SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM



Like dokumenter
Rammeverk for kvalitetssikring av forskerutdanningen. Gerhard Yngve Amundsen UHR, Nasjonal forskerutdanningskonferanse 2015

Saksliste: Kandidatundersøkelse plan for gjennomføring Revisjon av kvalitetssystemet for utdanning

Tilsyn med studiekvalitet. Øystein Lund Tilsynsdirektør NOKUT

1 Om forvaltningsrevisjon

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

Innkalling til møte 1. juni Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU

Høyt & lavt Bø i Telemark AS. TILSYNSRAPPORT NR. 17/925-3 med pålegg

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

Hovedkontormodellen. - sertifiseringsløsning for større organisasjoner

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF.

Årshjul for eierstyring høsten 2017/våren-2018 og forslag til opplegg for dialogmøter

Horten videregående skole Utviklingsplan

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen

Jakten på tidstyvene i Asker

NOKUTs vurdering av status halvannet år før utdanningene skal opp og stå. Øystein Lund

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

Handlingsplanen revisjon av kortversjon. Utkast. 1) Forord v/rektor og direktør. 2) Historikk

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon:

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Strategisk plan for Eidsvåg skole

Arbeid med læringsutbyttebeskrivelser i tilsynet med eksisterende studier

Kvalitetssystemet ved UiS. støtte- enheters årsrapport for arbeidet med kvalitet

Kvalitetshåndbok BVS. for. Basert på ISO 9001;2008. Utgave Nr. Revisjons dato Første utgave F. Hinrichsen

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Handlingsplan

SAK 6: Handlingsplan for 2014

U n n t a t t o f f e n t l i g h e t j f r f o r v a l t n i n g s l o v e n 1 3. Studentens navn og studentnummer: Utdanning:

Unntatt offentlighet jfr forvaltningsloven 13

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

Studium i Intelligent modellering (BuildingSMART)

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole

Etiske retningslinjer for TeliaSonerakonsernet

HØRING - NASJONALE MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE - SVAR FRA DET MEDISINSKE FAKULTET, UNIVERSITETET I TROMSØ

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Hvor fornøyde er fagskolestudentene med kvaliteten på utdanningen sin? Analysedirektør Ole-Jacob Skodvin og prosjektleder Magnus Strand Hauge

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Demensplan Fagutvikling og kompetansehevende tiltak

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

Strategisk plan Senter for Ibsen-studier Universitetet i Oslo

Studiebarometeret introduksjon. Kristina Skåtun, NOKUT

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

Kommunestyret

Demensplan Fagutvikling og kompetansehevende tiltak

Veiledning faglig leder

Strategi og virksomhetsplan NSRs hovedmål: NSRs arbeidsområder angis i forbundets formålsparagraf (paragraf 2):

Læringsmiljøarbeidet ved Universitetet i Tromsø

Vedtekter Studieforbundet KOR 2016

HANDLINGSPLAN Vedlegg til. Regional samfunnskontrakt Agder

tilsagnsperioden som er angitt for hvert fag i tabellen under. Det tas forbehold om

Inngått mellom Høgskolen i Sørøst-Norge, (HSN) Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap og skoleeier i.kommune.

Programmandat. Sør-Øst

U n n t a t t o f f e n t l i g h e t j f r f o r v a l t n i n g s l o v e n 1 3. Studentens navn og studentnummer: Utdanning:

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm,

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Reglement for eldrerådet

Reglement for rådet for personer med funksjonsnedsettelse

Verdiskapende utvikling - ikke gammeldags forvaltning

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

COP 24: Norsk strategi for forhandlingene og oppfølging av Parisavtalen

REFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- og styringssystemer

HM S -PERM oljevern HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 0 Rev

Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie. Plan for kvalitet i SFO - Lunner kommune. Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet 2005/36/EF med endringer 2013/55/EU. Linda Jamtvedt Børresen, seniorrådgiver NOKUT

Beredskapsplan ved kriser

Transkript:

