Region vest Veg- og transportavdelinga Samfunnsseksjonen 28.06.2016 Handlingsplan for sykkel i Region vest 2016-2017 Foto: Anja Wannag
FORORD Sykling er i vinden. Langt flere er opptatt av sykkel som transportmiddel enn for bare få år siden. Det debatteres i media og folk snakker seg varme i lunsjen. Mange av oss har egne erfaringer og klare synspunkter. Sykling som transportmiddel opptar mange av oss. Media gir både syklister, ulike sykkelløsninger, regelverk og prioritering økt oppmerksomhet. Statens vegvesen er en viktig premissgiver for satsing på sykkel. Vi skal legge til rette for at flere velger sykkel på vei til dagens ulike gjøremål. Sykling, sammen med gåing og kollektivtransport, er en sentral del av løsningen på transportutfordringene i byområdene våre. Internasjonale og etter hvert også norske erfaringer viser at høy andel persontransport med sykkel er fullt mulig å realisere. Samtidig vet vi godt at dette ikke kommer av seg selv. Økt sykling krever ambisjoner, resurser, kunnskap og godt samarbeid over tid. Sykkelandelen i Region vest varierer. I byene og tettstedene våre er vi gitt et tydelig ansvar for å tilrettelegge for at flere velger sykkel. Vi har 6 sykkelbyer i regionen vår; Førde, Florø, Bergen, Stord, Egersund og Haugesund. Gjennom satsing i sykkelbyene og bymiljøavtaler for Bergen og Nord-Jæren, vil sykkel bli gitt høyere status og økt prioritering. Handlingsplanen viser hvilke mål vi skal strekke oss etter, og hvordan vi skal jobbe for å nå fram. Jeg håper at handlingsplanen hjelper oss i Region vest til å jobbe enda bedre med å legge til rette for at flere velger sykkel som transportmiddel. Lykke til! Helge Eidsnes I
INNHOLD FORORD... I 1 INNLEDNING... 1 2 FORMÅLET MED HANDLINGSPLANEN... 1 3 NASJONALE MÅL FOR SYKKELARBEIDET... 2 NASJONAL TRANSPORTPLAN, KLIMA OG FOLKEHELSE... 2 NASJONAL SYKKELSTRATEGI... 2 UTBYGGING OG ØKONOMISKE RAMMER NASJONALT NIVÅ... 2 4 STATUS I REGION VEST... 3 SYKKELTRAFIKK... 3 EKSISTERENDE RIKSVEGNETT OG FRAMTIDIG BEHOV... 4 UTBYGGING AV SYKKELINFRASTRUKTUR LANGS RIKSVEG... 5 TRAFIKKSIKKERHET... 6 5 MÅL FOR SYKKELARBEIDET I REGION VEST... 7 STRATEGIPLAN OG RESULTATAVTALER... 7 UTBYGGING OG ØKONOMISKE RAMMER I REGION VEST... 7 HVORDAN VET VI OM VI NÅR MÅLENE?... 8 6 SYKKELARBEIDET HVA SKAL TIL?... 9 SUKSESSKRITERIER... 9 UTFORDRINGER... 9 HOVEDGREP... 10 7 TILTAK... 11 LEDELSE OG BUDSJETT... 11 KOMPETANSE... 12 BESLUTNINGSGRUNNLAG OG VERKTØY... 12 PLANLEGGING... 13 UTBYGGING... 14 DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 14 SYKKELBYER... 15 SYKKELDATA OG TRANSPORTMODELLER... 15 KOMMUNIKASJON... 16 REFERANSER... 17 II
III
1 INNLEDNING Sykling er viktig for å løse transportmessige utfordringer i byområdene som kø, dårlig luft og klimagassutslipp. Sykling gjør også byer og tettsteder mer levende og attraktive. Sist men ikke minst er sykling utmerket for folkehelsa, fordi de positive helseeffektene er så mye større enn de negative knyttet til ulykker. Det er dette som gjør at investeringer i sykling, sammen med gåing, er svært lønnsomme for samfunnet. Det er et klart potensial i Region vest for å sykle mer, spesielt i byene våre. Bergen står i en særstilling, der er sykkelandelen mye lavere enn i andre norske storbyer. Stavanger ligger bedre an, men også her er det potensial for økt sykkelbruk. Det som kjennetegner byene våre er at mange bor relativt kort fra arbeidssted eller skole, og med el-sykkel er det mulig å forsere både bakker og lengre strekninger uten å komme svett fram. For mange kan det å sykle spare verdifull tid i en travel hverdag, og samtidig gi frisk luft og opplevelser. Godt tilrettelagt sykkelparkering er eksempel på tiltak som gjør det attraktivt å velge sykkel som transportmiddel. Som vegeier og forvalter er vi med på å legge grunnlaget for at flere skal velge å sykle i hverdagen; til jobb, skole, til ærend og fritidsaktiviteter. Vi må tilrettelegge for alle aldersgrupper og ferdighetsnivåer. Det skal oppleves raskt og trygt å sykle. I byområdene kan det være utfordrende å få fram attraktive løsninger. Men med målrettet jobbing og godt samarbeid ser vi resultater. Smarte