PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE

Transkript

1 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE DEL 1: PEDAGOGISK DEL

2 INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle utarbeide en plan for innføring av informasjonsteknologi (IKT) i grunnskole og voksenopplæring i Gran kommune. Planen ble politisk behandlet i utvalg for utdanning, oppvekst og omsorg 25. juni Denne planen ble igjen revidert i mars Denne planen førte skoleverket et godt stykke på vei med å bygge opp maskinpark og infrastruktur, samt legge planer og føringer for undervisning og bruk av IKT ut fra de mål læreplanverket setter for dette området. I Plan for videreutvikling av kvalitet i grunnskolen i Gran kommune , vedtatt i kommunestyret , er IKT omhandlet i to punkter under temaet Fleksibel organisering og tilrettelegging : Skolens arbeid med hovedområdet skal føre til at: den kommunale IKT-planen holdes oppdatert og er førende for skolenes arbeid på området det gjennomføres en analyse av videre behov for utstyr og kompetanseheving innen IKT Dette blir fase 2 innen utvikling av IKT-området i grunnskolen i Gran. Det trengs en revidering av den pedagogiske delen av planen og en oppgradering og videreføring/sluttføring av investeringene som ble gjort i fase 1. Høsten 2001 ble det nedsatt to grupper som skulle jobbe med dette området. Den ene skulle ta for seg planens pedagogiske del og den andre skulle se på behov for tekniske investeringer, driftsressurser og kompetansebehov. Planen er derfor også delt i to deler 1. Plan for pedagogisk bruk av IKT i grunnskolen Gran kommune 2. Plan for investeringer, drifts- og kompetansebehov innenfor IKT-området i grunnskolen i Gran kommune Dette dokumentet er del 1 av planen. 2

3 1. HOVEDMÅLSETTING 1.1 Nasjonal målsetting. I handlingsplanen "IKT i norsk utdanning. Plan for " er målsettingen formulert slik: "IKT i utdanningen skal bidra organisatorisk, faglig og pedagogisk til et utdanningssystem som utvikler og utnytter IKT som fag og som utnytter fullt ut de muligheter IKT gir i undervisning og læring, slik at den enkeltes og samfunnets kompetansebehov imøtekommes." 1.2. Lokal målsetting Grunnskolen i Gran skal bidra til at alle elever blir personlige brukere av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. De skal, ut fra sine evner og anlegg: være i stand til å utnytte teknologien i læringsarbeidet, både som et arbeidsredskap og som læremiddel. utvikle et bevisst og kritisk forhold til de mulighetene og utfordringene som ligger innenfor IKT-området. Planen er førende for skolenes arbeid med IKT, slik at 1. nivået over (klasse/skoletrinn) skal kunne vite hva elevene som kommer fra nivået under har av kunnskap og kompetanse innenfor IKT-området og bygge videre på det 2. nivået under skal vite hva slags grunnlag elevene må ha før de går opp til neste nivå 3

4 2. IKT OG L-97 I følge L-97 skal bruk av IKT i undervisningen være i samsvar med prinsipper og retningslinjer som gjelder for opplæringen. Bruk av IKT er nevnt mange steder både i generell del av planen, i prinsipper og retningslinjer for undervisningen og i de enkelte fagplanene. (Se vedlegg - Veiledende pedagogisk plan) Dette innebærer blant annet at IKT inngår i opplæringen slik at den skal: bidra til utviklingen av hovedtrinnets egenart og hovedmålsetninger bidra til bruk av sentrale arbeidsmåter (lek, prosjektarbeid mv) bidra til å fremme at elevene skal være aktive og handlende. I sitt veiledningshefte om IKT beskriver departementet tre forhold som må være til stede i IKT-opplæringen: 2.1. Opplæring om IKT - dvs kunnskaper, innsikt og holdninger Her synes det naturlig å vektlegge blant annet følgende områder: ny teknologien som en del av vår kulturelle arv positive og negative sider behovet for styring av teknologien betydning for samfunnsutviklingen et middel til utfoldelse av fantasi og skaperkraft i den enkeltes liv en utfordring til holdninger og etiske aspekter ved utvikling og anvendelse Opplæring i IKT - «lære for å bruke» Dette området av opplæringen må ha nær tilknytning til det faglig innholdet i skolens undervisning. Når en lærer tekstbehandling, bør teksten som produseres være det viktigste. Når en lærer bruk av regneark, bør samtidig det matematiske problemet stå i fokus. Det er viktig at opplæringen i IKT blir systematisk slik at ethvert trinn ovenfor i skolesystemet kan vite hva slags ferdigheter elevene bringer med seg fra trinnet under. Følgende tilnærming bør brukes på de ulike hovedtrinnene ut fra deres egenart: Småskoletrinnet. En lekpreget tilnærming er det mest naturlige. De kan se hvordan PC-en virker, bruke mus, skriver osv. Dermed kan de gjøre seg kjent med IKT og bruke og utforske ulike programmer. Gradvis må opplæringen bli mer systematisk. På mellomtrinnet videreutvikles de ferdigheter som er oppøvet på småskoletrinnet og det blir gjennomført systematisk undervisning i bl.a. tekstbehandling og regneark. På ungdomstrinnet skal det gjennomføres fortsatt systematisk opplæring i bruk av tekstbehandling, regneark og et presentasjonsverktøy samt program for informasjonsinnhenting og kommunikasjon. Samtidig utvides spekteret av programvare til bruk innen enkeltfag og temaer. 4

