Vi har
Sykkelheisen Trampe Kåret av CNN til ett av verdens sju kuleste transportmidler
Trampe Verdens første og eneste sykkelheis og byens nest største turistattraksjon i Brubakken på Bakklandet. Den 130 meter lange heisen ble bygd i 1993. En unik oppfinnelse som av og til også er til hjelp for syklister
100 grunner til å elske Trondheim 1. Håkon Bleken 2. UKA 3. Bymarka 4. NTNU 5. RBK 6. Barnehagedekning 7. Svartlamoen 8. Olavsfestdagene 9. Bakklandet 10.Sintef 11.Julebrus 12.Miljøpakken
Miljøpakken for transport i Trondheim Oddgeir Myklebust Miljøpakkens sekretariat
Reisevaneundersøkelse - RVU Hvordan reiste du til arbeid/skole siste normale arbeidseller studiedag? Hovedreisemiddel Sykkel Gange Kollektiv Bilfører Bilpassasjer
Bakteppe: Trondheimsregionen en region i vekst 285.000 innbyggere i Trondheimsregionen 190.000 i Trondheim 250.000 i 2050?
Trondheim: Byvekst det siste hundreåret Generalplan 1965 Plan for byvekst Kommuneplan 2003: Bygge byen innover 1915 1945 1970 1980 2000
Utfordring: 40-60.000 nye innbyggere i 2050?
Utfordring Stor befolkningsvekst: 250.000 innbyggere i 2050 Betyr ca 245.000 nye reiser daglig 1000000 900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 Antall reiser pr dag 112000 69000 404000 202000 359000 359000 2013 2050 Kollektiv Gang/sykkel Bil 13
Miljøpakken et offentlig samarbeid
Ny samarbeidsmodell Politiske organ/utvalg Kontaktutvalg Styringsgruppe JBV FM TK SVV STFK Trondheimsregionen STØTTE- FUNKSJON Prosjektstyring og økonomi Kommunikasjon SEKRE TARIAT MP PROGRAMRÅD STFK TK SVV JBV Administrativ koordinering FAG RÅD STFK TK SVV JBV Faglig koordinering AtB SVV JB STFK TK TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV Temagrupper Prosjektsamarbeid Kollektiv Sykkel Sikkerhet Støy Gåing Store prosjekt
Hvorfor? Trondheimsregionen er i sterk vekst Lokale miljøproblemer og globale klimautfordringer krever at vi tar tak i trafikkutfordringene Vi må legge til rette for mer effektiv trafikkavvikling både for innbyggere og næringsliv En større del av transporten må skje til fots, på sykkel, buss og trikk
Klimaavtalen 2015 195 land er enige om å stoppe klimautslippene på 1,5 2.0 grader innen 2050
Miljøpakken har 10 klare mål 1. CO 2 utslipp fra transport reduseres med minst 20 % 2. Andelen reiser med privatbil reduseres fra 58- til 50 % 3. Et helhetlig gang- og sykkelvegnett skal på plass (800 mill kr) 4. Framkommelighet for kollektivtransport bedres med 25 % (2010) 5. Alle nasjonale forskrifter for lokale bymiljø ivaretas 6. Antall personer som plages av trafikkstøy reduseres med 15 % 7. 80 % av nye boliger innenfor eksisterende tettstedsstruktur, 60 % av nye arbeidsintensive arbeidsplasser innenfor Kollektivbuen 8. Klimautslipp fra transport i egen virksomhet reduseres med 40 % 9. Arbeide for at andre private og offentlige aktører gjennomfører tilsvarende tiltak 10. Antall trafikkulykker reduseres med minst 20 % med Nullvisjonen som rettesnor
Mye penger: 14-15 milliarder Lokale gater og miljø 50 % Hovedveger Gåing og trafikksikkerhet Sykkel 50 % Kollektivtransport, sykkel, trafikksikkerhet og miljø Kollektivtrafikk 20 % Hovedveg
Spleiselag hvor alle bidrar 264 1038 2350 1349 2065 1259 7407 Kommunen Fylkeskommunen Bompenger Stat Veg Stat Program Belønning Inv tilskudd Finansiering i perioden 2010 2024 (mill kr)
Bompæng!!?
