IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden

Transkript

1 IKT-strategiplan for Fræna vidaregåande skole for perioden IKT-ABC 2008

2 Innholdsfortegnelse 2 Innledning Situasjonsbeskrivelse Kritiske suksessfaktorer Visjon Pedagogisk bruk av IKT Elevenes IKT-bruk og kompetanse Lærernes IKT-bruk og kompetanse Organisering og tilrettelegging Infrastruktur og programvare ikt-strategiplan.docx IKT-ABC 2008 Side 2 av 11

3 1 INNLEDNING Utviklingen av IKT-strategiplanen for Fræna vgs startet etter pålegg fra fylket. Skolen har i lengre tid hatt en rullerende IKT plan, men hovedvekten lå i denne på den tekniske og organisatoriske siden mer enn den pedagogiske. Prosjektgruppa har arbeidet kontinuerlig med strategiplanen etter at situasjonsbeskrivelsen var ferdig. Styringsgruppe og referansegruppe har involvert seg i liten grad i arbeidet. Planen har i hele prosessen vært tilgjengelig for hele kollegiet i eget rom på Fronter. Det har også blitt avsatt tid til at alle faggrupper har kunnet komme med innspill under prosessen. Dokumentet er organisert etter standard mal, men i noe forenklet form. Samtidig har prosjektgruppa prøvd å gi planen et så konkret innhold som mulig. Hovedfokus har vært å knytte innholdet i strategiplanen til læreplanene og læreplananalyse i tillegg til de føringene som arbeidsgiver har gitt. Et viktig valg for prosjektgruppa har vært å bruke den kompetansen vi har på skolen til å heve hverandre. I de ulike faggruppene er det dyktige enkeltlærere, og i strategiplanen ønsker vi å benytte denne kompetansen. I tillegg er målet å lage en mer konkret prosjektplan for kompetanseheving og forbedrede rutiner. ikt-strategiplan.docx IKT-ABC 2008 Side 3 av 11

4 2 SITUASJONSBESKRIVELSE 2.1 Generelt Fræna vgs er relativt godt utstyrt på IKT-sida og har brukt mye ressurser på tekniske løsninger og utstyr. Vi har på den andre sida ikke vært flinke nok i å benytte dette utstyret i pedagogisk sammenheng. En strategiplan kan hjelpe på behovet for kompetanseheving. 2.2 Pedagogisk bruk av IKT Situasjonsbeskrivelsen viste store ulikheter i kollegiet. Mange lærere opplever IKT som merarbeid, mens elevene i stor grad opplever det som motiverende. Ulike program og verktøy brukes også i ulik grad av lærere innen samme fagområde. Dette vises også i tidsbruk-undersøkelsen. Et godt utgangspunkt er at lærernes motivasjon til å bruke ikt har endret seg i positiv retning på relativt kort tid. Situasjonsbeskrivelsen viste også et visst paradoks mellom læreres uttrykte behov for felles regler når det gjelder IKT bruk på den ene siden, og ønsket om metodefrihet på den andre. Uansett er det en hovedutfordring for skolen å få IKT rettet bedre inn mot fag og pedagogikk. 2.3 Elevenes IKT-bruk og kompetanse Det foregår mye utenomfaglig bruk av PC i undervisningstida. Elevene bruker PC relativt mye, men nytteverdien oppleves varierende. Elevene har ganske stor kompetanse på selve bruken av PC, men mangler innsikt i læreplanmål og krav. Det er også store ulikheter mellom utdanningsprogram. Elevenes motivasjon til å bruke digitale hjelpemidler er stor. Skolens primære oppgave blir da å målrette denne bruken i forhold til fag og utdanningsprogram. Skolen må øke kontrollen av og kravet til bruken av digitale verktøy både innen hele systemet og for det enkelte fag. 2.4 Lærernes IKT-bruk og kompetanse Ca. 20% av lærerne svarer at de ALDRI bruker digitale verktøy. Dette må skolen ta tak i. Samtidig er det nødvendig å målrette kompetansehevingen overfor hver enkelt lærer. En slik diagnostisering vil følge av den (grundigere) læreplananalysen vi starter med våren På samme måte må kravene om bruk av LMS tydeliggjøres og følges opp. 2.5 Organisering og tilrettelegging Noe tilfeldig organisering og tilrettelegging i dag. Skolen må bedre legge til rette for organisert kompetanseoverføring og gjøre hjelp og fagressurser lettere tilgjengelig for den enkelte lærer. Utfordringen ligger først og fremst på bruken av digitale hjelpemidler og verktøy mer enn tilgangen eller kvaliteten på utstyr. 2.6 Infrastruktur og programvare På dette feltet er skolen godt rustet. Investeringene i den tekniske delen har vært god. Derimot må det settes av ressurser til bedring av arbeidsplasser både for elever og lærere for å kunne arbeide rasjonelt med digitale verktøy. ikt-strategiplan.docx IKT-ABC 2008 Side 4 av 11