5 2.3. Opplæring ved hjelp av IKT - «bruke for å lære» IKT skal brukes som et praktisk redskap i arbeidet med fag, temaer og prosjekter. Hensikten er å bruke IKT som et pedagogisk verktøy for å forbedre og berike opplæringen i de ordinære fagene. IKT bør inngå der det er naturlig og relevant, og opplæringen bør legges til rette slik at elvene kan bruke IKT på en aktiv og kreativ måte. Det er viktig å være bevisst på at IKT er ett av flere redskaper i opplæringen. Det er fagenes egenart og de pedagogiske overveielser som skal begrunne valg og bruk av redskap. 5

6 3. GRUNNER OG FORUTSETNINGER FOR Å TA I BRUK IKT I GRUNNSKOLEN En vellykket innføring av IKT i utdanningen krever et helhetlig grep. Det er viktig å identifisere barrierer som stenger for en pedagogisk riktig og viktig bruk av IKT. Samtidig må det påpekes at en vellykket bruk av IKT ikke er et spørsmål om hvor mye IKT brukes, men hvordan IKT brukes. Vellykket bruk av IKT setter krav til at læreplaner og rammebetingelser spiller sammen og legger til rette for at IKT kan benyttes der lærere og elever/studenter finner at dette gir et bedre læringsmiljø for skolen, klassen, arbeidsplassen og den enkelte. En vellykket implementering av IKT i utdanningen krever at det er pedagogiske vurderinger og ikke gitte rammebetingelser som legger føringer på bruk eller ikke bruk av IKT. (IKT i norsk utdanning - Årsplan for 2002) 3.1 GRUNNER FOR Å TA I BRUK IKT Differensieringen av undervisningen. Ved hjelp av IKT kan aktiviteter og oppgaver tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Særlig evnerike elever kan gis varierte oppgaver, utfordringer og fordypning. Pedagogisk programvare kan ha forskjellig vanskelighetsgrad, og kan være et supplement til annen tilrettelegging. For elever med særlige opplæringsbehov kan bruk av IKT gi økte muligheter for deltakelse i vanlig opplæring. Ved bruk av tilpasset datautstyr kan det delvis kompenseres for ulike former for funksjonssvikt og funksjonsvansker Variasjon og inspirasjon. IKT kan gjøre undervisningen variert og spennende. Det blir flere læringsaktiviteter å velge mellom, og det kan gi nye impulser og motivasjon til læringsarbeidet både for elever og lærere. Drill og automatisering av ferdigheter i for eksempel matte, norsk og engelsk kan gjøres på mange morsomme og varierte måter Supplement til læreboka. IKT kan brukes som supplement til læreboka, og til å ajourføre lærebøker på grunn av raske samfunnsendringer. Det utvikles stadig flere elektroniske læremidler, som gjøres tilgjengelige via internett Hjelpemiddel i tema og prosjektarbeid. IKT kan være et sentralt hjelpemiddel i tema og prosjektarbeid der informasjonssøking, systematisering og presentasjon er viktig i arbeidsprosessen. Kommunikasjon med andre elever vi e-post og Internett gir mulighet for språktrening, erfaringsutveksling, kunnskapsinnhenting og kunnskapsformidling. Bruk av IKT kan gjøre elevene mer aktive og handlende. De kan bli mer selvstendige og dermed ta større ansvar for egen læring Nye undervisningsmetoder. IKT kan brukes til å prøve ut nye undervisningsmetoder. Nettverk kan skapes på Internett mellom lærere/fagpersoner der utveksling av ideer, erfaringer, faglige og metodiske problemstillinger er særlig 6