Mange store og små prosjekter over hele byen 230 prosjekter så langt 120 avsluttede prosjekter 20-30 ferdigstilles i 2015 16 forprosjekt utredes 15 prosjekt under regulering 15 prosjekt byggeplanlegges
Fullføre hovedvegnett AMBISJONENE:
Videreføring E6 Sør startet i 2016 (3,03mrd)
Flere reiser med kollektivtransport Kollektiv: 60 % vekst 2008-2014 Sponser kollektivtrafikk i region med 120 mill/år (195 i 2020) 2009/10 2013/14 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 43 % 27 % 46 % 26 % 9 % 10 % 8 % 11 % 7 % 8 % 3 % 3 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet
Prioritert kollektivtrafikk Reservering av 5 km kjørefelt for busstrafikk Hovedinnfart sør: 40-50 % reduksjon i bilkapasiteten 15 % reduksjon i biltrafikken 16-/25 % kortere kjøretid med buss i morgen-/ettermiddagsrush Kollektivfelt Eksist. koll.felt Ny Nye bussprioritering koll.felt 2008 3
Bedre busstilbud i hele byområdet Nye gassbusser, flere avganger og lavere takster
Flere sykler Sykkel: 51% vekst til/fra Midtbyen 2010-2014 2009/10 2013/14 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 43 % 27 % 46 % 26 % 9 % 10 % 8 % 11 % 7 % 8 % 3 % 3 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet
VISJON: Norges beste sykkelby MÅL: Tre mål! 1. Flere syklister Sykkelandelen skal dobles (fra 7,5 til 15 %) Spesielt flere barn, unge og kvinner 2. Tryggere å sykle Færre skadde syklister Flere syklister føler seg trygge i trafikken Trafikkareal merkes og farges 3. Enklere å sykle Et sammenhengende hovednett VIRKEMIDDEL: Bygge gode fysiske anlegg Etablere gode drifts- og vedlikeholdsstandarder Drive effektiv kommunikasjon og opplæring Utvikle sykkelvennlig arealbruk Tilrettelegge for sykkel på kollektivtransport RETNINGSLINJER FOR PLANLEGGING:
Tiltak for syklister - ca 1,5 mrd
Hovedvegnett for syklister
Sykling kutter bilkøer 45 000 sykkelturer hver dag 1000 sykler inn over Elgeseter bru kl 7-9 hver dag. Tilsvarer 7 km bilkø. 10 000 sykler til Midtbyen daglig
Flere går 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 2009/10 43 % 2013/14 27 % 46 % 26 % 9 % 10 % 8 % 11 % 7 % 8 % 3 % 3 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet
Gå-satsing
Gåtiltak Snarvegene Blomsterstien, Fuglesangen og Festningen åpnet i 2015
Tryggere skoleveger og forbedring av ulykkespunkt Trafikksikkerhet
Reduserte miljøproblemer Rv 706 Stavne E6 Tiller Kystadlia
Redusere egne utslipp Elbil-pool gir lavere utslipp fra kommunens kjøretøy Mest miljøvennlige bussparken i landet
Arealbruk og parkering - rett virksomhet på rett plass 80 % av nye boliger skal komme innenfor eksisterende tettstedsstruktur 60 % av nye arbeidsintensive arbeids-plasser innenfor Kollektivbuen Maks-grense for antall P-plasser i sentrale bydeler Ikke flere P-plasser i sentrum
Byutvikling og transportsystem - Ca 1500 nye boliger pr år - Langsiktig potensial 75000 - Koordinering av utbygging og transporttilbud
Reiserådgivning: Informasjon, markedsføring, kampanjer og arrangement