lettleste sykkelløsninger blir suksess! Dette dokumentet er første generasjon Handlingsplan for sykkel i Region vest. Det er et internt dokument som setter krav til egen organisasjon. Handlingsplanen retter seg mot de to siste årene av inneværende handlingsplanperiode, og skal rulleres i forkant av handlingsplanperioden 2018-2021. Handlingsplanen er bygget opp på følgende måte: Etter innledningskapittelet (1) beskrives først formålet med handlingsplanen (kapittel 2) og de overordnede målene for arbeidet (kapittel 3); altså hvorfor vi jobber med sykkel. Kapittel 4 forteller om status i regionen når det gjelder sykkeltrafikk, sykkelinfrastruktur og ulykker, mens kapittel 5 tar for seg målsettinger for det regionale sykkelarbeidet vårt. Kapittel 6 handler om utfordringer og hva som skal til for å lykkes i sykkelarbeidet. Det 7. kapittelet beskriver konkrete tiltak vi skal gjennomføre fra 2016 til 2017. 2 FORMÅLET MED HANDLINGSPLANEN Formålet med Handlingsplanen er å beskrive hvordan vi i Region vest skal arbeide med sykkel i perioden 2016-2017. Handlingsplanen skal bidra til at vi når sykkelrelaterte mål i Nasjonal transportplan og Nasjonal sykkelstrategi, Region vest sin strategiplan og resultatavtalene våre. Dokumentet skal motivere og veilede arbeidet som pådriver for økt sykling, og fremme felles forståelse av sentrale utfordringer og mål. Den legger også føringer for arbeid med handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan. Handlingsplanen avklarer ansvar, ressursbruk og definerer tiltak som skal gjennomføres i Region vest i perioden 2016-2017. 1
3 NASJONALE MÅL FOR SYKKELARBEIDET Nasjonal transportplan, klima og folkehelse Det er et nasjonalt mål at all vekst i persontransporten i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette kalles nullvekstmålet, og er en del av Klimaforliket (2012) og Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023. I transportetatenes plandokument til NTP 2018-2029 er nullvekstmålet foreslått utvidet til å omfatte alle byer med miljø- og kapasitetsutfordringer. For å nå målet må de offentlige vegeierne samarbeide tett. Bymiljøavtalene vil være sentrale for å legge til rette for mer sykling og annen miljø- og helsevennlig transport. Men også andre samarbeidsarenaer som by-pakker og sykkelbyavtaler vil ha betydning for om vi oppnår nullvekst. Folkehelsemeldingen 2014-2015 påpeker at økt sykling, gange og kollektivbruk i byer og tettsteder løser flere utfordringer samtidig og gir bedre helse, bedre miljø og bedre klima. Meldingen framhever at tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig og må skje i alle sektorer. Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal sykkelstrategi 2014-2023 har som mål at sykkeltrafikken i Norge skal øke til 8 prosent av alle reiser innen 2023. Da må omfanget av at syklingen mer enn dobles, siden det totale antall reiser forventes å øke. For å nå 8 prosent-målet må sykkelandelen i byene være 10-20 prosent. Nasjonal sykkelstrategi peker på fire delmål for å nå hovedmålet: Fremme sykkel som transportform Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er minst doblet Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 prosent av barn og unge går eller sykler til skolen Utbygging og økonomiske rammer Nasjonalt nivå NTP sitt Handlingsprogram 2014-2017 legger opp til at staten skal bruke 2,4 mrd. kr på gang- og sykkeltiltak i Norge. I tillegg kommer om lag 0,7 mrd. kr fra annen finansiering (hovedsakelig bompenger). Det bygges også sykkelinfrastruktur gjennom store prosjekter. I planperioden skal det bygges 220 km gang- og sykkelanlegg langs riksveg, hvorav 47 km som del av sammenhengende sykkelnett i byer og tettsteder. Der det ikke er mulig å etablere sykkelanlegg langs riksvegen kan vi tilrettelegge vår del av hovednettet for sykkel langs kommunal eller fylkeskommunal veg. For NTP perioden 2018-2029 ligger det an til at investeringsmidler for tiltak til økt sykling og gåing prioriteres til de 9 største byområdene i Norge. I finansieringsalternativene middels og høy ramme foreslås 66,5 mrd. kr til Bymiljøavtaler. 2
