Litt om den digitale skolen i et ledelsesperspektiv og IKT som organisasjonsgrep for skoleutvikling!



Like dokumenter
IKT - Strategiplan for. Grorud skole

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

Strategiplan pedagogisk IKT

Ellingsrudåsen skole

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler.

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden

Fronterplan for grunnskolen

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

TILTAKSPLAN

Utarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune

IKT STRATEGI NES - SKOLEN

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

TILTAKSPLAN

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen

Digital tidsalder også i skolen?

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT

Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling Skoleåret Vår visjon: Om skolen

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

DIGITAL KOMPETANSEPLAN

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Ledelse av lærernes digitale læring. Torill Røeggen, rektor Ullern vgs

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim

Strategisk plan Garnes skule

Ellingsrudåsen skole

Satsingen Vurdering for læring

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN GRUNNSKOLEN I DRAMMEN

Nasjonal satsing på Vurdering for læring


Videreutdanning RFK Våren 2011

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Kila skole.

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs

Vurdering av læringsplattformer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

HANDLINGSPLAN 2011/12

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Gunstein Egeberg Digital modenhet

Digital kompetanse for alle Utfordringene for programmet er basert på: IKT som verktøy

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Plan for digital kompetanse i bergensskolen

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Norsk Nettskole 2009/2010

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske

Yrkesfaglærernes kompetanse

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2012

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Ellingsrudåsen skole

Fra forskning til praksis

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

Videreutdanning RFK Våren 2010

Tåsen skole Tåsen skoles plan for bruk av Skoleplattform Oslo og krav til minimumskompetanse

Kollektiv kompetanseutvikling

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling:

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

4. Utviklingsplan

Informasjon om undersøkelsen

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Satsingen Vurdering for læring

Handlingsplan for Varden skole

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE

>> på Studenter

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Informasjon om undersøkelsen

LOKAL PLAN. Vang skole

OFK IKT-strategi Besøksrunde til skolene feb Innspill til strategien

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

Varden skoles IKT plan

Informasjon om undersøkelsen

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN Drøftet i medbestemmelsesmøtet

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis

Strategisk plan I morgen begynner nå

Transkript:

Litt om den digitale skolen i et ledelsesperspektiv og IKT som organisasjonsgrep for skoleutvikling!

E-læring i et ledelsesperspektiv Litt om mine rektorerfaringer fra endringsprosesser knyttet til e-læring ved to videregående skoler E-læring som mål Den digitale basisferdigheten og Kunnskapsløftet Nye læreplaner med kompetansemål knyttet til IKT Fokus på e-læring som et ledelsesgrep for organisasjonsutvikling og økt læringsutbytte E-læring og tilpasset opplæring

Nye krav til IKT i Kunnskapsløftet IKT som grunnleggende ferdighet i alle fag: Word Powerpoint Internettsøk og kildekritikk Noen fag: Excel: Utvikle modeller Diagrammer Bruk ferdigmodeller Animasjoner

Organisasjonsutvikling og IKT Fokusområder for ledelsen..

Den gyldne trekanten-skoleutvikling og IKT PEDAGOGIKK TEKNOLOGI ORGANISERING

Kritiske suksessfaktorer Beherske teknologien Driftsstabilitet Sentral vs lokal drifting Lokal driftingskompetanse og høy nok organisatorsk beredskap Bærbart og/eller stasjonært?

Kritiske suksessfaktorer Trådløst nettverk? Volum på maskinvare-pedagogisk bruk Hvordan skaffe skolen økonomisk handlingsrom for planmessige og systematiske IKT-investeringer? Brukerkompetanse og teknologi

Kritiske suksessfaktorer Kompetanse på IKT - pedagogikk og bruk av LMS Enhetlig, lokal minstestandard og praksis for bruk av LMS Ledelsesutfordringer knyttet til god nok brukertilfredshet og jevn kvalitet? Dokumentasjon av opplevd brukerkvalitet og kvanitet og ledelsens bruk av dokumentasjon internt Elevinspektørene, MMI, egne brukerundersøkelser, ledelsens bruk av CF-Innsyn

Kompetanse koster! Jevnlige kompetansekartlegginger IKT Lokal kompetanseplan for IKT-knyttet til Årsplan og budsjett Sentrale og lokale kompetansetiltak LærerIKT Kompetansetiltak knyttet til InnsIKT (1-4) i Oslo Kunnskapsløftet Oslo: IKT satsing HiV og HiO (på oppdrag fra UDE) (Hio;mappevurdering, skolehjemsamarbeid, avansert lærerikt, HiV: digitale mapper, IKT i realfag, prosjekt og PBL)

Kompetanse koster-2 Systematisk og strategisk bruk av Arbeidstidsavtalen (ATA) til kompetanseheving Kompetansespredning fra sentrale kurs Bruk av ATA til lokal kompetanseheving-ref Årsplan og kompetanseplanen

