LOKAL PLAN. Vang skole

Transkript

1 LOKAL PLAN Vang skole

2 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i 2002 fram til kommunalsjef for oppvekst og kultur var på plass i 2007, har kommunen ikke hatt noe sterkt koordinerende ledd for de åtte, som etter hvert har blitt til fem, grunnskolene. Rektorene har riktignok deltatt aktivt gjennom regelmessige rektormøter, men det har ikke forhindret skolene fra å utvikle seg i noe forskjellige retninger. De seneste årene har rektorene sammen med kommunalsjefen forsøkt å enhetliggjøre en del forhold som skal gjøre det relevant å kalle oss Ryggeskolen med stor R. I Ryggeskolen skal vi ha en del felles rutiner og prosedyrer som gjør skolene gjenkjennelige i forhold til hverandre til tross for de lokale forskjellene som alltid vil finnes. Det første dokumentet som ble til i denne sammenhengen er Plan for utvikling av kvalitet i Ryggeskolen. Et annet element i enhetliggjøringen er at vi har laget en felles mal for det vi har kalt lokal plan og hvor vi skal tilkjennegi skolenes tiltak innenfor bestemte innsatsområder. Disse områdene er knyttet opp mot kommunens BMS-system (balansert målstyring) og omfatter fokusområdene ansatte, brukere og ressurser. Videre har kommunalsjefen tatt initiativet til å utvirke en del samarbeidsstrategier, og fra kommunalsjefen foreløpige dokument i sammenhengen er flg. utviklingsområder sakset: 1. Kvalitetssikring og -utvikling 2. Kompetanseutvikling 3. Sammenheng i utdanningsløpet 4. Ressursfordeling 5. Handlingsplaner 6. Resultatvurdering, oppfølging og rapportering 7. Statlige føringer, implementering og oppfølging 8. Regler, rutiner, system og prosedyrer 9. Satsningsområder Satsningsområdene i Rygge kommune er nedfelt i følgende dokument: - Kultur for læring - Strategi for kompetanseutvikling i Ryggeskolen Plan for sammenheng barnehage og skole. - Plan for utvikling av kvalitet i Ryggeskolen. - HOK sak 39/09 med bl.a følgende vedtak: "Ryggeskolen vil følge opp statlige prioriteringer om tidlig innsats. Det settes i gang skolering av leseveiledere på hver skole våren Det utarbeides kommunale standarder for høy måloppnåelse i læreplanens kompetansemål knyttet til lesing på 2.,4., 7. og 10.trinn. Arbeid med kommunal plan mot vold og mobbing ferdigstilles våren I tråd med "Kultur for læringsstrategi for kompetanseutvikling i Ryggeskolen " skal det igangsettes kompetanseutviklingstiltak i matematikk i Med bakgrunn i disse resultatene settes tiltakene i gang i 2010 for å heve kunnskapsnivået i Ryggeskolen til å være blant de beste i landet." Vang skole, januar 2010 Knut Opdal rektor 2

3 INNHOLD Forord. 2 Statlige og kommunal føringer... 4 Evaluering av forrige års planverk (Siden planverket ikke er på plass før 2010, er dette pkt aktivt ved vurdering av 2010.) Innsatsområder / Plan. 5 o Felles områder for Ryggeskolen o Skolelokale områder - Ansatte 5 - Brukere 7 - Ressurser. 8 Avslutning.. 9 3