4 STATUS I REGION VEST Sykkeltrafikk I nasjonal reisevaneundersøkelse (RVU) 2013/2014 er den norske sykkelandelen 4,5 prosent, mens gjennomsnittlig reiselengde med sykkel er 5,1 km. En slik reise tar i snitt 17 minutter. RVU en fant også at Bergen og Stavanger har sykkelandeler på henholdsvis 3,1 og 8,1 prosent. Tallene i Nasjonal RVU angir gjennomsnitt for året. I 2014 gjennomførte Sentio AS en spørreundersøkelse i Region vest sine utvalgte sykkelbyer, samt Stavanger. Undersøkelsen kartla ulike former for sykkelaktivitet i mai/juni. Resultatene fra sykkelundersøkelsen viser at Stavanger har mer enn dobbelt så høy sykkelaktivitet som Bergen. Selv om ikke sykkelundersøkelsen kan sammenliknes direkte med Nasjonal RVU, ser vi at resultatene samsvarer godt, jf. tabell 1. Eigersund og Haugesund/Karmøy har aktivitetsnivå midt mellom Stavanger og Bergen, mens Førde og Stord av ulike årsaker ligger litt foran Bergen. Tabell 1: Sykkelaktivitet i utvalgte sykkelbyer samt Stavanger 2014. Sykkelundersøkelsen gjentas i 2016, slik at vi kan følge utviklingen i storbyene og sykkelbyene våre. Region vest har 19 tellepunkt for sykkel i Bergen og Stavanger som registrerer kontinuerlig og dermed gir oss et mer detaljert bilde av sykkeltrafikken. I løpet av de nærmeste årene skal det etableres flere tellepunkter i de to byene samt i de utvalgte sykkelbyene i regionen, jf. etatens Handlingsplan for trafikkdata. 3
Eksisterende riksvegnett og framtidig behov Sykkeltilbudet langs riksveg og behovet for sykkeltilrettelegging ble kartlagt som del av rutevise utredninger til NTP 2018-2027. Kartleggingen viser blant annet at 16 prosent (318 km) av riksvegene i Region vest er tilrettelagt for sykling (figur 1), og at 118 km av dette er i byer og tettsteder (mellomblå søyle i figur 2). Framkommeligheten for syklende langs riksveg er variabel. En viktig årsak til dette er at 6 prosent av riksvegene har tunnelstrekninger med sykkelforbud, samtidig som det ikke finnes alternativ omkjøringsveg. I praksis innebærer dette at flere riksvegruter er stengt for gjennomkjøring med sykkel. 25 % 16 % 6% 52 % Gang- og sykkelveg Forbod mot syklande Blanda trafikk på riksveg (EV, RV) Alternativ, mindre trafikkert veg (FV, KV, PV) parallelt med riksveg Figur 1: Sykkeltilbud langs riksveg i Region vest (kilde: Rutevise utredninger til NTP 2018-2027) Det er stort behov for sykkeltilrettelegging tilknyttet riksveg, spesielt i by- og tettstedsområder. Figur 2 viser status pr 2014 og behov for sykkeltilrettelegging langs riksveg fram mot 2050. Hovednettene for sykkel i by- og tettstedsområdene (som riksvegene er en del av) har ikke den sammenhengen eller standarden som er nødvendig for å kunne rekruttere det høye antallet nye syklister som trengs for å nå nullvekstmålet. Langs hoved-innfartsårene er det heller ikke tilstrekkelig kapasitet i dagens tilbud. Til grunn for behovsvurderingene langs riksveg i by- og tettstedene (grønn søyle) er det forutsatt separering av gående og syklende, en del av dette er sykkelekspressveger i de tre største byene. Utenfor byene er det grovt anslått et behov for gang- og sykkelanlegg langs riksveg som ligger innenfor 4 km fra skoler (mørkeblå søyle). Behovet i byene er anslått til om lag 290 km. Full behovsdekning i by- og tettstedsområdene innen 2050 forutsetter at vi bygger 8,5 km pr år. Skolevegbehovet er usikkert, men kartleggingen antyder at behovet for utbygging utenfor by og tettsteder er lavere. I tillegg er behovet for sykkeltilrettelegging langs rutene omtalt på overordnet nivå i notatet «NTP 2018-2027 Rutene i Region vest funksjon og mål /standard 2050» som ble behandlet i ELM 14.5.2014. 4
