Organisering av FoU. Strategiske utfordringer fremover (grunnforskning/policy) - i lys av Lesesenterets arbeid de siste årene

Like dokumenter
Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers

Utlysning av midler til språkkommuner

Årsplan for Lesesenteret 2015

Språkkommuner Gardermoen, 11. mai 2016 Utdanningsdirektoratet

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, sept 2011

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Strategi for Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Årsplan for Lesesenteret, 2014

SAK er språkkommune fra høsten 2017

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten Lone Lønne Christiansen

STRATEGIPLAN FOR SPRÅKKOMMUNEPROSJEKTET

Høringssvar, Rapporten Kunnskapssektoren sett utenfra (Gjedrem & Fagernæs)

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak.

Prosjektmandat for Språkløyper, nasjonal strategi for språk, lesing og skriving

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Den økonomiske grunnfinansieringen i 2019 består av universitetets økonomiske fordeling til senteret.

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Har du andre spørsmål om undersøkelsen, ta kontakt på

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak.

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Forskningsstrategi

Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring»

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

- Strategi for ungdomstrinnet

Vedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

Strategiplan Lesesenteret

INNKALLING TIL MØTE I SENTERSTYRET (LESESENTERET) - DET HUMANISTISKE FAKULTET

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

Meningsfull matematikk for alle

Tiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Del D Andre, relevante kilder for å kartlegge implementeringen av strategien

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdomstrinn i utvikling

INNKALLING TIL MØTE I SENTERSTYRET (LESESENTERET) - DET HUMANISTISKE FAKULTET

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Ungdomstrinn i utvikling

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Handlingsplan for

Last ned Skolebasert kompetanseutvikling. Last ned

Språkkommune. Strategi for 2019

Plan for kompetanseutvikling i skolene

Samling for skoleeiere 22. august Ungdomstrinn i utvikling

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4,

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Fakultet for kunstfag

GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring

Ungdomstrinn i utvikling

Studieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2 for trinn

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere

Noles-samling Værnes februar

Veiledningsteknologi -

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

LESING OG SKRIVING I YF

Meld. St. 18 og 22 ( )

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning

Transkript:

Organisering av FoU. Strategiske utfordringer fremover (grunnforskning/policy) - i lys av Lesesenterets arbeid de siste årene Åse Kari H. Wagner Senterleder/professor 09.03.2017 lesesenteret.no

Kort om Lesesenteret 2 P.t. ca 70 ansatte, inkl II-er-stillinger (4 professorer, 1 dosent, 12 førsteamanuenser/-lektorer, 19 phd-kandidater/postdoktorer, 11 professor-/førsteam II, 15 lektorer, 9 administrativt ansatte To hovedmandat: Del av et nettverk av 10 nasjonale sentre i opplæringen (med mandat gitt av Kunnskapsdepartementet og styrt av Utdanningsdirektoratet etter 1.4 i universitets- og høgskoleloven). Del av Det humanistiske fakultetet ved UiS. Vi deltar her i undervisning og veiledning og ellers alt faglig arbeid ved fakultetet. Tildeles phd- og postdr-stillinger på lik linje med instituttene. Senterleder er del av fakultetets ledergruppe. Visjon: Livslang lesing. Senterets arbeid med lesing og literacy omfatter hele spennet fra barnehage til voksenliv, fra vansker til interesse for høgt presterende elever, fra fagspesifikke til fagovergripende perspektiver. Økonomi: Per 2016: Basisfinansiering UiS: 18 %, NRF: 20 %, Basis Udir: 13 %, Prosjekt og tiltak Udir: 39 %, Annet (videreutdanning mm): 10 % God økonomi

Forskning 8 store NFR-finansierte forskningsprosjekt Samt PIRLS (Udir) Det lærende barnet/stavangerprosjektet (Stavanger kommmune) Ledelse av EU-finansierte COST-nettverk 3 programområder for forskning Tidsskriftet Nordic journal of literacy studies 3 NFR = 20 % (+) av totalt budsjett

Nasjonale oppdrag Målgrupper: pedagoger og ansatte i barnehage, lærere i grunnskole og videregående opplæring, barnehage- og skoleledere og -eiere, samt ansatte i lærerutdanningen. Lesesenteret har i tillegg et utvidet mandat mtp PP-tjenesten. Større prosjekt er bla Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving 2016-2019 http://sprakloyper.uis.no//. FYR/Ny GIV Ungdomstrinn i utvikling Prøveutvikling (kartleggingsprøver, læringsstøttende prøver) PIRLS 2016 = drøye 50 % av vårt totale budsjett 4

