Yrkesfaglærerløftet, en strategi mange tiltak helhet og sammenheng? Hans Jacob Edvardsen Fagopplæringssjef Samarbeid skole-arbeidsliv i Yrkesfaglærerløftet 11-12 mai 2017 Trondheim
«Skolen er en felles møteplass der alle barn og unge skal få kunnskap og utvikle sine ferdigheter, holdninger og verdier. Skolen skal gi alle utfordringer og mestringsopplevelser, og legge grunnlaget for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet.»
ILO konvensjon 142 Artikkel 5 Politikk, retningslinjer og tiltak for yrkesrettleiing og yrkesopplæring skal utformes og gjennomføres i samarbeid med arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner, og med andre interesserte organisasjoner når det høver og er i samsvar med nasjonal lov og praksis. Norge har en lang og stolt fagarbeidertradisjon som vi skal ta vare på. Gode fagarbeidere forutsetter en god utdanning og mange nok dyktige yrkesfaglærere. Faglig sterke yrkesfaglærere kan utgjøre en stor forskjell. De bidrar til en fag- og yrkesopplæring av høy kvalitet som er tilpasset arbeidslivets behov. TRI
Lærerne som skal utdanne fremtidens fagarbeidere, må ha både et klokt hode og dyktige hender. De trenger både teoretisk og praktisk kompetanse. I et arbeidsliv i rask utvikling kreves det lærere som er vant til omstilling, som engasjert følger utviklingen i sitt eget fag, og som gir opplæring i tråd med de behovene arbeidslivet har. Målet med vår satsing er å samarbeide med arbeidslivet om å utdanne flere dyktige fagarbeidere og bidra til at flere av elevene som starter på yrkesfag, fullfører og består opplæringen sin. TRI
Utdanningsinstitusjonene som ble borte!
4 mulige scenariomodeller
Ny tilbudsstruktur VG 1 og 2 vil i større grad bli mer breddekompetanse og det trengs mer generalistkompetanse. VG 3 vil bli mer rettet mot spesialisering enn tidligere. VG 1 VG 2 VG 3 spesialisering www.telemark.no
Fremtidens kompetanse «Teknologiutvikling skaper nye former for kommunikasjon, samhandling og samarbeid i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Dagens arbeidsliv stiller høye krav til kompetanse, utdanning, omstillingsevne og samarbeid på tvers av fagfelt. Det er sannsynlig at omfanget av oppgaver som krever kompleks problemløsning og kommunikasjon, øker fremover, i tillegg til at en del rutinepregede og manuelle oppgaver vil erstattes av teknologi». Evne til selvregulert læring, samhandlingskompetanse, kreativitet, innovasjonskompetanse, kritisk tenking og problemløsingskompetanse NOU Norges offentlige utredninger 2015: 8
«Å oppdatere på maskiner er viktig for å gjøre jobben, men ikke en «kart» for lønna!» «Vi er lærere og faget vårt er pedagogikk!!»
Videreføring av Hospitering: Følgegruppa mener at utprøvingen av hospitering har forsterket inntrykket av at hospitering bidrar til samhandling, kompetanseheving, bedre overganger og bør gjennom dette gi verdifullt bidrag til bedre gjennomføring. Mye godt grunnarbeid er gjort som igjen muliggjør at hospitering kan bli et bærekraftig kvalitetstiltak på systemnivå. Skal en nå målet om at hospitering skal være en selvgående bærekraftig ordning fremover så er det noen innsatsfaktorer som må legges til grunn, og som er følgegruppas anbefalinger for videreføring. 1. Hospitering skal være en del av Yrkesfaglærerløftet. 2. Det avsettes økonomisk tilskudd til gjennomføring i ytterligere 3 år 3. Yrkesopplæringsnemndene gis en formell rolle. 4. Hospitering innarbeides i fylkeskommunenes måldokumenter. 5. Det nasjonale nettverket mellom fylkene videreføres og U-dir får ansvar for å koordinere dette i ytterligere 3 år 6. Målgruppen «spisses» og programfaglærere/yrkesfaglærere er primærmålgruppe. Faglige ledere, instruktører og fellesfaglærere sekundærmålgruppe. 7. Det utprøves kvalitative tilnærminger med dokumentert læringsutbytte som ikke forhindrer at hospiteringen kan være egenstyrt læringsaktivitet og er ubyråkratisk. 8. det etableres følgeforskning på videreføringen og som inkluderer en evaluering av nåværende status og som skal ta opp i seg a. På hvilken måte bidrar hospitering til endringer i undervisningen hos lærerne? b. Hvordan er kvaliteten på forberedelser og læringsbevissthet? c. Hva er deres læringsutbytte? d. Hva er organisatoriske forutsetninger for god forankring? 3.5 SRY-sak 09-03-2016 Yrkesfaglærerløftet (oppdragsbrev 07-16) Direktoratets forslag til plan for arbeidet. SRY vil understreke viktigheten av at nettbaserte kompetansetilbud kombineres med fysiske samlinger. Gjerne i eksisterende nettverk og fagforum i fylkeskommunen. SRY er positive og opptatt av at de faglige rådene vil bli involvert i det videre arbeidet. I tillegg til yrkesfaglærere og prøvenemnder er også instruktørene og faglige ledere en viktig målgruppe.