Figur 2: Status 2014 og behov for sykkeltilrettelegging langs riksveg fram mot 2050 Utbygging av sykkelinfrastruktur langs riksveg Utbygging av sykkelinfrastruktur langs riksveg skjer i hovedsak som gang- og sykkelveg, men også som sykkelveg med fortau. I by- og tettsedsområdene har utbyggingstakten i perioden 2010-2015 i snitt vært 0,6 km pr år. Utenfor byer og tettsteder har vi samme periode bygget 5, 6 km for gående og syklende pr år. Utbyggingsmålet for gang- og sykkelinfrastruktur i Region vest i handlingsplanperioden (HP) 2010-2013 var 3,1 km i by og tettsted og 26,1 km utenfor. Måloppnåelsen var på ca. 60 prosent i by og tettsted og 85 prosent i områdene utenfor. Målet for HP 2014-2017 er å tilrettelegge 11 km for gående og syklende i by og tettsted, og 34 km utenfor. Ved utgangen av 2015 hadde vi bygget 0,4 km i by og tettsted og 11,5 km utenfor. Ut fra det vi vet om prognoser for 2016 og budsjett 2017 er det grunn til å tro at måloppnåelsen for HPperioden 2014-2017 blir svakere enn i forrige periode: Vi ligger an til å bygge 2, 8 km, dvs. 1/3 av målet for Hp-perioden i by og tettsteder, og 22,7 km eller 2/3 av målet utenfor by og tettsted. Det ser med ande ord ut til at selv om ambisjonene om å tilrettelegge for gående og syklende er høyere i inneværende handlingsplanperiode enn i forrige, så er utbyggingstakten omtrent den samme. Det er særlig i by og tettstedsområdene at gapet mellom mål og gjennomføring er størst. Det er også her behovet for tilrettelegging er størst, jf. kapittel 4.2. 5
Trafikksikkerhet Region Sør har gjort en landsdekkende temaanalyse av dødsulykker på sykkel i tidsrommet 2005-2012, der man analyserte de 71 dødsulykkene som skjedde i perioden. Analysen viser at over 60 prosent av de registrerte ulykkene skjer i kryss eller avkjørsel og 30 prosent skjer på fri strekning. Det er også i ulykker med kryssende kjøreretning at andel hardt skadde eller drepte er høyest. Temaanalysen avdekker et betydelig forbedringspotensial på system- og organisasjonsnivå. I 65 prosent av ulykkene finner analysen organisatoriske feil hos vegmyndighet. Halvparten av disse gjelder manglende eller mangelfulle rutiner, manglende oppfyllelse og kontroll av rutiner (f.eks. manglende rutiner med å avdekke vedlikeholdsbehov for syklister, manglende arbeidsvarlingsplaner og manglende oppfølging av krav til siktrydding i kryss). I perioden 2005-2012 ble det rapportert 1051 sykkelulykker i Region vest. Det utgjør 20 prosent av totalen (5131 sykkelulykker på landsbasis). SRAKS-dataene viser også at 13 (dvs. 22 prosent) av de 71 dødsulykkene skjedde i Region vest, mens 96 personer ble hardt skadd som følge av sykkelulykke. Andelen hardt skadde i Region vest var 18 prosent (av totalt 529 personer). Vi vet at sykkelulykker er underrapportert, og at skadeomfanget trolig er større enn det som dokumenteres i STRAKSregisteret. I sykkelundersøkelsen 2014 varte 3,4 prosent av de spurte, (dvs. 270 av 7924 personer) at de har vært utsatt for en ulykke som syklist de siste to årene. I de seks byene svarer 37 prosent av syklistene at de føler seg «svært trygg» når de sykler. Mens 39 prosent kjenner seg «ganske trygg». 6
5 MÅL FOR SYKKELARBEIDET I REGION VEST Arbeidet i regionen er forankret i de nasjonale målene i Nasjonal transportplan (NTP) og Nasjonal sykkelstrategi. I tillegg har vi regionens Strategiplan og Resultatavtalenes mål som vi skal oppfylle. I nasjonal transport er satsing på sykkel et prioritert virkemiddel for å lykkes med overgang til et lavutslippssamfunn. Transportetatenes plandokument for NTP 2018-2029 foreslår to hovedgrep for sykkel: 1. Nullvekst i personbiltrafikken i storbyområdene og alle byer med miljø- og kapasitetsutfordringer. 2. Bygging av sykkelekspressveg på Nord Jæren og i Bergen. For Region vest er bymiljøavtalene i Bergen og Nord-Jæren grunnlagt på nullvekst i personbiltrafikken avgjørende for å lykkes. Utviklingen i mindre byer er heller ikke uvesentlig. Strategiplan og resultatavtaler Strategiplanen for Region vest 2016-2021 har tre hovedmål, der «Meir miljøvenlege transportløysingar i Bergen og på Nord-Jæren» går ut på å bidra til nullvekstmålet for persontransport. Dette målet er sentralt for sykkelsatsingen i regionen. Handlingsplan for sykkel er forankret til strategiplanen som ett av flere tiltak som skal gjennomføres for å bidra til nullvekst i personbiltransport. Resultatavtalene inneholder årlige mål og krav til sykkelarbeidet i regionen. Disse er knyttet til utbygging av gang- og sykkelinfrastrukturen, utbedring etter inspeksjon av sykkelinfrastruktur, sykkelbyavtaler og planer for hovednett for sykkeltrafikk. I tillegg fordeles midler gjennom Tilskuddsordningen for sykkeltiltak i kommuner og fylkeskommuner. Utbygging og økonomiske rammer i Region vest I handlingsprogrammet 2014-2017 er det satt av 785 mill. kr til gang- og sykkeltiltak tilknyttet riksveg. I tillegg kommer store prosjekter, som også bidrar til utbygging av denne sykkelinfrastrukturen. Til sammen vil dette gi 34 km gang- og sykkelanlegg langs riksveg, der 11 km er i by- og tettstedsområder. I tillegg brukes midler på sykkelbyer, og utbedring etter inspeksjon av sykkeltilbudet. 7