4 Statlige og kommunale føringer Kompetanseutvikling Kontinuerlig kompetanseutvikling vil alltid være en del av skolens hverdag. Siden innføringen av KL 06, har staten bidratt med midler til etter- og videreutdanning. For å utløse statlige midler, kreves det en plan for kompetanseutvikling. Rygge får i 2010 tildelt fire videreutdanningsstipendier innenfor hhv. norsk og matematikk. I tillegg er det avsatt en pott til etterutdanning som bl.a. vil bli brukt til å utdanne 20 vurderingsveiledere, 20 norskveiledere og 20 matematikkveiledere. Plan for utvikling av kvalitet i Ryggeskolen Ryggeskolens plan for å sikre kvalitet iht Opplæringslovens bestemmelser ble utarbeidet i 2009, men det vil kreve stort fokus i årene framover å få implementert planen slik at det blir en naturlig del av Ryggeskolens hverdag. Langtidsfrisk I Rygge har vi siden mai hatt i gang et prosjekt kalt Langtidsfrisk. Prosjektet har som mål å få ned sykefraværet i kommunen. Hver enhet har laget sin egen plan for dette arbeidet. Vurdering Ny 3 i forskrift til opplæringsloven som omhandler vurdering ble gjort gjeldende fra og gir skolene store utfordringer ift å etablere en ny vurderingspraksis. Arbeidet er godt i gang. Det er utdannet vurderingsveiledere ved alle skolene, og det er laget planer for hver skole. Intensjonen er nå at de ulike planene skal samordnes til en felles vurderingsplan og praksis som skal være gjeldende fra utløpet av Tidlig innsats Staten har initiert tidlig innsats som et innsatsområde som i siste instans skal gi redusert frafall i videregående skole. Den tidlige innsatsen må foregå på alle nivåer i skolen: På barnetrinnet for å gjøre elevene rustet til å lykkes på ungdomstrinnet og på ungdomstrinnet for å gjøre elevene rustet til å lykkes i videregående opplæring. For oss på barnetrinnet, ligger den mest synlige satsingen i økt bemanning på trinn. Utvidet skoledag med leksehjelp Det er varslet leksehjelp knyttet til SFO-tilbudet fra skolestart i Hvordan dette skal tilrettelegges i praksis er ennå noe usikkert, men det sannsynlig at vi må ta høyde for å organisere dette tilbudet i løpet av våren slik at tilbudet kan være klart fra skolestart. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet (FYSAK) ble innført og skal til sammen utgjøre to klokketimer pr. pr uke for 5., 6. og 7. trinn (40 min. pr. trinn). Vi har etablert ordningen, men skal se på organiseringen på nytt når vi skal organisere utvidet skoledag. 4

5 INNSATSOMRÅDER / PLAN Ansatte fornyelse og læring MÅL: Utviklende, effektiv og endringsvillig arbeidsplass basert på ansvar og tillit. Innsatsområder Tiltak/handlinger Tid Ansvar Kriterier for måloppnåelse Felles for Ryggeskolen: Friskværprosjekt Kursrekke vurdering Vår 2010 Rektor Skolelokal oppfølging. Kompetanseutvikling, plan Følge utarbeidet plan. Hele året Rektor Oppsatte tiltak gjennomført. Kvalitetsplan 1. Følge opp årshjul i planen 2. Arbeid med å sikre kvaliteten og fellestrekk i halvårligevurderingsarbeidet Rektor Ledermøtet Gjennomført i tråd med plan. Elevvurdering og fraværsføring i Fronter er forberedt for utprøving vår2011. Skolelokale tiltak: Langtidsfrisk Plan for Langtidsfisk utarbeides Februar Rektor Planen er ferdig og presentert for alle ansatte Langtidsfrisk Tiltakene i planen gjennomføres Fortløpende Iht. planen Tiltakene i planen blir gjennomført og oppfattes som positive Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling skjer som felles tiltak innenfor de områdene som er nevnt under Hele året Rektor / plangrup-pa Samlet personale har fått kompetanseheving som planlagt. Ny kompetanse viser seg i klasserommene. Vurdering Plan for vurdering utarbeides Januar Vurderingsveilederne Planen er ferdig og akseptert av det øvrige personalet Vurdering Tiltakene i planen gjennomføres Hele året Alle Samlet personale har fått kompetanseheving som planlagt. Ny kompetanse viser seg gjennom nye vurderingsrutiner. IKT Det pedagogiske personalet bruker Fronter i det daglige arbeidet Hele året Det pedagogiske personalet Bruk av IUP og fraværsmodul i Fronter er en naturlig del av lærernes arbeidshverdag. 5

6 IKT Lesing Lesing Matematikk Matematikk Skolevurdering Skolevandring Det pedagogiske personalet bruker Smartboard og bærbar PC i det daglige arbeidet. Innkjøp av Smartboard gjøres i den grad økonomien tillater det. 3 lærere deltar i kommunens kurs for leseveiledere Leseveiledernes nyvunne kompetanse videreføres til det øvrige personalet 3 lærere deltar i kommunens kurs for matematikkveiledere Mat.veiledernes nyvunne kompetanse videreføres til det øvrige personalet Det gjennomføres skolevurdering på bakgrunn av Ståstedsanalysen, foreldreundersøkelsen, elevundersøkelsen og nasjonale prøver Rektor tar i bruk Skolevandring som ledelsesverktøy. Hele året Det pedagogiske personalet Bærbar PC og Smartboard blir naturlige arbeidsredskap for lærerne i undervisningen. Våren Rektor leseveilederne Leseveilederne har fått sin opplæring Våren og Leseveilederne Samlet personale har fått videre kompetanseheving som planlagt. Ny kompetanse viser seg i klasserommene. Høsten Rektor Mat.veilederne har fått sin mat.veilederne opplæring Høsten Mat.veilederne Samlet personale har fått kompetanseheving som planlagt. Ny kompetanse viser seg i klasserommene. Høsten Rektor Skolen har revidert sin pedagogiske plattform og visjon. Våren og videre Rektor Lærerne kommer i dialog med rektor og får tilbakemeldinger ut fra rektors observasjoner. 6