7 nyttig, spesielt på små skoler. 3.2 KRITISKE FORUTSETNINGER Følgende områder er viktige når bruken av IKT i skolene skal planlegges: Lærerens kompetanse og holdninger. Den enkelte lærer må føle seg trygg på bruken av IKT for å kunne nyttiggjøre seg dette redskapet på en god måte. Det må tilføres nok kompetanse både gjennom etter- og videreutdanning og egentrening, og tilbudene må tilpasses de nivåer den enkelte ansatte befinner seg på. Dette behandles i del 2 av planen Veiledningsressurs. De lokale IKT-kontaktene må få tid til å være tilstede som veileder på egen skole. De skal veilede de andre ansatte både i enkel teknisk bruk av utstyret og i pedagogisk bruk av IKT. Ved å delta i undervisningsopplegg sammen med de lærerne de skal veilede, vil de kunne overføre kunnskap og hjelpe til å utvikle ferdigheter i en meningsfull sammenheng. Dette behandles i del 2 av planen Utstyrssituasjonen i skoleverket. En godt organisert og oppdatert utstyrspark vil være et nødvendig grunnlag for å kunne fortsette arbeidet med å ta IKT i bruk i skolen. Den enkelte skole må gis muligheter til en praktisk organisering av utstyret i forhold til rom ol. slik at det enkelt kan tas i bruk i undervisningen. Dette behandles i del 2 av planen Ressurser til drift og vedlikehold. En stadig voksende maskinpark med mer avanserte teknologiske løsninger, som f.eks. serverbaserte nettverk, stiller krav til de som skal drifte det. Samtidig fører en økt maskinpark og økt bruk av denne til økte driftsutgifter som vedlikehold, nyanskaffelser, linjeleie, lisens- og abonnementsutgifter. Her må det finnes praktiske og ressurseffektive løsninger. Dette behandles i del 2 av planen Progresjonen i undervisningsplanene. Elevenes ferdigheter og kunnskaper om IKT er ulike. Å finne et nivå som er tilpasset alle er derfor en stor utfordring. Grunnskolens hovedoppgave er å gi alle en grunnkompetanse på dette området. Ut fra dette nivået må det legges undervisningsplaner som gir mulighet for en naturlig progresjon, der kunnskap og ferdigheter er bygget opp på ett nivå før elevene går videre til neste. Dette behandles i del 1 av planen Utvikling av lokal IKT-plan på den enkelte skole. Den enkelte skole må utvikle sin egen plan for bruk av IKT. Denne planen skal vise hvordan en velger å organisere utstyr, undervisning og opplegg for å kunne gjennomføre den kommunalt vedtatte pedagogiske delen av IKT-planen. 7

8 4. PROGRESJONSPLAN FOR IKT-UNDERVISNINGEN I GRUNNSKOLEN I GRAN KOMMUNE HOVEDMOMENTER BASERT PÅ INNHOLDET I LÆREPLANVERKET 4.1. MÅL FOR SMÅSKOLETRINNET: Ved utgangen av andre klasse skal alle elevene være fortrolig med bruken av en datamaskin, inkludert tastatur og mus. De skal vite at maskinen har ulike programmer, og hvordan man kan velge mellom disse. Ved utgangen av fjerde klasse skal alle elevene kunne skrive på datamaskinen og foreta enkel formatering av teksten. De skal kunne skrive ut dokumenter, lagre dem og finne dem igjen. TRINN: EMNE: 1. og 2. klasse: INTRODUKSJON Slå på/av maskinen på riktig måte Lære å bruke mus Bli kjent med Windows-skrivebordet Enkel tastaturtrening Enkel tekstbehandling Bruke pedagogiske spill/leke/læreprogram 3. og 4. klasse: VIDERE INTRODUKSJON Bruke enkelt tegneprogram Grunnleggende tekstbehandling Bruke pedagogisk programvare Mer systematisk tastaturtrening IKT og samfunn - refleksjon rundt hva vi kan bruke og ikke bruke IKT til 4.2. MÅL FOR MELLOMTRINNET: Ved utgangen av sjette klasse skal alle ha trent på å skrive ved hjelp av touch metoden. De skal beherske de grunnleggende funksjonene i Windows, tekstbehandling og filbehandling, og ha fått en introduksjon i bruk av Internett, e-post og regneark. I løpet av sjuende klasse skal elevene ha tilegnet seg utvidete kunnskaper i tekstbehandling, filbehandling og Internett/e-post, samt fått innføring i grunnleggende bruk av regneark og presentasjonsverktøy, slik at de kan gjøre seg nytte av IKT i de enkelte fag. TRINN: EMNE: klasse BRUK AV IKT Grunnleggende om operativsystem Bruke tekstbehandling Tastaturtrening IKT og samfunn Ta i bruk internett/e-post og innføring i Nettvett Bruke ped. programvare Innføring i og bruk av regneark Innføring i bruk av presentasjonsverktøy 8

9 4.3. MÅL FOR UNGDOMSTRINNET: Ved utgangen av ungdomsskolen skal elevene beherske tekstbehandling, Internett/epost, regneark, presentasjonsverktøy og kjenne til bruk av IKT innen multimediaområdet, slik at IKT kan være et praktisk redskap innenfor de enkelte fagene. TRINN: EMNE: klasse Bruke tekstbehandling Bruke regneark Bruke presentasjonsverktøy Bruke INTERNETT/INTRANETT som kommunikasjons- og kunnskapsverktøy IKT og samfunn Innføring i IKT brukt innen billedbehandling, film og musikk Bruke ped. programvare Vedlegg 1: Veiledende IKT-plan for skolene i Gran kommune Vedlegg 2: Oversikt over pedagogiske programmer i Gran kommune 9