Utdanning Bidrar inn i fakultetets grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning (diverse bachelor, master; undervisning og veiledning) Phd-løp (kurs, veiledning) Driver egne videreutdanningsstudier (Ca 10 % av totalt budsjett) Diverse Kompetanse for kvalitets-kurs Kompetanse for fremtidens barnehage Lærerspesialistutdanning 5

I 2010 Ingen NFR-finansierte forskningsprosjekt Langt lavere BOA-virksomhet To videreutdanningsstudium... Har tatt noen grep 6

Hva har vi gjort? Mye av det kan illustreres ved våre to største prosjekt: Two teachers Språkløyper 7

Synergi og sammenheng Språkløyper bygger på eksisterende FoU og utnyttes i Two teachers Two teachers bruker Språkløyper i intervensjonene, gir forskning på effekt av Språkløyper, bygger på forskning og materiell utviklet i På sporet Videreutdanningsstudiet for barnehageansatte er tett knyttet til Språkløyper 8

Prosjektorganisering av all FoU-aktivitet Profesjonalisering av prosjektledelse/felles tenkning omkring ledelse Sammensetning av prosjektgrupper Definering av Store Lesesenterprosjekt 9

Spesialisert administrasjon tett på Bla: Forberedelser og søknadsskrivingsfaser Prosjektorganisering og gjennomføring Kommunikasjon (formidling, spredning) 10

... når svært godt ut www.lesesenteret.no har fra 2015 til 2016 økt med 59,62 % hva gjelder økter og 67,83 % hva gjelder brukere. www.sprakloyper.no i perioden juli til september 2016: 82 790 økter og 39 766 brukere. www.facebook.com har 14 500 følgere. Norske medier: 235 saker handlet i 2016 om aktiviteter knyttet til Lesesenteret (mot 160 saker i 2015 og 83 i 2014) www.forskning.no 27 saker publisert, og med va re saker blant de 10 mest leste ba de i oktober og november. 11

12 Eksempel 1: Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving, 2016-2019

Språkløyper, forts Språkløyper skal «styrke alle barn og elevers språk, lesing og skriving». Målgrupper: Personalet i barnehager, lærere i grunnskolen, faglærere i videregående skole. Barnehager og skoler benytter seg av digitale kompetanseutviklings-pakker, laget av Lesesenteret og samarbeidspartnere i UH/skoler/barnehager. Årlige oppstartsamlinger for lærere og barnehage- og skoleledere Egne samlinger for språkkommunene (eget delprosjekt i Språkløyper, hvor senteret gir særskilt bistand til utvalgte kommuner). Nær alle ansatte ved senteret er involvert i prosjektet. 13

Språkløyper, forts Sammensetting av gode prosjektgrupper Administrasjonen involvert i hele produksjonsløypa, fra idéutvikling og visualisering manusforfatterskap i filmer gjennomføring av produksjonen bildebehandling språkvask korrekturlesing og publisering på våre nettsteder redaktører for nettsidene redaktører for bloggen (http://sprakloyper.uis.no/category.php?categoryid=17610) (som også deles på forskning.no) utvikling av formidlingsplan (i samarbeid med Kunnskapsdepartementet) markedsføring av Språkløyper gjennom aktiv bruk av sosiale medier, kontakt med presse, tett kontakt med www.forskning.no, kontakt med kommunikasjonsavdelingene hos Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet bistand til utforming og innsendelse av kronikker og blogginnlegg skrevet av vitenskapelig ansatte 14

Språkløyper, forts Arrangement og oppfølging av barnehager og skoler: 7-8 årlige samlinger, ulike steder i landet, for ansatte i barnehager, barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler fra hele landet 2500 personer fra norske skoler og barnehager forberedelsen og gjennomføringen av samlingene krever stor administrativ innsats, inkludert besvarelser av henvendelser fra skoler og barnehager, pakking av materiell til bruk på samlinger, booking av lokaler, delegathåndtering og teknisk utstyr og support 15

