til kvalitetsmrådet. Områdereguleringsplanens krav m at alle leiligheter skal være universelt utfrmede, er et skjerpet krav både iht. lvverk g kmmunedelplanen.
Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 16 7 KVALITETSPROGRAMMETS RETNINGSLINJER 1 Arkitektur 1.1 Detaljreguleringsplaner skal i utgangspunktet ikke legge til rette fr en bebyggelse på mindre enn 80 % av øvre ramme. Fr lavere utnyttelse kreves spesiell begrunnelse. 1.2 Ved detaljregulering vil nrmalt følgende dkumentasjn kreves fr å dkumentere bebyggelsen; Snitt Illustrasjnsplan Sl- g skyggediagram. Overnevnte dkumentasjn må dkumentere knsekvenser fr ny bebyggelse g tilliggende sentrumsbebyggelse. Det skal så langt det lar seg gjøre gså redegjøres fr funksjner i ny bebyggelse. 1.3 I prsjekter hvr bliger er kmbinert med annen virksmhet skal bligene ha egen atkmst. 1.4 Det kan tillates baldakiner g tak ut ver frmålsgrense fr byggemrådene. 1.5 Balknger mer enn 60 centimeter utenfr byggelinje tillates ikke mt gate. Balkng må ha minimum 4,0 meter fri høyde ver frtau. Høye, lukkede skkeletasjer mt ffentlig gate tillates ikke. 1.6 Det er ikke tillatt å sette pp elementer på eksisterende bygg uten tillatelse, dette gjelder parablantenner, varmepumper g så videre. 1.7 Sikkerhetsgitre skal være innvendig mntert 1.8 Fasadeutfrmingen i første etasje bør bidra med gd belysning. 2 Uterm 2.1 Parkmråder g trg skal bevares g videreutvikles sm sammenhengende attraktive g trygge rekreasjnsmråder, med gd tilgjengelighet fr alle. Områdene skal utvikles slik at de understøtter de identitetsskapende trekkene i den grønne landsbyen. Parker, trg g allégater skal utvikles med gd kntakt slik at disse mrådene, sammen danner en verrdnet sammenhengende grønnstruktur. 2.2 Et sammenhengende landsbygulv skal være utgangspunktet fr utfrming av landsbyrmmene i sentrum. Frmgivning g materialkvalitet skal ha et langsiktig perspektiv. Materialvalg g utfrming skal ta hensyn til alle brukergrupper. 2.3 Varelevering skal skje på byens premisser g ikke være til unødig ulempe fr bruken av gatene g frtauene. 2.4 Dersm hus brenner eller rives skal det sikres midlertidig pparbeidelse med grønt dersm det skal gis rivingstillatelse.