Trendbrudd i transporten i Trondheim Reisemåter i Trondheim, spørreundersøkelser 2009/2010 og 2013/14 50 % 45 % 40 % 35 % 43 % 15 000 færre bilturer 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 27 % 46 % 26 % 10 % 9 % 8 % 11 % 7 % 8 % 3 % 3 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet 2009/10 2013/14 Men.: -2,3 vekst i biltrafikk i januar
Mer bilbruk i kommunene rundt Trondheim Reisemåter i Trondheimsregionen 2009/2010 og 2013/14 70 % 60 % 60% 63% 50 % 40 % 30 % RVU 2009/2010 RVU 2013/2014 20 % 10 % 0 % 17% 15% 13% 10% 4% 3% 4% 6% 2% 2% Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet Rissa og Leksvik er ikke med for sammenligning med 2009/2010
Oppskriften er kjent Må bedre konkurransevilkårene for miljøvennlig transport Bilpassasjer + + Kollektiv Mindre attraktivt å benytte bil Bilfører + Sykkel Mer attraktivt å benytte miljøvennlig transport Til fots Nødvendig å kombinere pisk og gulrot +
Målene 1. CO2-utslippene fra transport skal reduseres med minst 20 % i Trondheim innen 2018 Utvikling 2012 2013/14 2015 2016 2 50 % av alle reiser med miljøvennlig transport i 2018? 3 Trondheim skal bli Norges beste sykkelby gjennom å investere inntil 800 millioner kroner i et helhetlig gang- og sykkelvegnett innen 2018. 4 Framkommeligheten for kollektivtrafikken skal bedres. Lykkes vi? 5 Bedre byluft og bymiljø 6 Færre skal plages av trafikkstøy???? 7 En tettere by 8 Mindre utslipp fra egen virksomhet 9 Bedre reisevaner i bedrifter og skoler - reiserådgiving? 10 Færre trafikkulykker
Det grønne skiftet i transporten Elbil 5153 ladbare biler i Trondheim 7,4% elbil andel (jan 2017)
Det grønne skiftet i transporten Gass- og elbusser
Det grønne skiftet i transporten El-sykkel
Utvikling av kollektivtransport i Trondheim Superbuss eller bane?
Superbuss Bus Rapid Transit Tenk bane kjør buss Ingen entydig definisjon, men noen vanlige karakteristika er: 1. Kjøretøy: Høy kapasitet og komfort, miljøvennlig og profilert. Påstigning i alle dører 2. Stasjoner: Lang Platform. Billettering på stasjon. Relativt langt mellom stasjonene 3. Kjørebanen: a) Egne kjørefelt/gater b) Jevn kjørebane 4. ITS: Sanntidsinformasjon og prioritering i lyskryss
Hvorfor Superbuss? 43 % vekst siste 5 år. Må endre kollektivløsningene for å ta kapasitetsøkningen. Effektivitet. I dag går alle busser via sentrum. Sentrum blir flaskehals Innfører ny rutestruktur. 10 min frekvens. Bedre tilbud for de aller fleste. Kapasitetsøkning!
Satsing på superbuss Dragvoll
En stk super buss
Tre superbusslinjer settes i drift 2019 Trondheimern Tre signalruter: Kattem Ranheim Kattem Lade/Strindheim Byåsen Dragvoll FORELØPIG SKISSE
Norges første Bymiljøavtale Staten gir 1 mrd. kr. til riksveg for kollektiv, sykkel, miljø og gåing 1,4 mrd. kr. til Superbuss (50 % bidrag) 1,36 mrd. kr. i belønningsmidler
Ingen gratis lunsj Staten stiller krav Krever: NULLVEKST i personbiltrafikken, samme hvor fort byen vokser Følger med på: Trafikkutvikling Parkeringspolitikk Fortetting rundt knutepunkt og annen arealbruk Bakgrunn: Bidra til å nå nasjonale forpliktelser om kutt i utslipp av klimagasser