Læring og ledelse av IKT i Læring i nettverk nettverk InnsIKT-Lambertseter ressursskole 2006, Ulsrud Demoskole 2005, Ressursskole 2004 og 2005 Nettverk med MS og skoler i andre fylkerutvikling og deling av standardiserte nettressurser knyttet til læreplaner i grunn- og videregående skole-(maler i nettverket-deling)

Utvikling av nettbaserte ressurser Oppdrag for ILS og Utdanningsdirektoratet (Ulsrud 2004) Lokale sideeffekter Kompetanseutvikling Gründerånd Stolthet over egen skole Profilering

Utviklingsstrategier NOEN ( pilotering ) ALLE STOR ENDRING KVALITATIV ERFARING DRIFT LITEN ENDRING?? SYNERGI- EFFEKT-STOR NOK ENDRING?

På glasstaket Bevisst bruk av pilotering-hva er målet? Fra noen til alle - prosjekterhvilke standard skal settes?

Veien vi gikk på Ulsrud -hovedpunkter IKT i læring Mestringsdimensjonen Langsiktig IKT satsing fra 1990-tallet Differensieringsprosjektet fra 2001 - bærbare PCer 3 klasser Data for alle 2001/2002 - PILOT før innsikt Bonusskole 2002 - IKT i læring Besøksskole 2002/2003 for innsikt-skolene -LMS (ITL/CF) Digital mappevurdering (i samarbeid med Utdanningsdirektoratet) og Lærende nettverk (Utdanningsdirektoratet/UiO/ILS) Skole Linux (avviklet 2005) INNSIKT IV / IKT ABC.

Tilbakeblikk på IKT som driver i skoleutviklingen på Ulsrud vgs IKT i læring ( Mestringsdimensjonen ) 1.Differensieringsprosjektet 2001-bærbare Pc`er 2. Data for alle -prosjektet 2001/2002 pilot før InnsIKT i Oslo 3. LINUX-prosjektet 2003/2004 4. InnsIKT-4 2004/2005 LMS-kommunal besøksskole 2002/2003

VEIEN VI GIKK PÅ UVS -2 ad 2. UDE inviterte Ulsrud til prosjektet Data for alle 2001 /2002- en pilot til InnsIKT 1-(Bystyrebevilgning 2001) Utstyrs- og kompetanseprosjekt- 2,2 mill. Bærbart og stasjonært + infrastruktur Lokal drifting Utprøving av LMS Bruk av arbeidstidsavtalen til kompetanseheving-kompetente veiledere

VEIEN VI GIKK PÅ UVS -3 ad 2-forts. Data for alle 2001/2002 Økt resultatfokus ved bruk av IKT i læring-rapportering og oppfølging fra UDE på prosess og resultat. Prosjektkompetanse utvikles Sterkere målstyring av utviklingsarbeidet

VEIEN VI GIKK PÅ UVS -4 Status 2002: På tross av at UVS satset på ny teknologi, opplevde vi en viss stagnasjon. (frafall, fravær, faglige resultater, primærsøkning, sykefravær, mv) Mange lærere valgte en tradisjonell, formidlingsbasert undervisning. Langt fra alle lærere benyttet seg av ledig kapasitet på datarom. Behov for en helhetlig tilnærming til skoleutviklingen-ikke kenguruskole

VEIEN VI GIKK PÅ UVS-5 Strategisk prosess for hele skolen fra 2002, visjons- og verdidokumenter grunnlag for Ny organisering fra 2003: Fagteam Elevegrupper på120 per team Storrom med 90 elever 100 % Pc-dekning Mix bærbart og stasjonært

Ulsrud som LINUX-pilot 3. LINUX - prosjektet 2003/2004 Bakgrunn: Behov for økt IKT-tilgang, investeringsklemma, gamle maskiner Redusere kostnader- lisenser + sentrale driftingskostnader LINUX som operativsystem utprøves Utprøve tynne klienter i stor skala- god nok til skolens pedagogiske kravspesifikasjon? Ressurser-pilot 1 mill + 1 mill eget budsjett

InnsIKT 4 4. InnIKT 4 i 2004/2005 Fra lokal til sentral driftsløsning Enda større maskinpark-nye prosjektmidler - 1 mill Forsterket fokus på LMS og tilpasset opplæring Resultatfokus-effektmåling av IKT i læring

Pedagogikk hvor er Ulsrud i 2006? Mål: Tilpasset opplæring og økt læringsutbytte) Teamene planlegger, gjennomfører og evaluerer undervisning i lag Differensierte opplegg (3 nivåer) Nettressurser/multimedialitet Portefølje/mappevurdering (Læringsstier ) Diskusjoner felles feedback Innleveringer Logg (faglogg, elevlogg)