5 3 KRITISKE SUKSESSFAKTORER Styrker god it-avdeling på skolen godt med digitalt utstyr alle har egne datamaskiner kollegiet i en positiv endringsprosess når det gjelder bruk av it og motivasjon til å lære god delingskultur på skolen lokal it-kompetanse Muligheter korte avstander ledelse kollegiet og mellom utdanningsprogram/avdelinger utnytte det fysiske arealet mer hensiktsmessig bruk av planleggingsdager og bunden tid Svakheter Datamaskinen som distraktør Tidkrevende oppstart/avslutning; manglende effektivitet. Ulik programvare på pc er For få tilsatte i IT avdelinga på skolen For mange baller i lufta som vi ikke klarer å lande. Systematikken for bruk av bundet arbeidstid mangelfull Trusler Systemene (fronter, skolearena, elevregistrering) må være klare ved skolestart. usikkerhet om informasjonstrygghet og personsikkerhet Skolehverdagen og systemet gir liten tid til individuell oppdatering/opplæring og etterarbeid/oppfølging ønsket om redusert it-bemanning på den enkelte skole sentralisering av plattformer og læringsressurser ikt-strategiplan.docx IKT-ABC 2008 Side 5 av 11

6 4 VISJON IKT BRUKT MED KVALITET FOR ØKT KUNNSKAP Kollegiet og elever har behov for bevisstgjøring i bruk av digitale hjelpemiddel. Når bruke/ikke bruke. Samtidig avspeiler visjonen skolens generelle visjon samt knytter IKT til læreplanmålene, noe vi mener er helt grunnleggende etter Kunnskapsløftet og for forankringen av planen. ikt-strategiplan.docx IKT-ABC 2008 Side 6 av 11

7 5 PEDAGOGISK BRUK AV IKT Mål Tid Strategi Alle bruker pc i forberedelse og undervisning Jan 2010 Repetere generell bruk av pc i avdelingene Avklare kravene i de enkelte fag og overfor ulike elevgrupper Alle bruker vurderingsmodulen i skolearena Sep 2009 Avklare opplæringsbehov i avdelingene Innføringskurs ved lærere som allerede bruker modulen i skolearena. Kontaktlærer ansvar for opplæring av sine elever Alle planer ligger i fronter Aug 2009 Opprette fagrom i fellesskap ved begynnelsen av skoleåret Sette av tid under planleggingsdagene årlig Alle bruker fronter til innleveringer av prøver/oppgaver Skolestart 2010/2011 Kurs i fellestid+ kollegaveiledning Alle bruker projektor, smartboard og andre digitale hjelpemidler på skolen Alle bruker digitale presentasjonsverktøy og - program Alle henter informasjon på nett og er i stand til å vurdere innholdet kritisk Mars 2010 Mars 2010 Mars 2010 Innføringskurs ved lærere som allerede bruker dette i møtetida Faglærer kurser sine elever. Kurs i fellestid + kollegaveiledning Faglærer ansvar i sitt fag overfor elevene Søke, begrense søk, vurdere kilder; kildekritikk Årlig innføringskurs ved skolebibliotekar. Behovsanpasses. Skolebibliotekar tilpasser kursa til ulike fagområder. Rutiner med prosjektrelatert biblioteksundervisning forbedres Mars 2010 Bedre samarbeid mellom faglærer og bibliotek om større elevprosjekter. ikt-strategiplan.docx IKT-ABC 2008 Side 7 av 11

8 6 ELEVENES IKT-BRUK OG KOMPETANSE Mål Tid Strategi I løpet av Ha innførings/repetisjonskurs ved skolestart (så snart Bruker fronter aktivt første 2 skoleuker teknologi og nødvendige personalia er på plass). Kontaktlærer ansvarlig for den generelle innføringa, faglærer for sine rom Opprette testelev til alle kontaktlærere Bruker skolearena aktivt I løpet av første 2 skoleuker Ha innførings/repetisjonskurs ved skolestart (så snart teknologien er på plass). Kontaktlærer ansvarlig for den generelle innføringa. Bruker nettet kritisk Nov 2009 Innføringskurs i skolebibliotekets ressurser. Årlig for vg1- elevene. opplæring i kildekritikk/-vett i det enkelte fag Bruker digitale presentasjonsprogram Mars 2010 Avklare opplæringsbehov i avdelingene/fagene i samsvar med læreplanverket Faglærer ansvarlig i det enkelte fag Bruker PC og andre digitale verktøy målrettet Mars 2010 Avklare kompetansekravene i læreplanene Faglærer ansvarlig i det enkelte fag Kjenner læreplanenes generelle og fagspesifikke krav om digital kompetanse August/sept. årlig Faglærer og elever drøfter kravene ved skolestart ikt-strategiplan.docx IKT-ABC 2008 Side 8 av 11