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1

1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr høyere utdanning ha et kvalitetssikringssystem. Den generelle delen av Samisk høgskles kvalitetssikringssystem bestemmer mål g rammer fr kvalitetssikringsarbeidet ved Samisk høgskle. I den generelle delen beskrives gså ansvars- g arbeidsfrdeling i kvalitetssikringen. Grunnlaget fr Samisk høgskles kvalitetsarbeid er: - Lv m universiteter g høyskler - NOKUTs frskrift m kvalitet i høyere utdanning - WINHECs kvalitetsmål Samisk høgskle har følgende styringsdkumenter sm er gså er grunnlaget fr kvalitetsarbeidet: - Strategiplan fr Samisk høgskle - Etiske retningslinjer - Kvalitetssikringssystemets generelle del 2. Samisk høgskles kvalitetssikringssystem Kvalitetssikringssystemet ved Samisk høgskle skal være et verktøy sm sikrer at all virksmhet ved Samisk høgskle har høy kvalitet g at det er en kntinuerlig kvalitetsutvikling. Kvalitetssikringssystemet skal være et verktøy sm virkeliggjør Samisk høgskles mål sm urflksinstitusjn sm ivaretar g utvikler det samisk språket, den samiske kulturen g samfunnene. Samisk høgskle er etablert fr å spesielt ta hensyn til samiske interesser g behv i frbindelse med høyere utdanning g frskning. Samisk høgskle skal med sine studietilbud prdusere kandidater sm gjennm studiene har tilegnet seg kunnskap, infrmasjn g kmpetanse sm er til nytte fr både studentene selv g det samiske samfunnet. Samisk høgskles målsetning er at kvalitetssikringssystemet skal: Sikre høy kvalitet i studiene Sikre et gdt læringsmiljø fr studenter Sikre at studenter gjennmfører studier til nrmert tid med et gdt resultat Både ansatte g studenter skal kjenne til g ha et eierfrhld til kvalitetssikringssystemet g være med på kvalitetsarbeidet. Kvalitetssikringssystemet er et levende system sm hele tiden er i utvikling. Kvalitetssikringssystemet skal sikre at kvalitetsarbeidet fungerer g at avvik ppdages. Kvalitetssikringssystemet skal sikre at både interne g eksterne kvalitetskrav ppfylles: - Kvalitetssikring i frhld til studenter 2

Kvalitetssikringssystemet skal sikre høy kvalitet i studenters læring g læringsmiljø g i frhld til studenttjenester. Systemet skal beskrive prsesser g rutiner sm har tilknytning til læringsprsesser g læringsmiljø g sm mtiverer studenter til å delta i arbeidet. - Institusjnens interne kvalitetssikring Systemet skal være med på å bygge pp en slid kvalitetskultur g systematisere prsesser g rutiner sm sikrer en gd ressursutnyttelse g at fastsatte mål ppnås. - Kvalitetssikring i frhld til eksterne krav Kvalitetssikringssystemet skal utvikle studienes mål, innhld g metder slik at disse tilfredsstiller samfunnets behv g sikrer studienes relevans. Systemet skal sikre at Samisk høgskle følger lver g frskrifter g ellers myndigheters krav g frventinger. - Kvalitetssikring sm urflksinstitusjn Samisk høgskle skal innen egen faglig prfil være med på å dekke det samiske samfunnets behv i frhld til utdanning g frskning. Samisk høgskles virksmhet skal følge g være en del av utviklingen av urflksfrskning g utdanning, g følge WINHECs kvalitetsmål fr frsknings- g utdanningsvirksmhet. Samisk høgskle skal med sin virksmhet være med på å påvirke at vitenskapelig kunnskap bygger på tradisjnell kultur g naturfrståelse, samt sikre at virksmhetens resultater frmidles til samfunnet. Samisk høgskles kvalitetssikringssystem består av 5 kvalitetsdimensjner: - Opptakskvalitet - Studiekvalitet - Eksamenskvalitet - Frskningskvalitet - Rammekvalitet Kvalitetshåndbka, sm ligger på Samisk høgskles hjemmeside skal ha tydelige mål i frhld til hver kvalitetsdimensjn. Kvalitetshåndbka skal gså beskrive gjøremål, ansvarlig, utfører g relevante dkumenter/reglement. 3. Organisering g ansvar Samisk høgskle sm rganisasjn er utgangspunktet fr kvalitetssikringssystemet. Det er viktig at rganisasjnen har en tydelig ansvarsfrdeling, men samtidig skal hele rganisasjnen delta i utviklingsarbeidet. Organisasjnskart fr Samisk høgskle: 3