16 http://sprakloyper.uis.no/category.php?categoryid=17994

17 http://sprakloyper.uis.no/category.php?categoryid=18124

18 Eksempel 2: Two teachers

Two teachers, forts Randomisert kontrollert studie Ledet av Lesesenteret (Oddny J, Solheim), i samarbeid med Læringsmiljøsenteret, UiS Handelshøyskolen, UiS Forskere fra Universitetet i Oslo, Universitet i Bergen, Texas A&M, USA og Universitet i Jyväskylä, Finland 150 skoler fra 45 kommuner i 9 av landets fylker 28 millioner til forskerprosjektet, ca 130 millioner til skolene Lese- og skriveopplæringen (1.-4. trinn): Økt lærertetthet gir økt handlingsrom hva skal til for at lærere skal klare å utnytte dette? Jf forskning som tilsier at lærere må endre måten de underviser / organiserer undervisningen på dersom økt lærertetthet skal ha en effekt 19

20

Two teachers, forts DATA: Registerdata: bakgrunnsvariabler og fullført videregående opplæring Kartlegging av elevenes lese- og skriveferdighet (nettbrett og nasjonale prøver) Kartlegging av elevenes motivasjon (nettbrett) Læringsmiljø (spørreskjemadata fra elev og lærer) Lærernes mestringsforventning (spørreskjemadata) Klasseromsobservasjoner (videodata) Jevnlig rapportering av implementeringskvalitet: (ressurser, skolebasert kompetanseutvikling og undervisningspraksis) 21

Two teachers, forts ØNSKER Å STUDERE: Effekt på elevenes lese- og skriveferdighet Effekt på elevenes motivasjon og engasjement Effekt på læringsmiljø Effekt på lærerens mestringsforventning Forskjeller i undervisningspraksis 22

Two teachers, forts Lesesenter-prosjekt Språkløyper del av intervensjonen Godt sammensatte prosjektgrupper Jf bla lektorenes viktige kunnskap om skole Og deres bidrag inn i opplæring av lærere og skoleledere i intervensjon 2 og 3 Organisasjonsmodellen prosjektleder i nært samarbeid med en administrativ leder i prosjektet, en 100% administrativ stilling finansiert av prosjektet, samt arbeidspakkeledere. Adm tett på!: Eksempler fra første måneder av Two teachers: Utvikling av infrastruktur for datainnsamlingen (inkludert app-utvikling) utvikling av databaser organiseringen av datainnsamlingen innkjøp av IT-utstyr innmelding av prosjektet til NSD utarbeidelse av kontrakter revidert budsjett + revidert prosjektbeskrivelse til Forskningsrådet 23

24 utarbeidelse av kontrakt med alle de involverte skoleeierne og skolene utarbeidelse og forhandling av kontrakt med de øvrige partnerne i prosjektet ansettelse av personer i II-er-stillinger i prosjektet innsending og registrering av klasselister utsending av informasjonsmateriell til foreldre håndtering av 9000 samtykkeskjema utforming av grafisk profil, logo, illustrasjonsfoto markedsføringsmateriell til skolene organisering av brukerkonferanser med skoleeiere i 7 forskjellige byer planlegging og gjennomføring av projektkick-off-seminar med prosjektpartnerne (internasjonale og nasjonale) planlegging og gjennomføring av kurs for de involverte lærerne og skolelederne i 5 ulike byer

rekruttering og ansettelse av 65 forskningsassistenter planlegging av kurs og sertifisering for disse i 4 ulike byer utvikling av materiell til gjennomføringen av kartleggingen utstrakt kontakt med skolene i besvarelse av ulike spørsmål og håndtering av ulike problemstillinger som dukker opp utsending av spørreskjema til lærerne første rapportering til NFR Kommunikasjon med «stakeholders» (forskningsmiljø, skoleeiere, skoler, lærere, foreldre og offentligheten for øvrig) 25

Oppsummert organisering av FoU og strategiske utfordringer fremover Synergien mellom Nasjonale oppdrag Forskning Utdanning Innovasjon 26

Organisering av FoU og strategiske utfordringer fremover, forts Styrke samspillet mellom forskning, oppdrag, utdanning, innovasjon Tenke forskningspotensial i oppdrag og utviklingspotensial i forskning, og utnytte dette i utdanning Profesjonalisere FoU-virksomheten Definere våre prosjekt og flytte de inn i kjernen Felles tenkning og satsing Spesialisert administrasjon tett på! Internasjonalisering Synlighet Organisering, felles tenkning og satsing mtp ny virkelighet 27

28 Takk for oppmerksomheten