9 7 LÆRERNES IKT-BRUK OG KOMPETANSE Mål Tid Strategi Kjenne de digitale kompetansemåla i faget Alle underviser i samsvar med læreplanenes krav Okt 2009 Avklare digitale krav i alle fag Kartlegge kompetansebehov Bruke fellestid til nødvendig opplæring/oppdatering Alle bruker fronter som informasjonskanal Aug 2009 Kjenne til navigering i Fronter. Kollegaveiledning. Alle lager innleveringsmapper og lager/legger prøver på fronter Okt 2009 Innføringskurs Alle bruker vurderingsmodulen i skolearena Sep 2009 Innføringskurs ved lærere som allerede bruker modulen i skolearena + kollegaveiledning Alle bruker fagspesifikke program på sine avdelinger Des 2009 Innføringskurs ved lærere som bruker programmene Bruker nettet kritisk Uke 1/2010 Felles innføringskurs ved skolebibliotekar. Behovsanpasses i fagområder Alle mestrer grunnleggende IKT bruk som Tekstbehandling Kobling mellom dokumenter Aktive lenker Digitale presentasjonsverktøy Des 2009 Felles innføringskurs, deretter kollegaveiledning etter behovsavklaring for den enkelte lærer Skillet lokalnett/internett Fil og mappestruktur ikt-strategiplan.docx IKT-ABC 2008 Side 9 av 11

10 8 ORGANISERING OG TILRETTELEGGING Mål Tid Strategi Alle skiller klart mellom privat og yrkesmessig bruk av sin pc lånt fra skolen og i arbeidstida Aug 2009 Kursing i filstruktur Ulike konti på pc Lukke og låse pc når de forlater den Hva og hvor sensitive personopplysninger oppbevares Alle bruker fronter og leser sin e- mail og personlige meldinger daglig Aug 2009 All felles informasjon og beskjeder sendes elektronisk Alle digitale hjelpemidler og lokal service samles på en plass Juni 2010 avklare plassbehov, tekniske behov og kostnad omplassere og reorganisere IKT veiledninger og hjelp ligger lett tilgjengelig på læringsplattformen Aug 2009 opprette eget rom i Fronter øke og forbedre informasjonsmengden på skolens webside Skolen gir oppdatert og relevant informasjon eksternt Okt 2009 holde personalia, faginformasjon og ulike offentlig tilgjengelig planer oppdatert utvikle skolens felles terminplaner som offentlig tilgjengelige dokument ikt-strategiplan.docx IKT-ABC 2008 Side 10 av 11

11 9 INFRASTRUKTUR OG PROGRAMVARE Mål Tid Strategi Skolen har til enhver tid riktig, nødvendig og tilstrekkelig med teknisk, digitalt utstyr i form av Projektorer og praktiske strømtilgang på alle rom Tilstrekkelig antall bærbare datamaskiner til utlån Tilstrekkelig antall printere Tilstrekkelig antall stasjonære maskiner for bruk med fagspesifikke program Skolen har riktig programvare og nettverksløsninger for lærere og elever Undervisningsøktene og arbeidsmiljøet er tilpasset bruk av digitale hjelpemidler Aug 2009 Fortsette arbeidet med den rullerende behovsanalysa/ investeringsbehovet i den eksisterende planen. Utarbeide bedre budsjettrutiner i forbindelse med investeringsbehovet. Forbedre utlånsordninga av PC er til elever og lærere Jan 2010 Bedre rutinene for behovsavklaring og innkjøp Arbeide for at tunge / kostbare programvarepakker kjøpes inn på tvers av fylket Utarbeide bedre rutiner for sikkerhetskopiering for elever og lærere på skolen (backup-løsning) Aug 2011 Sørge for flest mulig dobbelttimer i timeplanlegginga og tilpasse undervisningsøktene til ikt-bruk. Skifte ut arbeidspulter og disponere areal som er bedre tilpasset ikt-bruk for elever og lærere ikt-strategiplan.docx IKT-ABC 2008 Side 11 av 11