Ansvars- g arbeidsfrdeling Styret fr Samisk høgskle er høgsklens øverste styringsrgan, g har det øverste ansvaret fr kvalitetssikringen ved Samisk høgskle. Styret fr Samisk høgskle vedtar kvalitetssikringssystemets generelle del g vedtar med dette de generelle rammene fr Samisk høgskles kvalitetssikringsarbeid. Høgsklestyret behandler årlig høgsklens kvalitetsrapprt, sm gir et helhetlig bilde av Samisk høgskles kvalitetssikringsarbeid g kvalitetsutvikling. Følgende ledere g styringsrganer har et spesielt ansvar fr kvalitetssikringsarbeidet: Rektr er høgsklens øverste faglige leder g leder fr høgsklestyret. Rektr har, sm styreleder, det øverste ansvaret g ledelse av institusjnens virksmhet g skal påse dette Høgskledirektøren er Samisk høgskles administrative leder, innen de rammer høgsklestyret vedtar. Direktøren har ansvaret fr at kvalitetssikringssystemet fungerer i 4

henhld til fastsatte mål, g fr at kvalitetsarbeid gjennmføres g at kvalitetsarbeidet årlig evalueres g rapprteres til høgsklestyret. Høgskledirektøren har et verrdnet ansvar fr alle administrative enheters kvalitetssikringsarbeid. Studiesjefen, frsknings- g studieadministrasjnen, har det perasjnelle ansvaret fr drift g revisjn av kvalitetssikringssystemet. Studiesjefen har, i nært samarbeid med ledere fr fagagahtiene (fagavdelingene), ansvaret fr administrativ tilrettelegging fr pptaks-, studie-, eksamens- g frskningskvalitet. Ledere fr administrative enheter (mellmledere) ved Samisk høgskle har ansvaret fr kvalitetsarbeidet g kvalitetsutvikling innen egen enhet. Frsknings- g studiestyret (DOS) skal sikre kvaliteten g kvalitetssikringsrdningen i Samisk høgskles virksmhet. DOS vedtar nærmere kvalitetsmål g rdninger fr de frskjellige kvalitetsdimensjner i frbindelse med utdanning g frskning. DOS skal DOS skal føre tilsyn med det faglige miljøets, læringsmiljøets g støttefunksjnenes kvalitet. DOS vedtar g revidererevalueringssystemet g evalueringsrdninger sm er del av kvalitetssikringssystemet. Ledere fr fagavdelingene leder Samisk høgskles faglige enheter. Lederne fr fagavdelingene har ansvaret fr å følge pp g utvikle kvalitetssikringsarbeidet innen egen avdeling. Viser til S-sak 05/09 hvr mandat g arbeidsinnhld fr fagavdelingenes ledere fremkmmer. Læringsmiljøutvalget har ansvaret fr å delta i planlegging av tiltak i frhld til læringsmiljø g ivareta studenters sikkerhet g trivsel. Ansatte skal ta ansvaret fr kvaliteten i eget arbeid. Ansatte skal kntinuerlig arbeide med egen kvalitetsfrbedring g fleksibilitet. Studenter har ansvaret fr egen læring. Studenter har gså ansvaret fr å aktivt delta i utvikling g frbedring av læringsmiljø g studier. Studenter har ansvaret fr å delta i evalueringer sm er del av kvalitetssikringssystemet. 4. Hvedmål fr kvalitetsdimensjner Kvalitet sm urflksinstitusjn Rektr har, sm institusjnens øverste leder, ansvaret fr å sikre at Samisk høgskles virksmhet er med på å støtte pp m målet m å være et ledende samisk g urflksinstitusjn. Dette betyr at 5