Hvordan vet vi om vi når målene? Måloppnåelsen følger vi gjennom utvikling i tall fra reisevaneundersøkelsene. Sykkelandelene måles nasjonalt og for byområder. Fra 2017 vil reisevaneundersøkelser bli gjort kontinuerlig. Dette gir oss mulighet til å følge med på utvikling i reisemiddelfordeling fra år til år. Bymiljøavtaler vil i fremforhandlet avtale ha egne indikatorer som gir mulighet for å følge utviklingen av areal og transport for Bergen og Nord-Jæren. Sykkelbyundersøkelsen gjentas i 2016 og gir et mål på utviklingen i sykkelaktiviteten i sykkelbyene og storbyene. Resultatavtaler og mål for Handlingsplanperioden følges opp gjennom rapporteringssystemet: I årsrapportene rapporteres antall km gang- og sykkelanlegg som er blitt bygget, antall km sykkeltilbud som vi utbedrer, inngåelse av sykkelbyavtaler og planer for sammenhengende hovednett for sykkel. Region vest sin Strategiplan følges opp med blant annet å gjennomføre tiltakene i dette dokumentet - Handlingsplan for sykkel 2016-2017. Tiltakene er omtalt i kapittel 7. 8
6 SYKKELARBEIDET HVA SKAL TIL? Suksesskriterier Vi vet mye om hva som er viktig for å øke sykkelbruken i byer internasjonalt, men også i Norge. Ett eksempel er Civitas AS sin undersøkelse 1 av norske, svenske og danske byer for bl.a. å finne suksesskriterier for høyere sykkelandel. Kort oppsummert er dette: Et sammenhengende og godt utbygd sykkelnett med høy kvalitet i detaljene. Høy kvalitet på vedlikehold og drift av sykkelnettet både sommer og vinter. Sykkelkultur og sosial aksept. Med en «kritisk masse» syklister vil sykkelkulturen styrkes og bilistene vil ta større hensyn i trafikken. Trafikkregulerende tiltak, som for eksempel rushtidsavgift og parkeringsrestriksjoner. Samlet innsats på flere felt, med et bredt spekter av virkemidler, som sykkelfasiliteter, kampanjer og informasjonstiltak med positiv vinkling. Fokus på hverdagssyklister og tilrettelegging for alle grupper av befolkningen, spesielt barn, ungdom og kvinner. Dette er i stor grad det samme som Transportøkonomisk institutt (TØI) anbefaler at man satser på for å nå det nasjonale målet om 8 prosent sykkelandel. Anbefalingene er en del av TØI sitt faglige innspill 2 til arbeidet med Byområder og sykkel i NTP 2018-2027, utarbeidet på oppdrag fra Vegdirektoratet. Utfordringer Hva er de største utfordringene i arbeidet med å øke sykkelelandelen i Region vest? Et arbeidsseminar høsten 2013 med representanter fra ulike avdelinger i regionen, kommuner og fylkeskommuner oppsummerte situasjonen slik: Holdninger til sykkel - Å gi status til arbeid med sykkel, bygge sykkelkompetanse og forståelse for sykkel som transportmiddel Fysisk tilrettelegging Å tilby sammenhengende og attraktiv standard på sykkeltilbudet Prioritering Å kunne sette sykkel foran andre interesser Samhandling mellom forvaltningsnivåene Å bidra til at sykkel prioriteres i by-pakker, bymiljøavtaler, plansaker osv. 1 Klimaeffekt av økt sykling og gåing, og suksesskriterier for økt sykling. Civitas 2012. (Rapport på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, brukt i NTP 2014-2017). 2 Sykkel i NTP 2018-2027. Status og mål for sykkelandeler samt viktigste tiltak. Transportøkonomisk institutt 2014. 9