Classfronter bruk Ulsrud 2005 Fraværsføring: Elevene har innsyn Karakterføring: Første og andre termin, standpunkt. Modulen for individuelle vurderinger kan tas i bruk Midtveisvurdering: Faglig nivå samt vekstpunkter Kommunikasjon: Nyheter, meldinger, e-post Skoleevaluering: Skole basert evaluering undersøkelser Kvalitetssikring: Ledelsen har innsyn til fagrommene Kursing: Lav inngangsbillett for nybegynnere og viderekommende

IKT som driver i skoleutvikling på Lambertseter vgs LVS- 250 bærbare Trådløst nettverk-fleksibilitet IKT en inngang til teamorganisering Ny arkitektur høsten 2006-studietid Ny lærerrolle og større fokus på tilpasset opplæring? Større bevissthet på grunnleggende IKT ferdigheter og nye læreplaner

LMS og minimumskrav til bruk..? på Lambertseter vgs

Minimumsbruk av Classfronter 2005/2006 LVS Legge ut halvårsplaner, arbeidsplaner Lese e-post hver morgen Lese informasjon fra ledelsen hver morgen Legge ut meldinger Opprette mapper og innleveringsmapper Fraværsføring

Status våren 2006 på Lambertseter Alle lærerne leser nyheter i rommet Informasjon fra ledelsen Elever leser nyheter Informasjon til elevene Alle lærere bruker fagrommene aktivt og legger ut fagstoff, meldinger til elevene, læreplaner og arbeidsplaner

ClassFronter bruk LVS våren 2006 Lese/sende e-post Fraværsføring og ordensanmerkninger Evalueringer fra elevene Opprette mapper Laste opp filer og legge inn planer Opprette innleveringsmapper og kommentere besvarelser Legge ut meldinger/beskjeder Tilpasse Dagens Redigere verktøylisten Prøveverktøyet til prøver og evaluering, fagvalg mv Nyheter og presentasjonssider Læringsstier

IKT i læring-bruk av LMS Classfronter Undervisning Tilpassede mapper Innleveringsmapper og mappemetodikk og portefølje Arbeidsplaner Fagstoff og lenker

Status bruk av LMS på Lambertseter Classfronter - struktur: Kommunikasjon Samtlige lærere har lest nyheter uke 14 Evaluering - Evalueringsskjema som grunnlag for medarbeidersamtale Informasjonsrom Nyheter Planer Fagrom for deling av ressurser Klasserom Fellesrom for hver gruppe Rom for hver faggruppe Reservasjonsrom

Presentasjon av skolens resultater-bms Brukerperspektivet

Ledelse av IKTnettverk-Eksternt samarbeid- IKT LVS ressursskole for oppfølging av InnsIKT I-IIIskolene i regi av UDE 24 InnsIKT I-III skoler vil fra desember 2005 til mai 2006 få oppfølging på sin IKT-satsning. Skolene er underlagt vurdering basert på effektmålene, det gjennomføres kompetansekartlegging før og etter perioden. Effektmål: Økte generelle IKT ferdigheter Økt bruk av IKT i skolearbeidet og i fagene Økt bruk av Classfronter, herunder pedagogisk bruk av Classfronter Økt bevissthet rundt kildekritikk

Planer for bruk av Classfronter Større gjennomsiktighet i organisasjonen Foreldrenes innsyn gjestebrukere: rettigheter kontra personvern Kjennskap til den enkelte elev: informasjon tilgjengelig uten å ofre konfidensialitet Får LMS ene til å henge mest mulig sammen mht kartlegging av elevenes læringsforutsetninger, planlegging / gjennomføring / evaluering av undervisning, evaluering av elever, rapportering om elevene og ulike former for elevutviklingsaktiviteter (samtaler, logg, foreldre kontakt.)

Ledelse og pedagogisk oppfølging ved bruk av LMS Evalueringsskjemaer (elev > lærer) Porteføljeverktøy-se aktivitet og bruk/hyppighet og til hva? Elevens fagvalg (studieretningsfag/programfag) Følger den enkelte lærer opp kravene til minimumsbruken? Samarbeid skole-hjem-sjekke aktiviteten Info til ansatte (planer, maler for fagrapporter, løpende info, brukermanualer til Fronterverktøy)

HVORDAN LYKKES MED IKT I SKOLEN MED SMÅ RESSURSER? Tørre å gå foran-pilotering? Fokus på ressursallokering ved kommunale og statlige prosjekter (5,5 mill på 5 år på Ulsrud) + egne midler- Lambertseter-investert 3 mill kroner i siden sommeren 2005 i maskinvare og infrastruktur Få aksept for at det må investeres i IKT fra eget budsjett! Tillit fra UDA - forutsetning for å få prosjektmidler Kompetanseheving, ressurspersoner, tidsklemma, bruk av ATA

Hvordan lykkes..-2 Sette standardkrav til pedagogisk bruk-lms Oppfølging fra ledelsen Lokale brukerundersøkelser- er vi på rett veirefleksjon over resultater? Evalueringshjul- systematisk organisasjonslæring ved felles refleksjon over resultater