WINHECs kvalitetsmål skal være grunnlaget fr virksmheten. Ledere fr fagavdelingene har ansvaret fr at undervisnings- g frskningsvirksmhet innen egen avdeling støtter pp m dette målet. Opptakskvalitet Opptakskvalitet gjelder både fr frmelle krav i frbindelse med pptak g pptakets resultater. Gd pptakskvalitet betyr at Samisk høgskle har tilstrekkelig med søkere g at søkernes frkunnskaper høyt nivå. Samisk høgskle skal ha et gdt pptakssystem sm mfatter prsesser fra rekruttering til mttak av nye studenter. Samisk høgskle skal sikre kvaliteten av infrmasjn sm rapprteres internt g eksternt. Samisk høgskle skal systematisere g analysere nøkkeltall g tiltak i frbindelse med pptak. Disse skal være del av den årlige rapprteringen til høgsklestyret. Frsknings- g studiestyret har ansvaret fr pptakskvaliteten. Studiesjefen har ansvaret fr å administrativt tilrettelegge fr gd pptakskvalitet. Studiekvalitet Studiekvalitet gjelder frhld sm påvirker studenters læringsprsess g derav hvr relevant utdanningen er fr studenter. Studiekvalitet innehlder prgramkvalitet, undervisningskvalitet g relevans i frhld til behvene i det samiske samfunnet. Disse fungerer sammen g påvirker hverandre. Samisk høgskle skal ha et system sm sikrer gd studiekvalitet. Evalueringer er i sentrum av studiekvalitet g Samisk høgskle skal ha et system fr evaluering av studiekvalitet på ulike nivåer g ppfølging av dette. Denne infrmasjnen skal være del av institusjnens årlige rapprt til styret. Frsknings- g studiestyret har ansvaret fr studiekvaliteten. Ledere fr fagavdelingene er ansvarlige fr å sikre gd studiekvalitet g kvalitetsutvikling innen egen avdeling. Studiesjefen g studieadministrasjnen har ansvaret fr å administrativt tilrettelegge fr gd studiekvalitet. Eksamenskvalitet Eksamenskvalitet er studentenes læringsutbytte g studienes relevans i frhld til studieplanenes mål, studenters persnlige utvikling g gjennmføring. Samisk høgskle skal jbbe fr at så mange studenter sm mulig får gde faglige resultater g gjennmfører studier til nrmert studietid. Samisk høgskle skal følge nasjnale g lkale eksamensregler. Samisk høgskle skal ha systemer g rutiner i frbindelse med eksamen g sikre kvaliteten av infrmasjn sm rapprteres internt g eksternt. Institusjnen skal systematisere g analysere nøkkeltall i frbindelse med eksamensresultater. Dette skal være del av institusjnens årlige rapprt til styret. Frsknings- g studiestyret er ansvarlige fr eksamenskvaliteten. Studiesjefen g studieadministrasjnen har ansvaret fr å administrativt tilrettelegge fr gd studiekvalitet 6

Frskningskvalitet Frskningskvalitet består av frskeres vitenskapelige arbeidssituasjn ved Samisk høgskle g målet er å sikre at høgsklens frskningskmpetanse systematisk tas hensyn til. Frskningsresultater er sentrale i denne kvalitetsdimensjnen. Samisk høgskle skal legge til rette fr vilkår fr gjennmføring av frskning. Samisk høgskle skal sikre frmidling g publisering av frskningsresultater til samfunnet. Samisk høgskle skal gså sikre at frskningsresultater kmmer til nytte i Samisk høgskles interne utvikling g undervisning. Samisk høgskle skal ha støttefunksjner sm sikrer gd ledelse, samrdning g rapprtering av institusjnens helhetlige frsknings- g utviklingsarbeid. Institusjnen skal systematisere g analysere nøkkeltall i frbindelse med eksamensresultater. Dette skal være del av institusjnens årlige rapprt til styret. Frsknings- g studiestyret er ansvarlige fr frskningskvaliteten. Ledere fr fagavdelingene har ansvaret fr faglig ppfølging av g tilrettelegging fr frskningskvalitet innen egen avdeling. Studiesjefen g frskningsadministrasjnen har ansvaret fr administrative støttefunksjner. Rammekvalitet Samisk høgskle skal tilby mderne infrastruktur, teknlgi g tjenester fr studie- g frskningsvirksmheten. Samisk høgskle skal ha et gdt g fleksibelt arbeidsmiljø sm ppfyller fastsatte mål. Brukermråder g deltakelse, stabilitet, fleksibilitet g tjenestekvalitet er viktige mål fr alle deler av rammekvaliteten. Høgskledirektøren har et øvre ansvar fr alle enheters kvalitetsarbeid. Mellmledere ved disse enheter har ansvaret fr kvalitetsarbeidet g utvikling ved egne enheter. Mellmledere er ansvarlige fr at rutiner g systemer fastsettes fr egen virksmhet g fr at disse følges. Kvalitetsavvik Avvik er manglende ppnåelse av kvalitetsmål. Avvik er gså frhld g hendelser sm hindrer Samisk høgskle i å ppretthlde g frbedre kvalitet. Samisk høgskles ansatte g studenter har ansvar fr å melde inn avvik ved avvikssystemet sm er pprettet fr dette. Frsknings- g studiestyret har ansvaret fr dette systemet g dette skal rapprteres årlig til høgsklestyret i høgsklens kvalitetsrapprten 7