Hovedgrep Statens vegvesen er en viktig premissleverandør for transportvaner, og er gitt en pådriverrolle i sykkelarbeidet: Vi skal bidra til å øke syklingen, både på egne veger og der andre har myndighet. Vi som jobber i Region vest påvirker gjennom planlegging, bygging og drift av veger, men også i kontakten med kolleger, publikum og andre myndigheter. Hva vi sier og gjør er viktig både for oss selv og andre. Bevissthet om dette er viktig for å fremme sykkel som transportmiddel. Potensialet for å sykle mer er størst i by- og tettstedsområdene. Det er her vi må legge den største innsatsen i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner. Et sammenhengende sykkelnett med god framkommelighet, som er intuitivt og oppleves trygt, er en av de viktigste faktorene for å få flere til å sykle. Det må tilrettelegges for alle uavhengig av alder eller ferdighetsnivå. Sammen med god drift og vedlikehold legger et godt, sammenhengende sykkeltilbud de fysiske forholdene til rette for høy sykkelandel. Skal flere sykle - og gå - så må det vi tilbyr være minst like attraktivt som å bruke bil. I tillegg skal vi sikre at framkommelighet for syklende blir ivaretatt på en god måte i store prosjekter og andre tiltak som gjennomføres utenfor tettbygd strøk. 10
7 TILTAK Dette kapittelet beskriver 28 tiltak som skal utføres i perioden 2016-2017. Alle tiltakene er forankret i nasjonale og regionale mål, jf. kapittel 3 og 5. Tiltakene tar utgangspunkt i regionale utfordringer og konkrete innspill til tiltak fra arbeidsseminaret i 2013, jf. kapittel 6. Tiltakene er knyttet til følgende tema: Ledelse og budsjett, Kompetanse, Beslutningsgrunnlag og -verktøy, Planlegging, Utbygging, Drift og vedlikehold, Sykkelby, Sykkeldata og transportmodeller samt Kommunikasjon. Tiltakene er delt i to grupper: Grønne tiltak - 16 tiltak som inngår i eksisterende arbeidsoppgaver. Disse tiltakene handler enten om å gi sykkel økt prioritet, eller de framhever sentrale sykkeloppgaver. Den andre gruppa er gule tiltak - 12 nye tiltak som styrker sykkelarbeidet. Ledelse og budsjett For å nå overordnede mål for sykkel må vi prioritere å bygge sykkelinfrastruktur i byer og ellers tilrettelegge skolevegstrekninger. Nasjonale og regionale transportplaner, bymiljøavtaler og bypakker er sentrale premissleverandører for utbygging av infrastruktur for sykkel (og gange). Det må settes av tilstrekkelig med ressurser til bemanning av planlegging og gjennomføring av sykkeltiltak. Vi må prioritere sykkel høyere enn før for å kunne nå de overordnede transportpolitiske målene for sykkel (8 % sykkelandel) og by (nullvekst i personbiltransporten). NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG BUDSJETT Ledelse og budsjett 1 HP 2018-2021/23, oppfølging av Retningslinjer til Regionene: Minst ¾ av tiltakene på programområde g/s skal være knyttet til by/hovednett for sykkel (NTP/HP) I bymiljøavtaler og by-pakker prioriteres sammenhengende hovednett for sykkel 2 Budsjettere tiltak i samsvar med overordnet målsetting for handlingsplanperioden (NTP/RTP) 3 Være pådriver for å etablere gode, sammenhengende sykkelløsninger i samarbeid med kommune og fylkeskommune (Bl.a. bymiljøavtaler, by-pakker, sykkelbyer) 4 Identifisere og utføre tiltak som øker gjennomføringsevnen for sykkel i by- og tettbygd strøk 5 Forbilde: Godt tilrettelagte sykkelfasiliteter for ansatte og besøkende på kontorsteder Bergen og Stavanger Kartlegge behov og muligheter for tilrettelegging på andre kontorsteder i by/tettsted Styring og strategi Vegavdeling VT Styring og strategi Vegavdeling, VT Regionvegsjef, Vegavdeling Styring og strategi, VT HR Arbeidsinnsats, budsjett Pågående arbeid (B+S) Arbeidsinnsats (øvrige) START- SLUTT 2016-2017 Deretter rullerende i takt med NTP/HP Kontinuerlig Kontinuerlig 2016-2017 2016-2017 11
Kompetanse God kompetanse på sykkeltilrettelegging og syklister som trafikantgruppe, vil bidra til å sikre planlegging og tilrettelegging av framtidsrettede løsninger for syklende. For at vi skal nå målene må mange ha kunnskap, også de som ikke er spesialister på sykkelplanlegging. NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG BUDSJETT Kompetanse 6 Nye planleggere skal gjennomføre kurs i Vegavdeling Budsjett til sykkelplanlegging (slike kurs arrangeres bl.a. i Prosjektavdeling Kurs/reise regi av Sykkelbynettverket) Ressursavdeling 7 Lage plan for å utvikle sykkelkompetansen i organisasjonen. Gjennomføre kompetansehevingstiltak. 