7 Brukere MÅL: Forutsigbare kommunale tjenester. Innsatsområder Tiltak/handlinger Tid Ansvar Kriterier for måloppnåelse Felles for Ryggeskolen: Tidlig innsats Ressurser tildelt Rektor Fordele internt til 1.-4.tr Vurdering Følge opp kommunale føringer 2010 Rektor Tiltak gjennomført. Kvalitetsplan Følge opp plan 2010 Rektor Gjennomført årshjul. Skolelokale tiltak: Vurdering Nye vurderingsrutiner prøves ut Hele året Lærerne Nye vurderingsformer med GLL og framovermeldinger gir økt Kartlegging Skolens nye kartleggingsplan tas i bruk Iht. tidspunkt i planen Lærerne læringsutbytte. Elevene er kartlagt og kartleggingen brukes til å sette i verk tiltak, bl.a. lesekurs. IKT Det legges økt vekt på IKT-trappa Hele året Lærerne Økt IKT-kompetanse gir elevene økt mestring knyttet til IKT-basert læring. Lesing Matematikk Leksehjelp Lærernes nyvunne kompetanse viser seg i klasserommene Lærernes nyvunne kompetanse viser seg i klasserommene Skolens ordning med leksehjelp utvides med vekt på trinn Vår og høst Lærerne Elevene bruker nye lesestrategier for å forbedre leseferdighetene. Høst Lærerne Elevene bruker nye strategier i matematikk for å forbedre matematikkompetansen Fra skolestart 10/11 Rektor Organisering Vurdere organiseringen av skoledagen Våren Rektor / plangruppa Skolen har organisert en velfungerende leksehjelpordning i tråd med statlige føringer Skolen har en organisering som ivaretar FYSAK, leksehjelp og elevsamtalen på en god måte. 7

8 Ressurser MÅL: Økonomisk handlingsrom og effektiv tjenesteyting Innsatsområder Tiltak/handlinger Tid Ansvar Kriterier for måloppnåelse Felles for Ryggeskolen: Økonomiplan Følge opp det som gjelder for enheten 2010 Rektor Aktuelle tiltak gjennomført Ressursdisponering Holde budsjett i tråd med rammer 2010 Rektor Regnskap i tråd med budsjett. Skolelokale tiltak: Økonomiplanarbeid Kontinuerlig budsjettkontroll Hele året Rektor Ikke mer enn +/- 1% avvik fra budsjett Ressursdisponering Vurdere og disponere bruk av skolens ressurser (mennesker og økonomi) til beste for elevenes læring Hele året Rektor Hele budsjettet brukes til fornuftige innkjøp og effektiv bruk av personalet i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. 8

9 Avslutning Ved gjennomgang av planen er det to ting som er viktig å huske på: 1. Skole er ikke først og fremst er en utviklingsorganisasjon, det er først og fremst en driftsorganisasjon. Det aller meste av ressursene i skolen brukes til den daglige driften med mål om å gi elevene følelse av mestring og gode læringsresultater. Kun en liten del av den ressursen som omfatter lærernes tid brukes til utvikling. Imidlertid er det viktig at denne utviklingen er så målrettet og god som mulig og at den resulterer i en bedre skole i tråd med det mandatet og de føringer som skolen må forholde seg til. 2. Denne planen er bare en liten del av skolens planverk. De viktigste planen er læreplanene og lærernes halvårsplaner, ukeplaner og dagsplaner samt felles planer for forskjellige områder innenfor skolen, for eksempel Plan mot mobbing. Disse planene er helt avgjørende for å skape den gode skole, men de er til sammen altfor omfattende til å samle i ett enkelt dokument. De ligger tilgjengelig for elever og foreldre i Fronter. Da får vi håpe at denne første Lokal plan for Vang skole blir et hensiktsmessig arbeidsredskap som for å styre en ønsket utvikling ved skolen. 9