8 Styrke prosessledelse av sykkelprosjekter i by. Temadag. HR med VT og TK VT med vegavdeling og ressursavdeling START- SLUTT Kontinuerlig Plan 2017. 2017 Beslutningsgrunnlag og verktøy Som grunnlag for planlegging og prioriteringer er det nødvendig med god oversikt over status og behov. Region vest har mange tunneler som begrenser framkommeligheten for syklende. God oversikt over disse strekningene er viktig for å kunne løse utfordringene. I byene våre kan gang og sykkeltunneler være attraktive snarveier mellom bydeler. Sykkeltunneler er et felt som Region vest vil bidra til å utvikle i samarbeid med Vegdirektoratet. 10 Lage behovsvurdering for tiltak på skoleveg (mindre enn 2 km fra skole) langs riks- og fylkesveg. VT med Vegavdeling NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG BUDSJETT Beslutningsgrunnlag og -verktøy 9 Skaffe/oppdatere oversikt over status og VT med Arbeidsinnsats behov for sykkelinfrastruktur langs riks- og Vegavdeling fylkesveg i by og tettsted. Budsjett Arbeidsinnsats Budsjett Planlegging Budsjett til arrangement Budsjett til arrangement START- SLUTT 2016-2017 2017 12
Planlegging Framkommelighet for alle trafikantgrupper er forankret i Veglova, og er ett av de transportpolitiske målene i NTP. Hvordan syklende skal komme fram må løses i planleggingen, også i store tunnel- eller bruprosjekter. Sammenhengende og godt utbygde sykkelnett med høy kvalitet i detaljene er avgjørende for høy sykkelandel. I by og tettstedsområder skal det utvikles trygge, attraktive sykkelløsninger med færrest mulig systemskifter. Det er viktig at systemskiftene utformes slik at de fungerer dvs at trafikantene bruker dem som tiltenkt. Trafikantperspektiv blant annet fra sykkelsetet er nødvendig når man skal vurdere kryss og sikring av krysningspunkter for syklende og gående. NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG BUDSJETT Planlegging 11 Prosjektbestillinger i by- og tettstedsområder Vegavdeling skal stille krav om sykkelinfrastruktur med Prosjektavdeling høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet til å avvikle forventet/planlagt sykkeltrafikk. 12 Alle prosjektbestillinger skal inneholde en konkret beskrivelse av behovet for sykkelanlegg. Framkommelighet for syklende skal løses. 13 Planlegge/utvikle snarvegløsninger for sykkel i form av sykkeltunneler og -bruer i byområdene. 14 Ta initiativ til at det utarbeides planer for hovednett for sykkel i gjenstående byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere som ennå ikke har dette. Oppfordre til at hovednettplanene forankres til kommunenes planer etter plan- og bygningslova. 15 Nasjonale sykkelruter i Region vest. (Kartlegge status, definere traseer, skilte ruter, sikre framkommelighet langs ruter). Vegavdeling Prosjektavdeling Vegavdeling Prosjektavdeling Ressursavdeling VT Pågående arbeid/ utvikling START- SLUTT Kontinuerlig Kontinuerlig 2016 - Vegavdeling 2016-2017 VT, Vegavdeling Pågående arbeid/økt innsats Budsjett skilting 2016-13
Utbygging Framkommelighet og sikkerhet for syklister i anleggsperiode og omkjøringssituasjoner er avgjørende for å opprettholde og styrke sykkelandelen. Anleggsarbeid ved veg, innebærer økt ulykkesrisiko for myke trafikanter. Detaljer i løsninger kan bestemme om et infrastrukturtiltak for syklende og gående er attraktivt eller ikke. Det er avgjørende at disse trafikantenes behov prioriteres gjennom hele utbyggingsfasen. 18 Utarbeide kravspesifikasjon med sjekkliste for arbeidsvarsling VT START-SLUTT Kontinuerlig Start 2017. Kontinuerlig 2017 Drift og vedlikehold Høy kvalitet på drift og vedlikehold av sykkelanlegg er ett av suksesskriteriene for økt sykling. Driften må være god gjennom hele året, særlig vinterstid er dette avgjørende. Drift og vedlikehold må prioriteres, blant annet gjennom utbedring etter sykkelruteinspeksjoner. Oppfølging av drifts-entreprenørene er en utfordring som må løses. NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG BUDSJETT Utbygging 16 Sikre at utbygging av sykkelinfrastruktur skjer i Vegavdeling tråd med gjeldende plan. Prosjektavdeling 17 Styrket oppfølging av egne og andres arbeidsvarslingsplaner Vegavdeling Arbeids- i by og tettsted. Sikre god Prosjektavdeling innsats framkommelighet for gående og syklende gjennom anleggsfasen. Arbeidsinnsats NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG START-SLUTT BUDSJETT Drift og vedlikehold 19 Planlegge og gjennomføre sykkelruteinspeksjoner. Vegavdeling Budsjett Kontinuerlig Gjennomføre utbedringer etter sykkelruteinspeksjoner 20 Utbedre problematiske krysningspunkter for syklister langs sykkelruter som er inspisert, bl.a. vurdere bedre skilt og oppmerking for å gjøre infrastrukturen mer «lettlest» for alle Vegavdeling Arbeidsinnsats Budsjett 2017-21 Definere og iverksette tiltak slik at entreprenører leverer det driftskontraktene for gang- sykkelanlegg krever VT, vegavdeling Arbeidsinnsats 2016-2017 14
Sykkelbyer Konsentrert innsats med et bredt spekter av tiltak over tid i utvalgte «sykkelbyer» gir gode resultater. Sykkelbysamarbeidet med kommuner og fylkeskommuner videreføres i perioden 2018-2021/23. Tiltak i sykkelbyene skal prioriteres i Handlingsplanperioden 2018-2021(23). NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG BUDSJETT Sykkelbyer 22 Gjennomføre sykkelbyavtalene. Videreføre Vegavdeling sykkelbyarbeidet i 2018-2021(23). Dialog med VT fylkeskommunene om utvidelse av ordningen. 23 Måle utviklingen i syklingen i storbyene og sykkelbyene: Gjennomføre gjentagende sykkelbyundersøkelser. Budsjett 2016 - START-SLUTT VT Budsjett 2016 Gjenta annet hvert år Sykkeldata og transportmodeller Gode trafikkdata er viktige for å kunne vurdere utviklingen i syklingen i storbyer og sykkelbyer. Transportmodellene fungerer ikke tilfredsstillende for sykkel i dag. Vi skal bidra i arbeidet med å videreutvikle modellene og supplere dem med alternative metoder for å synliggjøre samfunnsnytten ved økt sykling (og gåing). NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG START-SLUTT BUDSJETT Sykkeldata og transportmodeller 24 Etablere nye tellepunkter for sykkel i Bergen, VT, Budsjett 2016 - Nord-Jæren og sykkelbyene. Handlingsplan for trafikkdata 2013-2018. Vegavdeling 25 Fremme KVU-medtodikken fra KVU Haugesund for å vise samfunnsnytte av sykkelog gangtiltak i byområder som supplement til Regionale transportmodeller. VT 2016-15
Kommunikasjon Hva vi sier og gjør er viktig både for oss selv og andre. Hvordan vi kommuniserer og omtaler sykkel påvirker holdninger. Dette påvirker oss internt, samarbeidspartene våre og samfunnet omkring oss. Bevissthet om dette er viktig for å fremme sykkel som transportmiddel. Kommunikasjonen vår når det gjelder sykkel skal være i samsvar med verdiene våre: Profesjonell, framtidsrettet og inkluderende. NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG BUDSJETT Kommunikasjon 26 Kommunikasjon i utbyggingsprosjekter rettes Prosjektavdeling mot alle trafikantgrupper. De som sykler og Vegavdeling går skal ivaretas godt. (Anleggsfase og ferdig Kommunikasjonsstab prosjekt). 27 Lage kommunikasjonsstrategi for miljøvennlig transport (internt og eksternt). 28 Stimulere ansatte til fysisk aktiv transport: (eks. Sykle-til-jobben aksjon, sykkelløftet, hjem-jobb-hjem) HR med VT VT med kommunikasjonsstaben Arbeidsinnsats Budsjett Arbeidsinnsats Budsjett START-SLUTT 2016 Kontinuerlig 2017 2016-2017 Kontinuerlig 16
REFERANSER Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter. Meld. St. 19 (2014-2015) Klimaeffekt av økt sykling og gåing, og suksessfaktorer for økt sykling. Civitas AS (2012) Nasjonal sykkelstrategi 2014-2017 Nasjonal transportplan 2014-2023. Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2018-2029. Transportetatenes grunnlagsdokument (2016) Norsk klimapolitikk. Meld. St. 21 (2011 2012) Resultatavtale for Region vest 2016 (Inneholder Strategiplan for Region vest 2016-2021) Sykkel i NTP 2018-2027. Status og mål for sykkelandeler samt viktigste tiltak. TØI (2014) Temaanalyse av dødsulykker på sykkel 2005-2012. Statens vegvesen Region sør 2014. 17
Statens vegvesen Region vest Veg- og transportavdelinga Askedalen 4 6863 LEIKANGER Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-vest@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen